Spør en masterstudent i filosofi

[Imlekk]

1) Jeg vet ikke om noen som mener det er moralsk galt å tro på gud. Kanskje(og bare kanskje) Nietzsche mente det. Etter Kant har filosofer mer eller mindre akspetert at fornuften hverken gir oss grunn til å tro eller ikke tro på gud.

Hvilken gud snakker du om her? Deistisk? Filosofisk? Kristne? Tor?

 

Og hvorfor denne posisjonen?

[Kasparov]

 

1) Jeg vet ikke om noen som mener det er moralsk galt å tro på gud. Kanskje(og bare kanskje) Nietzsche mente det. Etter Kant har filosofer mer eller mindre akspetert at fornuften hverken gir oss grunn til å tro eller ikke tro på gud.

Hvilken gud snakker du om her? Deistisk? Filosofisk? Kristne? Tor?

 

Og hvorfor denne posisjonen?

 

 

Dels alle.

 

Enkelt sagt fordi man i moderne tid mer eller mindre har gått med på at fornuften må forholde seg sanseerfaring. Den kan ikke si noe om ting vi ikke kan sanse overhodet, hverken direkte eller indirekte.

Endret 17. september 2015 av Kasparov

[Imlekk]

 

 

 

1) Jeg vet ikke om noen som mener det er moralsk galt å tro på gud. Kanskje(og bare kanskje) Nietzsche mente det. Etter Kant har filosofer mer eller mindre akspetert at fornuften hverken gir oss grunn til å tro eller ikke tro på gud.

Hvilken gud snakker du om her? Deistisk? Filosofisk? Kristne? Tor?

 

Og hvorfor denne posisjonen?

Dels alle.

 

Enkelt sagt fordi man i moderne tid mer eller mindre har gått med på at fornuften må forholde seg sanseerfaring. Den kan ikke si noe om ting vi ikke kan sanse overhodet, hverken direkte eller indirekte.

Jeg må innrømme at jeg har vondt for å svelge det. De fleste guder som folk tror på har faktisk en vesentlig inngripen i verden, som burde gi empiriske konsekvenser. Dette er åpen art nok til at man helt klart burde kunne ta en stilling til f.eks. den kristne guden. Selv de mer filosofiske gudene postulerer blant annet bevissthet uten tid, og lignende problematiske fenomen.

 

Når jeg også har sett en undersøkelse hvor 72 % av vestlige filosofer regner seg selv som ateister, og 14 % som frister, og ikke agnostikere, virker det som om de fleste filosofer tar et standpunkt. Jeg får vel ta forbehold om at jeg ikke husker definisjonen av ateisme som ble brukt i denne undersøkelsen, som alltids kan ha inkludert agnostisisme.

[Kasparov]

 

 

 

1) Jeg vet ikke om noen som mener det er moralsk galt å tro på gud. Kanskje(og bare kanskje) Nietzsche mente det. Etter Kant har filosofer mer eller mindre akspetert at fornuften hverken gir oss grunn til å tro eller ikke tro på gud.

Hvilken gud snakker du om her? Deistisk? Filosofisk? Kristne? Tor?

 

Og hvorfor denne posisjonen?

Dels alle.

 

Enkelt sagt fordi man i moderne tid mer eller mindre har gått med på at fornuften må forholde seg sanseerfaring. Den kan ikke si noe om ting vi ikke kan sanse overhodet, hverken direkte eller indirekte.

Jeg må innrømme at jeg har vondt for å svelge det. De fleste guder som folk tror på har faktisk en vesentlig inngripen i verden, som burde gi empiriske konsekvenser. Dette er åpen art nok til at man helt klart burde kunne ta en stilling til f.eks. den kristne guden. Selv de mer filosofiske gudene postulerer blant annet bevissthet uten tid, og lignende problematiske fenomen.

 

Når jeg også har sett en undersøkelse hvor 72 % av vestlige filosofer regner seg selv som ateister, og 14 % som frister, og ikke agnostikere, virker det som om de fleste filosofer tar et standpunkt. Jeg får vel ta forbehold om at jeg ikke husker definisjonen av ateisme som ble brukt i denne undersøkelsen, som alltids kan ha inkludert agnostisisme.

