Hva skjer etter døden?

[Gjest Bruker-95147]

III

 

Another approach to the understanding of death is through an understanding of the law of aggregates or Sankharas which states that everything is a combination of things and does not exist by itself as an independent entity. "Sankhara" is a Pali term used for an aggregation, a combination, or an assemblage. The word, is derived from the prefix san meaning "together" and the root kar meaning "to make." The two together mean "made together" or "constructed together" or "combined together." "All things in this world," says the Buddha, "are aggregates or combinations." That is to say, they do not exist by themselves, but are composed of several things. Any one thing, be it a mighty mountain or a minute mustard seed, is a combination of several things. These things are themselves combinations of several other things. Nothing is a unity, nothing is an entity, large or small. Neither is the sun nor moon an entity, nor is the smallest grain of sand an entity. Each of them is a Sankhara, a combination of several things.

 

Things seem to be entities owing to the fallibility of our senses — our faculties of sight, hearing, touching, smelling and tasting, and even thinking. Science has accepted the position that our senses are not infallible guides to us. A permanent entity is only a concept, only a name. It does not exist in reality. In the famous dialogues between King Milinda and Thera Nagasena, the latter wishing to explain to the King this law of aggregates, enquired from the King how he came there, whether on foot or riding. The King replied that he came in a chariot.

 

"Your Majesty," said Nagasena, "if you came in a chariot, declare to me the chariot. Is the pole the chariot?" "Truly not," said the King. "Is the axle the chariot," asked Nagasena. "Truly not," said the King. "Is the chariot-body the chariot?" — "Truly not," said the King. "Is the yoke the chariot?" — "Truly not," said the King. "Are the reins the chariot?" — "Truly not," said the King. "Is the goading stick the chariot?" — "Truly not," said the King.

"Where then, Oh King," asked Nagasena, "is this chariot in which you say you came? You are a mighty king of all the continent of India and yet speak a lie when you say there is no chariot."

 

In this way by sheer analysis, by breaking up what is signified by chariot into its various component parts, Nagasena was able to convince the King that a chariot as such does not exist, but only component parts exist. So much so that the King was able to answer thus:

 

"Venerable Nagasena, I speak no lie. The word 'chariot' is but a figure of speech, a term, an appellation, a convenient designation for pole, axle, wheels, chariot-body and banner staff."

Similarly, "human being," "man," "I" are mere names and terms, not corresponding to anything that is really and actually existing. In the ultimate sense there exist only changing energies. The term "Sankhara" however refers not only to matter and properties of matter known as "corporeality" (rupa), but also to mind and properties of mind known as "mentality" (nama). Hence, the mind is as much a combination or aggregate as the body.

 

When it is said the mind is a combination of several thoughts, it is not meant that these several thoughts exist together simultaneously as do the different parts of the chariot. What is meant is a succession of thoughts, an unending sequence of thoughts, now a thought of hatred, thereafter a thought of sorrow, thereafter a thought of duty near at hand and thereafter again the original thought of hatred etc., etc., in endless succession. Each thought arises, stays a while and passes on. The three stages of being are found here also — uppada, thiti, bhanga — arising, remaining and passing away.

 

Thoughts arise, one following the other with such a rapidity of succession that the illusion of a permanent thing called "the mind" is created; but really there is no permanent thing but only a flow of thoughts. The rapid succession of thoughts is compared to the flow of water in a river (nadi soto viya), one drop following another in rapid succession that we seem to see a permanent entity in this flow. But this is an illusion. Similarly, there is no such permanent entity as the mind. It is only a succession of thoughts, a stream of thoughts that arise and pass away.

 

If I say that I crossed a river this morning and recrossed it in the evening, is my statement true as regards what I crossed and what I recrossed? Was it what I crossed in the morning that I crossed in the evening? Is it not one set of waters that I crossed in the morning, and a different set of waters that I crossed in the evening? Which of the two is the river, or are there two rivers, a morning river and an evening river? Had I recrossed at mid-day, then there would also be a mid-day river. Asking oneself such questions one would see that every hour, every minute it is a different river. Where then is a permanent thing called 'river'? Is it the river bed or the banks?

