Israels stammer i dag

[Gjest Bruker-95147]

Det er greit å være spøkefull, og jeg kan godt være din lille daisy daisies, hvis du lover å bli litt glad ... 

 

Men jeg er litt vanskelig hva angår å forsvare eller forklare deres egne påstander. Jeg mener du og jedi har ballen på egen halvdel, og jeg venter på bevegelse

 

Kanskje dere kan si hva som er "virkeligheten", så kan vi ta det fra deres versjon av den!?

[Noxhaven]

Vel du lovet å være daisy wth me men kommenterte ingenting av hva jeg skrev.. føler meg lurt.

 

Hva med å gi å ta litt? Er du enig med det jeg skrev om at karma og samsara eller har du grunner til å mene at dette er noe mer en kun en drøm? En løgn? En illusjon? 

 

 

Greit nok.. hva er virkelighet.

Jeg vet ikke om du er enig i at vi lever i en felles objektiv virkelighet.

Du mener kanskje at alle har en subjektiv virkelighet eller at det kun er en virkelighet, din egen og alt annet kun er en projeksjon ut ifra deg selv.

 

Er din formening noe annet en at vi lever i en felles objektiv virkelighet så tror du selv at du sitter og argumenterer med deg selv, mot deg selv, med alle andre av deg selv som tilskuere. Er det tilfellet så har tåken blitt for tett for at noen skal kunne komme seg igjennom og prate med deg.

 

 

Tastaturet du skriver på kan du vise til andre, alle kan se dette tastaturet, de kan føle på tastaturet, skrive på det. Vi kan være enige om at vår objektive felles verden inneholder et tastatur som loka skriver på.

 

Formelen du bruker for å regne ut hvor mange tastaturer som finnes i huset ditt kan vi ikke se, ta eller føle på, men vi kan alle forstå logikken bak formelen, vi kan også bruke den samme formelen på de samme tastaturene og komme frem til det samme svaret, vi kan så kontrollere at svaret faktisk stemmer ved å telle opp tastaturene.

Et menneskeskapt konsept som er gjeldene for alle, uansett tid, alder eller individ. Så dette er også en del av vår objektive felles verden. 

 

Drømmen du hadde en gang da du fløy på en drage, følte vinden i ansiktet og luktet lukten av sjøluft da du fløy over Neptuns rike føltes ekte, så ekte ut, luktet ekte. Men er kun en kjemisk reaksjon i hode ditt som ingen andre kan prøve, gjøre, se eller føle.

Opplevelsen er en illusjon og ikke en del av vår felles objektive virkelighet.

 

Du kan overbevise så mange du vil om at drømmen er plassen du kommer til etter du er død eller at dragen i drømmen din vil bli sint om ikke alle følger reglene du har skrevet ned men dragen er fortsatt bare en illusjon av ditt sin.

 

Er din versjon av virkeligheten avvikende fra dette? Eller er du enig så langt? 

[Gjest Bruker-95147]

Vel du lovet å være daisy wth me men kommenterte ingenting av hva jeg skrev.. føler meg lurt.

 

Hva med å gi å ta litt? Er du enig med det jeg skrev om at karma og samsara eller har du grunner til å mene at dette er noe mer en kun en drøm? En løgn? En illusjon? 

 

Dette er som sagt noe hver og en finner ut ved å etterforske sitt eget sinn og reaksjoner, men her er en grei forklaring på mer generelt grunnlag:

 

 

Samsara

by

Thanissaro Bhikkhu

© 2002

Alternate format:  A printed copy is included in the book The Karma of Questions.

Samsara literally means "wandering-on." Many people think of it as the Buddhist name for the place where we currently live — the place we leave when we go to nibbana. But in the early Buddhist texts, it's the answer, not to the question, "Where are we?" but to the question, "What are we doing?" Instead of a place, it's a process: the tendency to keep creating worlds and then moving into them. As one world falls apart, you create another one and go there. At the same time, you bump into other people who are creating their own worlds, too.

