Har du opplevd noe paranormalt?

[Mindwheeel]

Så jeg har ikke noe grunnlag for å si noe om inntak av rottegift med mindre jeg personlig inntar rottegift?

Du kan si NOE om det , bare ikke om hvordan forgiftningen oppleves av subjektet. Du kan gjøre meningsfulle observasjoner fra utsiden som RELATERER til den subjektive opplevelsen , og måle data som KORRELERER med den subjektive opplevelsen , uten at noe av dette har den fjerneste likhet med den subjektive opplevelsens innhold. Likevel betyr ikke dette at det er gode grunner for deg til å spise rottegift. Alt tyder på at den subjektive opplevelsen er helt forjævlig og ikke noe du ønsker å gjennomgå.

[Larzen_91]

Nettopp. Vi kan, på generelle grunnlag, resonnere oss frem til hvordan noe oppleves basert på vår viten og empati, uten at vi nødvendigvis må oppleve den enkelte hendelse personlig. Eneste forskjellen er at psykedelia er mer komplekst enn rottegift, og derfor vanskeligere å resonnere seg fram til på samme måte. Det var dette jeg forsøkte å si, da det hørtes ut tidligere i tråden som at vi ikke kan si noe som helst om noen ting med mindre vi opplever det personlig.

 

For å ta et annet eksempel; vi har observert planeten Pluto siden 1930, altså i 85 år. Allikevel vet vi at omløpstiden er på litt over 248 år. Vi har altså ikke observert (eller opplevd om du vil) Pluto lenge nok til å se et helt omløp, men på bakgrunn av de andre tingene vi vet kan vi konkludere med den omløpstiden.

[Mindwheeel]

Nettopp. Vi kan, på generelle grunnlag, resonnere oss frem til hvordan noe oppleves basert på vår viten og empati, uten at vi nødvendigvis må oppleve den enkelte hendelse personlig. Eneste forskjellen er at psykedelia er mer komplekst enn rottegift, og derfor vanskeligere å resonnere seg fram til på samme måte. Det var dette jeg forsøkte å si, da det hørtes ut tidligere i tråden som at vi ikke kan si noe som helst om noen ting med mindre vi opplever det personlig.

 

For å ta et annet eksempel; vi har observert planeten Pluto siden 1930, altså i 85 år. Allikevel vet vi at omløpstiden er på litt over 248 år. Vi har altså ikke observert (eller opplevd om du vil) Pluto lenge nok til å se et helt omløp, men på bakgrunn av de andre tingene vi vet kan vi konkludere med den omløpstiden.

Her er du inne på noe interessant : "vi kan resonnere oss frem til hvordan noe oppleves basert på vår viten og empati". Altså : dette baserer seg på våre egne tidligere erfaringer. Det datasettet vi fra før har referanser til. Det vi har en viss kjennskap til fra tidligere opplevelser. Det vi på en eller annen måte kan relatere til våre tidligere opplevelser.

 

Problemet er at hele denne måten å forstå noe kollapser totalt når vi har å gjøre med totalt ekstraordinære opplevelser. Her blir ikke referansene til tidligere erfaringer relevante. De blir bare misvisende distraksjoner. Det blir som om du skulle studert en bygning av lufta og prøve å resonnere deg frem til hvilke samtaler som foregår i møterommene basert på hva du ser fra lufta.

 

Det er veldig farlig å tenke at "vitenskapen er det mest objektive vi kan ha". Ser du hvor likt dette er religiøs fanatisme? Skal vi liksom slutte å stille kritiske spørsmål til alt som kalles "vitenskap?" Av personer som kalles "vitenskapsmenn"? Jeg har studert vitenskapsfilosofi selv og noe av det første jeg lærte var at det ikke finnes noen klar konsensus hverken idag eller tidligere om hva vitenskap er for noe. Hele veien har vært strid om hva vi burde kalle vitenskap. Og det er subjektivitet og kommersielle og ideologiske særinteresser hele veien. "Vitenskapen" er bare et samle begrep for massevis av forskjellige aktiviteter som utføres av mennesker på forskjellige steder. Disse menneskene har som resten av oss en svært begrenset informasjon om alt som eksisterer i hele verden , personlige fordommer , og spesialiserer seg vanligvis på et uhyre snevert fagområde. Dersom "vitenskapen" skal være sånn at vi later som at bare det vi kan observere og måle fra utsiden og flette inn i teoretiske modeller , er det eneste som faktisk eksisterer , så er DETTE SÅ LANGT FRA OBJEKTIVITET SOM DET ER MULIG Å KOMME. Det vil være en vatiant av hva Nassim Taleb beskriver i boka Antifragile : "The fallacy of mistaking the unknown for the nonexistent". Det kan sammenlignes med en struts som stikker hodet i jorda og later som at det strutsen ikke kan se , "sannsynligvis ikke eksisterer."

