Alt for høye krav til meg selv. Glemmer at jeg er et menneske

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Jeg har nettopp startet på høgskole. Flott det altså. Problemet er at jeg har alt for høye krav til meg selv. Jeg klarer heller aldri å slappe av. Kravene er i sosiale sammenhenger, og  når det kommer til skolen. 

Jeg opplever at folk liker meg, men jeg klarer ikke å slappe av. Føler meg ikke helt trygg på klassekameratene mine enda. Føler ikke jeg vet hvor jeg har de. De er kjempe greie, så er veldig rart at jeg føler meg så usikker slik jeg gjør. Blir litt innesluttet samtidig som jeg ikke blir det. 

 

Ofte glemmer jeg at jeg bare er et menneske og at det går fint å gjøre feil. jeg har også dårlig selvbilde.

 

Nå som jeg er student vil jeg ha fult fokus på skolen, men jeg merker at jeg ikke har det helt enda. Jeg klarer ikke å slappe av. Henger meg ofte opp i ting som ikke betyr noe heller. Som det at jeg valgte å flytte langt vekk hjemme ifra, og nettopp har blitt oppringt å blitt tilbud plass i hjembyen min. Der jeg egentlig ville gå. Takket nei til tilbudet siden jeg har slått meg til ro her. Uansett er dette noe som plager meg. Jeg kritiserer meg selv litt for å ha flyttet, samtidig som jeg ikke gjør det. Det riktige å si er at jeg føler en liten uro angående dette. 

 

Jeg er heller ikke flink til å se hvor mange som bryr seg om meg og er glad i meg. Min bestevenninne skrev en tekst til meg da jeg flyttet. Veldig kult gjort, men jeg ser allikevel ikke  verdien i meg selv. Jeg er flink til å se den i andre, men jeg kan ikke se den i meg selv.

 

Håper jeg har gjort meg litt forstått i denne rotete teksten. Måtte bare få det ut. Har dere noen tips? Noe jeg kan gjøre? hvordan få bedre selvbilde, og hvordan få slappet mer av? Hvordan få mindre krav til meg selv. 

 

Jeg er forresten en gutt på 22 år  

 

Takk for alle svar !

Anonymous poster hash: 52fc5...ffb

[heblilla]

Tøft gjort å flytte!!!

 

Du må nok bare regne med at det å mestre det sosiale kan føles vanskelig i begynnelsen. Det er vel alltid litt skummelt å skulle starte med blanke ark på et nytt sted. Jeg tror det er sånn for alle i en sånn situasjon, flesteparten i hvert fall. Men de fleste prøver selvfølgelig å skjule sånt for andre så godt de kan og derfor kan det føles som at man er aleine om å ha det sånn. Mennesker er rare.....ingen vil framstå som "uperfekt", selv om ingen er perfekt. Snålt i grunnen

 

Pass på at du får nok pustepauser innimellom, så du ikke blir fullstendig mentalt overvelda.

[AnonymDiskusjon]

Tøft gjort å flytte!!!

 

Du må nok bare regne med at det å mestre det sosiale kan føles vanskelig i begynnelsen. Det er vel alltid litt skummelt å skulle starte med blanke ark på et nytt sted. Jeg tror det er sånn for alle i en sånn situasjon, flesteparten i hvert fall. Men de fleste prøver selvfølgelig å skjule sånt for andre så godt de kan og derfor kan det føles som at man er aleine om å ha det sånn. Mennesker er rare.....ingen vil framstå som "uperfekt", selv om ingen er perfekt. Snålt i grunnen

 

Pass på at du får nok pustepauser innimellom, så du ikke blir fullstendig mentalt overvelda.

Takk for et flott svar!  

