Bør jeg skrive en bok?

[Pewr]

Kjære diskusjon.no. Jeg har alltid likt godt å skrive og vurderer om jeg skal skrive en hel bok. Jeg vet allerede at rettskriving ikke er mine sterkeste side, men det er ikke poenget her. Rettskriving kan tross alt fikses på av min megapirkete kone senere. Uansett. Jeg har skrevet kapittel 1 nå og ønsker litt kritikk på det jeg har skrevet foreløpig. Boken skal være dagbokbasert og skildre tankene til en person som sliter litt med å etablere seg i samfunnet og fungere sosialt.  Kunne dere tenke dere å lese mer? Kaster jeg bort tiden? 

 

 

Menneskekjennerens dagbok.

 

Kapittel 1.

 

1. Juli

 

 

Kjære dagbok. Dette er mitt første innlegg. Mitt første møte med skrivekunsten. Mitt første steg mot å bli bedre inkludert i samfunnet. Det mener ihvertfall min psykiater (eller hodekrymper som noen sier). Jeg har fått i oppgave å skrive ned tankene mine. Min mor mener nemlig jeg har problemer. Jeg vet nå ikke helt om det stemmer, men jeg skal ikke si noe imot min mor. Hun er jo min mor. Derfor har jeg hyppigt gått til psykiaterne nede ved togstasjonen (bak Rimi). De har dessverre ikke klart å finne ut hva som er problemet mitt, eller om jeg har et problem i det hele tatt. Mine besøk dere nede har stort sett bestått i kompliserte spørsmål, notisblokker og skeptiske blikk. For å effektivisere disse timene har Hanne (min psykiater/hodekrymper) bestemt at jeg skal skrive ned tankene mine hver dag. Dette vil hjelpe både meg, henne og min mor.

 

I dag har jeg tenkt følgende:

 

• Hvis menneskene utviklet seg fra aper, hvorfor er det fortsatt aper? Og hvorfor finnes det ikke en mellomting? Jeg må innrømme å ha sett noen utrolig hårete mennesker i fellesdusjen på videregående, men om de er 50% aper er jeg skeptisk til. Kanskje rundt 10-15%. Aper er jo tross alt mer enn hår. Hvis man er i tvil om en person er mest ape eller mest menneske, så kan man se på føttene. Aper har nemlig ikke føtter. De har hender. En blanding av hender og føtter (altså mennesker og aper) vil da resultere i svært lange tær eller svært korte og tykke fingre. Min tro på utviklingslæren ville blitt betraktelig styrket hvis jeg fant en person med følgende egenskaper:

• En blanding av føtter/hender på beina (som tidligere nevnt lengre oppe)

• Store problemer med å snakke (kanskje en trønder som stammer?)

• Foroverroterte skuldre (genetisk)

• Vegetarianer/Veganer (vet ikke helt forskjellen)

• Bor i en trehytte

 

Ellers har ikke dagen vært så veldig innholdrik. Jeg gikk ut en liten tur for å hente posten (hadde ikke fått noe) og da så jeg en stor flokk fugler som fløy raskt sammen for deretter å ta en skarp sving. Dette fikk meg til å undre meg hvordan alle tenkte likt på en gang. De snakket nemlig ikke sammen (verken piping eller synging), og de gav heller ikke hverandre tegn på noen måte (vinking eller peking for eksempel). På vei tilbake fra postkassen kom jeg på at jeg glemte å ta ut søpla som stod ved inngangsdøren. Men det går fint. Jeg kan ta ut søpla i morgen.

 

2. Juli

 

Jeg startet dagen med å besøke Hanne (min psykiater/hodekrymper) og viste henne mitt første innlegg i dagboken. Hun ble ikke videre begeistret og var meget alvorlig (minte meg om tentamen i norsk på ungdomsskolen). Hun sa at det var fint at jeg var engasjert i skrivingen, men ville jeg skulle skrive mer om følelsene mine. Jeg skal prøve å inkludere hva jeg føler litt oftere. Jeg må innrømme at jeg ikke er så veldig opptatt av følelser. I går følte jeg meg litt trøtt, så da gikk jeg til sengs. Når jeg våknet var jeg enda trøttere. Soving burde vært motsatt. Man burde våkne med mer energi enn når man la seg, ikke omvendt. Jeg lurer på om dyr har det på samme måte, eller om det bare er mennesker som har det sånn. Dette er følelsen jeg får av dette temaet: undrende. Etter å ha besøkt Hanne var jeg på Rimi (den som er like ved hodekrymperne). Jeg kjøpte en banan (fikk så lyst på banan i går) og en bananmilkshake. Jeg liker milkshake, men synes den kan være litt for søt noen ganger. Banan er jo ganske søtt i seg selv, og melk er ikke surt (som oftests). Jeg skjønner ikke hvorfor Tine skal ha så mye sukker i disse. Følelsen jeg fikk av å drikke milkshaken var følgende: Litt kvalm.

 

 

[Kikert]

Greit nok, men litt rart skrevet. I en dagbok så spesifiserer man vel ikke hvilken Rimi det er? Altfor mange paranteser også synes jeg.

 

Jeg ville ikke ha lest så utrolig mye lenger enn kapittel en basert på hvordan den er skrevet, men historien/ innledningen er forsåvidt bra hvis jeg ser bort fra de småtingene jeg synes var rart. Det er veldig vanskelig å skrive det "riktig" og slik som det er nå så minner det om måten Ari Behn skriver som kanskje er veldig stygt sagt av meg    Det er dog bedre enn hvordan han skriver, men det er vel ikke akkurat noe kompliment når jeg sier det

 

Skriv kapittel to du, leser det jeg Bra start så langt til å være en nybegynner(?)

[Pewr]

Rart skrevet ja. Det er bevisst. Korte setninger. Mange punktum, lister og paranteser. Rart er det jeg går for. Veldig inspirert av hvordan Erlend Loe skriver  

[Kikert]

Da er det jo greit Lykke til med kapittel to.

[N-4K0]

Morsom skriving dette. Så lenge det er ment humoristisk, da, er ikke helt sikker   

[€uropa]

Jeg synes ikke det var særlig interessant, men fortsett gjerne å skrive og bli flinkere. Det kan være lurt å begynne med et mindre prosjekt. Å kaste seg rett på en bok er som å forsøke å bestige Mount Everest første gang du klatrer.