Hvordan komme seg ut av et "fastkjørt" liv?

[AnonymDiskusjon]

Har egentlig gitt opp, men here goes

 

Kommer ingen vei på noen måter i livet lengre. Alt er det samme hver jævla dag, jobbe, gå hjem, vente, sove, repeat. I helgene er det bare om å gjøre å holde ut til mandag og ny arbeidsuke.

Har de siste årene passet på å alltid ha "uoppgjorte ting" liggende for å late som jeg har en mening med livet, f.eks gjeld som skal betales eller andre ting som må gjøres og som blir noen andre sitt problem dersom jeg skulle finne på å sette meg i dusjen og åpne en pulsåre.

 

Er 24 år, har bodd i leilighet i 3 år'ish og har aldri hatt noe særlig med jenter å gjøre (er mann).

Har ingenting til overs for sosiale sammenkomster eller sånne ting, festing, byen etc, derfor får jeg aldri noen nye kontakter heller. Har 3 venner, 1 flyttet utenlands, 1 jobber offshore og sistemann har ofte bedre ting å ta seg til enn å sitte her og råtne med meg, forståelig nok.

 

Den eneste plassen jeg kommer i kontakt med nye folk, er vie nettet og sosiale nettsider. Har kommet i prat med noen jenter derfra og har dermed en sjelden gang noen å snakke med når de kjeder seg nok til å gidde å prate. Har (som du burde har skjønt nå) ingen selvtillit, ser heller ikke bra ut, dette bedrer jo ikke akkurat sjansene mine på damefronten. Blir ganske destruktiv til tider og blir dermed avvisende og likegyldig på en god dag, direkte fientlig på en dårlig dag (som det blir flere og flere av etterhvert).

 

Har en katt, den står for mesteparten av mitt sosiale liv utenfor jobb, ser ikke helt at dette er en holdbar løsning på lang sikt. Har i det siste også begynt å få veldig kort lunte før jeg blir hissig, dette var utenkelig for noen få år siden. Ingen andre vet om dette, har tross alt over 10 års erfaring med å bytte personlighet etter hvem jeg omgås. Med folk er jeg den "originale" meg som slenger ut tørre vitser og bemerkninger og er generelt ok å være med. Alene og på nettet, får denne dårlige utaven av meg stort sett fritt spillerom.

 

Har egentlig innsett at det er ensomheten som går meg på nervene, går stort sett med en "klump" dypt inni brystkassen så snart jeg blir alene. Sånn gråteklump eller hva faen, du skjønner sikkert.....

Har også blitt veldig flink å se svart på absolutt alt, dette har ødelagt et par sjanser for meg med noen jenter jeg likte godt. Tenker automatisk at de har gått lei eller ikke liker meg lengre hvis hvis de blir fraværende eller stille en periode, så viser det seg gjerne etterpå at noe har skjedd dem eller de har vært opptatt, flyttet, etcetc og dermed ikke hatt tid til å sitte på pcen hele dagen. Men innen den tid har jeg som regel kuttet kontakten og blitt likegyldig, dette tolker jo dem selvfølgelig som tapt interesse og går videre i livet.

 

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, har vel et siste håp langt inne en plass om at noen skal vite råd og at ting på mirakuløst vis skal bli rosa og sukker og lykke.

 

Flytting virker utenkelig. Kjenner ingen noen andre plasser, å finne jobb innen håndverkerfaget er også ganske vanskelig når man føler at de typiske byggefirmaene ofte ser lett på ting og har rykte på seg deretter, sånt dritt vil jeg ikke ha noe med å gjøre, jobber i et tomannsfirma, og dette fungerer fint.

Hadde jeg kommet en ny plass, hadde jeg uansett ikke visst hvordan jeg skulle fått nye venner, å gå ut på byen og preike med fulle folk er ikke mine greie, har heller aldri gått ut på fest/byen før, så aner ikke hvordan man typisk skal være ute på byen. Hadde endt opp på en stol i et hjørne sannsynligvis. Et rom fullt av pratsomme folk er heller ingen perfekt match for sosialangst-folk.

 

Dette var livshistorien min, the end.

Anonymous poster hash: 9a3e0...694

[Dragavon]

finn deg en interesse/hobby som gjør at du må ut og møte folk i den sammenheng.

 

Fotoklubb for eksempel.

[AnonymDiskusjon]

Var med i noe RC bil banekjøringsgreier, men banelokalet ble lagt ned. Traff ikke noen nye der.

 

Prøvde treningssenter, men var bare chubby gubber med nyrebelter og armene rett ut som stod foran speilveggen og klinte med bicepsene sine.