 

Psykadelia er interessant fordi det er en pålitelig og enkel metode for å oppdage personlig at helt andre dimensjoner av menneskelig bevissthet er en realitet. Den psykedeliske opplevelsen knuser dermed til pinneved illusjonen om at vi kan forklare menneskelig bevissthet generelt så lenge vi bare baserer oss på de typene menneskelig bevissthet vi tilfeldigvis har opplevd i hverdagen ( og som vi basert på den personlige opplevelsen av en helt annen bevissthetstilstand kan vite at ikke er representativt for det fulle spekteret av menneskelig bevissthet ).

 

Den psykedeliske opplevelsen demonstrer dermed også hvor totalt impotente teoretiske forklaringsmodeller blir dersom de ikke baserer seg på relevante personlige erfaringer.

Endret 6. september 2015 av Mindmooover

[Larzen_91]

Hvor sier jeg at man kan bruke irrelevant kunnskap? Det er praktisk for oss å ta utgangspunkt i at det vi sier vi vet faktisk stemmer, så lenge det er på godt grunnlag. Ellers må man finne opp hjulet hver dag, og til og med flere ganger om dagen. Jeg har ingen religiøs oppfatning av vitenskap, jeg sier bare at den metoden viser seg så langt å være uslåelig når det kommer til å finne ut av hvordan realiteten vi opplever fungerer.

 

Har du en alternativ metode som er likeverdig eller bedre?

[Milmo]

 

Nettopp. Vi kan, på generelle grunnlag, resonnere oss frem til hvordan noe oppleves basert på vår viten og empati, uten at vi nødvendigvis må oppleve den enkelte hendelse personlig. Eneste forskjellen er at psykedelia er mer komplekst enn rottegift, og derfor vanskeligere å resonnere seg fram til på samme måte. Det var dette jeg forsøkte å si, da det hørtes ut tidligere i tråden som at vi ikke kan si noe som helst om noen ting med mindre vi opplever det personlig.

 

For å ta et annet eksempel; vi har observert planeten Pluto siden 1930, altså i 85 år. Allikevel vet vi at omløpstiden er på litt over 248 år. Vi har altså ikke observert (eller opplevd om du vil) Pluto lenge nok til å se et helt omløp, men på bakgrunn av de andre tingene vi vet kan vi konkludere med den omløpstiden.

Her er du inne på noe interessant : "vi kan resonnere oss frem til hvordan noe oppleves basert på vår viten og empati". Altså : dette baserer seg på våre egne tidligere erfaringer. Det datasettet vi fra før har referanser til. Det vi har en viss kjennskap til fra tidligere opplevelser. Det vi på en eller annen måte kan relatere til våre tidligere opplevelser.

 

Problemet er at hele denne måten å forstå noe kollapser totalt når vi har å gjøre med totalt ekstraordinære opplevelser. Her blir ikke referansene til tidligere erfaringer relevante. De blir bare misvisende distraksjoner. Det blir som om du skulle studert en bygning av lufta og prøve å resonnere deg frem til hvilke samtaler som foregår i møterommene basert på hva du ser fra lufta.

 

Det er veldig farlig å tenke at "vitenskapen er det mest objektive vi kan ha". Ser du hvor likt dette er religiøs fanatisme? Skal vi liksom slutte å stille kritiske spørsmål til alt som kalles "vitenskap?" Av personer som kalles "vitenskapsmenn"? Jeg har studert vitenskapsfilosofi selv og noe av det første jeg lærte var at det ikke finnes noen klar konsensus hverken idag eller tidligere om hva vitenskap er for noe. Hele veien har vært strid om hva vi burde kalle vitenskap. Og det er subjektivitet og kommersielle og ideologiske særinteresser hele veien. "Vitenskapen" er bare et samle begrep for massevis av forskjellige aktiviteter som utføres av mennesker på forskjellige steder. Disse menneskene har som resten av oss en svært begrenset informasjon om alt som eksisterer i hele verden , personlige fordommer , og spesialiserer seg vanligvis på et uhyre snevert fagområde. Dersom "vitenskapen" skal være sånn at vi later som at bare det vi kan observere og måle fra utsiden og flette inn i teoretiske modeller , er det eneste som faktisk eksisterer , så er DETTE SÅ LANGT FRA OBJEKTIVITET SOM DET ER MULIG Å KOMME. Det vil være en vatiant av hva Nassim Taleb beskriver i boka Antifragile : "The fallacy of mistaking the unknown for the nonexistent". Det kan sammenlignes med en struts som stikker hodet i jorda og later som at det strutsen ikke kan se , "sannsynligvis ikke eksisterer."

