Hvordan komme seg ut av et "fastkjørt" liv?

[AnonymDiskusjon]

Okei, så dette så jo egentlig ganske lovende ut ganske lenge, men som alltid så går ting skeis før eller siden. De tidligere nevnte fritidsaktivitetene var over ganske med en gang, men det var forsåvidt ingen krise ettersom jeg møtte ei som jeg brukte mye av tiden min på i stedet..

Hadde det veldig fint i nesten et halvt år, hvilket er personlig rekord for min del, hadde bare et fåtall "hat-dager" og da fikk jeg mye støtte av hun (de gangene hun merket det, er vanligvis veldig god pokerfjes).

 

Nå i helgen fant vi ut at det beste var å avslutte vårt "forhold" og gå hver til vårt, avstanden var et problem og vi fikk sjelden se hverandre. Såklart er avstand et løselig problem, men hun tar utdanning og kan såklart ikke forflytte seg, derfor måtte det evt blitt meg som måtte flytte, men det tør jeg ikke å ta sjansen på at går bra.

Jeg har jobb, et par venner og mesteparten av slekten her, jeg hadde aldri klart å integrere meg på en ny plass, skaffe venner osv osv, det er såvidt jeg klarer å holde meg ovenpå her jeg har bodd hele livet.

Dessuten føler jeg ikke at jeg kjenner henne skikkelig godt, høres sikkert dumt ut, vi har hatt nettkontakt i snart to år og snakket om alt og ingenting, men jeg har ikke vært med hun mer enn kanskje 3-4 uker til sammen IRL, derfor virker tanken på å flytte sammen veldig skremmende (hvorfor ellers flytte om ikke vi skulle flytte sammen?).

 

Poenget er iallefall at jeg i bunn og grunn er tilbake på scratch der jeg var i første post og vet ikke helt hvordan jeg skal gripe an situasjonen. Vet ikke helt hvorfor jeg spammer internett med livet mitt heller, må vel bare lette litt på trykket. Snakke med venner/familie er uaktuelt, alle tror jeg har det fint, og slik skal det fortsette, vil ikke plage andre med mine selvpåførte plager.

Jeg forstår også at dette er ganske ferskt og vil selvfølgelig gjøre vondt en stund og så til slutt bli glemt, men jeg har ingen erfaring fra tidligere med dette, så jeg er egentlig bare usikker på hva man gjør etter et "brudd".

 

Hermetegnene er pga vi aldri var offisielt sammen, vi var vel på en måte pulevenner (selv om hun nektet å bruke det ordet) som hadde kjæreste'ish følelser for hverandre elns..? Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg forståelig når jeg er usikker på hva vi egentlig hadde sammen, men det var vel helt oppunder å bli et forhold utav det.

Sånn sett var det vel bra at vi avsluttet nå, før ting ble skikkelig innviklet...

 

Ser at dette begynner å bli wall of text, så skal stoppe nå. Vet ikke helt hva jeg ville fram til her, men det føltes litt godt å bare få ut litt av alt som har bygget seg opp i min særdeles ustabile hjerne over lengre tid.

Anonymous poster hash: 0f0f5...f54

[Poor Leno]

Tjah. Du er jo uten tvil en erfaring rikere. Det er vel kanskje ikke noen fler triks enn å gå tilbake til start, men med mer kunnskap enn du hadde forrige gang.

Håper du finner det du leter etter.

[AnonymDiskusjon]

Sant nok, men det var en erfaring jeg gjerne skulle vært foruten sånn helt egentlig. Eller på en måte ikke. Vanskelig å bestemme seg. På en måte var det jo veldig fint å bli kjent med ei som det føltes lovende ut for, men når det da endte opp som det gjorde og det allerede var masse følelser inne i bildet, så var det såpass surt at jeg nesten er usikker på om det var verdt det.

 

Føler egentlig at det er en litt egoistisk tanke iom at vi hjalp hverandre med diverse ting vi slet med og sånn sett har kommet litt mindre fucked utav dette enn vi var fra før, så å vite at jeg har hjulpet henne er jo en veldig god følelse og det ville jo vært veldig synd om dette aldri hadde skjedd og jeg håper virkelig at hun har tatt dette med seg videre så hun stiller litt bedre for nestemann.

 

Har også litt dårlig samvittighet for i det hele tatt å ha tatt kontakt med henne når jeg visste at vi bor på hver vår kant av landet og at noe langsiktig ville bli vanskelig. Problemet var bare at jeg anså det aldri som en mulighet at hun skulle like meg (laaaaangt over min liga utseendemessig), eller i det hele tatt svare på den tullemeldingen jeg sendte henne til å begynne med. Innen jeg rakk å innse at dette kom til å utvikle seg, var det allerede kommet litt følelser og så ble vi "blinde" og bare kjørte på og nå et år senere sitter vi på hver vår kant av landet og depper.

 

Men neste problem er vel egentlig å starte på nytt. Hvor i helvete begynner jeg? Jeg har ingen jentevenner eller noe slikt i dette fylket og å gå ut på byen er den store skrekken, har aldri våget dette i mitt liv (er 25), men på en annen side har jeg spart masse penger på det eheh (som har gått rett i biler og mc'er likevel).

Kort sagt, jeg vet ikke hvordan jeg skal treffe nye folk. Tinder er stort sett spambots og smårips innenfor denne kommunen, får nesten ingen treff der uansett. Jeg bor på et sted som generelt har tilnærmet 0 treff på datingsider, hvis det er noen, er det som regel alenemødre over 30.