 

 

Jeg skjønner du har tungt for å svelge det. Det forrige innlegget mitt var ikke mye til forklaring. Jeg jobbet litt med å formulere noe skikkelig, men fikk det ikke til. Det med at fornuftige argumenter ikke kan gi støtte for eller i mot guds eksistens i nevnverdig grad er noe jeg har fra to uavhengige kilder så vidt jeg husker. Det ene er en filosofihistorie bok, det andre var en foreleser.

 

Det er klart at konkrete dogmer eller hva man kaller det som sier jorden ble skapt på syv dager og lignende er falsifisert hinsides anstendig tvil. Hvis man tviler på det kommer man veldig nært filosofisk skeptisisme, dvs. en tvil på helt basale ting slik som årsaksprinsippet og som er umulig å etterleve. Men at det skal finnes en skaper - om nå det er en intelligens, en kraft eller noe annet mystisk er ikke en hypotese man kan utlede empiriske konsekvenser av. Noen har påstått det. F, x at den første årsak må være perfekt og dermed god og dermed må verden være slik og slik osv. Men slike ideer avviser man som regel i dag.

Endret 18. september 2015 av Kasparov

[*F*]

ikke lest hele tråden, men noen korte spørsmål:

Hvorfor utdannet du deg til dette?

Hvilke jobber kan du få? Kan ikke se for meg at kunnskapen er særlig nyttig, og ihvertfall ikke ettertraktet.

[Kasparov]

ikke lest hele tråden, men noen korte spørsmål:

Hvorfor utdannet du deg til dette?

Hvilke jobber kan du få? Kan ikke se for meg at kunnskapen er særlig nyttig, og ihvertfall ikke ettertraktet.

 

Jeg studerer til å bli filosof fordi jeg synes filosofi er interessant. Og filosofi er akkurat så nyttig som man gjør det til i samfunnet generelt. Mer spesielt er vitenskapsfilosofi og logikk nyttig for vitenskapene og i matematisk logikk så vidt jeg har forstått. Og etikk og politisk filosofi er viktig i den såkalte "samfunnsdebatten".

 

Kunnskapen er for øvrig ettertraktet innen akademia. De fleste må ta exphil og exfac, og det er filosofer som holder de kursene.

Endret 18. september 2015 av Kasparov

[*F*]

Så det er læreryrket som er mest aktuelt med en slik utdanning?

[Kasparov]

Så det er læreryrket som er mest aktuelt med en slik utdanning?

 

Ja. Men også stillinger som vitenskapelig ansatt eller forsker som det heter. Det går ut på at du får betalt for å skrive artikler og bøker om faget ditt.

[Gjest Bruker-95147]

Hvilken filosofi lever du etter?

 

[Imlekk]

Jeg skjønner du har tungt for å svelge det. Det forrige innlegget mitt var ikke mye til forklaring. Jeg jobbet litt med å formulere noe skikkelig, men fikk det ikke til. Det med at fornuftige argumenter ikke kan gi støtte for eller i mot guds eksistens i nevnverdig grad er noe jeg har fra to uavhengige kilder så vidt jeg husker. Det ene er en filosofihistorie bok, det andre var en foreleser.

 

Det er klart at konkrete dogmer eller hva man kaller det som sier jorden ble skapt på syv dager og lignende er falsifisert hinsides anstendig tvil. Hvis man tviler på det kommer man veldig nært filosofisk skeptisisme, dvs. en tvil på helt basale ting slik som årsaksprinsippet og som er umulig å etterleve. Men at det skal finnes en skaper - om nå det er en intelligens, en kraft eller noe annet mystisk er ikke en hypotese man kan utlede empiriske konsekvenser av. Noen har påstått det. F, x at den første årsak må være perfekt og dermed god og dermed må verden være slik og slik osv. Men slike ideer avviser man som regel i dag.

Og jeg kan lett oppgi flere uavhengige kilder som mener at fornuften kan si noe nevneverdig om guds eksistens, e.g. Stephen Law og Alvin Platinga. Jeg er da av den oppfatningen at vi kan si noe om en guds eksistens, på (minst) to områder:

• Hvorvidt gudsbegrepet er logisk konsistent.
• Empiriske konsekvenser ved et gudsbegrep.