 

Psykadelia er interessant fordi det er en pålitelig og enkel metode for å oppdage personlig at helt andre dimensjoner av menneskelig bevissthet er en realitet. Den psykedeliske opplevelsen knuser dermed til pinneved illusjonen om at vi kan forklare menneskelig bevissthet generelt så lenge vi bare baserer oss på de typene menneskelig bevissthet vi tilfeldigvis har opplevd i hverdagen ( og som vi basert på den personlige opplevelsen av en helt annen bevissthetstilstand kan vite at ikke er representativt for det fulle spekteret av menneskelig bevissthet ).

 

Den psykedeliske opplevelsen demonstrer dermed også hvor totalt impotente teoretiske forklaringsmodeller blir dersom de ikke baserer seg på relevante personlige erfaringer.

 

Selvfølgelig er personlig erfaring viktig, også i vitenskapen. Men, det er ikke det samme som at alt kan reduseres ned til subjektivitet. At noe er subjektivt betyr heller ikke at ting må oppleves som enten sort eller hvitt. Ulike oppfatninger kan være preget av et hav av nyanser. 

 

Det er uten tvil at den vitenskapelige metode er det beste verktøyet vi har for å finne ut av hvordan verden rundt oss fungerer. Dets meritter snakker for seg selv. Jeg humrer inni meg når folk diskuterer bort vitenskap som noe fjernt, mens de hamrer i vei på tastaturet på et av verdens mest komplekse teknologiske oppfinnelser, datamaskinen. 

[Mindwheeel]

 

 

Nettopp. Vi kan, på generelle grunnlag, resonnere oss frem til hvordan noe oppleves basert på vår viten og empati, uten at vi nødvendigvis må oppleve den enkelte hendelse personlig. Eneste forskjellen er at psykedelia er mer komplekst enn rottegift, og derfor vanskeligere å resonnere seg fram til på samme måte. Det var dette jeg forsøkte å si, da det hørtes ut tidligere i tråden som at vi ikke kan si noe som helst om noen ting med mindre vi opplever det personlig.

For å ta et annet eksempel; vi har observert planeten Pluto siden 1930, altså i 85 år. Allikevel vet vi at omløpstiden er på litt over 248 år. Vi har altså ikke observert (eller opplevd om du vil) Pluto lenge nok til å se et helt omløp, men på bakgrunn av de andre tingene vi vet kan vi konkludere med den omløpstiden.

 

Her er du inne på noe interessant : "vi kan resonnere oss frem til hvordan noe oppleves basert på vår viten og empati". Altså : dette baserer seg på våre egne tidligere erfaringer. Det datasettet vi fra før har referanser til. Det vi har en viss kjennskap til fra tidligere opplevelser. Det vi på en eller annen måte kan relatere til våre tidligere opplevelser.

Problemet er at hele denne måten å forstå noe kollapser totalt når vi har å gjøre med totalt ekstraordinære opplevelser. Her blir ikke referansene til tidligere erfaringer relevante. De blir bare misvisende distraksjoner. Det blir som om du skulle studert en bygning av lufta og prøve å resonnere deg frem til hvilke samtaler som foregår i møterommene basert på hva du ser fra lufta.

Det er veldig farlig å tenke at "vitenskapen er det mest objektive vi kan ha". Ser du hvor likt dette er religiøs fanatisme? Skal vi liksom slutte å stille kritiske spørsmål til alt som kalles "vitenskap?" Av personer som kalles "vitenskapsmenn"? Jeg har studert vitenskapsfilosofi selv og noe av det første jeg lærte var at det ikke finnes noen klar konsensus hverken idag eller tidligere om hva vitenskap er for noe. Hele veien har vært strid om hva vi burde kalle vitenskap. Og det er subjektivitet og kommersielle og ideologiske særinteresser hele veien. "Vitenskapen" er bare et samle begrep for massevis av forskjellige aktiviteter som utføres av mennesker på forskjellige steder. Disse menneskene har som resten av oss en svært begrenset informasjon om alt som eksisterer i hele verden , personlige fordommer , og spesialiserer seg vanligvis på et uhyre snevert fagområde. Dersom "vitenskapen" skal være sånn at vi later som at bare det vi kan observere og måle fra utsiden og flette inn i teoretiske modeller , er det eneste som faktisk eksisterer , så er DETTE SÅ LANGT FRA OBJEKTIVITET SOM DET ER MULIG Å KOMME. Det vil være en vatiant av hva Nassim Taleb beskriver i boka Antifragile : "The fallacy of mistaking the unknown for the nonexistent". Det kan sammenlignes med en struts som stikker hodet i jorda og later som at det strutsen ikke kan se , "sannsynligvis ikke eksisterer."

Psykadelia er interessant fordi det er en pålitelig og enkel metode for å oppdage personlig at helt andre dimensjoner av menneskelig bevissthet er en realitet. Den psykedeliske opplevelsen knuser dermed til pinneved illusjonen om at vi kan forklare menneskelig bevissthet generelt så lenge vi bare baserer oss på de typene menneskelig bevissthet vi tilfeldigvis har opplevd i hverdagen ( og som vi basert på den personlige opplevelsen av en helt annen bevissthetstilstand kan vite at ikke er representativt for det fulle spekteret av menneskelig bevissthet ).