 

Fins ingen klubber for noe gøy her i området, syklubb er ikke helt min greie.

Anonymous poster hash: 0f0f5...f54

[Gjest Bruker-95147]

Finn deg en nyttig frivillig innsats, fritt valg hva angår type. Å hjelpe folk,eller dyr, er sikker medisin for alle depresjoner. Godhet virker faktisk 360°, så man kan ikke feile, selv om man ikke ser ut i måneskinn ..

 

Lykke til!

 

Edit: glemte å nevne at det gjør selv troll dritvakre; )

Endret 22. august 2015 av Bruker-95147

[Kikert]

Fins ingen klubber for noe gøy her i området, syklubb er ikke helt min greie.

 

Hvis det er en syklubb som faktisk syr ting så er det artig det, hvis det er en gjeng middelaldrene kjerringer som klager på naboen så er det vel ikke så bra.Sydde litt når jeg var liten og det er givende når man lager noe man liker og kan bruke.

 

Du kommer bare til å få standardrådene her inne, finn deg hobby, gå til legen/ psykolog, treff noen på sukker.no etc. Enden på visa er at det er opp til deg selv, men det virker som om motivasjonen din er spylt langt ned i dass. Du må rett og slett begynne med noe og hjernevaske deg selv. Si du begynner i en turnklubb, faen så kjipt tenker du, men sånn vil det være med alt når du har holdningen din. Du må bare fortsette å gå og si til deg selv at dette er jo helt greit, jeg har det ikke så ille (nesten litt gøy også).

 

Jeg har slitt med mye selv og sosial angst har nesten drept meg (bokstavelig talt), men jeg innså at jeg ikke kan sutre eller føle meg nedfor siden det ikke hjelper på noen ting. Jeg sitter fortsatt mye hjemme og har ca null sosialt liv, men jeg har hjernevasket meg selv til å føle meg bra nok. Skal sies at jeg har fått medisiner som hjelper, men ren snakking med psykolog har vært delvis meningsløst for min del, men greit å ta en 8-10 timer uansett da de faktisk er veldig dyktige.

 

Velger du å gå til psykolog (DPS) så må du huske at det er viktig å få riktig kjemi med psykologen, jeg var vel gjennom 3-4 stykk før jeg fant den jeg kunne snakke med ordentlig og da fikk jeg den støtten jeg trengte for å klare å hjernevaske meg selv.

 

Lykke til    hilsen en som vet akkurat hva du mener og føler med deg.

[Karl Skapeland]

Når jeg leser det du skriver, slår det meg at du er en reflektert person.  Et tenkende menneske.  Du uttrykker deg elegant og forteller om din egen "elendighet" på en måte som er intet mindre enn imponerende.  Hva med å skrive en bok?  Starte en blog?  Men nuvel, det hjelper deg sikkert ikke at jeg synes det.

 

Jeg tror du har det i deg, det som trengs for å rykke deg selv opp med roten.  Ta sats, og våg!  Man lever bare én gang, og da må man tåle å drite seg ut noen ganger.

 

Lykke til!

[gulpetter]

Kan eg få sjå katten din? Eg har ikkje nokon råd til deg, diverre, men eg likar kattar.

[Kikert]

En blog/ offentlig dagbok er faktisk ikke en dårlig idè, mange som liker å lese om andres elendighet..

[AnonymDiskusjon]

Jeg hater egentlig bloggere, ser ikke helt for meg å starte rosablogg helt med det første.

Føler uansett at å legge ut om dette offentlig (sånn som jeg har gjort her, duh) blir som å fiske etter komplimenter og støttende ord fra vilt fremmede, foretrekker at dette blir anonymt så folk heller kan komme med faktiske råd + at det hadde vært litt kleint hvis noen jeg kjenner irl fant ut av dette.

 

Holder dette for meg selv og anonymt for å slippe at folk skal ville være med meg og prate og sånt, bare for å være greie og fordi de syns synd på meg, er ikke ute etter andre sin medlidenhet, vil bare ha en forandring i livet før jeg blir helt insane og kaster meg ut vinduet.

Jeg bor riktignok i kjelleren, så det hadde ikke gjort så mye, men vil helst slippe å bli insane likevel.

Anonymous poster hash: 0f0f5...f54

[Ardenus]

Hva du enn gjør for å ha det gøy, noe du brenner for, gjør mer av det (hvis du ikke er seriemorder, ikke gjør det )

 

Start med å fyll dagene med ting du liker og får glede av, så kommer resten av seg selv.

[AnonymDiskusjon]

Finner ikke glede i så mye lengre.

Liker å holde på med bil, men kjører japansk, så det er aldri noe å fikse på.

MC'en er også japansk, samme problemet.

