Synes dere barn som ikke får sove er OK grunn til å være hjemme fra jobb neste dag?

[AnonymDiskusjon]

Trenger andres ærlige mening. Det nærmer seg midnatt, og mannen i huset sitter fortsatt ved barnesenga og synger nattasanger på repeat. Ungen er i barnehagealder, og finnes ikke trøtt. Dette skyldes soving i bil på grunn av uunngåelig ærend etter kl 15 om dagen. Vi har flere barn, full jobb og det er umulig å unngå at yngstebarnet må bli med på noen kjøreturer i blant på ettermiddagene. Og da er det også nesten umulig å unngå at ungen sovner! 

 

Jeg har kjørt med alle vinduer åpne og iskald trekk, stereoen på fullt, mens jeg prater konstant og hyperaktivt med ungen, h*n sovner f**en meg uansett!!!

 

I kveld har vi lagt unger på skift, og prøvd alt. Kveldsbad med beroligende lavendel, lest bøker, varm melk på flaske, h*n har fått ligge og skrike, h*n har fått trøst, vi prøvde til og med en ekstra biltur i 22-tida, denne gangen med varmeapparatet på fullt og "Mozart for babyer" på bilstereoen. Etter en time var sjåføren veldig trøtt og bilturen ble avsluttet.   Men sovna den lille j****en i baksetet?

NEI DA!

 

Ungen får 4-5 timer for lite søvn i natt. H*n er B-menneske og vanskelig å vekke i utgangspunktet. I morgen vil det bli et mareritt. 

 

Ikke sykt barn altså, men trøtt barn. Er det god nok grunn til å bli hjemme fra jobb? På formiddagen i hvert fall?  Vi har nesten ikke brukt sykt-barn dager tidligere i år. 

 

Jeg er sliten og trøtt selv også. Om 6,5 timer må jeg stå opp, men har mye jeg må gjøre her hjemme før jeg kan legge meg.

  

Anonymous poster hash: d08ff...377

Anonymous poster hash: d08ff...377

[vidarkri]

Det er like farlig å kjøre bil når man er trøtt som om man hadde drukket alkohol, så jeg heller til at man ihvertfall skal være forsiktig.

[Samuello]

Først og fremst vil jeg si at dette kjenner du best selv, men siden du spør etter andres mening:

 

Ja, om du er veldig sliten og har generelt hatt nok å styre på med i det siste vil jeg si at det absolutt er en god nok grunn. Så lenge det ikke gjentar seg i nærmeste framtid vil jeg tro at arbeidsgiver forstår det også. Kommer så klart litt an på hvor du jobber osv.

 

Siden "skatten sovnet ikke i baksetet" ble formulert : "Men sovna den lille j****en i baksetet?" Tror jeg mor har godt av, og fortjener en sykedag.

Endret 2. september 2015 av Samuello

[kjekset]

Ja, det er nok best for alle parter at du tar deg en fridag i morgen. Vent til ungen sovner, så får du heller sove til kl 13:00 i morgen og få en horribel døgnrytme på 1-2-3. *not*

 

Du skriver at du har flere barn, og da vet også du at det å ha barn kan til tider være ganske slitsomt. Slik jeg ser det burde du bare innstille deg på jobb i morgen, drikke kaffe, starte dagen med et stort smil og prøve å gjøre den så bra som overhodet mulig!

 

Så kan du heller bruke de sykt-barn dagene når barnet faktisk er syk, og h*n trenger deg! 

[Emancipate]

Hvorfor må dere styre sånn med at ungen ikke får sove? Kan ikke bare dere legge dere og la ungen være våken? Tabu i Norge, selvsagt, men det må da være helt naturlig.

[AnonymDiskusjon]

Det var jeg som la ut tråden.

 

Jeg tror noen av dere misforsto meg litt: JEG har vært ute en vinterdag før, og klarer både en arbeidsdag eller 5 på rad uten mer enn 4-5 timer søvn pr natt. 