Den psykedeliske opplevelsen demonstrer dermed også hvor totalt impotente teoretiske forklaringsmodeller blir dersom de ikke baserer seg på relevante personlige erfaringer.

Selvfølgelig er personlig erfaring viktig, også i vitenskapen. Men, det er ikke det samme som at alt kan reduseres ned til subjektivitet. At noe er subjektivt betyr heller ikke at ting må oppleves som enten sort eller hvitt. Ulike oppfatninger kan være preget av et hav av nyanser. 

 

Det er uten tvil at den vitenskapelige metode er det beste verktøyet vi har for å finne ut av hvordan verden rundt oss fungerer. Dets meritter snakker for seg selv. Jeg humrer inni meg når folk diskuterer bort vitenskap som noe fjernt, mens de hamrer i vei på tastaturet på et av verdens mest komplekse teknologiske oppfinnelser, datamaskinen.

Er ikke "vitenskapen" bare et ord? Snakker vi ikke i virkeligheten om menneskelige aktiviteter innenfor et økosystem innenfor et enda større rom av hendelser som har utviklet seg gjennom milliarder av år? Ordet "vitenskapen" har vel aldri laget datamaskinen?

 

Hvis vi kan se at dette ordet "vitenskap" i virkeligheten blir brukt i vidt forskjellige betydninger av vidt forskjellige personer og grupper og situasjoner...og at det ikke finnes noen konsensus om hva vi i det hele tatt snakker om her...hvor står vi da?

 

Nå hører jeg for eksempel du prater om "vitenskapen"...denne kan lage alt mulig rart sies det...nå spør jeg deg : HVOR finner jeg denne vitenskapen? Er det noe sted jeg faktisk kan fysisk se den? Er det mulig å ta på den? Er det mulig å holde den i hånda? Er det mulig å se et fotografi av den?

[Larzen_91]

Vitenskapen er et konsept, en metode som er verdifull i forhold til å finne ut hvordan ting funker. Blant annet var det ved hjelp av den metoden at du kan sitte og skrive på din PC eller mobil. Har du noen oversikt over disse "vidt forskjellige definisjonene"? For det er noe jeg i så fall ikke har fått med meg.

[Mindwheeel]

Hvor sier jeg at man kan bruke irrelevant kunnskap? Det er praktisk for oss å ta utgangspunkt i at det vi sier vi vet faktisk stemmer, så lenge det er på godt grunnlag. Ellers må man finne opp hjulet hver dag, og til og med flere ganger om dagen. Jeg har ingen religiøs oppfatning av vitenskap, jeg sier bare at den metoden viser seg så langt å være uslåelig når det kommer til å finne ut av hvordan realiteten vi opplever fungerer.

 

Har du en alternativ metode som er likeverdig eller bedre?

Fortsatt har jeg ikke peiling på hva du mener med "vitenskap" eller "den vitenskapelige metoden". Når jeg studerte vitenskapsfilosofi for noen år siden fikk jeg vite at det ikke finnes noen konsensus om hva "vitenskap" betyr eller hva "den vitenskapelige metoden" går ut på. Det finnes ikke en gang noen form for generell vitenskap , men bare spesialiserte fagdisipliner , som hver har sine helt egne metoder. Og de filosofene som har prøvd å finne en klar fellesnevner for alt det som kalles "vitenskapelig metode" har ikke lykkes. For eksempel mener mange at dette krever at ens teser kan falsifiseres. Men da faller selvfølgelig historie og evolusjonsteori og astronomi langt ut av vinduet , og stort sett alle former for samfunnskunnskap. Hva man velger å kalle vitenskapelig blir alltid random. At det finnes en klart forstått metode som kalles "vitenskapen" er en fantasi. Det finnes ikke en vitenskap , men tusenvis av vitenskaper , med vidt forskjellige språk og datasett og arbeidsmetoder.

[13:18]

.

Endret 1. desember 2015 av 13:18

[Mindwheeel]

 

Har du en alternativ metode som er likeverdig eller bedre?

Dette er et interessant spørsmål. Jeg skulle ønske vi kunne diskutere sånne spørsmål mer seriøst på et sånt sted som diskusjon.no. Fordi det kan godt hende vi kan komme frem til metoder som er langt bedre enn de tradisjonelle som er blitt forsøkt til nå.

 

Hva kan være den beste metoden for å forstå opplevelser som i praksis er ubeskrivelige med ord , og ubegripelige uten personlig direkte tilgang til opplevelsen?

