Jeg har lyst til å slutte videregående?!

[blAckstar1x]

Jeg begynte på videregående den 18. August, og føler meg ekstremt umotivert siden jeg ikke har noen venner der, men jeg har god kontakt med de i klassen...

 

Men uansett så kan jeg være en jævla tosk av og til... Jeg kan for eksempel ta den ene hendelsen som skjedde idag: begge elektro-klassene møttes oppi ett rom, vi fikk utlevert noen foreldresamtale-ark. Vi skulle ikke utfylle informasjonene på arket utenom klasserommet vi var i + hva vi het... Men jeg utfylte informasjonen allikevel. Jeg følte meg selvfølgelig ut som en jævla tosk når vi skulle levere arkene inn til læreren siden alle i hele klassen så på (30 stk.).

 

Jeg er også noen av de siste i klassen til å fullføre oppgaver og andre ting. IQ-en min er på ca. 110 , men uheldigvis så tror jeg at jeg har ADD som påvirker min konsentrasjons-evne mens jeg er i timen, noe som er noe jævla dritt.

 

Jeg føler meg som ett jævla misfoster og ett tilbakestående menneske som bare har lyst til å slutte hele videregående-skole. Jeg kan jo muligens ta ett fri-år ifra videregående, men jeg frykter for at det vill ikke forbedre seg etter den fri-tiden. Jeg kan jo prøve å gå over til andre linjer etter fri-tiden (om jeg skulle hatt tatt fri), som Service & samferdsel, eller noe annet som jeg mer interessert i...

 

Jeg har ikke lyst til å slutte på videregående, men jeg føler meg som en idiot som en gang ikke en gang kan ta imot de letteste beskjedene fra læreren. Da er det jo selvfølgelig litt vanskelig å fortsette.

 

Hva burde jeg gjøre?!

Endret 26. august 2015 av blAckstar1x

[Sweetheart]

Ikke slutt på videregående. Kan bli vanskelig å komme tilbake om en først slutter. Venner får du litt etter litt, kanskje du kan foreslå å møtes utenfor skolen med noen av de? Bare ikke gi opp, så ordner det seg til slutt  Om du tror du kanskje har ADHD så kan jo det være noe å eventuelt ta opp med legen din

[darket]

Tar litt tid å bygge vennekrets, og gjør du noen feil så hev deg over det.

Husk at dette bare er litt morro, og ingen ser ned på deg egentlig

 

 

- Har du konsentrasjonsvansker så hør med legen som sagt ovenfor

- kosthold kan også spille inn, spiser du faktisk riktig så hjelper dette på konsentrasjon

- at du er godt trent hjelper også på stålviljen din i hverdagen

 

Og gi det tid, ikke dropp ut, vi trenger folk som fullfører videregående 

[IntelAmdAti]

Jeg begynte på videregående den 18. August, og føler meg ekstremt umotivert siden jeg ikke har noen venner der, men jeg har god kontakt med de i klassen...

 

Men uansett så kan jeg være en jævla tosk av og til... Jeg kan for eksempel ta den ene hendelsen som skjedde idag: begge elektro-klassene møttes oppi ett rom, vi fikk utlevert noen foreldresamtale-ark. Vi skulle ikke utfylle informasjonene på arket utenom klasserommet vi var i + hva vi het... Men jeg utfylte informasjonen allikevel. Jeg følte meg selvfølgelig ut som en jævla tosk når vi skulle levere arkene inn til læreren siden alle i hele klassen så på (30 stk.).

 

Jeg er også noen av de siste i klassen til å fullføre oppgaver og oppgaver. IQ-en min er på ca. 110 , men uheldigvis så tror jeg at jeg har ADD som påvirker min konsentrasjons-evne mens jeg er i timen, noe som er noe jævla dritt.

 

Jeg føler meg som ett jævla misfoster og ett tilbakestående menneske som bare har lyst til å slutte hele videregående-skole. Jeg kan jo muligens ta ett fri-år ifra videregående, men jeg frykter for at det vill ikke forbedre seg etter den fri-tiden. Jeg kan jo prøve å gå over til andre linjer etter fri-tiden (om jeg skulle hatt tatt fri), som Service & samferdsel, eller noe annet som jeg mer interessert i...

 

Jeg har ikke lyst til å slutte på videregående, men jeg føler meg som en idiot som en gang ikke en gang kan ta imot de letteste beskjedene fra læreren. Da er det jo selvfølgelig litt vanskelig å fortsette.

 

Hva burde jeg gjøre?!

 

Det du bør gjøre er å bli flink i fagene på skolen, fagene har veldig lav vanskelighetsgrad og det skal ikke jobbing til for å få gode resultater. Slik må det være, siden det er mange som ikke har troen på seg selv.

Ikke vær redd for å tro på deg selv, dersom du vil noe nok så får du det til, det krever kun tålmodighet og innsats. Eneste som kan stoppe deg er om du velger å gi opp.

