Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Ærekrenkelse ifm bekymringsmelding


CathayPacific

Anbefalte innlegg

Jeg, og flere med meg, har mottatt et søksmål i lys av at vi sitter i det lokale idrettslags styre, og blir (som motpartens advokat så billedlig fremstiller det); '...holdt solidarisk ansvarlig for de krav som blir fremmet'.

Saken er som følger:

En idrettsutøver i vår klubb tar kontakt med idrettslagets styre ifm. at han føler seg krenket av innholdet i flere tekstmeldinger sendt fra en av klubbens trenere. Styret konfronterer treneren om dette, som naturligvis blir blankt avvist. Styret kontakter så gjeldende regionidrettskrets og ber om anbefalinger om videre utfall. I lys av tekstmeldingenes innhold (som selvsagt kan forstås på mange måter), anbefales klubben av idrettskretsen å sende en bekymringmelding til det lokale barnevernet, basert på 'better safe than sorry'-holdning. Styret i klubben har ikke tatt stilling til om innholdet i disse tekstmeldingene var ment slik eller slik, men følger kretsens anbefaling allikevel - dette fordi vi mener at det er opp til barnevernet å ta stilling til om dette faktisk er en bekymring eller ikke.

Barnevernet tar grep, og fratar foreldre omsorgen for barna, og spetakkelet er dermed i gang.

Klubben mottar nå søksmål fra treneren, som mener vi har ærekrenket han på grunnlag av at vi har gått til barnevernet med en bekymringsmelding som visstnok 'savner et hvert saklig fundament'.

Samtlige involverte i saken (det vil si alle vi som sitter på informasjon om saken; dvs. hele klubbens styre, samt noen få tillitsvalgte) er altså i følge motparten 'solidarisk ansvarlig for de krav som blir fremmet'.

 

a) Noen som kjenner til rettspraksis på området? Er det slik at man kan bli dømt for ærekrenkelser hvis man går til barnevernet med en bekymringsmelding (selv om det skulle vise seg at det hadde lite substans) ?

 

b) Er det slik at barnevernet tar ifra foreldrene omsorgen helt uten videre, basert på en bekymringsmelding? Det er nå 1 år siden dette skjedde, og barna er fortsatt ikke tilbake hos foreldrene. Betyr ikke det at det kanskje var en form for substans i bekymringen allikevel?

 

c) Hvem er det rett å 'skyte på' i en slik sammenheng; oss som melder av bekymringen, eller barnevernet som er en direkte årsak til det økonomiske tapet som vedkommende har lidt ?

 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg forstår ikke, ble treneren fratatt barna? Hvorforskal barnevernet ta grep hvis en utøver føler seg krenket og hvorfor er dette et grunnlag for barnevernet å ta barna?

 

Tror man trenger litt mer info for å gi et skikkelig svar, men i bunn og grunn så går æreskrenkelse på følelsen til personen. Hvis det hadde vært utrolig tynnt så hadde vel saken blitt avslått(?) så noe har han jo fått formidlet noe som er reèlt for gå til søksmål.

 

Det er et par skikkelig flinke jurister her på forumet så du får nok noen bra svar med henvisninger til lovverket snart :)

Lenke til kommentar

Barnevernet tar ikke barna bare pga en bekymringsmeldig nei, dere varslet og barnevernet handel slik de mente var nødvendig. Et ikke dere som er ansvarlig for at barnet ble fratatt de. En bekymringsmelding er tross alt bare en melding om at noen er bekymret og at barnevernet bør sjekke ut saken. Hadde vært skummelt om man bare kunne diktet opp noe, sendt en bekymringsmelding og vips, så ble barna tatt fra de...

 

 

Æreskrenkelse, så lenge det var en reel bekymring er det nok uansett ikke, men så lenge barna ble tatt fra de er det liten tvil om at bekymringen var reel...

Lenke til kommentar

Barnevernet tar ikke barna bare pga en bekymringsmeldig nei, 

 

Nåja, jeg er godt bekjent med minst én barnevernsak der BV har vært veldig raske på labben etter en falsk bekymringsmelding.

 

Barna ble plassert i beredskapshjem umiddelbart og det varte så lenge (over et år) at de etterpå sa at det ville være mer skadelig å føre barna tilbake til sin opprinnelige familie enn å beholde de hos den nye familien. Barna var 5 og 7 år gamle.

 

I dag, flere år etter, får fremdeles faren bare møte barna noen helger i måneden - og alt dette på en helt oppdiktet bekymringsmelding fra en eks som ville hevne seg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-Pqy3rC

Som andre nevner, førstepost er noe forvirrende.
 

a) Er det slik at man kan bli dømt for ærekrenkelser hvis man går til barnevernet med en bekymringsmelding (selv om det skulle vise seg at det hadde lite substans) ?

Vel, ærekrenker du en person kan du anklages for ærekrenkelse helt uavhengig av om barneværnet er involvert. En bekymringsmelding har normalt ikke ærekrenkende innhold.

Er det slik at barnevernet tar ifra foreldrene omsorgen helt uten videre, basert på en bekymringsmelding?

