psykisk syk venn blir behandlet meget nedverdigende

[Janbanan123]

Hei. Jeg har en god venninne som jeg har kjent i 20 år. Henne har psykisk sykdom og har vært veldig mye innen psykiatrien, nå nylig har hun etter mange år i tvang fått sin egen bolig og frihet.

 

Henne har også fått en kjæreste, men han lider av en slags stemningslidelse så han er skikkelig slem når andre ikke er i nærheten av henne. De krangler konstant fordi han aldri er fornøyd på grunn av lidelsen hans.

 

Jeg var hos de og grillet og han holdt seg i trøya i 2 3 timer, men så tok han helt av og ble helt stille og frekk og så spyttet han på henne og kalte henne hore og alt mulig. 

 

Problemet mitt er at henne døde nesten av metadon overdose og lå 6 dager i koma og etter det er faren blitt veldig beskyttende og hvis han hadde vist hva som foregår rundt henne nå så hadde han tiltet helt.

 

Jeg har kontakt med faren og kjenner han, men hva skal jeg gjøre? Skal jeg si i fra til faren? Henne fortjener ikke å bli behandlet som søppel.

[Sweetheart]

Vet faren om kjæresten?

[vidarkri]

Ja, det skal du.

[Janbanan123]

Vet faren om kjæresten?

 

 

Ja han vet at henne har hatt besøk av han, men tror ikke han vet de er kjærester og han vet ikke hvordan han er.

[Sweetheart]

Da synes jeg du burde fortelle faren om han og hvordan det henger sammen. Høres ikke ut som hun er i stand til å vite sitt eget beste.

[Budeia]

I tilfelle det er slik at hun ikke kan få andre kjærester, kan det ta livet av henne å miste ham.

Og det kan oppleves som et sterkt angrep at andre personer går bak hennes rygg og bestemmer at hun skal miste kjæresten.

Så jeg ser ikke hvordan det skal virke positivt.

Snakk iallfall med henne først og få tillatelse før du baksnakker henne.

[Dragavon]

I tilfelle det er slik at hun ikke kan få andre kjærester, kan det ta livet av henne å miste ham.

Og det kan oppleves som et sterkt angrep at andre personer går bak hennes rygg og bestemmer at hun skal miste kjæresten.

Så jeg ser ikke hvordan det skal virke positivt.

Snakk iallfall med henne først og få tillatelse før du baksnakker henne.

 

Du har jo fullstendig misforstått situasjonen her.

 

Mener du virkelig at en sårbar person med lanvarige problemer skal utsettes for en slik person som kjæresten her beskrevet?

 

Ikkje prøv å hjelp noen er du snill. 

[BuffyAnneSummers]

Han har ett poeng. Er noen psykisk syk (mentale lidelser som bipolar m.m) så kan de lett se på deg som en person som de ikke kan stole på og ikke vil ha noe med å gjøre, så hvis du går bak hennes rygg så vil hun mest sannsynlig kutte kontakt med både TS og faren og forbli med sin misbruker, bare at nå har hun enda mindre ressurser til å komme seg ut når hun ønsker det.

Endret 30. august 2015 av BuffyAnneSummers

[BuffyAnneSummers]

Ts, det beste du kan gjøre er å bare være der for henne. Hun er voksen, om hun har lyst til å være i ett voldelig forhold så har du dessverre ingen vetorett, det har heller ikke hennes far. Prøv å hjelpe henne med å forstå at hun ikke har det godt, bruk tid på henne, hør på hennes bekymringer og drømmer, og hvis vi er heldige så vil hun stole nok på deg etterhvert til å faktisk ta rådet ditt og komme seg ut av denne situasjonen.

[Sandy Koufax]

Du må si i fra til faren. Men mindre du ønsker å involvere deg på kvinnens side selv, men da må du i så fall gå fullt inn (slik faren hennes eventuelt ville ha gjort).

[Budeia]

Er det et voldelig forhold? Nettopp det er problemet ja, at hvis faren kommer inn som en molotov-cocktail og mobiliserer alt han har, og hun er uenig i å bryte forholdet, vil det bli forholdet til faren som går fløyten.

Kanskje hun vet at kjæresten har en kombinasjon av Tourettes syndrom og ADHD som gjør ham slik? Hvem vet. Særlig hyggelig kan det ikke være, men selv om hun har vært innlagt betyr det ikke at hun bør behandles som en "nobody" hele livet av familie og venner.