The play and creativity in the process can sometimes be enjoyable. In fact, it would be perfectly innocuous if it didn't entail so much suffering. The worlds we create keep caving in and killing us. Moving into a new world requires effort: not only the pains and risks of taking birth, but also the hard knocks — mental and physical — that come from going through childhood into adulthood, over and over again. The Buddha once asked his monks, "Which do you think is greater: the water in the oceans or the tears you've shed while wandering on?" His answer: the tears. Think of that the next time you gaze at the ocean or play in its waves.

In addition to creating suffering for ourselves, the worlds we create feed off the worlds of others, just as theirs feed off ours. In some cases the feeding may be mutually enjoyable and beneficial, but even then the arrangement has to come to an end. More typically, it causes harm to at least one side of the relationship, often to both. When you think of all the suffering that goes into keeping just one person clothed, fed, sheltered, and healthy — the suffering both for those who have to pay for these requisites, as well as those who have to labor or die in their production — you see how exploitative even the most rudimentary process of world-building can be.

This is why the Buddha tried to find the way to stop samsara-ing. Once he had found it, he encouraged others to follow it, too. Because samsara-ing is something that each of us does, each of us has to stop it him or her self alone. If samsara were a place, it might seem selfish for one person to look for an escape, leaving others behind. But when you realize that it's a process, there's nothing selfish about stopping it at all. It's like giving up an addiction or an abusive habit. When you learn the skills needed to stop creating your own worlds of suffering, you can share those skills with others so that they can stop creating theirs. At the same time, you'll never have to feed off the worlds of others, so to that extent you're lightening their load as well.

It's true that the Buddha likened the practice for stopping samsara to the act of going from one place to another: from this side of a river to the further shore. But the passages where he makes this comparison often end with a paradox: the further shore has no "here," no "there," no "in between." From that perspective, it's obvious that samsara's parameters of space and time were not the pre-existing context in which we wandered. They were the result of our wandering.

For someone addicted to world-building, the lack of familiar parameters sounds unsettling. But if you're tired of creating incessant, unnecessary suffering, you might want to give it a try. After all, you could always resume building if the lack of "here" or "there" turned out to be dull. But of those who have learned how to break the habit, no one has ever felt tempted to samsara again.

 

Så er det bare å overføre denne til din nærmeste tanke og følelse, og din vanlige måte å reagere på. Du kan oppdage at alt av tanker og følelser som du tar personlig og reagerer på, er en "psykologisk fødsel av noe" og dette "noe" må leve og dø, og med de plagene som følger naturlig med. For meg er det så nekelt at hver gang jeg "tar lit av" i en diskusjon og skaper meg om til en "irritert debbatant", må jeg selv lide meg gjennopm prosessen med å få den "skapningen" bort ..

 

 

Greit nok.. hva er virkelighet.

Jeg vet ikke om du er enig i at vi lever i en felles objektiv virkelighet.

Du mener kanskje at alle har en subjektiv virkelighet eller at det kun er en virkelighet, din egen og alt annet kun er en projeksjon ut ifra deg selv.

 

Enig i at vi har noe som er objektivt, men ingen av oss klarer fullt ut å forklare hva det er med ord alene

 

 

 

Er din formening noe annet en at vi lever i en felles objektiv virkelighet så tror du selv at du sitter og argumenterer med deg selv, mot deg selv, med alle andre av deg selv som tilskuere. Er det tilfellet så har tåken blitt for tett for at noen skal kunne komme seg igjennom og prate med deg.

 

Jeg har påvist at bevisstheten har minst to plan, og begge er like "virkelige". På det ene er vi "all", mens på det andre er vi "one". På det ene planet har jeg fragmentert viten fordi jeg er bare ett lite menneske med tidsbegrensing i muligheten for å innhente og fatte hva all viten er. På det andre planet er "jeg" borte, men det planet har alt og er langt mer intelligent enn noen av oss kan håpe å bli i løpet av bare ett livsløp

 

For det meste har jeg verden i meg, og ikke meg i verden ...