På det andre punktet, så har vi for eksempel problemet med eksistensen av unødvendig ondskap og lidelse. Dette dekker de fleste gudsbegrepene som folk faktisk tror på. På det første punktet så vil man ved ethvert tilstrekkelig godt definert gudsbegrep (en "hard" definisjon) kunne si noe fornuftig. For eksempel om hvorvidt det gir mening med bevissthet og valg for noe som eksisterer uten tid, eller hvorvidt eventuelle "uendelige" egenskaper (e.g. allmakt) er koherent.

 

Man kan alltids snakke i vage nok ord om en slags skapende gud som man ikke vil kunne si noe fornuftig om. Men det er ikke den guden folk faktisk tror på, og grunnen til at man ikke kan si noe fornuftig vil så være fordi man faktisk ikke fremmer en konkret påstand.

 

Gir dette mening?

 

Når det gjelder en eventuell "første årsak" så ser jeg liten tyngde i argumentene om en første årsak, være det seg en nødvendig, unik, eller bevisst årsak. Så der er vi kanskje enige.

[Kasparov]

Imlekk: Ja de gudene folk flest tror på kan fornuften si mye om. Ellers kan jeg rett og slett lite om det. Det er veldig lite religionfilosofi på filosofistudiet i dag, i alle fall der jeg er. Jeg gir meg i den debatten siden jeg ikke kan gi deg skikkelige svar.

[anon12234]

Spør en student..... snakk om å tro en som student har noe å komme med i det hele tatt.... for noe tull. Prøv igjen om 40 år når du kanskje har noe å komme med gutt. 

[cuadro]

Du kan ha svar på mange relevante problemstillinger selv om du "bare" er student.

[Sheasy]

Ikke like mange svar som Henrik, så klart.

[anon12234]

Å tro en som student har noe virkelig godt å komme med er ren arroganse og viser svært lite ydmykhet og respekt for sin egen utdannelse. Vil til og med gå så langt å påstå at det viser svært liten forståelse for omfanget av eget fagfelt... 

 

mistenker en case of "husker da jeg gikk på skolen og trodde jeg kunne noe".... etter 30 år i arbeidslivet. 

[Imlekk]

Innenfor et spesifikt fagområde så er det jo å forvente at man har en viss kompetanse. Spesielt sammenlignet med gjennomsnittspersonen, som neppe har så mye med filosofisk å gjøre.

 

Kanskje ikke en perfekt sammenligning, men en masterstudent i matematikk vil kunne gi veldig mange gode svar til de fleste om matematikk.

[cuadro]

For ikke å nevne at innen mange studier lærer man om helt nye ting, og ofte får en bedre forståelse for disse nye tingene enn de som tar det inn med "erfaring". En som tar opp sin master i programmeringsspråk vil ha veldig mye kunnskap som vil være god for både de som ikke studerer, de som er ny til å studere, og de som har arbeidet med dette i 30 år.

 

Men nå var vel aldri formålet å "ha mer kunnskap enn de som har vært i det relevante fagområdet i 30 år", var det?

Endret 18. oktober 2015 av cuadro

[Raterd]

Hvis David ikke har plukket noen epler. Er påstanden 'David har plukket 0 epler' sann?

 

Svaret på spørsmålet 'Hvor mange epler har David plukket?' er åpenbart 0, siden han ikke har plukket epler.

Svaret på spørsmålet 'Har David plukket epler?'  må enten være 'Ja, han har plukket 0 epler' eller 'Nei, han har ikke plukket epler'.

 

Om ja svaret er riktig, så kan man si at David har plukket 0 epler og orginal påstanden er sann

om nei så har ikke David plukket noen epler, dermed kan han ikke ha plukket noe antall epler og da heller ikke 0.

 

Jeg står fast. Jeg trenger noens hjelp til det her.

[cuadro]

Dersom du ønsker at "gjøre en handling 0 ganger" == "ikke gjøre handlingen", så definerer du det bare slik.

Endret 18. oktober 2015 av cuadro

[Noxhaven]

I disse flyktningtider så leser jeg ofte om folk som uttaler seg om ære samt landets ære.

 

Vel, spørsmålet mitt er: Hvilken rolle har ære i dagens samfunn?

 

Vet ikke om dette går som et filosofisk spørsmål men jeg har problemer med å tenke meg frem til et svar på egenhånd så da prøver jeg meg her.