 

Det er tanken på å sende en utslitt og grusomt trøtt unge i friluftsbarnehage kl 7:30 i morgen tidlig som plager meg. Det vil sannsynligvis plage de ansatte i barnehagen og de andre barna ganske mye også. Jeg kan liksom ikke sende med sukret iskaffe på drikkeflaska i barnehagesekken heller??? 

 

Anonymous poster hash: d08ff...377

[Zepticon]

Nei. Du eller dem er ikke syk.

[ilpostino]

jeg skjønner ikke hvorfor dere gidder å lalle med ungen som ikke sovner. Legg ungen, eventuelt les eller syng nattasang og gå ut av soverommet så sovner ungen. Du skriver ingen ting om hvor gammelt barnet er men dere bør vurdere leggerutinene når barnet er så slitent at det sovner åkke som midt på dagen. 

[ExcaliBuR]

Jeg synes, som noen har skrevet tidligere, at det kjenner dere best på kroppen selv. Barnehageansatte har nok også vært "ute en vinterdag før" selv, og det går an å si til dem når dere leverer barnet at det hadde vansker for å sove i natt.

 

Jeg ville levert barnet i barnehage uansett og dratt på jobb, med mindre dere faktisk føler det uforsvarlig å kjøre bil. (mangel på søvn likestilles med promille i reaksjonstid osv)

 

Jeg skal ikke belære andre med barn, men slik som har blitt nevnt tidligere, kjør en hard linje i noen dager når det kommer til legging. Det måtte vi gjøre her, bite i det sure eplet, etter bare to(!) netter med grining/skriking så var det over.

[AnonymDiskusjon]

"Hvorfor må dere styre sånn med at ungen ikke får sove? Kan ikke bare dere legge dere og la ungen være våken? Tabu i Norge, selvsagt, men det må da være helt naturlig."

 

-Ha ha, du har ikke unger selv du, eller hva? Tidenes forslag...

 

Jo, vi kan legge oss. Har prøvd det. Opptil flere ganger med flere barn. Anbefaler det ikke. Følgende scenarier er sannsynlige:

-Ungen BRØLER og skriker i sin egen seng, og vi har ikke noe stort palass av en bolig, så vi HØRER det. I hele huset. Det samme gjør søsknene.

-Ungen spretter opp og farer rundt i huset på egen hånd. Dette punktet kan gjenta seg med 10 minutters mellomrom i flere timer. Kan medføre alt fra vanvittig bråk og vanvittig rot til farlige situasjoner. Ungen er nettopp blitt for stor til sprinkelseng, så vi har ikke kontroll på hva h*n driver med. Du skal være veldig trøtt for å sove godt når du hører ungen din klatre rundt mellom kopper og kar på kjøkkenbenken på jakt etter nattmat. 

-Ungen kommer inn på vårt rom, fortvilet og sint og fortsetter å skrike mens h*n sitter midt i dobbeltsenga.

-Ungen kommer inn på vårt rom, våken og strålende blid, skrur på lyset, hopper i dobbeltsenga og på pappas mage, mens h*n synger noe som ligner Sabeltannsanger og lurer på om vi ikke skal ut og leke snart.

-Ungen kommer inn på vårt rom, vi prøver å fysisk holde ungen fast i  dobbelsenga, til høylytte protester, sparking og slag, mens vi synger godnattsanger så søndyssende vi kan. 

-En av foreldrene gir opp og prøver å legge seg sammen med ungen i barnesenga for å få barnet til å sove. Deretter vil minst ett av alle allerede nevnte scenarier inntreffe.

-En av foreldrene gir opp og tar med seg ungen på stua og ser tegnefilm på TV i halvsøvne, så får i hvert fall resten av familien sove.

 

Tro meg, på slike kvelder er det ikke slik at vi bare kan overse protestene, så vil ungen sovne tilslutt. Eller jo, men det tar minst 4 timer uansett, og det vil merkes på humøret i flere dager etterpå.

 

 

Anonymous poster hash: d08ff...377

Anonymous poster hash: d08ff...377

[Zepticon]

Han har kanskje ikke unger selv, men det burde åpenbart ikke dere heller hatt ut fra det du forteller. Man trenger ikke ha unger dor å vite hvordan man oppdrar dem. Og man er ikke eksperter på oppdragelse selv om man har dem.