 

Jeg holder såklart helt åpent hva som kan være den beste metoden...dette er et stort og interessant spørsmål...hvis vi kan tenke oss en metode som er noe tess så MÅ den innebære så stor grad som mulig av PERSONLIG DIREKTE OPPLEVELSE av hva fenomenet handler om. Den må være personlig erfaringsbasert og ikke bare basert på observerte korrelasjoner. Den må klarlegge hva som er de mange situasjonelle faktorene som spiller inn som hele undersøkelsens kontekst.

 

"Hva er situasjonen nå?" virker som et naturlig sted å begynne.

 

Et annet avgjørende spørsmål vi må vurdere er : hva er hensikten med undersøkelsen? For eksempel dersom hensikten er å prøve å "forklare" fenomenet så kan vi bare droppe hele prosjektet. Å prøve å finne nok en meningsløs teoretisk modell å "putte fenomenet innenfor" misser bare hele poenget.

 

Hvis hensikten er å personlig oppleve fenomenet for å se hva det går ut på så blir det mye lengre fra det vi kanskje kaller "vitenskapelig"...man må kanskje jobbe i lang tid enten alene eller sammen med andre.

 

Hvis vi skulle prøve å gjøre det så vitenskapelig som mulig kunne jeg kanskje sett for meg et prosjekt som søker å utvikle metoder for en generelt bedre livskvalitet for mennesker ved å utforske metoder som til nå er lite undersøkt. Kanskje finne ut hva som er menneskelige muligheter som ennå ikke har blitt oppdaget. Absolutt alt i prosjektet kunne filmes fra flere vinkler og alle filmene legges ut på nettet slik at hvem som helst har tilgang til dataene. Deltagerne i prosjektet må være så åpne som mulig om livssituasjonen sin i perioden undersøkelsene foregår. Optimalt sett kunne vi nesten sett det for oss som et reality show.

 

Altså kunne vi se for oss en metode som kombinerer variert eksperimentering og personlig deltagelse med omfattende videodokumentert observasjon. All data tilgjengelig i en forståelig form. Fritt for fordommer. Åpenhet for hva enn som måtte dukke opp.

 

Dette spørsmålet om hva som ville vært den beste måten å undersøke ekstraordinære fenomener vitenskapelig åpner for et mye større og mer interessant spørsmål : "Hva kan være fremtidens vitenskap?"

[Larzen_91]

Med andre ord; jeg kan ikke si at steiner faller til bakken med mindre jeg plukker opp hver stein og tester personlig. Vitenskapelig fremgang kommer til å gå uhyre sakte.

[Mindwheeel]

 

 

Hvor sier jeg at man kan bruke irrelevant kunnskap? Det er praktisk for oss å ta utgangspunkt i at det vi sier vi vet faktisk stemmer, så lenge det er på godt grunnlag. Ellers må man finne opp hjulet hver dag, og til og med flere ganger om dagen. Jeg har ingen religiøs oppfatning av vitenskap, jeg sier bare at den metoden viser seg så langt å være uslåelig når det kommer til å finne ut av hvordan realiteten vi opplever fungerer.

Har du en alternativ metode som er likeverdig eller bedre?

Fortsatt har jeg ikke peiling på hva du mener med "vitenskap" eller "den vitenskapelige metoden". Når jeg studerte vitenskapsfilosofi for noen år siden fikk jeg vite at det ikke finnes noen konsensus om hva "vitenskap" betyr eller hva "den vitenskapelige metoden" går ut på. Det finnes ikke en gang noen form for generell vitenskap , men bare spesialiserte fagdisipliner , som hver har sine helt egne metoder. Og de filosofene som har prøvd å finne en klar fellesnevner for alt det som kalles "vitenskapelig metode" har ikke lykkes. For eksempel mener mange at dette krever at ens teser kan falsifiseres. Men da faller selvfølgelig historie og evolusjonsteori og astronomi langt ut av vinduet , og stort sett alle former for samfunnskunnskap. Hva man velger å kalle vitenskapelig blir alltid random. At det finnes en klart forstått metode som kalles "vitenskapen" er en fantasi. Det finnes ikke en vitenskap , men tusenvis av vitenskaper , med vidt forskjellige språk og datasett og arbeidsmetoder.

Grunnllaget for moderne vitenskap ble lagt i opplysningstiden av de såkalte VITENSKAPSFILOSOFENE. Var det ikke vitenskapsfilosofi du studerte?

Sitat:

"Den vitenskapelige metode eller prosess blir betraktet som fundamental for den vitenskapelige utforskning og tilegnelse av ny kunnskap basert på fysiske bevis – såkalt empiri eller erfaring. Den vitenskapelige metoden innebærer mange teknikker for å undersøke fenomener, finne ny kunnskap eller å koordinere og integrere gammel kunnskap. Dette grunnlaget for moderne vitenskap ble lagt i opplysningstiden av de såkalte vitenskapsfilosofene."https://no.m.wikipedia.org/wiki/Vitenskapelig_metode

Ja dette er en definisjon blant utallige andre og den var helt fin. Denne definisjonen sier at fysiske bevis , eller empiri eller erfaring , er grunnlaget for den vitenskapelige metoden. La oss ta dette som utgangspunkt.