 

Ser ikke helt for meg å bare gå rundt på gaten og jakte på kvinnfolk heller, fengselsmaten er visstnok ikke spesielt god. Jeg trenger forslag. Hvordan kan en asosial, folkesky schtøgging finne seg noen på et relativt lite sted? (20-25k innbyggere)

Anonymous poster hash: 0f0f5...f54

[AnonymDiskusjon]

Tar forresten forbehold om skrivefeil og kryptiske formuleringer, har sovet litt lite de siste dagene, så er dautrøtt

Anonymous poster hash: 0f0f5...f54

[Jext]

Høres ut som du mener det er lite muligheter for deg der du bor, da har du jo alltids valget å flytte på deg for å starte på nytt et annet sted.

 

Som 20-åring flyttet jeg selv til Trondheim og endte opp med å bli der i 10 år. Det tok noen år å komme igang skikkelig med livet der, jeg var veldig forsiktig type selv, men nå i ettertid ser jeg tilbake på den tiden som kanskje den mest meningsfylte i livet mitt med tanke på det der å "finne seg sjæl". Selv om jeg må innrømme at deler av livet mitt er på plass mens andre deler er på villspor enda i en alder av 32. Jeg har vel ihvertfall mer selvinnsikt nå enn jeg har hatt tidligere.

 

Aldri angre på noe som har gitt deg en erfaring som det du hadde, enten positiv eller negativ. Det lærer deg selv å kjenne bedre av å prøve å feile.

[Skurupu]

Støtter det å flytte. Jeg var arbeidsledig fra jeg var 24 til 28 og følte at hele livet stod på vent. Jeg trengte drastiske forandringer!

 

Jeg flyttet 9700 km (litt vell drastisk, kanskje) og har aldri vært lykkeligere enn i dag. Dette er litt over to år siden, og jeg har ingen planer om å flytte tilbake til norge med det første.

[BadCat]

Det er lett å komme seg videre, men det krever innsats. Med nok tid og innsats er du garantert et resultat.

 

1. Krev mer av deg selv enn andre krever / ville ha krevd.

 

2. Sett deg mål og oppnå de innen rimelig tid. Start med noe enkelt som gir et sikkert resultat som feks å rydde i en garasje osv og så eskalerer du. Dersom du ligger etter med mye så bør du ta det viktigste først. Hver kveld bør du skrive ned mål for neste dag. Hver søndag bør du skrive ned mål for neste uke. I slutten av hver måned bør du skrive ned mål for neste måned. Mot slutten av hvert år bør du skrive ned mål for neste år. Sett også langsiktige mål og sats høyt.

 

3. For hvert mål du fullfører, åpner det seg mye muligheter i livet og jo flere mål du fullfører desto flere muligheter. Det er også slik man kommer seg videre ved å løse de oppgaver som er der og da.

 

4. De som lykkes er villige til å feile mer enn andre.

 

5. For å bli god til noe er man nødt til å repetere det som er basic mange ganger. Det er typisk å haste videre til å lære noe vanskeligere, men man kan altså ikke bli ordentlig god i noe før man er en mester på grunnivået. Feks sliter en del folk ned matematikk fordi de ikke mestrer tidligere pensum. Ja, de har fullført tidligere pensum, men de mestrer det ikke på en god måte. Da mangler de rett og slett det som kreves for å bli god på høyere nivå. Dette gjelder enten det er idrett av diverse slag, kampsort, spilling av instrumenter, komputerspill, dans, poker, sjakk, musikkproduksjon, baking, matlaging, yrker osv, ja bortimot hva som helst. En typisk feil er å ha det alt for travelt med å komme til et høyere nivå og så si "Dette får jeg ikke til. Jeg gir opp."

 

6. Mange er for opptatt av og bruker for mye tid på små ubetydelige ting. Setter man seg ned å ser på TV-serier i steden for å løse livets oppgaver så kommer man ikke videre. Det er selvsagt lov til å belønne seg selv med en episode eller to innimellom etter en iherdig innsats, poenget er at man ikke setter seg ned i timevis hver dag i steden for det man burde ha gjort. Man blir også sliten av å ikke gjøre noe slik at når man skal gjøre noe så er energien oppbrukt og det frister mer å legge seg for dagen enn å gjøre noe konstruktivt. Tar man dette i loop hver dag så kommer man ikke videre og det vil i verste vil det hope seg opp så mange oppgaver at man blir ekstra fastlåst. Typiske A4-mennesker går i loop og gjerne skaffer de seg da så mye ansvar og så mange fritidssyssler i hverdagen at de ikke har tid til å komme videre. Folk som driver business vet at de ikke kan fylle mer enn halve dagen med fastsatte planer fordi den andre halvdelen må brukes til å løse de utfordringer som oppstår den dagen. Slik er det også i livet. Fyller man timeplana til randen er man bortimot garantert at det vil hope seg opp for en.

 

7 Utfør én oppgave om gangen. Multitastiking fører til redusert fokus.

 

8. Man må justere kursen under veis, det viktigste er at man kommer nærmere målene for hver dag.

 

9. Man bør aldri slutte med å strekke seg etter fremskritt samme hvor fornøyd man blir.

 

10. Man kommer aldri i mål, ferden varer hele livet men reisen blir stadig mer komfortabel.

 

11. Lev eget liv, ikke følg andres agenda.

 

12. Les bøker (ikke fiksjon), gå på foredrag, vær sulten på informasjon, tenk.

 

13. Det er to stier i livet. Den ene leder ingen steder og heter prokrastinering. Den andre heter handling og leder hvor man enn vil.

 

14. Folk flest står eller har stått fast i løpet av livet. Skilnaden er hva folk gjør for å være/komme  i fremdrift.

 

15. Resultatene følger innsatsen.

Endret 26. juli 2016 av BadCat