 

Åpenbart at det er ungene som er sjef, ikke dere. Og håpløst at dere lærer dem at skriking funker. Resultatet blir at de vokser opp til å bli drittunger som legger seg langflat på Rema1000 og hylskriker når de ikke får godteri.

 

Tror dere at de slutter med det når de ser at det funke? Det er helt basic oppdragelse, så basic at det brukes på dyr til og med: Ikke belønn uønsket oppførsel med oppmerksomhet.

 

Og om det så tar dere hele natten, så må du vise dem hvem som er sjef. De slutter når de ser at det har absolutt null effekt. Men fortserter når de ser at det fører til at de får viljen sin.

 

 

Så, har du tenkt å lære dem sa å lage trøbbel og hellvette hele natten belønnes med hjemmedag med mamma/pappa? Eller at det ikke har effekt og at det kunn går ut over dem selv?

[ExcaliBuR]

Det virker som for meg at dere tar den enkle utveien, nærmest gir barna en belønning for oppførselen. Ikke rart dere sliter med dette. Jeg ville ha prøvd andre metoder, men det er en viktig ting å være sammen om metodene. En av de innebærer at man skal legge de normalt (synge, lese bok, eller hva dere gjør), hvis barnet står opp så skal man legge det igjen og si at det er natta, står barnet opp igjen så legger dere det uten at noe blir sagt eller gjort, bare legger det. Slik fortsetter det.

 

Jeg skjønner at utfordringen er søsknene, men jeg vet ikke alder på noen i deres husholdning så løsningen på det vil være fra det samme, til å forklare søsknene hva som skjer og at de selv kan være i senga.

 

Men, spørsmålet dit var jo ikke dette, men om det er OK å ta en sykedag pga. mangel på søvn, igjen fordi barn ikke vil sove. Og det er vel i en gråsone vil jeg si, har man vært oppe gjennom hele natten så er det kanskje mer greit, enn om man faktisk får 4-5 timer søvn.

 

Lykke til!

Endret 2. september 2015 av ExcaliBuR

[Emancipate]

"Hvorfor må dere styre sånn med at ungen ikke får sove? Kan ikke bare dere legge dere og la ungen være våken? Tabu i Norge, selvsagt, men det må da være helt naturlig."

 

-Ha ha, du har ikke unger selv du, eller hva? Tidenes forslag...

Nei, men jeg har vært unge selv, jeg og jeg kan forsikre deg om at jeg ikke var sånn som du beskriver, og det var heller ikke lillesøstra mi.

 

I utlandet har de vel også lås på dørene sine.

 

[ExcaliBuR]

Du foreslår å låse barnet inne på rommet sitt?

[Emancipate]

Ja.

[ExcaliBuR]

Jeg ville vel tro at det skaper mer psykologisk påkjennelse for barnet enn du er klar over. Selv om de oppfører seg som "drittunger" så trenger det føle seg trygt, ikke være redd for å kanskje bli innesperret! Er du klar over hvilken psykisk påkjennelse det kan være for et barn å bli låst inne, og det av sine egne foreldre?

[AnonymDiskusjon]

"dere bør vurdere leggerutinene når barnet er så slitent at det sovner åkke som midt på dagen". 

 

Det er nok ikke leggerutinene som er årsaken til det. De fleste kvelder har leggingen gått fint, men det har blitt verre og verre, og nå har vi bedt om at barnehagen reduserer soving i barnehagen. Tror de har latt ungen sove veldig mye. Det virker! I maks 3-4 dager. Til slutt er ungen så trøtt at det blir som du sier, h*n sovner straks h*n får anledning på ettermiddagen. Helst i bilen. Og dermed er helvete løs når det blir kveld. 

 

Jeg skal prøve å sende ungen i barnehage. Vi andre i familien må stå opp til vanlig tid uansett, hver dag. 