 

Familie og venner prøver jo noen ganger på å avslutte friske folk sine forhold, avlyse deres bryllup, o.l. Men jeg mener dette sjelden har noen suksess. Det er jo ikke slik at du bare kan gå bort til noen og si at de skal avlyse bryllupet, og så sier de: Ja, så flott da. Det skjer bare ikke, eller meget, meget sjelden.

[henrikwl]

Hun er voksen, om hun har lyst til å være i ett voldelig forhold så har du dessverre ingen vetorett, det har heller ikke hennes far.

 

Det har imidlertid politiet. Å banke folk er faktisk ikke lov, og vi har alle plikt til å hjelpe mennesker som blir utsatt for vold og overgrep.

 

I akkurat dette tilfellet så har jo vedkommende en historikk med manglende evne til å ta vare på seg selv, og ved å velge å forbli i et voldelig forhold viser hun jo at hun fortsatt ikke helt er i stand til det - noe hjelpeapparatet rundt henne absolutt bør bli gjort oppmerksom på.

 

TS, hvis du sier faren ville "tiltet helt" så bør du utvise forsiktighet. Hvis du mistenker at faren ville gjort vondt verre ville jeg kanskje voktet meg vel. Er det noen andre du kan melde din bekymring for? Har hun fortsatt kontakt med helsevesenet, finnes det noen der som kjenner henne og hennes historikk som kanskje kan sette i gang de rette tiltak? I tillegg kan du jo ringe politiet hvis du noen gang bevitner voldsepisoder.

[BuffyAnneSummers]

 

Hun er voksen, om hun har lyst til å være i ett voldelig forhold så har du dessverre ingen vetorett, det har heller ikke hennes far.

 

Det har imidlertid politiet. Å banke folk er faktisk ikke lov, og vi har alle plikt til å hjelpe mennesker som blir utsatt for vold og overgrep.

 

I akkurat dette tilfellet så har jo vedkommende en historikk med manglende evne til å ta vare på seg selv, og ved å velge å forbli i et voldelig forhold viser hun jo at hun fortsatt ikke helt er i stand til det - noe hjelpeapparatet rundt henne absolutt bør bli gjort oppmerksom på.

 

TS, hvis du sier faren ville "tiltet helt" så bør du utvise forsiktighet. Hvis du mistenker at faren ville gjort vondt verre ville jeg kanskje voktet meg vel. Er det noen andre du kan melde din bekymring for? Har hun fortsatt kontakt med helsevesenet, finnes det noen der som kjenner henne og hennes historikk som kanskje kan sette i gang de rette tiltak? I tillegg kan du jo ringe politiet hvis du noen gang bevitner voldsepisoder.

 

Det stemmer faktisk ikke. Den eneste måten å tvinge henne på noen som helst måte er ved å umyndiggjøre henne, og det gjør man så å si aldri her til lands, så det er null sjangs i havet at noen kan tvinge henne til å gjøre noe som helst. Hadde hun derimot vært en fare for andre så hadde situasjonen stilt seg annerledes, men politiet kan ikke tvinge noen til å slutte å gå tilbake til sin voldelige partner, det er kun den personen som er i det som kan gjøre det.

[Budeia]

Hvis det ikke er snakk om fysisk vold, syns jeg man bør presisere det med å snakke om "psykisk vold", eller la være og bruke uttrykket vold.

 

En bekymringsmelding til psykiatrien kan føre til stress og ny varig innleggelse, noe hun sikkert ikke ønsker. Jeg synes det virker veldig kontrollerende å sende en bekymringsmelding til psykiatrien om en annen person, når det ikke er noen alvorlig sykdomsutvikling.

 

Hvorfor kan ikke bare TS spørre henne hvordan hun føler seg når kjæresten kjefter på henne og spytter på henne, og om hun klarer å ha det slik i lengden?

Og høre på hva hun sier?

[Janbanan123]

 

Hun er voksen, om hun har lyst til å være i ett voldelig forhold så har du dessverre ingen vetorett, det har heller ikke hennes far.

 

Det har imidlertid politiet. Å banke folk er faktisk ikke lov, og vi har alle plikt til å hjelpe mennesker som blir utsatt for vold og overgrep.

 

I akkurat dette tilfellet så har jo vedkommende en historikk med manglende evne til å ta vare på seg selv, og ved å velge å forbli i et voldelig forhold viser hun jo at hun fortsatt ikke helt er i stand til det - noe hjelpeapparatet rundt henne absolutt bør bli gjort oppmerksom på.