 

You will now realize that there is nothing to which you can point out and say, "This is the river." "River" exists only as a name. It is a convenient and conventional mode of expression (vohara vacana) for a continuous unending flow of drops of water. Just such is the mind. It is a continuous stream of thoughts. Can you point to any one thought that is passing through the mind and say, "This truly is my mind, my permanent mind?" A thought of anger towards a person may arise in me. If that thought is my permanent mind how comes it that on a later occasion a thought of love towards the same person can arise in me? If that too is my permanent mind, then there are two opposing permanent minds.

 

Questioning on these lines one comes to the inevitable conclusion that there is no such thing as a permanent mind; it is only a convenient expression (vohara vacana) for an incessant and variegated stream of thoughts that arise and pass away. "Mind" does not exist in reality. It exists only in name as an expression for a succession of thoughts. Chariot — river — body and mind — these are all combinations. By themselves and apart from these combinations they do not exist. There is nothing intrinsically stable in them, nothing corresponding to reality, nothing permanent, no eternally abiding substratum or soul.

 

Thus if body is only a name for a combination of changing factors and the mind is likewise only a name for a succession of thoughts, the psycho-physical combination called "man" is not an entity except by way of conventional speech. So when we say a chariot moves or a man walks it is correct only figuratively or conventionally. Actually and really, in the ultimate sense there is only a movement, there is only a walking. Hence has it been said in the Visuddhi Magga:

 

"There is no doer but the deed

There is no experiencer but the experience.

Constituent parts alone roll on.

This is the true and correct view."

Now, how does this cold and relentless analysis of mind and body become relevant to the question of death? The relevancy is just this. When analysis reveals that there is no person but only a process, that there is no doer but only a deed, we arrive at the conclusion that there is no person who dies, but that there is only a process of dying. Moving is a process, walking is a process, so dying is also a process. Just as there is no hidden agent back and behind the process of moving or walking, so, there is no hidden agent back and behind the process of dying.

 

If only we are capable of keeping more and more to this abhidhammic view of things, we will be less and less attached to things, we will be less and less committing the folly of identifying ourselves with our actions. Thus shall we gradually arrive at a stage when we grasp the view, so difficult to comprehend, that all life is just a process. It is one of the grandest realizations that can descend on deluded man. It is so illuminating, so enlightening. It is indeed a revelation. With the appearance of that realization there is a disappearance of all worries and fears regarding death. That is a logical sequence. Just as with the appearance of light darkness must disappear, even so the light of knowledge dispels the darkness of ignorance, fear and worry. With realization, with knowledge, these fears and worries will be shown as being empty and unfounded.

 

It is so very easy to keep on declaring this. What is difficult is to comprehend this. Why is it so difficult? Because we are so accustomed to thinking in a groove, because we are so accustomed to overlook the fallacies in our thinking, because we are so accustomed to wrong landmarks and wrong routes in our mental journeying, we are reluctant to cut out a new path. It is we who deny ourselves the benefits of samma ditthi (Right views). The inveterate habit of identifying ourselves with our actions is the breeding ground of that inviting belief that there is some subtle "ego" back and behind all our actions and thoughts. This is the arch mischief maker that misleads us. We fail to realize that the ego-feeling within us is nothing more than the plain and simple stream of consciousness that is changing always and is never the same for two consecutive moments. As Professor James said, "The thoughts themselves are the thinkers."

 

In our ignorance we hug the belief that this ego-consciousness is the indication of the presence of some subtle elusive soul. It is just the mind's reaction to objects. When we walk we fail to realize that it is just the process of walking and nothing else. We hug the fallacy that there is something within us that directs the walking. When we think, we hug the fallacy that there is something within us that thinks. We fail to realize that it is just the process of thinking and nothing else. Nothing short of profound meditation on the lines indicated in the Satipatthana Sutta can cure us of our "miccha ditthi" (false belief). The day we are able by such meditation to rid ourselves of these cherished false beliefs against which the Buddha has warned us times without number, beliefs which warp our judgment and cloud our vision of things, shall we be able to develop that clarity of vision which alone can show us things as they actually are. Then only will the realization dawn on us that there is no one who suffers dying, but there is only a dying process just as much as living is also a process.