Nei. Barnevernet gjør sin egen vurdering.
En bekymringsnmelding er i utgangspunktet ikke annet enn et hint om at de bør vurdere et gitt tilfelle. Normalt må det også flere bekymringsmeldinger til.

c) Hvem er det rett å 'skyte på' i en slik sammenheng; oss som melder av bekymringen, eller barnevernet som er en direkte årsak til det økonomiske tapet som vedkommende har lidt ?

Såfremt de innvolverte ikke har gjort noe ureglementert, ingen.
(uten at jeg helt ser hva som kan gi større økonomisk tap i slik sak, individets (barnets) ve og vel bør uansett veie tyngst.)

Endret av Slettet-Pqy3rC
Lenke til kommentar

Ok, jeg skal prøve å belyse saken etter beste evne UTEN å blottlegge de involverte partene. Håper dette er noe  mer oppklarende:

 

1. Treneren sendte tekstmeldinger som mottakeren (utøver over 18 år) tolket som personlig krenkende, og i en viss seksuell retning.

2. Spilleren går til klubbens styre, og ber om at klubben tar affære overfor treneren

3. Klubben konfronterer treneren vedr opplysningene gitt av spilleren, treneren avviser saken som tullball og uten substans. Han erkjenner at tekstmeldinger er blitt sendt, men at innholdet var ment på en annen måte enn hvordan utøveren oppfattet dem

4. Klubben tar så kontakt med idrettskretsen for å be om råd og om de har hatt tidligere lignende saker.

5. Kretsen anbefaler i samråd med Norges Idrettsforbund klubben å sende en bekymringsmelding til barnevernet i lys av tekstmeldingenes innhold og --mulige-- henvisning/mening; siden treneren hadde fosterbarn i eget hjem.

6. Klubben gjør som kretsen anbefaler. Ikke fordi klubben nødvendigvis --tror-- at det er grunn til bekymring, men fordi tanken på å --ikke-- si ifra hvis det skulle vise seg å være noe i det, ville være værre å leve med.

7. Barnevernet aksjonerer. Klubben antar at dette delvis er på grunnlag av klubbens innsendte bekymringsmelding. barnevernet fjerner fosterbarnet fra familien umiddelbart.

8. Nå ett år etter er fortsatt fosterbarnet ikke returnert til familien, og familien har fått beskjed om at alt videre fosterhjemsordning vil være uaktuelt.

9. Klubben mottar nå et år etter hendelsen i brevs form varsel om søksmål pga ærekrenkelse, der det blant annet henvises til at klubben samt alle innvolverte personer i klubben vedr. denne saken vil ha et solidarisk ansvar med tanke på økonomisk oppreisning.

10. Treneren krever økonomisk oppreisning pga. at klubben har ærekrenket ham ved å sende en bekymringsmelding, samt at klubben skal betale alle advokatutgifter og dekke tapte inntekter i forbindelse med at fosterhjemsordningen opphørte.

 

Slik vi (klubbben) ser det, blir vi her anklaget for ærekrenkelse fordi vi har sendt en bekymringsmeldng. Vi oppfatter det også dit hen at 'alle klubbens involverte parter' (dvs. klubbledelse, tillitsvalgte, etc. som har kjennskap til saken) vil bli saksøkt fordi vi har et såkalt solidarisk ansvar.

 

Hva tenker folket om dette...?

Endret av CathayPasific
Lenke til kommentar

ca hva var innholdet i disse famøse tekstmeldingene?

Altså, det går på tilnærminger som kan tolkes i en viss seksuell retning. Ikke noe direkte stygt, men innholdet kan tolkes i forskjellig retning. Enten med en klar seksuell undertone, eller som et forsøk på å være hyggelig og snill. Utøveren tolker det i seksuell retning, og ønsket ingen slik oppmerksomhet fra treneren, selv om vedkommende utøver er godt over myndighetsalder. Ønsker ikke å gå inn i detaljer i et åpent forum, da saken ikke er oppe for retten enda.

Endret av CathayPasific
Lenke til kommentar

Hva tekstmeldingene ordrett inneholdt er nok irrelevant.

Slik jeg oppfatter saken var de tvetydige, og kunne tolkes i seksuell retning. Konfrontert med denne informasjonen benekter treneren at meldingene er av seksuell karakter. Styret i idrettslaget velger uansett å sende bekymringsmelding til barnevernet. Utfallet av saken er støtter ikke "fornærmedes" sak - han må gå til søksmål og basere sine argumenter på at barnevernet har gjort feil.

 

Jeg kan ikke forestille meg at idrettskretsen har gjort noe klanderverdig. Hvis jeg ikke tar feil, har de også meldeplikt i slike saker. Med mindre de har spredd konfidensielle opplysninger i saken offentlig, kan jeg ikke se for meg hva "fornærmede" her forventer av oppreisning. Er han fremdeles trener i klubben?

Lenke til kommentar

Jeg forstår ikke, ble treneren fratatt barna? Hvorforskal barnevernet ta grep hvis en utøver føler seg krenket og hvorfor er dette et grunnlag for barnevernet å ta barna?