 

TS, hvis du sier faren ville "tiltet helt" så bør du utvise forsiktighet. Hvis du mistenker at faren ville gjort vondt verre ville jeg kanskje voktet meg vel. Er det noen andre du kan melde din bekymring for? Har hun fortsatt kontakt med helsevesenet, finnes det noen der som kjenner henne og hennes historikk som kanskje kan sette i gang de rette tiltak? I tillegg kan du jo ringe politiet hvis du noen gang bevitner voldsepisoder.

 

 

Blir enten faren eller legen hennes som jeg vet hvem er.

 

 

 

Hun er voksen, om hun har lyst til å være i ett voldelig forhold så har du dessverre ingen vetorett, det har heller ikke hennes far.

 

Det har imidlertid politiet. Å banke folk er faktisk ikke lov, og vi har alle plikt til å hjelpe mennesker som blir utsatt for vold og overgrep.

 

I akkurat dette tilfellet så har jo vedkommende en historikk med manglende evne til å ta vare på seg selv, og ved å velge å forbli i et voldelig forhold viser hun jo at hun fortsatt ikke helt er i stand til det - noe hjelpeapparatet rundt henne absolutt bør bli gjort oppmerksom på.

 

TS, hvis du sier faren ville "tiltet helt" så bør du utvise forsiktighet. Hvis du mistenker at faren ville gjort vondt verre ville jeg kanskje voktet meg vel. Er det noen andre du kan melde din bekymring for? Har hun fortsatt kontakt med helsevesenet, finnes det noen der som kjenner henne og hennes historikk som kanskje kan sette i gang de rette tiltak? I tillegg kan du jo ringe politiet hvis du noen gang bevitner voldsepisoder.

 

Det stemmer faktisk ikke. Den eneste måten å tvinge henne på noen som helst måte er ved å umyndiggjøre henne, og det gjør man så å si aldri her til lands, så det er null sjangs i havet at noen kan tvinge henne til å gjøre noe som helst. Hadde hun derimot vært en fare for andre så hadde situasjonen stilt seg annerledes, men politiet kan ikke tvinge noen til å slutte å gå tilbake til sin voldelige partner, det er kun den personen som er i det som kan gjøre det.

 

Henne har blitt umyndiggjort mange ganger og har vært det i mange år. Det er bare 6 måneder siden henne fikk myndigheten tilbake.

 

Hvis det ikke er snakk om fysisk vold, syns jeg man bør presisere det med å snakke om "psykisk vold", eller la være og bruke uttrykket vold.

 

En bekymringsmelding til psykiatrien kan føre til stress og ny varig innleggelse, noe hun sikkert ikke ønsker. Jeg synes det virker veldig kontrollerende å sende en bekymringsmelding til psykiatrien om en annen person, når det ikke er noen alvorlig sykdomsutvikling.

 

Hvorfor kan ikke bare TS spørre henne hvordan hun føler seg når kjæresten kjefter på henne og spytter på henne, og om hun klarer å ha det slik i lengden?

Og høre på hva hun sier?

 

Jeg har spurt om alt går bra osv. Jeg spurte om det går bra etter han spyttet på henne og kalte henne hore og da sa henne at det var veldig slitsomt å altid krangle fordi han typen er uomgjengelig.

[Budeia]

Da er vel neste skritt å spørre om hun trenger hjelp til å slå opp med ham, evt få ham ut av leiligheten?

Bør det ikke være prøvd å simpelthen slå opp med ham, før bekymringer skal meldes i øst og vest?

 

Når du spør om hjelp, bør du skrive hva som er prøvd.

[henrikwl]

Det stemmer faktisk ikke. Den eneste måten å tvinge henne på noen som helst måte er ved å umyndiggjøre henne, og det gjør man så å si aldri her til lands, så det er null sjangs i havet at noen kan tvinge henne til å gjøre noe som helst. Hadde hun derimot vært en fare for andre så hadde situasjonen stilt seg annerledes, men politiet kan ikke tvinge noen til å slutte å gå tilbake til sin voldelige partner, det er kun den personen som er i det som kan gjøre det.

 

 

Å være en fare for seg selv er også grunnlag for tvangsbruk innen psykiatrien. Og kanskje spesielt med historikken til vedkommende det er snakk om her, er det ingen tvil om at hun er en fare for seg selv.

 

En annen ting er at politiet trenger ikke tvinge henne til å gå fra partneren - de kan fjerne ham, ved å straffe ham for voldshandlingene han begår.

