Hva skjer etter døden?

[biscotti]

Er nok fordi vi faktisk ikke oppsto av ingenting. Du er et resultat av universets resirkulering av atomer og molekyler, og ble skapt av befrukting av egg i din mors livmor, og formet deg der med tiden, celle for celle. Når vi dør brytes vi heller ikke ned til ingenting, men til atomer og molekyler igjen som gir opphav til nytt liv. [sånn røfflig sagt, selve prossessen er mer tidtakende og komplisert enn det]

Så klart ikke, men nå tenkte jeg vel mer på noe som at vi ble skapt av noe som er "større enn oss". Hvis man tenker seg hvor utenkelig stort universet er og på alt det inneholder, så ser man fort at det finnes noe som er større enn en selv. For det første er det en rimelig korttenkt tanke at vi skulle vært de eneste i universet(typisk mennesker). Og så må man tenke at dette er alt, det er ikke noe på "utsiden" av universet. Så alt kommer fra ett på en måte. Vi er en del av alt og alt henger sammen.

[biscotti]

Hva er det som gir mening for deg biscotti, og hva er det som har overbevist deg til at det var noe for deg før og etter ditt liv på jorden?

 

Jeg tror det finnes en sjel i form av energi, og energi kan hverken bli borte eller bare oppstå.

[Myst]

Så klart ikke, men nå tenkte jeg vel mer på noe som at vi ble skapt av noe som er "større enn oss". Hvis man tenker seg hvor utenkelig stort universet er og på alt det inneholder, så ser man fort at det finnes noe som er større enn en selv. For det første er det en rimelig korttenkt tanke at vi skulle vært de eneste i universet(typisk mennesker). Og så må man tenke at dette er alt, det er ikke noe på "utsiden" av universet. Så alt kommer fra ett på en måte. Vi er en del av alt og alt henger sammen.

 

 

Vet ikke om du er vitenskapelig åpensinnet eller spirituell, men vi deler samme tankegang. Vi har ikke den minste peiling på hva universet skjuler og det mysterier, og enig med deg i siste setning (min utheving). Har universet en ytterkant? Hva ligger bak den kanten i så fall? Hvem vet.. Det er mer som foregår i realiteten enn hva vi er kapabel til å forstå, men syns det er spennende å teoritesere mulige alternativer man kan tenke seg til. 

 

Får svare på siste innlegget ditt også i samme slengen. Vet ikke helt om vi har en sjel, men vi har bevissthet iallfall. Hvor den kommer fra, hvordan den fungerer og hva som skjer med den etter døden er spennende å forske på. Kanskje blir det en gang i framtiden mulig å overføre bevissthet og personlighet til ny kropp.

Endret 26. august 2015 av Myst

[RWS]

eller bare oppstå.

 

 

Store ord i en liten munn... 

 

Vi "vet" så og si ingenting om universet rundt oss, hverken hvordan eller hvorfor, så hvorfor holder du deg med tillærte ønske tenkninger da? For det er hva dette "energi etter døden" er, en ønske tenkning. Vi vet ikke hvordan eller hva som lager vår bevissthet, men det eneste svaret er derfor også at vi ikke vet det... Ikke at vår bevissthet er energi som ikke kan dø, eller som flyter over i en eller annen form...

 

Så alle disse spekulasjonene, dine og alle andres om hva som skjer etter døden er nettopp det, spekulasjoner... Det er ikke så forferdelig lenge siden at mennesker trodde at lyn var en eller annen guddom. Sannheten den gangen var at vi ikke visste... Men istedenfor å innse dette legde folk guder som "forklaring" til fenomenet, der de burde stoppet ved "Vi vet ikke.."

 

For alt vi vet i dag er at når vi dør så slutter elektrisiteten og de kjemiske forbinnelsene å virke i vår hjerne. Celle som lager den elektrisiteten og kjemien dør. Ingenting av det religiøse påstår, eller det du sier, er observert, så hvorfor da tro på slikt? Det fine med døden er at den er når du ikke er. Er du så er ikke døden... Dere kommer aldri til å møtes...