 

Hvis vi nå skal bruke denne metoden for å undersøke ekstraordinære opplevelser så må vi i det minste ha en viss erfaring med opplevelsens innhold. Vi må faktisk ERFARE hva dette i det hele tatt er snakk om. Fordi fysisk empirisk erfaring er hele grunnlaget for at vi engang kan begynne å kalle det vi driver med vitenskapelig.

 

Hvis vi nå skal forstå den psykedeliske opplevelsen på en så vitenskapelig måte som mulig så må selvfølgelig vitenskapsmannen selv ha ihvertfall NOEN psykedeliske opplevelser. Dette sier seg selv så lenge det er innholdet i opplevelsen som er det sentrale og som rapporteres av de som har opplevd det å gi tilgang til en totalt annen virkelighet.

 

Eller hvis JEG ønsker å forstå dette så vitenskapelig som mulig så må JEG faktisk ha erfaring med hva det er. Og hvis jeg ikke har noen erfaring overhodet så er jeg å regne som en total amatør som ikke har peiling på hva jeg prater om. Er vi enige så langt?

 

Så i forhold til ekstraordinære opplevelser , hvis vi virkelig skal klare å følge den vitenskapelige metoden ( den som ble definert her ) , så vil vi måtte finne ut hvordan vi i praksis kan få tilgang på disse ekstraordinære opplevelsene.

 

Jeg kunne godt sett for meg en sånn type vitenskap , det burde være fullt mulig å få til , men jeg vet ikke om at noen sånn vitenskap eksisterer idag.

[13:18]

.

Endret 1. desember 2015 av 13:18

[Mindwheeel]

Med andre ord; jeg kan ikke si at steiner faller til bakken med mindre jeg plukker opp hver stein og tester personlig. Vitenskapelig fremgang kommer til å gå uhyre sakte.

Nei nei nei...det var da ikke det her jeg pratet om? Her snakket vi ikke om steiner , men om ekstraordinære personlige opplevelser! Det burde være mulig å få en MYE større fremgang enn det vi har hatt til nå. Det jeg vil frem til er at det idealet mange snakker om når vi sier "vitenskapen" , bare er et vagt teoretisk ideal , som ikke ser ut til å eksistere i praksis.

 

Vitenskapene idag er omtrent utelukkende er delt opp i utallige spesialiserte fagretninger. Det er egne avdelinger , egne fag på universitetene , egne pensumlister , egne budsjetter. Dette har fordeler , men det medfører at den ytre konteksten for hvert fagområde undervurderes enormt. Idag finnes det ikke noen GENERELL vitenskap. Oppdelingen i fagretninger er også basert på vage konsepter som i praksis forstås forskjellig i forskjellige sammenhenger. Dagens vitenskap er også sterkt begrenset av det akademiske systemet , faglige interessegrupper og det kontinuerlige behovet for mer penger.

 

På et mer grunnleggende nivå er alt dette begrenset av grunnleggende menneskelige begrensninger : hva vi klarer å ta inn av inntrykk , hva vi klarer å forestille oss , og hvilke data vi har tilgjengelig. Forskning på psykadelia , dersom forskningen ikke inneholder kjennskap til selve innholdet i opplevelsen , vil være et eksempel på forskning der all relevant data i praksis er utilgjengelig.

 

Jeg savner denne vitenskapen : en vitenskap som empirisk og praktisk og eksperimentelt , fritt for vag konseptuell spekulasjon , undersøker hva som kan være den beste mulige måten å leve på for mennesker.

[Larzen_91]

Så for å oppsummere kort så er menneskers kunnskap avhengig av mennesker, og du liker medisin som fag? Okay.

[Mindwheeel]

Så for å oppsummere kort så er menneskers kunnskap avhengig av mennesker, og du liker medisin som fag? Okay.

Er "medisin" en generell vitenskap om hvordan hverdagen til alle mennesker kan organiseres fra individ-nivå og til hele samfunnet? Den er jo ikke det. Vitenskapene idag er stort sett ekstremt spesialiserte og knyttet til isolerte fagmiljøer og fakulteter og prosjekter. Den generelle empiriske vitenskapen om hvordan hverdagen til alle mennesker kan fungere så bra som mulig eksisterer ikke.

[Milmo]

Er ikke "vitenskapen" bare et ord? Snakker vi ikke i virkeligheten om menneskelige aktiviteter innenfor et økosystem innenfor et enda større rom av hendelser som har utviklet seg gjennom milliarder av år? Ordet "vitenskapen" har vel aldri laget datamaskinen?