 

 

 

Tastaturet du skriver på kan du vise til andre, alle kan se dette tastaturet, de kan føle på tastaturet, skrive på det. Vi kan være enige om at vår objektive felles verden inneholder et tastatur som loka skriver på.

 

Vanlig konsept, er både her, og er ikke her .. men vi gjør oss bruk av det så langt vi forstår

 

 

Formelen du bruker for å regne ut hvor mange tastaturer som finnes i huset ditt kan vi ikke se, ta eller føle på, men vi kan alle forstå logikken bak formelen, vi kan også bruke den samme formelen på de samme tastaturene og komme frem til det samme svaret, vi kan så kontrollere at svaret faktisk stemmer ved å telle opp tastaturene.

Et menneskeskapt konsept som er gjeldene for alle, uansett tid, alder eller individ. Så dette er også en del av vår objektive felles verden. 

 

Felles kompromiss-verden

 

 

 

Drømmen du hadde en gang da du fløy på en drage, følte vinden i ansiktet og luktet lukten av sjøluft da du fløy over Neptuns rike føltes ekte, så ekte ut, luktet ekte. Men er kun en kjemisk reaksjon i hode ditt som ingen andre kan prøve, gjøre, se eller føle.

Opplevelsen er en illusjon og ikke en del av vår felles objektive virkelighet.

 

Er alle drømmer sånn, og jeg antar du forstår hvorfor jeg spør? Og hva angår ordet "illusjon", så gjør vi ikke annet enn å leve og fungere i illusjonsverden/kompromissverden

 

Er din versjon av virkeligheten avvikende fra dette? Eller er du enig så langt? 

 

 

Så klart vil min verden aldri helt samsvare med din, men du kan vel foreløpig leve med at jeg har ikke veldig store innsigelser, enda

 

Edit: legger ved noe jeg satt og lyttet til for å få opp stemningen

 

https://www.youtube.com/watch?v=Hlp7dbrKEKo

Endret 17. september 2015 av Bruker-95147

[IHS]

Det er et vanlig syn at Israels ti stammer har forsvunnet, og at de gjenværende to (datidens Sør-rike med Judea) flyktet til Europa.

 

Men så leser jeg stadig på internett at de moderne jødene ikke er egentlig jøder, de bare tok navnet jøder. Egentlig er de azkhenasi-jøder eller khazarer, fra det georgiske området Khazar.

Det skal til og med være genetiske tester som bekrefter at de ikke er jøder.

 

Men i så tilfelle må alle Israels tolv stammer ha forsvunnet som dugg for solen. Skal man tro at ingen av dem eksisterer i dag, at ikke en eneste av disse stammene har en eneste etterkommer?...

 

 

Etterkommerne til Israels tolv sønner, Israels tolv stammer, lever i beste velgående. Jesus Kristus kom for å gjennopprette Israel (de tolv stammer) De er i dag kristne.

[RWS]

Etterkommerne til Israels tolv sønner, Israels tolv stammer, lever i beste velgående. Jesus Kristus kom for å gjennopprette Israel (de tolv stammer) De er i dag kristne.

Aha, du er en sånn kristen du ja, som fremdeles tror på mytene til jødene (som de selv anser som myter faktisk...  ) om disse tolv stammene...

 

Akkurat..

[IHS]

 

Etterkommerne til Israels tolv sønner, Israels tolv stammer, lever i beste velgående. Jesus Kristus kom for å gjennopprette Israel (de tolv stammer) De er i dag kristne.

Aha, du er en sånn kristen du ja, som fremdeles tror på mytene til jødene (som de selv anser som myter faktisk...  ) om disse tolv stammene...

 

Akkurat..