 

Ja, du har nok rett. Jeg føler meg ganske trygg her , men er noen personer jeg ikke er så trygg på enda. Hjelper å tenke at jeg ikke er alene i situasjonen  

 

Jeg kan henge meg opp i ting som egentlig ikke er noe vits å henge seg opp i. Veldig merkelig, men jeg blir veldig opphengt i ting som ikke er viktige. Eksempel kan være menneskelige feil av meg selv. Hvis andre gjør feil så sier jeg at "det er menneskelig å feile.", men jeg klarer ikke å si det til meg selv. Tar mine feil ekstra tung. Ikke noen store feil heller. Bare bagateller.....

 

Anonymous poster hash: 52fc5...ffb

[heblilla]

 

Tøft gjort å flytte!!!

 

Du må nok bare regne med at det å mestre det sosiale kan føles vanskelig i begynnelsen. Det er vel alltid litt skummelt å skulle starte med blanke ark på et nytt sted. Jeg tror det er sånn for alle i en sånn situasjon, flesteparten i hvert fall. Men de fleste prøver selvfølgelig å skjule sånt for andre så godt de kan og derfor kan det føles som at man er aleine om å ha det sånn. Mennesker er rare.....ingen vil framstå som "uperfekt", selv om ingen er perfekt. Snålt i grunnen

 

Pass på at du får nok pustepauser innimellom, så du ikke blir fullstendig mentalt overvelda.

Takk for et flott svar!

 

Ja, du har nok rett. Jeg føler meg ganske trygg her , men er noen personer jeg ikke er så trygg på enda. Hjelper å tenke at jeg ikke er alene i situasjonen

 

Jeg kan henge meg opp i ting som egentlig ikke er noe vits å henge seg opp i. Veldig merkelig, men jeg blir veldig opphengt i ting som ikke er viktige. Eksempel kan være menneskelige feil av meg selv. Hvis andre gjør feil så sier jeg at "det er menneskelig å feile.", men jeg klarer ikke å si det til meg selv. Tar mine feil ekstra tung. Ikke noen store feil heller. Bare bagateller.....

 

Anonymous poster hash: 52fc5...ffb

 

Gjett om jeg kjenner meg igjen, er sjølkritisk til tusen altfor ofte. Og det legger selvfølgelig en demper på livsutfoldelsen. Og man sitter ofte og lurer på om man har sagt noe dumt eller galt...Men hvis man tenker før man snakker, går det vel stort sett bra. Jeg har merka at det er noen mennesker som tåler alt, mens andre tåler veldig lite. Det er vel bare sånn det er. Vi har også så forskjellige typer humor, vi mennesker. Nei, for å lage omelett må man knekke noe egg. 

[Sitronsaft]

Dette høres kanskje lettvint ut og ikke et "ordentlig svar", men fra en som har grublet over slike ting (og annet) siden 14-årsalderen så føler jeg av og til at svaret i mange situasjoner er å prøve å gi litt faen, rett og slett. Det er egentlig veldig lite man har kontroll på her i livet, man har ikke en gang valgt utseendet, familie, hvor man har vokst opp, eller sitt eget navn. Det eneste man egentlig kan gjøre er å velge hvordan man skal forholde seg til menneskene rundt, og hva som skjer. "Bruke de kortene man har fått utdelt, etc". Noe som er lite snakket om, føler jeg, men som egentlig burde vært mer i fokus innen psykologi og selvfølelsetemaet, er dette med "self-compassion". Må ikke forveksles med self-pity. Det å kunne trøste seg selv, si at man er ok, tilgi seg selv for tabber og feil man har gjort eller føler man gjør. Og la ting gå som det går. Mange mennesker, meg selv inkludert, har en lei tendens til å stille enormt høye krav til seg selv, og dømme seg selv, og se direkte ned på seg selv, ofte for småting eller ting som er helt umulig å kontrollere. En test jeg av og til gjør er å spørre "Om en kompis hadde vært i samme situasjon, hadde jeg reagert mot ham som jeg nå gjør mot meg selv?" Svaret er nesten alltid nei.