 

Sist vi hadde en slik kveld sovnet ungen i bilen på vei til barnehagen om morgenen neste dag. Jeg måtte være brutal for å få på uteklærne før vi dro. Vi hadde ikke spist frokost, noen av oss, for det var bare gråt og ville protester. Jeg måtte bære et sovende barn inn i barnehagen, vrenge av uteklærne igjen, og deretter selv legge ned stakkaren i vogna før jeg dro til jobb, for de ansatte hadde ikke tid midt i rushet med levering. Det føles så hjerteskjærende GALT å gjøre slikt med små unger 

 

Herregud. Jeg er glad jeg vet det snart går over. Jeg HÅPER det går over snart. Alle unger er jo forskjellige.

Anonymous poster hash: d08ff...377

Anonymous poster hash: d08ff...377

[AnonymDiskusjon]

"Det virker som for meg at dere tar den enkle utveien, nærmest gir barna en belønning for oppførselen. Ikke rart dere sliter med dette. Jeg ville ha prøvd andre metoder, men det er en viktig ting å være sammen om metodene. En av de innebærer at man skal legge de normalt (synge, lese bok, eller hva dere gjør), hvis barnet står opp så skal man legge det igjen og si at det er natta, står barnet opp igjen så legger dere det uten at noe blir sagt eller gjort, bare legger det. Slik fortsetter det.

Jeg skjønner at utfordringen er søsknene, men jeg vet ikke alder på noen i deres husholdning så løsningen på det vil være fra det samme, til å forklare søsknene hva som skjer og at de selv kan være i senga."

 

Jeg kan teorien. Problemet er at det er forskjell på unger, og at ikke alt fungerer like godt på alle. På ett av våre eldste barn fungerte dette utmerket. Denne gangen sliter vi igjen. 

 

Vi legger til vanlig tid. Så lenge vi er oppe selv, så er første løsning selvfølgelig å følge ungen tilbake til senga, eller bare legge ungen ned, uten ekstra oppmerksomhet. "Nå er det natta, du skal ligge i senga di". Men du har nok rett, vi har gitt opp for tidlig for å skåne søsknene.

 

Alternativet der ungen flyr huset rundt på egen hånd var et svar på det idiotiske og helt uaktuelle forslaget om å legge seg og bare la ungen være våken og alene. Vi har ikke låst døra, men vi HAR i desperasjon stått tause på utsiden og holdt igjen dørhåndtaket så ungen ikke klarte å åpne. Dette skjedde med en av storesøsknene. Prøvde til og med mer enn en gang. Det var forferdelig. Aldri mer. Helt enig i at dette ikke er psykologisk bra. Ungen stolte liksom ikke skikkelig på oss på lang tid etterpå, og ble livredd for å legge seg! 

 

Storesøsknene er skolebarn og ØNSKER å legge seg. De er slitne etter aktive dager, og ØNSKER å sove. Så det er derfor jeg trøster meg med at jeg vet at dette bare er en periode og vil gå over.

 

Stille på barnerommet nå, endelig   

God natt!

Anonymous poster hash: d08ff...377

Anonymous poster hash: d08ff...377

[ilpostino]

-Ha ha, du har ikke unger selv du, eller hva? Tidenes forslag...

 

Det virker som dette er et argument som går igjen fra småbarnsforeldre når de møter litt motstand eller argumenter de kanskje ikke liker så godt. Dette er tidenes billigste argument som ikke engang Rimi vil ha. 

 

Jeg er forøvrig enig i at barn er forskjellig men slik det er nå er det villstyringen som kontrollerer dere og dere må finne en måte å snu det på.

[AnonymDiskusjon]

HI her.

 

Er på jobb i dag, og alle andre i familien er i barnehage, på skole eller jobb også.

 

Fleksitid er guds gave til småbarnsforeldre. Lot den yngste få sove 1 time lengre enn vanlig, og forberedte alt mens storesøsknene dro på skolen. Og så kuttet vi stress og mas, og brukte dermed 1/2 time lengre enn vanlig på å få ungen våken og klar for barnehagen. Men det var verdt det!

 

Dro fra en blid og fornøyd unge i full lek, dog med ganske mørke ringer under øya. De ansatte har fått beskjed om å la ungen få sove ganske tidlig på dagen og litt lengre enn vanlig nå i dag.