 

Du RWS, poenget med de tolv Apostlene (de tolv første kristne) var å gjennskape de tolv sønner, de tolv stammer, det tapte Israel. Med Jesus Kristus selv som konge, det har du vel skjønt ?

 

Endret 12. februar 2016 av IHS

[RWS]

Myter med andre ord... Er jo ikke en ting som er sant i disse mytene jo, hvorfor i all verden tro på dem da...?

[IHS]

Myter med andre ord... Er jo ikke en ting som er sant i disse mytene jo, hvorfor i all verden tro på dem da...?

Er ikke noen myter det her RWS, verdens kristne samfunn (det nye Israel) er i dag et faktum. Jesus Kristus lyktes !

Endret 12. februar 2016 av IHS

[Abigor]

Spesielt vellykket har det ikke vært når vi ser på blodsporet som er igjen etter de kristnes fremferd over verden. Vi har nok av brente lik, rullende hoder og avkappede hender i Europa, Afrika og Amerika.

Endret 12. februar 2016 av Abigor

[zeebra]

Jedi Jordan, Abigor og Noxhaven. Dere kan bare fortsette å se på tv, spise potetgull og godteri hele dagen som deres "spiritulle" liv. Andre kan vel leve sine som de ønsker, eller?

Endret 12. februar 2016 av zeebra

[zeebra]

Jeg ser da griske kapitalister som lever i sus og dus og barn som sulter til døde, de må i så fall være karma immune.

Jeg har aldri sett noe som viser til at livene våres går om igjen i sykluser, og ser derfor ikke hvorfor noen burde mene det er slik.

 

Korriger meg o'altvitende sensei.

 

Hvordan vet du at de som lever i ulykke i dette livet, ikke gjør de på grunn av sitt "forrige liv"?

[Noxhaven]

 

Jeg ser da griske kapitalister som lever i sus og dus og barn som sulter til døde, de må i så fall være karma immune.

Jeg har aldri sett noe som viser til at livene våres går om igjen i sykluser, og ser derfor ikke hvorfor noen burde mene det er slik.

 

Korriger meg o'altvitende sensei.

 

Hvordan vet du at de som lever i ulykke i dette livet, ikke gjør de på grunn av sitt "forrige liv"?

 

 

Jeg har aldri sett noe som viser til at livene våres går om igjen i sykluser, og ser derfor ikke hvorfor noen burde mene det er slik.

[Abigor]

Jedi Jordan, Abigor og Noxhaven. Dere kan bare fortsette å se på tv, spise potetgull og godteri hele dagen som deres "spiritulle" liv. Andre kan vel leve sine som de ønsker, eller?

Såklart. Problemet er når våre liv skal svinges etter andres spirituelle pisk. Og det er en kamp som enda ikke er over.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Jeg ser da griske kapitalister som lever i sus og dus og barn som sulter til døde, de må i så fall være karma immune.

Jeg har aldri sett noe som viser til at livene våres går om igjen i sykluser, og ser derfor ikke hvorfor noen burde mene det er slik.

 

Korriger meg o'altvitende sensei.

 

Hvordan vet du at de som lever i ulykke i dette livet, ikke gjør de på grunn av sitt "forrige liv"?

Jeg har aldri sett noe som viser til at livene våres går om igjen i sykluser, og ser derfor ikke hvorfor noen burde mene det er slik.

Du ser det muligens hvis du ser nærmere på hvordan dine egne tanker gjentar seg selv, ved at du skaper deg selv inn I stadig nye situasjoner ut fra nøytrale og upersonlige sanseinntrykk og vanlig hukommelse. Med de tankene følger det følelser av at det er jeg som tenker/lever, og den følelsen følges helt ut til den blir borte/dør. På den måten skaper du utallige "liv" I løpet av en dag, uke, måned, år osv. Til slutt kollapser sansene naturlig, og restbevisstheten griper I panikk etter det eneste det gjenkjenner, nemlig ett nytt liv

 

Det er bare å se på det som hele tiden er nærmest, for du tror vel ikke andre kan komme å vise deg noe som er mer virkelig og sant vel

 

Og dette med karma er noe som er veldig synlig når man ser nøye på den prosessen, mens karma som går fra liv til liv er mer komplisert å sette fingeren på.