Angående det at du har flyttet vekk, og takket nei til tilbudet i hjembyen, så er jo dette noe du har hatt kontroll på selv. Men fra en som har vært både i militæret og studert i utlandet, og som har studert hva det gjør med andre folk å gjøre lignende ting, så vil jeg si at det å flytte hjemmefra nesten alltid har en positiv effekt. Det er en god opplevelse, det bygger karakter. Man møter gjerne mer motgang enn man ville gjort i komfortsonen hjemme, men motgang gir vekst. Det er alltid skummelt den første tiden et nytt sted, man er usikker, man vet liksom ikke hva som gjelder, men sånn er det bare. Det er helt ok. Prøv å unngå å tenke på hva du kanskje "går glipp av" hjemme, eller hva som kunne vært. Det er bortkastet tid. 

Anyway, tror dette vil ordne seg for deg Lykke til.   

[AnonymDiskusjon]

Dette høres kanskje lettvint ut og ikke et "ordentlig svar", men fra en som har grublet over slike ting (og annet) siden 14-årsalderen så føler jeg av og til at svaret i mange situasjoner er å prøve å gi litt faen, rett og slett. Det er egentlig veldig lite man har kontroll på her i livet, man har ikke en gang valgt utseendet, familie, hvor man har vokst opp, eller sitt eget navn. Det eneste man egentlig kan gjøre er å velge hvordan man skal forholde seg til menneskene rundt, og hva som skjer. "Bruke de kortene man har fått utdelt, etc". Noe som er lite snakket om, føler jeg, men som egentlig burde vært mer i fokus innen psykologi og selvfølelsetemaet, er dette med "self-compassion". Må ikke forveksles med self-pity. Det å kunne trøste seg selv, si at man er ok, tilgi seg selv for tabber og feil man har gjort eller føler man gjør. Og la ting gå som det går. Mange mennesker, meg selv inkludert, har en lei tendens til å stille enormt høye krav til seg selv, og dømme seg selv, og se direkte ned på seg selv, ofte for småting eller ting som er helt umulig å kontrollere. En test jeg av og til gjør er å spørre "Om en kompis hadde vært i samme situasjon, hadde jeg reagert mot ham som jeg nå gjør mot meg selv?" Svaret er nesten alltid nei.

 

Angående det at du har flyttet vekk, og takket nei til tilbudet i hjembyen, så er jo dette noe du har hatt kontroll på selv. Men fra en som har vært både i militæret og studert i utlandet, og som har studert hva det gjør med andre folk å gjøre lignende ting, så vil jeg si at det å flytte hjemmefra nesten alltid har en positiv effekt. Det er en god opplevelse, det bygger karakter. Man møter gjerne mer motgang enn man ville gjort i komfortsonen hjemme, men motgang gir vekst. Det er alltid skummelt den første tiden et nytt sted, man er usikker, man vet liksom ikke hva som gjelder, men sånn er det bare. Det er helt ok. Prøv å unngå å tenke på hva du kanskje "går glipp av" hjemme, eller hva som kunne vært. Det er bortkastet tid. 

 

Anyway, tror dette vil ordne seg for deg Lykke til.   

Tusen takk for det beste svaret i tråden!

 

Kjenner meg mye igjen. Jeg har tenkt litt på tanken at jeg er mye hardere mot meg selv en mine venner. Dumt, fordi akkurat som deg så kan jeg tilgi mine venner for samme feil som jeg gjør, men ikke meg selv. 

 

Jeg har funnet ut at som du sier er det beste å gi litt faen. De fleste som har det godt med seg selv gjør nettopp dette. Driter litt i ting. Folk synes jeg er ålreit, nettopp fått det bekreftet så da må jeg nesten bare stole på andres meninger. Det viktigste er at jeg liker meg selv, og med så flotte tilbakemeldinger av bekjente, medstudenter, og venner så går det seg til.

 

Igjen takk for det flotte svaret.

 

Anonymous poster hash: 52fc5...ffb