 

Så jeg vet ikke om det er ren skjær stormannsgalskap som får folk til å holde seg med slike ønske tenkninger... Der tanken på at selvet, eller "jeg'et", på et eller annet vis er så mye verdt at dette selvet "går" videre til et nytt "liv" i en eller annen form... At man ikke kan se en verden uten seg selv i den med andre ord...

 

Så hvorfor ikke prøve å vri tankene rundt det som mest sannsynlig kommer til å skje, at når man dør så er man død og borte for ever og alltid?

[Noxhaven]

Pøh! RWS det mest sannsynlige er så klart:

 

BlizzAilens© storsatsing World of Terra©, en emulator der du kan oppleve ett liv på planeten Terra. 

Du blir lagt i koma og vil uvitende være et individ av Homo Sapiens (Det kloke mennesket), linket mot milliarder av andre spillere som er programmert til å være familie, venner, rivaler, tilfeldige naboer eller individer du aldri vil møte. 

Du vil føle og oppleve ting som ikke er mulig i Xfylo, som smerte, hat, sjalusi, kjærlighet og lykke. 

Det er game over når den simulerte hjernen slutter å sende ut signaler og hjertet slutter å slå. Da vil du våkne opp fra koma tilstanden og igjen være en del av Xfylo's befolkning, 100 år på planeten Terra er 1 dag i Xfylo.

 

Happy gaming, prove me wrong, hilsen Occam.

[Gjest Bruker-95147]

 

Er nok fordi vi faktisk ikke oppsto av ingenting. Du er et resultat av universets resirkulering av atomer og molekyler, og ble skapt av befrukting av egg i din mors livmor, og formet deg der med tiden, celle for celle. Når vi dør brytes vi heller ikke ned til ingenting, men til atomer og molekyler igjen som gir opphav til nytt liv. [sånn røfflig sagt, selve prossessen er mer tidtakende og komplisert enn det]

Så klart ikke, men nå tenkte jeg vel mer på noe som at vi ble skapt av noe som er "større enn oss". Hvis man tenker seg hvor utenkelig stort universet er og på alt det inneholder, så ser man fort at det finnes noe som er større enn en selv. For det første er det en rimelig korttenkt tanke at vi skulle vært de eneste i universet(typisk mennesker). Og så må man tenke at dette er alt, det er ikke noe på "utsiden" av universet. Så alt kommer fra ett på en måte. Vi er en del av alt og alt henger sammen.

 

 

Hva mener du med universets innhold? Jeg har hørt at universet består av 99,99% tomhet

 

Øyet ditt rommer hele universet, så hva får deg da til å tro at det er større enn deg selv?

[Myst]

^^Ja, det trodde forskerne også, men det skjer så mye mystisk i rommet at de måtte komme opp med andre forklaringer, og det er at "tomheten" ikke er så tomt likevel. Hittil har de stipulert at det finnes mørk materie, mørk energy og nå siste funn mørk flyt (dark flow) for å skape en mer forståelig analyse, og det viser at universet består av mye rart som vi ikke kan se.

[Noxhaven]

Loka,

 

Et øye er ganske mye mindre enn universet så jeg er ganske så sikker på at universet ikke har plass i øyet ditt. Øye kan derimot ta imot lys fra delene av universet som vi har oppdaget og lage ett minne om hvordan dette lyset så ut via hvilke farge kombinasjoner som var i bruk der og da. 

[Gjest Bruker-95147]

Loka,

 

Et øye er ganske mye mindre enn universet så jeg er ganske så sikker på at universet ikke har plass i øyet ditt. Øye kan derimot ta imot lys fra delene av universet som vi har oppdaget og lage ett minne om hvordan dette lyset så ut via hvilke farge kombinasjoner som var i bruk der og da. 