Ja, vi bruker ord og setninger for å formidle konsepter. Hva ellers skal vi bruke? Jeg aner ikke hva du mener med hendelser som har utviklet seg igjennom milliarder av år. Den form for rigid metodologi som vitenskapen krever er relativ fersk i historien. 

 

Jeg tror du vet godt at et ord ikke har laget en datamaskin. Konseptet som vitenskapen innebærer derimot har gitt oss mennesker de nødvendige rammeverkene som har muliggjort en oppfinnelse som datamaskinen. 

 

 

Hvis vi kan se at dette ordet "vitenskap" i virkeligheten blir brukt i vidt forskjellige betydninger av vidt forskjellige personer og grupper og situasjoner...og at det ikke finnes noen konsensus om hva vi i det hele tatt snakker om her...hvor står vi da?

 

Nå vet jeg ikke hva du referer til når du sier vidt forskjellige betydninger, men på generelt grunnlag så er det ikke noe problem at et konsept kan ha ulik betydning så lenge de som bruker det innenfor sine respektive grupper er enige om definisjonen. Hvor står vi nå? Ganske bra vil jeg si, vitenskapens meritter snakker for seg selv. Den har gitt oss komfortable liv, kanskje litt for komfortable til og med. Dogmatisk tåkeprat derimot, står ikke så bra til. Verre enn ren gjetning faktisk.   

 

 

Nå hører jeg for eksempel du prater om "vitenskapen"...denne kan lage alt mulig rart sies det...nå spør jeg deg : HVOR finner jeg denne vitenskapen? Er det noe sted jeg faktisk kan fysisk se den? Er det mulig å ta på den? Er det mulig å holde den i hånda? Er det mulig å se et fotografi av den?

 

Med mindre du bor i en hule omgitt av ødemark så finner du produkter av vitenskapens frukter rundt deg hvor enn du ser. Men vitenskap er mer enn metodologien for empirisk utforsking og etterprøving. Det er også et 'bibliotek' av den kumulative kunnskapen vi har opparbeidet oss. Så ja du kan ta fotografi av den, hvis du vil. Det vil dog ta deg litt tid.   

[Mindwheeel]

 

Er ikke "vitenskapen" bare et ord? Snakker vi ikke i virkeligheten om menneskelige aktiviteter innenfor et økosystem innenfor et enda større rom av hendelser som har utviklet seg gjennom milliarder av år? Ordet "vitenskapen" har vel aldri laget datamaskinen?

 

Ja, vi bruker ord og setninger for å formidle konsepter. Hva ellers skal vi bruke? Jeg aner ikke hva du mener med hendelser som har utviklet seg igjennom milliarder av år. Den form for rigid metodologi som vitenskapen krever er relativ fersk i historien. 

 

Jeg tror du vet godt at et ord ikke har laget en datamaskin. Konseptet som vitenskapen innebærer derimot har gitt oss mennesker de nødvendige rammeverkene som har muliggjort en oppfinnelse som datamaskinen. 

 

 

Hvis vi kan se at dette ordet "vitenskap" i virkeligheten blir brukt i vidt forskjellige betydninger av vidt forskjellige personer og grupper og situasjoner...og at det ikke finnes noen konsensus om hva vi i det hele tatt snakker om her...hvor står vi da?

 

Nå vet jeg ikke hva du referer til når du sier vidt forskjellige betydninger, men på generelt grunnlag så er det ikke noe problem at et konsept kan ha ulik betydning så lenge de som bruker det innenfor sine respektive grupper er enige om definisjonen. Hvor står vi nå? Ganske bra vil jeg si, vitenskapens meritter snakker for seg selv. Den har gitt oss komfortable liv, kanskje litt for komfortable til og med. Dogmatisk tåkeprat derimot, står ikke så bra til. Verre enn ren gjetning faktisk.   

 

 

Nå hører jeg for eksempel du prater om "vitenskapen"...denne kan lage alt mulig rart sies det...nå spør jeg deg : HVOR finner jeg denne vitenskapen? Er det noe sted jeg faktisk kan fysisk se den? Er det mulig å ta på den? Er det mulig å holde den i hånda? Er det mulig å se et fotografi av den?

 

Med mindre du bor i en hule omgitt av ødemark så finner du produkter av vitenskapens frukter rundt deg hvor enn du ser. Men vitenskap er mer enn metodologien for empirisk utforsking og etterprøving. Det er også et 'bibliotek' av den kumulative kunnskapen vi har opparbeidet oss. Så ja du kan ta fotografi av den, hvis du vil. Det vil dog ta deg litt tid.

Tydeligvis har jeg totalt mislyktes med å formidle dette poenget.