 

 

"

Karma

by

Thanissaro Bhikkhu

© 2000

Alternate format: [book icon] A printed copy is included in the book Noble Strategy.

Karma is one of those words we don't translate. Its basic meaning is simple enough — action — but because of the weight the Buddha's teachings give to the role of action, the Sanskrit word karma packs in so many implications that the English word action can't carry all its luggage. This is why we've simply airlifted the original word into our vocabulary.

 

But when we try unpacking the connotations the word carries now that it has arrived in everyday usage, we find that most of its luggage has gotten mixed up in transit. In the eyes of most Americans, karma functions like fate — bad fate, at that: an inexplicable, unchangeable force coming out of our past, for which we are somehow vaguely responsible and powerless to fight. "I guess it's just my karma," I've heard people sigh when bad fortune strikes with such force that they see no alternative to resigned acceptance. The fatalism implicit in this statement is one reason why so many of us are repelled by the concept of karma, for it sounds like the kind of callous myth-making that can justify almost any kind of suffering or injustice in the status quo: "If he's poor, it's because of his karma." "If she's been raped, it's because of her karma." From this it seems a short step to saying that he or she deserves to suffer, and so doesn't deserve our help.

 

This misperception comes from the fact that the Buddhist concept of karma came to the West at the same time as non-Buddhist concepts, and so ended up with some of their luggage. Although many Asian concepts of karma are fatalistic, the early Buddhist concept was not fatalistic at all. In fact, if we look closely at early Buddhist ideas of karma, we'll find that they give even less importance to myths about the past than most modern Americans do.

 

For the early Buddhists, karma was non-linear and complex. Other Indian schools believed that karma operated in a simple straight line, with actions from the past influencing the present, and present actions influencing the future. As a result, they saw little room for free will. Buddhists, however, saw that karma acts in multiple feedback loops, with the present moment being shaped both by past and by present actions; present actions shape not only the future but also the present. Furthermore, present actions need not be determined by past actions. In other words, there is free will, although its range is somewhat dictated by the past. The nature of this freedom is symbolized in an image used by the early Buddhists: flowing water. Sometimes the flow from the past is so strong that little can be done except to stand fast, but there are also times when the flow is gentle enough to be diverted in almost any direction.

 

So, instead of promoting resigned powerlessness, the early Buddhist notion of karma focused on the liberating potential of what the mind is doing with every moment. Who you are — what you come from — is not anywhere near as important as the mind's motives for what it is doing right now. Even though the past may account for many of the inequalities we see in life, our measure as human beings is not the hand we've been dealt, for that hand can change at any moment. We take our own measure by how well we play the hand we've got. If you're suffering, you try not to continue the unskillful mental habits that would keep that particular karmic feedback going. If you see that other people are suffering, and you're in a position to help, you focus not on their karmic past but your karmic opportunity in the present: Someday you may find yourself in the same predicament that they're in now, so here's your opportunity to act in the way you'd like them to act toward you when that day comes.

 

This belief that one's dignity is measured, not by one's past, but by one's present actions, flew right in the face of the Indian traditions of caste-based hierarchies, and explains why early Buddhists had such a field day poking fun at the pretensions and mythology of the brahmans. As the Buddha pointed out, a brahman could be a superior person not because he came out of a brahman womb, but only if he acted with truly skillful intentions.

 

We read the early Buddhist attacks on the caste system, and aside from their anti-racist implications, they often strike us as quaint. What we fail to realize is that they strike right at the heart of our myths about our own past: our obsession with defining who we are in terms of where we come from — our race, ethnic heritage, gender, socio-economic background, sexual preference — our modern tribes. We put inordinate amounts of energy into creating and maintaining the mythology of our tribe so that we can take vicarious pride in our tribe's good name. Even when we become Buddhists, the tribe comes first. We demand a Buddhism that honors our myths.