Spill går jeg lei etter max 1 time, men dette er uansett ikke løsningen for meg akkurat nå.

 

Har liksom gått utfor den skråningen der det blir umulig å ikke se svart på alt.

Anonymous poster hash: 0f0f5...f54

[Kikert]

Finner ikke glede i så mye lengre.

Liker å holde på med bil, men kjører japansk, så det er aldri noe å fikse på.

MC'en er også japansk, samme problemet.

 

Da kan du glede deg over at du gav meg en meget god latter med det innlegget der! Det var definitivt ukas beste latter

 

Sånn bare for å gjenta meg selv så er det lite vi her inne kan si, spesiellt når du er så langt nede. Har du noen irl du kan snakke med? Det hjelper liksom ikke på samme måten å få slengt masse råd i trynet online. Det beste hadde vel vært å kunne starte en hobby sammen med en kompis.

 

En ting jeg liker er å fiske, da stopper alt av tanker og jeg bare eksisterer der og da (frem til det biter på kroken), det er en veldig deilig følelse for meg med tanke på at jeg sliter med mye av det samme som deg. Følelsen av at alt står stille er ubeskrivelig god for noen med sosial angst og lite livslyst

[Rioter]

- 13 års skole. Du blir lært at du må jobbe

- Etter skole får du en jobb

- Du betaler skatt

- Du gifter deg

- Barnet ditt må gå gjennom det samme

- Reapeat, repeat, repeat

 

Helt fra begynnelsen blir vi lært at å tjene penger er det viktigste. Husk at økonomi er laget av mennesker. Jeg begynner å tro at vi snart kan bli kvitt penger og økonomi. Økonomi fører til fattigdom og rikdom. Det er flere fattige mennesker enn rike.

 

Det økonomiske systemet er gammelt. Det er på tide å bli kvitt dette systemet som grunnlagt ble av gamle oldtidsmennesker. http://www.investopedia.com/articles/07/roots_of_money.asp

Endret 22. august 2015 av Rioter

[Gjest Bruker-245639]

http://www.wikihow.com/Be-a-Bad-Boy

[€uropa]

 

Finner ikke glede i så mye lengre.

Liker å holde på med bil, men kjører japansk, så det er aldri noe å fikse på.

MC'en er også japansk, samme problemet.

Spill går jeg lei etter max 1 time, men dette er uansett ikke løsningen for meg akkurat nå.

 

Har liksom gått utfor den skråningen der det blir umulig å ikke se svart på alt.

 

Anonymous poster hash: 0f0f5...f54

 

 

Har du vurdert å bytte til en skrøpeligere bil eller MC?

[AnonymDiskusjon]

 

 

Finner ikke glede i så mye lengre.

Liker å holde på med bil, men kjører japansk, så det er aldri noe å fikse på.

MC'en er også japansk, samme problemet.

Spill går jeg lei etter max 1 time, men dette er uansett ikke løsningen for meg akkurat nå.

 

Har liksom gått utfor den skråningen der det blir umulig å ikke se svart på alt.

 

Anonymous poster hash: 0f0f5...f54

 

 

Har du vurdert å bytte til en skrøpeligere bil eller MC?

 

 

Jeg tror jeg får et forklaringsproblem hvis jeg plutselig selger bilen jeg satte himmel og jord i bevegelse for å få tak i.

Føler det er stor forskjell på å mekke og å fikse, å fikse ting må man ofte gjøre når det passer som dårligst, mekking/oppgradering føles mye morsommere fordi man skrur fordi man har lyst, ikke fordi man plutselig må.

 

Anonymous poster hash: 0f0f5...f54

[13:18]

Er du glad i musikk? Er det et instrument du kunne tenkt deg å lære å spille på? Jeg har utrolig mye glede av å spille gitar. Jeg spiller 1 - 4 timer hver dag. Og det beste av alt man blir aldri utlært. Man får noe positivt å tenke på, og utfordringene står i kø. I min familie så har musikk og det å kunne spille på et instrument vert veldig viktig for mange i flere generasjoner.

[SteinarN]

Hva med veteranbiler? Kjøpe en veteranbil og melde deg inn i en veteranbilklubb? Vet det er mye sosialt i sånne klubber, skruing om vinteren og veteranbiltreff på sommeren

[AnonymDiskusjon]

Spiller trommer, har spilt en stund, men den "gleden" med å spille har liksom gått litt over.

Anonymous poster hash: 0f0f5...f54

[Dobbeltabbe]

Det er helt sikkert ikke det svaret du vil ha, men jeg tror første steg for å få det bedre vil være å be fastlegen om hjelp med det som absolutt høres ut som en depresjon.