 

Du vet vel at vi ikke ser med øynene?

 

Hva stoler du mest på, dine erfaringer, eller andres kalkuleringer av hvordan dine erfaringer skal tolkes?

 

Antar du vet hvor jeg befinner meg ..

 

I går satt jeg med en person som heller ikke skjønte bæret av akkurat den erfaringen, og det var nok fordi hun først forsøkte å tenke seg frem til riktig svar. Når jeg viste henne på den måten at hun selv kunne erfare dette, ble hun ganske tenksom og sluttet å være helt påståelig.

 

Først var hun av den formeningen at så klart er bevisstheten inni hodet mitt, nærmere bestemt, Hjernen. Etterpå fant hun ingen grunn for å lengre påstå det, og jeg tror hun likte effekten, for det er nå fryktelig trangt oppi hodene våre hvis vi skal tvinge alt til å befinne seg der

Endret 26. august 2015 av Bruker-95147

[Darthvulture]

vel som mange har påpekt, elektrisiteten og kjemien i hjernen dør, og vi blir i en "evigvarende søvn".

Avhengig av om man blir kremert eller bare begravd så blir kroppen brytt ned.

Men synes det er mer intressant å si det slik som carl sagan og neil degrasse tyson, av man er laget av "star stuff" og man kommer til å bli endel av star stuff etterhvert, slik at vi er i en evigvarende sirkel, vi tar og vi gir tilbake etterhvert. 

Universet har sine regler men er også random, hvorfor skulle vi bety noe mer enn andre skapninger, blant trilliarder av stjerner og planeter?

 

nei 99% av universet er ikke tomrom, det er bare ikke synlig elementer som man rett og slett ikke har klart å oppdage skikkelig ennå, derav ble mørk materie,energi og som mørk flyt teoriene opprettet slik som nevnt ovenfor.

 

Hvordan sjelen / bevissheten i kroppen vår fungerer er vel ett av de ultimate spørsmålene, hva får ett liv til å tikke og ikke tikke, kan man gjenskape den elektrisiteten og kjemien i hjernen som får kroppen til å fungere og som noen også nevnte, overføre bevisstheten over til en annen kropp? sannsynligvis ikke i vår livstid, om noen gang, like sannsynlig som at vi finner ett annet hjem å bo i eller kan besøke ett annet solsystem .

[Noxhaven]

Du er alt for kryptisk for meg Loka, jeg forstår deg dessverre ikke. Kan du prøve og omformulere deg eller gå mer i detalj?  

 

F.eks: Du vet vel at vi ikke ser med øynene?

Her må du forklare hva du mener med "ser". Det hjelper ikke å skrive det i kursiv skrift for å vise at du mener noe annet med ordet en hvordan det vanligvis er i bruk så lenge du ikke beskriver din variant av orden i denne sammenheng.

 

Hva stoler du mest på, dine erfaringer, eller andres kalkuleringer av hvordan dine erfaringer skal tolkes?

 

 

Det kommer helt an på erfaringen som jeg har opplevet. Har jeg erfart en drøm der nabojenta spiser sine egne øyne så stoler jeg ikke på min erfaring i den grad at jeg tror at jeg vil finne nabojenta uten øyne dager etter.

Men i hverdagslige hendelser som at hun som kjører bak meg i bilkøen til jobb sitter å sminker seg og holder på å kollidere i meg tolker jeg som at jeg nesten blir påkjørt. Andres kalkulasjoner om at det å sminke seg og kjøre bil samtidig kan føre til ulykker vil jeg si at stemmer med min logikk og fornuft.

 

 

 

Antar du vet hvor jeg befinner meg .. 

 

Buskerud noen plass bak et nettbrett/smart telefon/datamaskin? >.<

 

 

 

I går satt jeg med en person som heller ikke skjønte bæret av akkurat den erfaringen, og det var nok fordi hun først forsøkte å tenke seg frem til riktig svar. Når jeg viste henne på den måten at hun selv kunne erfare dette, ble hun ganske tenksom og sluttet å være helt påståelig.