 

For øvrig finner jeg det besynderlig at det skal være så kontroversielt å gå drastisk til verks når det gjelder ofre for vold og overgrep i hjemmet. At slike ofre ofte må hjelpes mot sin vilje er da intet nytt - det ligger i overgrepets natur. Det er ikke før i etterkant at ofrene ser hvor sårt de trengte hjelp, og da blir også gjerne eventuelt sinne mot sine hjelpere erstattet med takknemlighet.

[Janbanan123]

Da er vel neste skritt å spørre om hun trenger hjelp til å slå opp med ham, evt få ham ut av leiligheten?

Bør det ikke være prøvd å simpelthen slå opp med ham, før bekymringer skal meldes i øst og vest?

 

Når du spør om hjelp, bør du skrive hva som er prøvd.

 

 

Eneste jeg har prøvd er å gi henne råd om at henne ikke fortjener å bli behandlet slik. Ellers har jeg ikke prøvd noe.

 

Tror jeg tar en tur denne uken for å se om det går bedre.

Endret 31. august 2015 av Janbanan123

[BuffyAnneSummers]

 

Det stemmer faktisk ikke. Den eneste måten å tvinge henne på noen som helst måte er ved å umyndiggjøre henne, og det gjør man så å si aldri her til lands, så det er null sjangs i havet at noen kan tvinge henne til å gjøre noe som helst. Hadde hun derimot vært en fare for andre så hadde situasjonen stilt seg annerledes, men politiet kan ikke tvinge noen til å slutte å gå tilbake til sin voldelige partner, det er kun den personen som er i det som kan gjøre det.

 

 

Å være en fare for seg selv er også grunnlag for tvangsbruk innen psykiatrien. Og kanskje spesielt med historikken til vedkommende det er snakk om her, er det ingen tvil om at hun er en fare for seg selv.

 

En annen ting er at politiet trenger ikke tvinge henne til å gå fra partneren - de kan fjerne ham, ved å straffe ham for voldshandlingene han begår.

 

For øvrig finner jeg det besynderlig at det skal være så kontroversielt å gå drastisk til verks når det gjelder ofre for vold og overgrep i hjemmet. At slike ofre ofte må hjelpes mot sin vilje er da intet nytt - det ligger i overgrepets natur. Det er ikke før i etterkant at ofrene ser hvor sårt de trengte hjelp, og da blir også gjerne eventuelt sinne mot sine hjelpere erstattet med takknemlighet.

 

Det du ønsker blir å utføre ett annet overgrep på henne, ved å ''tvinge'' henne til noe som helst. Det er ikke kontroversielt å gå drastisk til verk, men det du ønsker er å frarøve henne rettigheter hun har. Hun har rett til å være i ett voldelig forhold, selv om vi ikke liker det.

[henrikwl]

Det du ønsker blir å utføre ett annet overgrep på henne, ved å ''tvinge'' henne til noe som helst. Det er ikke kontroversielt å gå drastisk til verk, men det du ønsker er å frarøve henne rettigheter hun har. Hun har rett til å være i ett voldelig forhold, selv om vi ikke liker det.

 

Man har strengt tatt "rett" til å drikke seg i hjel også, men familie, venner og samfunnet som helhet går ganske langt for å forhindre slikt i å skje. I ytterste konsekvens har man "rett" til å begå direkte selvmord også, men den retten blir ganske greit overkjørt med alle tilgjengelige midler dersom man får sjansen.

 

For en annen ting vi som samfunn har bestemt at man har rett på, det er faktisk beskyttelse. Det inkluderer beskyttelse mot seg selv, i de tilfeller hvor man ikke er i stand til å ta godt nok vare på seg selv. Det inkluderer intervensjon ved alkoholisme, det inkluderer tvangsinnleggelse på avrusningsklinikker, det inkluderer å med makt hindre noen i å hoppe fra en bro, og det inkluderer utstrakt bistand med å hjelpe ofre ut av voldelige forhold. Noe av dette er lovfestet, annet er normfestet.

 

Spesielt i akkurat dette tilfellet vil jeg si det er ekstra viktig, da igjen: vedkommende har en historikk med å ikke være i stand til å ta vare på seg selv. Hun har nylig blitt erklært frisk nok til å skulle prøve seg på egne ben, men man kan da ikke være så naiv at man tror at i det øyeblikk er alt helt i orden og alt er bare solskinn og medgang? Når hun så klart og tydelig faller bør jo de som står henne nærmest flytte himmel og jord for å hjelpe henne på bena igjen, spør du meg. Ikke sette seg bakpå og si "jaja, vil du ikke ha hjelp så kan du ha det så godt".

Endret 31. august 2015 av henrikwl