 

Tror man trenger litt mer info for å gi et skikkelig svar, men i bunn og grunn så går æreskrenkelse på følelsen til personen. Hvis det hadde vært utrolig tynnt så hadde vel saken blitt avslått(?) så noe har han jo fått formidlet noe som er reèlt for gå til søksmål.

 

Det er et par skikkelig flinke jurister her på forumet så du får nok noen bra svar med henvisninger til lovverket snart :)

takk for feedback, jeg har gitt litt bedre forklaring (forhåpentligvis) lenger nede i tråden her. Litt vanskelig å gjengi hele sakens kjerne uten å identifisere personene for mye....

Lenke til kommentar

Hva tekstmeldingene ordrett inneholdt er nok irrelevant.

Slik jeg oppfatter saken var de tvetydige, og kunne tolkes i seksuell retning. Konfrontert med denne informasjonen benekter treneren at meldingene er av seksuell karakter. Styret i idrettslaget velger uansett å sende bekymringsmelding til barnevernet. Utfallet av saken er støtter ikke "fornærmedes" sak - han må gå til søksmål og basere sine argumenter på at barnevernet har gjort feil.

 

Jeg kan ikke forestille meg at idrettskretsen har gjort noe klanderverdig. Hvis jeg ikke tar feil, har de også meldeplikt i slike saker. Med mindre de har spredd konfidensielle opplysninger i saken offentlig, kan jeg ikke se for meg hva "fornærmede" her forventer av oppreisning. Er han fremdeles trener i klubben?

Nei, klubben avviklet forholdet til treneren da denne saken begynte å rulle. Etter endt sesongslutt ble hele laget avviklet også, så det ville uansett ikke ville vart særlig mye lenger. Det skal også sies at klubben hadde kun en muntlig avtale med treneneren (ingen skriftlig kontrakt), der oppgjør blir utbetalt i form av mottatt reiseregninger til og fra treninger og konkurranser.

Lenke til kommentar

 

Skjønner dog ikke helt hvorfor barnevernet skal involveres når det ikke var barn involvert i tekstmeldingene og han trener utøvere over 18 år?

Eller trener han utøvere under 18 år?

Jeg vil tro at idrettskretsen og NIF anbefalte dette på grunnlag av innholdet i meldingene, og at fosterbarnet i familien er under 18 år.

 

 

Men, en voksen mann sender kanskje en flørtende melding til en annen voksen jente (jada, utnyttelse av tillitsforhold etc), og derfor skal BARNEVERNET ha bekymringsmelding fordi han har fosterbarn?

 

Jeg ser ikke logikken.

 

 

Lenke til kommentar

Hva tekstmeldingene ordrett inneholdt er nok irrelevant.

Slik jeg oppfatter saken var de tvetydige, og kunne tolkes i seksuell retning. Konfrontert med denne informasjonen benekter treneren at meldingene er av seksuell karakter. Styret i idrettslaget velger uansett å sende bekymringsmelding til barnevernet. Utfallet av saken er støtter ikke "fornærmedes" sak - han må gå til søksmål og basere sine argumenter på at barnevernet har gjort feil.

 

Jeg kan ikke forestille meg at idrettskretsen har gjort noe klanderverdig. Hvis jeg ikke tar feil, har de også meldeplikt i slike saker. Med mindre de har spredd konfidensielle opplysninger i saken offentlig, kan jeg ikke se for meg hva "fornærmede" her forventer av oppreisning. Er han fremdeles trener i klubben?

Nei, han er ikke lenger trener, han ble bedt om å fratre med umiddelbar virkning. Dette pga sakens natur, samt at det ikke fantes tilltt i spillergruppa.

Lenke til kommentar

 

 

Skjønner dog ikke helt hvorfor barnevernet skal involveres når det ikke var barn involvert i tekstmeldingene og han trener utøvere over 18 år?

Eller trener han utøvere under 18 år?

Jeg vil tro at idrettskretsen og NIF anbefalte dette på grunnlag av innholdet i meldingene, og at fosterbarnet i familien er under 18 år.

 

 

Men, en voksen mann sender kanskje en flørtende melding til en annen voksen jente (jada, utnyttelse av tillitsforhold etc), og derfor skal BARNEVERNET ha bekymringsmelding fordi han har fosterbarn?

 

Jeg ser ikke logikken.

 

 

 

Ikke? Slibrig = slibrig. Tre instanser som hadde tilgang til tekstmeldingene konkluderte med at man ville sende bekymringsmelding pga. teksmeldingene. De var neppe direkte harmløse.

Lenke til kommentar

10. Treneren krever økonomisk oppreisning pga. at klubben har ærekrenket ham ved å sende en bekymringsmelding, samt at klubben skal betale alle advokatutgifter og dekke tapte inntekter i forbindelse med at fosterhjemsordningen opphørte.

 

Hvis det viktigste for ham med fosterhjemsordningen var å få penger så fortjente fyren å bli stemplet som uegnet av barnevernet. Rett og slett forkastelig, merket jeg ble litt kvalm :sick:

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...