 

If one can train oneself to reflect on these lines, it must necessarily mean that he is gradually giving up the undesirable and inveterate habit of identifying oneself with one's bodily and mental processes and that he is gradually replacing that habit by a frequent contemplation on anatta (n'etan mama, this does not belong to me). Such contemplation will result in a gradual relaxation of our tight grip on our "fond ego." When one thus ceases to hug the ego-delusion, the stage is reached when there is complete detachment of the mind from such allurements. Then shall one be able, cheerful and unafraid, to face the phenomenon of death with fortitude and calm

[arne22]

Hvis ordene er uten mening gir det da en bedre mening å kombinere mange meningsløse ord?

 

Hva er meningen bak ordene, og hvor kommer denne meningen fra? 

 

Hva ligger det for eksempel i begrepet "å forstå" og hva ligger det i begrepet "død"?

 

Hvis man ikke vet hva "å forstå" er for noe, hvordan kan man da forstå noe som helst om døden eller noe annet?

 

Hva er "å forstå"? Hva er "død"?

Endret 22. november 2015 av arne22

[Gjest Bruker-95147]

Er det konkrete innsigelser, eller dine løse refleksjoner?

[arne22]

Det er nok en konkret innsigelse på generell basis at tankemessige korthus bygget opp ved hjelp av begreper uten nærmere avklart mening, det blir ikke til noe stort annet enn øvelser i ordspill og mer eller mindre fri fantasi.

 

Eksempel: "Hva skjer etter døden?"

 

Hva betyr spørreordet "hva" i denne sammenheng? Hva er "hva"? Hva er grunnen til at det skulle skje "noe" etter "døden"? Hvordan vet man at "noe" vil skje?

 

Hvordan kan noe "skje" uten som en slags bevegelse gjennom en tidsdimensjon. Hva er "tid" og hva er det som får tiden til å gå? Hvorfor er det slik at tiden går når man er "død"? Kan noe "skje" uten at det skjer gjennom tiden?

 

Hva er "død"? Hva vil det si at noe eller noen er "død"?

 

Hvis et spørsmål ikke kan forklares eller ha noen nærmere avklaring, kan det da ha et skråsikkert svar?

 

Hva er ellers et "spørsmål" og hva er egentlig et "svar"?

 

Kan man stille "spørsmål" og formulere "svar" uten å vite hva et "spørsmål" eller et "svar" er for noe?

 

Hva er ellers svarene på de enkle spørsmålene som er formulert over?

 

Noen forelesninger og interessante betraktninger over noen kanskje litt beslektede tema:
https://archive.org/details/Philosophy_185_Fall_2007_UC_Berkeley

Endret 24. november 2015 av arne22

[Horten Market]

Fra jord er du kommet, til jord skal du bli, sier presten.

[RWS]

Fra jord er du kommet, til jord skal du bli, sier presten.

 

May the force be with you sier jediene...

 

De som gidder å komme i min begravelse skal ikke høre noen av dem... For havner man i klørne til kristne hyklere så får man jesus reklame det meste av tiden og det gidder jeg ikke å plage mine venner med.. Og jedier gravlegger ikke folk, i det minste ikke enda.. 

[Gjest Bruker-95147]

Hvis man ser litt større på det, så er eller består stort sett alt vi er, og alt vi bygger, for det meste bare "jord"

Endret 26. november 2015 av Bruker-95147

[RWS]

Hvis man ser litt større på det, så er eller består stort sett alt vi er, og alt vi bygger, for det meste bare "jord"

Vann faktisk... 75% av våre bestandeler består av vann... Resten kan kjøpes til en temmelig billig penge... Problemet sålangt er sammensettningen...

[Gjest Bruker-95147]

 

Hvis man ser litt større på det, så er eller består stort sett alt vi er, og alt vi bygger, for det meste bare "jord"

 

Vann faktisk... 75% av våre bestandeler består av vann... Resten kan kjøpes til en temmelig billig penge... Problemet sålangt er sammensettningen...

Kall det gjerne vann du, hvis vi går enda dypere ender vi med 99,99999999% "tomhet"

 

Vi er kanskje bare rett og slett ingen "ting" ..

[Noxhaven]

 

 

 

Hvis man ser litt større på det, så er eller består stort sett alt vi er, og alt vi bygger, for det meste bare "jord"

Vann faktisk... 75% av våre bestandeler består av vann...   Resten kan kjøpes til en temmelig billig penge... Problemet sålangt er sammensettningen... 