 

Kan vi ta på vitenskapen? Nei. Kan vi se den? Nei. Kan vi høre den? Nei. Kan vi veie den? Nei. Har den noen bestemt plassering i rommet? Nei. Fordi det er et abstrakt SAMLEBEGREP for millioner av vidt forskjellige aktiviteter som i praksis tolkes i en million forskjellige betydninger , organisert som spesialiserte fagdisipliner som forsker på hvert sitt begrensede område , med hver sine egne unike språk og metoder og datasett. Altså finns det ikke EN vitenskap , men tusenvis av totalt forskjellige vitenskaper. Stikkord : spesialisering.

 

Legg også merke til hvordan du lett kunne byttet ut ordet "vitenskap" med ordene "naturen" eller "mennesket" eller "livet" eller "eksistensen" eller "handlingsmønsteret" eller "hendelsesforløpet" eller "tenkningen" eller "informasjonsutviklingen" eller "fremgangsmåtene" eller "prosessen" eller "begivenhetene" som alternativ forklaring på hvorfor vi har datamaskinen idag. Ingen av dem ville vært mer riktig eller feil enn de andre. Fordi alle sammen er vage samlebegreper som i praksis kan bety hva som helst.

 

Hvis du er uenig i dette så vil jeg vite : Hvor finner jeg en GENERELL vitenskap? Hvor finner jeg en vitenskap for hele livet som helhet? Hvor finnes det for eksempel en vitenskap som forsker på hvordan hele vårt liv kan fungere så bra som mulig alle hensyn tatt i betraktning?

[Gjest Bruker-95147]

Dersom alle oppfinnere må være forsøkskanin på egne oppfinnelser og medisiner så går det vel litt slik

Ikke bestandig

http://thebahiyablog.blogspot.ca/2013/12/trial-by-ordeal-buddhism-meets-ayahuasca.html

[Milmo]

 

Tydeligvis har jeg totalt mislyktes med å formidle dette poenget.

Kan vi ta på vitenskapen? Nei. Kan vi se den? Nei. Kan vi høre den? Nei. Kan vi veie den? Nei. Har den noen bestemt plassering i rommet? Nei. Fordi det er et abstrakt SAMLEBEGREP for millioner av vidt forskjellige aktiviteter som i praksis tolkes i en million forskjellige betydninger , organisert som spesialiserte fagdisipliner som forsker på hvert sitt begrensede område , med hver sine egne unike språk og metoder og datasett. Altså finns det ikke EN vitenskap , men tusenvis av totalt forskjellige vitenskaper. Stikkord : spesialisering.

 

Legg også merke til hvordan du lett kunne byttet ut ordet "vitenskap" med ordene "naturen" eller "mennesket" eller "livet" eller "eksistensen" eller "handlingsmønsteret" eller "hendelsesforløpet" eller "tenkningen" eller "informasjonsutviklingen" eller "fremgangsmåtene" eller "prosessen" eller "begivenhetene" som alternativ forklaring på hvorfor vi har datamaskinen idag. Ingen av dem ville vært mer riktig eller feil enn de andre. Fordi alle sammen er vage samlebegreper som i praksis kan bety hva som helst.

 

Hvis du er uenig i dette så vil jeg vite : Hvor finner jeg en GENERELL vitenskap? Hvor finner jeg en vitenskap for hele livet som helhet? Hvor finnes det for eksempel en vitenskap som forsker på hvordan hele vårt liv kan fungere så bra som mulig alle hensyn tatt i betraktning?

 

 

Det at vitenskapen har ulike virkeområder er ikke ensbetydende med at de rådende prinsippene som vitenskapen opererer etter er vidt forskjellige. Enten du forsker på medisin eller studerer astronomi så følger man den vitenskapelige metode. Det er jo ikke slik at du plutselig ikke hypotesetester når du skifter fra et felt til et annet. Anbefaler deg å lese deg opp om den vitenskapelige metode. Uavhengig av virksomhetsområde så er dette en ganske rigid struktur som endrer seg lite i fra disiplin til disiplin.  

 

Forstår ikke helt hva du mener med generell vitenskap. Vitenskapen har jo sine spesialfelt nettopp for å kunne dypdykke i spesifikke problemstillinger. Naturen er et komplekst maskineri, derfor trenger vi spesialister. 

 

Vitenskap er forøvrig et godt ord, som kommer fra latinske scientia som betyr kunnskap. Det er et meget dekkende ord.     

 

Det er vanskelig for vitenskapen å ta stilling til hvordan du bør leve livet ditt, for det er som regel subjektive problemstillinger. Hva som er et godt liv for en person kan være en annen persons versjon av helvete. Vitenskapen tar for seg det objektive, den kan ikke fortelle deg hvilken farge du bør like. Når det er sagt har jo vitenskapen gitt oss en del nyttig praktisk kunnskap, om f.eks hygienehold, kosthold, bruk av medisiner etc. Noe som har resultert i en betraktelig høyere gjennomsnittlig levealder. Bare det faktum har gitt oss muligheter vi tidligere ikke hadde eller i det hele tatt var klar over.