 

Først var hun av den formeningen at så klart er bevisstheten inni hodet mitt, nærmere bestemt, Hjernen. Etterpå fant hun ingen grunn for å lengre påstå det, og jeg tror hun likte effekten, for det er nå fryktelig trangt oppi hodene våre hvis vi skal tvinge alt til å befinne seg der

 

Om vi ikke skal kunne tenke oss frem til ting, hvordan anbefaler du å gjøre det? Følge noen andres ideologier om emnet? La instinktene våre ta over og bare anta at ting er riktig siden det føles bra?

[Gjest Bruker-95147]

Du er alt for kryptisk for meg Loka, jeg forstår deg dessverre ikke. Kan du prøve og omformulere deg eller gå mer i detalj?  

 

F.eks: Du vet vel at vi ikke ser med øynene?

Her må du forklare hva du mener med "ser". Det hjelper ikke å skrive det i kursiv skrift for å vise at du mener noe annet med ordet en hvordan det vanligvis er i bruk så lenge du ikke beskriver din variant av orden i denne sammenheng.

 

Øynene fanger opp lys som så behandles av hukommelsen for så å projiseres i ett bilde at det i bevisstheten. Det er altså bevisstheten som ser! 

 

 

Det kommer helt an på erfaringen som jeg har opplevet. Har jeg erfart en drøm der nabojenta spiser sine egne øyne så stoler jeg ikke på min erfaring i den grad at jeg tror at jeg vil finne nabojenta uten øyne dager etter.

Men i hverdagslige hendelser som at hun som kjører bak meg i bilkøen til jobb sitter å sminker seg og holder på å kollidere i meg tolker jeg som at jeg nesten blir påkjørt. Andres kalkulasjoner om at det å sminke seg og kjøre bil samtidig kan føre til ulykker vil jeg si at stemmer med min logikk og fornuft.

 

Jeg mener du finner deg ett ståsted som ligger for langt fra nullpunktet ditt, som er emtiness/awareness. Hvis du starter fra det punktet og så erfarer, kan du eks henge deg opp i den erfaringen at for at jeg i det hele tatt skal være her så MÅ jeg tenke, og når jeg ikke tenker så er jeg borte, så hvor eller hvem er jeg. Er jeg glimtene mellom tankene, eller er jeg de bitene av tanker som dukker opp i bevisstheten? 

 

Fra det punktet erfarer du også at hele universet oppstår i deg selv, altså bekrefter det gamle visdomsordet: form is emptiness, emptiness is form

 

Det er den typen ordløse erfaringer som jeg mener vi slipper for lett, fordi vi er ikke vant til å se nærmere på dette og det har vi blitt fortalt av andre som heller ikke sjekket dette, men ble det fortalt av noen andre som  heller ikke sjekket det  ... ad infinitum! ....

 

Hvis man erfarer fra det planet du benytter, altså "jeg tenker, ser, forstår", befinner du deg bare inni din egen tankeprosess, og ser kun hukommelsen og det du har blitt fortalt

 

 

 

Buskerud noen plass bak et nettbrett/smart telefon/datamaskin? >.<

 

Nei, jeg er i din bevissthet! og ingen andre steder ..

 

 

 

Om vi ikke skal kunne tenke oss frem til ting, hvordan anbefaler du å gjøre det? Følge noen andres ideologier om emnet? La instinktene våre ta over og bare anta at ting er riktig siden det føles bra?

 

Slutte å identifisere seg med det som tenker og føler, dermed klynger man seg ikke til fenomener som skjer, ved at det som oppfattes vakkert forsøkes holdes fast i og forlenges, noe som igjen skaper lidelse, eller skyves bort fordi man misliker det. Man lar tingene være som de er, og er selv awareness.