Du er gammel nok til å ta livet i egne hender, alt du gjør nå får konsekvenser for deg senere. Har du råd til lappen, bil og eget sted å bo, eller bor du hjemme med foreldre uten råd til lappen?

 

Det er ditt liv, og ingen kan bestemme at du skal ha en god helse, en sunn livsstil eller ha en jobb du trives med og ikke trenger å slite deg ut for å tjene til livets opphold.

Endret 26. august 2015 av Pycnopodia

[blAckstar1x]

 

Jeg begynte på videregående den 18. August, og føler meg ekstremt umotivert siden jeg ikke har noen venner der, men jeg har god kontakt med de i klassen...

 

Men uansett så kan jeg være en jævla tosk av og til... Jeg kan for eksempel ta den ene hendelsen som skjedde idag: begge elektro-klassene møttes oppi ett rom, vi fikk utlevert noen foreldresamtale-ark. Vi skulle ikke utfylle informasjonene på arket utenom klasserommet vi var i + hva vi het... Men jeg utfylte informasjonen allikevel. Jeg følte meg selvfølgelig ut som en jævla tosk når vi skulle levere arkene inn til læreren siden alle i hele klassen så på (30 stk.).

 

Jeg er også noen av de siste i klassen til å fullføre oppgaver og oppgaver. IQ-en min er på ca. 110 , men uheldigvis så tror jeg at jeg har ADD som påvirker min konsentrasjons-evne mens jeg er i timen, noe som er noe jævla dritt.

 

Jeg føler meg som ett jævla misfoster og ett tilbakestående menneske som bare har lyst til å slutte hele videregående-skole. Jeg kan jo muligens ta ett fri-år ifra videregående, men jeg frykter for at det vill ikke forbedre seg etter den fri-tiden. Jeg kan jo prøve å gå over til andre linjer etter fri-tiden (om jeg skulle hatt tatt fri), som Service & samferdsel, eller noe annet som jeg mer interessert i...

 

Jeg har ikke lyst til å slutte på videregående, men jeg føler meg som en idiot som en gang ikke en gang kan ta imot de letteste beskjedene fra læreren. Da er det jo selvfølgelig litt vanskelig å fortsette.

 

Hva burde jeg gjøre?!

 

Det du bør gjøre er å bli flink i fagene på skolen, fagene har veldig lav vanskelighetsgrad og det skal ikke jobbing til for å få gode resultater. Slik må det være, siden det er mange som ikke har troen på seg selv.

Ikke vær redd for å tro på deg selv, dersom du vil noe nok så får du det til, det krever kun tålmodighet og innsats. Eneste som kan stoppe deg er om du velger å gi opp.

Du er gammel nok til å ta livet i egne hender, alt du gjør nå får konsekvenser for deg senere. Har du råd til lappen, bil og eget sted å bo, eller bor du hjemme med foreldre uten råd til lappen?

 

Det er ditt liv, og ingen kan bestemme at du skal ha en god helse, en sunn livsstil eller ha en jobb du trives med og ikke trenger å slite deg ut for å tjene til livets opphold.

 

Skjønner. Er 15 år og bor med foreldrene mine...

[13:18]

.

Endret 1. desember 2015 av 13:18

[IntelAmdAti]

I noen land er utdanning forbeholdt enkelte priviligerte. For eksempel må du ha rike foreldre for å kunne ta utdanning, eller være født i riktig provins. Ellers kan du kan være den smarteste i landet med 6 i alle fag, men likevel blir du nektet enhver form for høyere utdanning.

I Norge har vi et annet system. Her er utdanning gratis og du kan få akkurat den utdanningen du vil. Du mister ikke plassen fordi naboen betalte mer penger enn deg, og du har lov å begynne på studiet uansett hvor i landet/verden du kommer fra.

 

 

På skolen vår er det begynt å bli forelest på engelsk pga utenlandske studenter i klassen. Jeg vet ikke om jeg liker at utenlandske kommer til Norge for å ta gratis utdanning, og så flytter videre og jobber i andre land.
Det blir for dumt om vi en dag mangler leger fordi ingen av de vi utdanner vil bo/jobbe i Norge.

 

Blackstar, Om tre år kan du gå i førstegangstjeneste og/eller søke høyere utdanning. Du kan bo i din egen bolig hvor du vil i landet og gå på akkurat det studiet du ønsker og være 3 år unna drømmejobben/inntekten. Å studere er noe helt annet enn VGS, det kan ikke sammenlignes. Å studere er dritgøy, både i og etter skoletid.

Kanskje du tar en sommerjobb for å få råd til lappen, eller du kjøper lappen for dimmepengene etter militæret.

Eller du bor fremdeles hjemme, har kastet vekk de siste tre årene på VGS og vet ikke hva du vil med livet.

Du velger helt selv, men du bor i et av de få landene i verden som gir deg alle muligheter.