 

From the standpoint of karma, though, where we come from is old karma, over which we have no control. What we "are" is a nebulous concept at best — and pernicious at worst, when we use it to find excuses for acting on unskillful motives. The worth of a tribe lies only in the skillful actions of its individual members. Even when those good people belong to our tribe, their good karma is theirs, not ours. And, of course, every tribe has its bad members, which means that the mythology of the tribe is a fragile thing. To hang onto anything fragile requires a large investment of passion, aversion, and delusion, leading inevitably to more unskillful actions on into the future.

 

So the Buddhist teachings on karma, far from being a quaint relic from the past, are a direct challenge to a basic thrust — and basic flaw — in our culture. Only when we abandon our obsession with finding vicarious pride in our tribal past, and can take actual pride in the motives that underlie our present actions, can we say that the word karma, in its Buddhist sense, has recovered its luggage. And when we open the luggage, we'll find that it's brought us a gift: the gift we give ourselves and one another when we drop our myths about who we are, and can instead be honest about what we're doing with each moment — at the same time making the effort to do it right.

 

"

Endret 13. februar 2016 av Bruker-95147

[IHS]

 

 

Jeg har aldri sett noe som viser til at livene våres går om igjen i sykluser, og ser derfor ikke hvorfor noen burde mene det er slik.

 

 

https://da.wikipedia.org/wiki/Social_arv

[Noxhaven]

Takk for at du prøver KK!KK! men jeg finner mine tanker og minner fra tidligere dager i mitt nåværende liv - repeterende eller ei fortsatt kun et resultat av tidligere erfaringer i dette liv og har ingenting med mitt tidligere eller fremtidige liv å gjøre.

 

IHS: Min farfars liv, min fars liv og mine barns liv vil aldri være mitt tidligere eller neste liv. Sosial arv har ingen relevans med dette påståtte tidligere liv å gjøre.

[Abigor]

Restbevisstheten har aldri og vil aldri gripe I panikk eller på annen måte etter noe som helst, hvertfall ikke ett nytt liv.

 

Hvis du ser nærmere på liv, deg selv, tanker osv så vil du forstå det.

 

Mengden liv varierer, så hva gjør de som dør og som ikke har nytt liv tilgjengelig? Venter i kø?

 

Hva gjør alle bevissthetene om alt liv skulle bli utslettet? Syklus-forstoppelse? Det sier seg selv at denne syklusen er en umulighet, da antall liv ikke er konstant og aldri har vært det.

Endret 13. februar 2016 av Abigor

[IHS]

 

IHS: Min farfars liv, min fars liv og mine barns liv vil aldri være mitt tidligere eller neste liv. Sosial arv har ingen relevans med dette påståtte tidligere liv å gjøre.

Jo, du lever videre gjennom dine barn og din farfar lever videre gjennom deg. På samme måte kan Jesus Kristus leve videre gjennom deg og du gjennom ham.

 

PS: Hans liv er evig.

Endret 13. februar 2016 av IHS

[Noxhaven]

Nå er du over på gener, og er noe helt annet - det har ingenting med Jesus Kristus å gjøre.

[IHS]

Nå er du over på gener, og er noe helt annet - det har ingenting med Jesus Kristus å gjøre.

Nei, tema var sosial arv, som går igjen slekt etter slekt. Ved å la en ny livsform et nytt levesett komme inn i ditt liv, i form av mennesket Jesus Kristus, blir hele ditt liv inkl. din sosial arv forvandlet. Du lever da Guds og Jesu Kristi liv, en veldig god og sikker slekt

 

https://da.wikipedia.org/wiki/Social_arv

Endret 13. februar 2016 av IHS