 

Jeg vet ikke om du moderator hva-du-nå-heter har barn heller, men man blir bare så utrolig LEI av "gode" råd fra folk som ikke har peiling på hva de snakker om. Og man har ikke peiling på hva man snakker om med mindre man har levd med barn fra spedbarnsalder til de er unge voksne. (Man vet ikke hva det vil si å ha skolebarn om man foreløpig selv er førstegangs med baby heller). Det er nok derfor "alle" foreldre drar den "du har visst ikke barn selv, du?"-kommentaren.

 

Som barnløs kan man ha hørt råd, sett på redigert og iscenesatt Nanny-TV, sett broren sin gjøre slik og slik, lest teori i pedagogikk-studier, osv, osv, og det kan hjelpe å vite forskjell på gode og dårlige løsninger, men når man står i situasjonen kan llikevel alt oppleves annerledes og ingenting fungere slik teorien sier.

 

"Gå og legge seg og sove, og la ungen være våken -alene". (Emancipate sitt forslag) NOT! Kort sagt kommer man ikke til å få sove uansett fordi ungen bråker, enten den er blid eller trist, eller fordi ungen gjør ting som kan være farlig for både seg selv og alle andre i huset. (Da blir det forresten gjerne heeelt stille, og gjett om man klarer å sove DA!)

 

"Jeg var unge selv og oppførte meg ikke slik" -vel, jeg tror ikke du husker så veldig mye av hvordan du oppførte deg før tidligst i 3-4 års alderen, og det er faktisk noe helt annet. Noe som man VET om man har hatt barn selv. Og det er FORSKJELL på hvordan ulike unger oppfører seg. Det er forskjell på voksne også, er det så vanskelig å forstå? Eller bikkjer også, for den som liker å sammenligne barneoppdragelse med hundeoppdragelse. Det er ikke sikkert naboens metoder for hundedressur fungerer på din hund.

 

"Bør ikke ha unger" og "kommer til å få unger som legger seg ned på REMA og hylskriker" -Nei, det har vi ikke fått med de eldste barna våre, og det kommer vi ikke til å få med den yngste heller. De eldste hadde sine anfall i verste trassalder de også, men er normale, hyggelige og høflige unger som får bare gode tilbakemeldinger i dag. Nok en gang, HAR man hatt barn så VET man at alle aldre har sine utfordringer, og det nytter lite med sunn fornuft og formaninger når de yngste blir overveldet av følelser. Hvis normal 2-års trass og all annen galskap 2-3 åringer finner på kvalifiserer til at foreldrene ikke burde ha barn, så er det jammen ikke mange som kan få barn. Vi tror ikke vi er verdensmestre i å være foreldre heller forresten, vi har spurt om hjelp fra fagfolk, fått det og vært evig takknemlig, da vi innså at vi hadde et helt annet problem med et annet barn.

 

For å slå fast dette: Det jeg VANLIGVIS mener med å "gi opp" når leggingen skjærer seg, er å sitte i en stol ved barnesenga. Holde ei hånd på skuldra til barnet. I verste fall lese enda ei bok, eller synge enda en godnattsang. Det er nok til å få ungen til å ligge noenlunde stille og slutte å skrike, slik at storesøsken, og pappa som skal opp før kl 6, får sove. Og det er tydeligvis nok til å lære en utholdende unge å aldri gi opp heller, jeg ser den. Uansett er det vanligvis ikke noe vi gjør før kl 22, det er omtrent der smertegrensa vår går, skal familien fungere greit neste dag. Når klokka begynner å nærme seg midnatt er vi gjerne mer desperate og kreative. Vi kan prøve mange andre gode råd for å få ungen til å sove også, men det er FØR leggetid. Det er her varme bad, varm melk, rolig stund med bok og alt slikt kommer inn.

 

Barnløse som uttaler seg bastant om barneoppdragelse er omtrent like dumt som en hittil singel og helt uerfaren jomfru som har sterke meninger om sex og samliv.

 

Det jeg egentlig lurte på, var meningene deres om å bruke en sykt-barn dag på et trøtt barn og være hjemme fra jobb. Men det ble det jo heldigvis ikke behov for.

Anonymous poster hash: d08ff...377