 

Ikke stole på noen, ikke seg selv heller, men stole på at nullpunktet er ens egentlige "hjem"

Endret 26. august 2015 av Bruker-95147

[Rudde]

 

 

 

Og anta det er noe "den andre siden" er ulogisk tankegang.

Like ulogisk som å anta at det ikke finnes noe....?

 

 

Nei, det er mye mer logisk og sannsynlig at det ikke finnes noe.

 

 

Vel, det er hva DU mener. For meg gir det ikke mening at vi oppsto av ingenting og blir til ingenting når vi dør.

 

Nei. Du tar feil. Det er ikke en mening, det er en observasjon basert på erfaringer og fortåelse av hva som skjer rundt oss.

 

Basert på hva vi VET om mennesket og biologiske organismer, vi vet sånn nogenlunde hvordan det fungerer og hvorfor hva som skjer, skjer. Vi skjønner at det som er "oss" sitter i hue, og når det skades mister vi litt av oss selv. Og da anta noe annet skjer når det stopper å fungere eller blir ødelagt er derfor en ulogisk konklusjon og en ønskedrøm mer enn noe annet.

[coffeee]

Hva som skjer etter døden vites ikke. For det er ingenting etter døden. Døden er en tilstand som varer evig fra det øyeblikk du dør. Hva skjer under døden.

 

Men for å svare på spørsmålet som stilles, hvordan opplevde du tiden før du ble født? Du husker kanskje ikke så mye av siste istid for 10.000 år siden, eller dinosaurene? Akkurat, det er det som skjer når døden inntreffer. Du går tilbake der du var. Ingenting (dessverre).

 

Når det er sagt, en interessant tanke er jo at om universet fortsetter som nå i evigheten, så vil det jo på et eller annet tidspunkt om noen milliarder av milliarder år bli gjenskapt en klode som dette, med de samme menneskene hvor alt er helt likt. 

 

Et annet interessant spørsmål er også hvordan tiden kan gå frem til du dør. Det er et uendelig antall tall mellom 1 og 2, så hvordan kan det skifte. Hvordan kan 1 sekund bli til 2, da det er uendelig mange tall mellom 1 og 2.

Endret 26. august 2015 av coffeee

[Gjest Bruker-95147]

Jeg opplevde tiden før jeg ble født, så det stemmer ikke bestandig, du over meg ..

[Tåkefyrste]

Jeg opplevde tiden før jeg ble født, så det stemmer ikke bestandig, du over meg ..

 

I historiebøkene kanskje

[Myst]

@loka: Say what?? Hvordan kan du oppleve noe når du ikke eksisterer i det virkelige plan? Hvertfall ikke fysisk, men mener du at du var bevisst  i ren energiform?

[coffeee]

Jeg opplevde tiden før jeg ble født, så det stemmer ikke bestandig, du over meg ..

Tenker du med dette på at du opplevde noe av tiden inne i din mors mage? I så fall antok jeg at man ville forstå at det ikke var denne tiden jeg mente. (Særlig tydelig måtte vel det være da jeg brukte eksempler med dinosaurer og forrige istid)

[Gjest Bruker-95147]

@loka: Say what?? Hvordan kan du oppleve noe når du ikke eksisterer i det virkelige plan? Hvertfall ikke fysisk, men mener du at du var bevisst  i ren energiform?

 

Det er bare kroppen som dør, mens strømmen av bevissthet fortsetter helt til "du" venner deg av med å "skape deg selv", eller sagt som: bli unnfanget og født av en mor (som  er den vanlige forklaringen)

 

vi sitter fast i vår egen uvane, kan du si

[Gjest Bruker-95147]

 

Jeg opplevde tiden før jeg ble født, så det stemmer ikke bestandig, du over meg ..

Tenker du med dette på at du opplevde noe av tiden inne i din mors mage? I så fall antok jeg at man ville forstå at det ikke var denne tiden jeg mente. (Særlig tydelig måtte vel det være da jeg brukte eksempler med dinosaurer og forrige istid)

 

 

Nei, før det