Kall det gjerne vann du, hvis vi går enda dypere ender vi med 99,99999999% "tomhet"

Vi er kanskje bare rett og slett ingen "ting" .. 

 

 

Går vi ennå dypere så ser vi at den siste 0.00000001% som ikke er "tomhet" faktisk er ostepop.

 

Vi er kanskje bare rett å slett "ost"epop ..

 

Can we go deeper?!

 

https://www.youtube.com/watch?v=5KtNt9DUtBA

[Gjest Bruker-95147]

 

 

 

 

Hvis man ser litt større på det, så er eller består stort sett alt vi er, og alt vi bygger, for det meste bare "jord"

Vann faktisk... 75% av våre bestandeler består av vann...   Resten kan kjøpes til en temmelig billig penge... Problemet sålangt er sammensettningen... 

Kall det gjerne vann du, hvis vi går enda dypere ender vi med 99,99999999% "tomhet"

 

Vi er kanskje bare rett og slett ingen "ting" .. 

 

 

Går vi ennå dypere så ser vi at den siste 0.00000001% som ikke er "tomhet" faktisk er ostepop.

 

Vi er kanskje bare rett å slett "ost"epop ..

 

Can we go deeper?!

 

 

 

Jeg aner ikke hvor dypt du er villig til å gå, men hvis du tør og vil, kan vi gå så langt ned at "alt" er vibrasjoner, som man kan "tune" seg inn på og oppleve at man kan vibrere i samme takt med ingen ting ...

 

 

 

Para nada

Para means 'transcendental, 'beyond' or 'the other side'. It is beyond the reach of the indriyas, or sense organs, and the mind and other means of cognition. Hence para nada is the transcendental sound. It is indicative of a truth that there is a sphere of super-consciousness where the sound is heard in different dimensions.

Students of classical music are aware of the fact that every note is made up of different numbers of vibrations per second. They vary in length, speed and pitch. In Indian music these vibrations are called andolana. In one second a sound may make many thousands of vibrations. Above a certain level of high frequency, sound becomes inaudible and can only be perceived subjectively. The ears cannot receive such sounds that are vibrating at a very high rate. Therefore, we are not aware of all the sounds that are present in the cosmos. Sounds having a very high frequency are transformed into silence. Beyond a certain limit, the ears do not have the capacity. No one can hear or understand a sound like that even if it is present.

Para or transcendental sound has the highest vibration frequency. This intense vibration faculty makes para inaudible. Various texts mention that para sound has no vibration. It is a sound that has no movement and therefore no frequency. It is a still sound, but we cannot conceive of a sound that has no vibration, no movements, no motion. When a sound goes to its maximum pitch, it attains a sudden stillness, and that is para nada.

[Horten Market]

Hvis man ser litt større på det, så er eller består stort sett alt vi er, og alt vi bygger, for det meste bare "jord"

 

Ja, og nettopp derfor sier presten at den døde skal tilbake til jord. Det kristne svaret er altså at vi ikke drar noe sted etter døden, men opphører å eksistere. Jeg vet dette er i strid med det mange tror om kristendommen, men slik er altså den kristne lære.

 

Det kristne mener med "liv etter døden", er at troen på Guds kjærlighet, det er Jesus Kristus, gir oss livet tilbake, til eie i evig tid. Men det skjer ikke før Jesus Kristus kommer tilbake, "for å dømme levende og døde", som det heter. Da skal hver og en bli dømt etter sine gjerninger. Med unntak av kristne mennesker, for vi blir dømt etter Jesu gjerninger.

[Larzen_91]

Så et kristent menneske sine gjerninger er fullstendig adskilt fra "dommen"? Eller mener du her at for å kunne kalle seg kristen så må man kun ha utført handlinger innenfor visse kriterier? Hvor ligger i så fall denne listen med handlinger man skal/ikke skal utføre?

[Gjest Bruker-95147]

 

Hvis man ser litt større på det, så er eller består stort sett alt vi er, og alt vi bygger, for det meste bare "jord"

 

 

Ja, og nettopp derfor sier presten at den døde skal tilbake til jord. Det kristne svaret er altså at vi ikke drar noe sted etter døden, men opphører å eksistere. Jeg vet dette er i strid med det mange tror om kristendommen, men slik er altså den kristne lære.

