Påståelig verdensmester som mener du er påståelig

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Har en venn, som alltid vet best og kan alt best.

 

Spesielt når det er andre i nærheten så har JEG alltid feil, uansett, og jeg er visst så jævlig påståelig. Alt skal snus imot meg.

 

Han skal alltid være den beste, jukser i spill for å være best, lager gjerne egne regler for dette kan han, mener andre at spillet ikke er sånn, så får de ikke si sin mening, selv om det viser seg etter litt googling at han har feil. Så er det "ikke sånn han har lært det"

Hvis noen ikke helt vet hvordan spillet er, aldri har spilt det før, og spør en annen spiller om diverse regler, så bryter det "Hold kjeft, ikke hjelp han".

 

Det kan snakkes om en ting, hvor han tar feil, og jeg sier hva som er rett, så drar han andre med i å snakke imot meg, "dette har jeg lært, der å der" . Så blir det en helvettes surskap og han slipper ikke andre til ordet, og mener at jeg er så jævla påståelig!!!

Du får ikke sjangs til å fortelle hvordan ting faktisk er, for du er jo så påståelig og har alltid feil.

Selv etter googling så går det ikke an å legge seg flat.

 

Jeg tar feil jeg også, og om jeg får beskjed om jeg tar feil og jeg vil diskutere dette mer, gjerne for å få vite mer om hva som er rett så er dette også umulig, og han er i full angripsposisjon, da er jeg påståelig og vanskelig. 

 

Hva feiler slike mennesker med den store trangen for å alltid være best ? Og hvorfor er det alltid jeg som er "dårligst", skal snakkes ned og imot når det er andre tilstede ?

Anonymous poster hash: 2e280...04b

[Eogheekee-a]

"neinei, slutt, hold kjeft nå du har ikke peiling" er ord som ofte kommer ut av kjeften på han..  I veldig aggresiv talemåte.

[Emancipate]

Slutt å omgås ham. Han høres ut som et patologisk tilfelle som ikke blir bedre før han møter en veisperring i livet der han ikke har noe annet valg enn å endre seg fra innsiden for å ikke leve resten av livet i et skitthull.

 

Du kan sikkert prate med ham om dette én gang på en god måte, uten å legge noe press på ham. Så er han klar over hva problemet er. Men han kommer ikke til å endre seg av press fra sine "venner".

 

Husk at i grunnen bidrar du bare til å opprettholde problemet hans ved å være med ham. Han kommer ikke til å endre seg før han skjønner at han mister venner på grunn av dette.

 

PS. Jeg er også "påståelig", dvs. jeg gir meg ikke når jeg mener jeg har rett bare for å gli inn sosialt. Men jeg lytter til de andre og søker helst informasjon utenfra hvis det kan hjelpe. Der har vi forskjellen på en stabeis (som det egentlig heter) og et "stabeist".

Endret 28. august 2015 av Emancipate

[nightowl]

"Blokk og glem", som også er overførbart til den virkelige verden.

[Salvesen.]

Ville bare svart med, "Skal jeg google det for deg? Husker hvem som hadde rett sist?" osv. gir seg til slutt, og om ikke bare si det som det er. Enten slutter han å drite seg ut ellers gidder du ikke maset lengre...

[Kikert]

Jeg har lært meg å bare drite i slike folk. Ignorering er det letteste. Virker som denne fyren har lagt deg for hat egentlig.

 

Det som er best er å bare le skikkelig inni seg, du vet jo at han er en dust som aldri kommer til å forandre seg og at han ikke aksepterer å ta feil er tragikomisk. Jeg har en smågal grandtante og hun presterte å si; "Selv når jeg tar feil så har jeg rett" :rofl:

[James Bond]

For en jævla idiot, og denne dusten kaller du venn? hold deg langt unna, høres ut som verdens største egoist.

[N-4K0]

Jeg jobber sammen med en som er litt sånn. Veldig påståelig, snakker og oppfører seg som om han kan og vet alt og er kjapp til å be andre holde kjeft hvis de gjør noe som irriterer ham, men hvis han selv gjør noe som irriterer andre, mener han de bare får "gå et annet sted hvis de ikke liker det".

 

Selv om kollegaen min ikke høres på langt nær så ille ut som han du skriver om, forstår jeg frustrasjonen godt.

 

Du får bare prøve å ignorere ham og gi faen, eller noe.

[Budeia]

Det å jukse i vanlige kortspill/brettspill er jo direkte barnslig, hvis dette er en voksen gutt eller mann det dreier seg om.

Menn jukser bare når det ligger penger på bordet

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Hva feiler slike mennesker med den store trangen for å alltid være best ? Og hvorfor er det alltid jeg som er "dårligst", skal snakkes ned og imot når det er andre tilstede ?

 

Anonymous poster hash: 2e280...04b

 

 

Det feiler neppe sånne noe spesielt annet enn  at de har vært flinke til å benytte seg av de mulighetene som ligger der hele tiden. Vi blir jo opplært til å tro at livet er en konkurranse som må vinnes, som igjen betyr at for hver nyvunnede konkurranse, står vi tilbake med en vinner og en taper, så da utjevner det seg igjen.

 

Men det er jo ingen konkurranse dette, så da blir det å henge seg opp i vinnere og tapere, en lek som alle vil tape på til slutt, fordi vi misunner hverandre suksess, som i seg selv ikke er annet enn en "verdifull" aktivitet kun for de som tror på konkurransen.

 

For de som ikke bryr seg med å konkurrere, gir sånt ingen verdi i det hele tatt, og man lurer på om folk er helt forstyrret rundt en ..

 

Kan være at du er litt for lik din venn, og at det er det som skaper ubehaget du føler. Kan jo være at vennen din føler det på samme måte også ..