 

Det kristne mener med "liv etter døden", er at troen på Guds kjærlighet, det er Jesus Kristus, gir oss livet tilbake, til eie i evig tid. Men det skjer ikke før Jesus Kristus kommer tilbake, "for å dømme levende og døde", som det heter. Da skal hver og en bli dømt etter sine gjerninger. Med unntak av kristne mennesker, for vi blir dømt etter Jesu gjerninger.

Det som er så selvfølgelig, så banalt, sånn som "vanlige" bare utbryter: jammen, det er jo bare jord, ikke noe spesielt med det vel .. Nei, dere troende er uintelligente og innbiller dere alt mulig ...

 

Jeg koser meg ved å se rundt meg og se igjen "jorden" I glass, betong, biler, mennesker, fly, hus med stakittgjerder rundt, og en rosemalte postkasse ... Og absolutt alt dette vi slår oss på brystet å sier: Se så høyt vi kan bygge denne skyskraperen, fordi vi er så flinke og overlegne alt annet!!

 

Så er det altså bare forskjellige konfigurasjoner av fra jord er du kommet, og til jord skal du bli ..

 

Vidunderligheten rett foran nesa vår er så enkel at den kan ikke fattes av den såkalte overlegne hjernen, så den leter enda lengre ut i universet, I den tro at det må da være mer avansert enn som så, bare jeg beveger meg enda lengre bort fra Jorden ...

[Kikert]

Det der var virkelig filosofisk, har du tenkt på det helt selv? Når du skriver jord så mener du atomer eller vår verdens bestanddeler regner jeg med.

[Gjest Bruker-95147]

Så klart

[Horten Market]

Så et kristent menneske sine gjerninger er fullstendig adskilt fra "dommen"?

 

Det er riktig. Målet for et kristent menneske er å ha den samme kjærlighet til andre som Jesus Kristus. Men fordi ekte kjærlighet er ubetinget, kan vi ikke kreve noe for det. Derfor er det ikke vår kjærlighet som fritar oss fra dommen, men Jesu kjærlighet. Den blir vi til del ved å ta den imot som en gave.

 

Du skal forresten ha ros for at du evner å følge debatten på den motsatte banehalvdel av der du står.

[ChiaroScuro]

 

Så et kristent menneske sine gjerninger er fullstendig adskilt fra "dommen"?

 

Det er riktig. Målet for et kristent menneske er å ha den samme kjærlighet til andre som Jesus Kristus. Men fordi ekte kjærlighet er ubetinget, kan vi ikke kreve noe for det. Derfor er det ikke vår kjærlighet som fritar oss fra dommen, men Jesu kjærlighet. Den blir vi til del ved å ta den imot som en gave.

 

 

 

 

Ateister tror ikke på gud, men vil gjøre det dersom hans eksistens ble bevist.

Kristne tror på gud og vil gjøre det selv om gud ble motbevist.

 

Hypotetisk:

 

La oss si at gud og evig liv finnes, men guden vi møter heter Hara Krishna, hans sønn heter Kabal og det er de som skal dømme på dommedag.

De krever at Kabals kjærlighet må mottas - og de har den samme greia om "Ingen andre guder osv."

Ateister har ingen problemer med dette. De ser Hara krishna og Kabal og det er bevis godt nok, men vil kristne fortsatt tro på Jesu kjærlighet og forsake det evige liv?

[SirOas]

Argumentene her minner veldig om denne videoen:

 

[egsteveså]

Hva tror du skjer etter døden? Blir alt bare svart, altså ingen tanker, følelser eller noen ting? Eller tror du at det er noe på "den andre siden"?

 

vanskelig å si, men jeg vet jo at egypterne var opptatt av å møte døden på riktig måte, og at tibetarnerne fortsatt er det. de har sågar skrevet bøker om hvordan man bør møte døden, og hvorfor anser de det som så voldsomt viktig ? tibetanerne har jeg normalt ansett som veldig kloke folk, og dette med å gå inn i døden på riktig måte er altså en av hovedvitenskapene deres. er det fordi man er redd for å "henge igjen" eller hva er det ? jeg har ikke studert temaEt godt nok til å kunne svare, men å avfeie spørsmålet med "endeløs stillhet, kiste, jord".... da svarer man antakeligvis på noe man ikke overhodet har noen som helst kunnskap om.