Spør en masterstudent i filosofi

[Mladic]

Foruten lærerjobber, hvilke jobber kan du få som filosof? Og hvilken nytte vil en slik jobb gjøre for samfunnet?

Jeg tipper at filosofer har lært en del overførbare ferdigheter fra graden sin som kan være nyttige i et par ulike jobber som krever problemløsning. Konsultjobber, prosjektledere, regnskapsførere, ledere etc. driver daglig med problemløsninger. Men jeg tipper det er vanskelig å få disse jobbene med tanke på at de fleste jobbannonser i Norge krever en relevant utdanning hos søkeren. Det hadde kanskje vært enklere for filosofer å jobb i utlandet enn i Norge. 

[cuadro]

Edit: Altså, litt avhengig av hva du faktisk mener er det ingen fagfelt som står på egne ben. Jeg vet ikke om jeg ser hvorfor dette skulle være en svakhet.

 

Jeg mener å ha poengtert klart nok hvilke svakheter man kan møte på. Man unngår disse svakheter ved å holde seg tro til den mer relevante fagdisiplinen (jeg argumenterte aldri for at en disiplin måtte være disjunkt fra en annen for å være god). På den måten blir filosofi som en bredere disiplin en øving i debatt og metode, som for all del er nødvendig, men som både læres, forståes og tolkes kontekstuelt i sine datter-disipliner (biologi, fysikk, kjemi, matematikk) og undergruppene av disse.

 

Du kan tenke på det slik:

 

Vi har modallogikk, som er WLC sin ekspertise. Også har man de ulike grener av fysikken som arbeider med å forstå og modellere stokastiske subatomære hendelser. Sistnevnte arbeider med å modellere virkeligheten i små skala, og samtidig arbeider med å lage et rammeverk for å forstå oppdagelser og målinger gjort i den sammenheng. I dette arbeidet har man funnet rom for å nytenke begreper som "kontinuitet" og "årsak", mens WLC i sin ekspertise forholder seg låst til de samme begreper i sine argumenter. Her setter helt klart fagfilosofien innad den relevante disiplinen (kvantefysikk) presedens over "filosofi".

 

For all del, jeg argumenterer ikke mot filosofi som "en ting", jeg bare poengterer at det er en del av sine datter-disipliner. Er man blind for dette faller man fort til mange gale konklusjoner.

Endret 25. august 2015 av cuadro

[Sheasy]

Da er tilbake til at jeg betviler at du har et sterkt grunnlag for denne posisjonen. Jeg er usikker på hvor jeg skal begynne.

 

- For det første er debatter en svært liten, kanskje fraværende, del av akademisk filosofi. Hva du mener med metode er jeg usikker på. For å være ærlig forstår jeg ikke hvor du har denne kritikken fra, så du må gjerne utdype.

 

- Ja, en må (bør) i enkelte filosofiske felt ha kunnskap om andre fagfelt. Hvis dette er alt, hva så? Ta Craig sitt kalamargument. Her kan fysikken hjelpe med å svare på om ting som begynner å eksistere faktisk trenger en årsak, og om universet har startet å eksistere. Strålende. At kunnskap om fysikk er nødvendig for å vurdere noen av premissene betyr ikke at spørsmålet utelukkende er fysikk.

 

- Filosofi er mye mer enn metafysikk. Jeg vet ikke om du kritiserer all filosofi, men alt hittil har handlet om metafysikk. Hva med epistemologi, etikk, logikk?

 

- Diverse pinligheter fra folk som Krauss, Harris, Hawkin og deGrasse Tyson (og Thonord!) viser vel ganske klart at filosofi verken læres eller forstås i en tilfredsstillende grad i de såkalte relevante disiplinene?

[cuadro]

Jeg har vansker for å se at du har lest mine innlegg, eller svarer på innholdet i dem. Jeg tror vi heller kan ta det opp igjen.

[Sheasy]

Jeg er ikke enig. Halvparten av ditt siste innlegg redigerte du inn mens jeg svarte, så det har jeg naturlig nok ikke svart på. La meg prøve å oppsummere.

 

Innlegg 39:

 

Her skriver du to ting. 1) Filosofi må underlegges relevante disipliner, og 2) WLC sitt kosmologiske argument er et eksempel på at debattkunst og metode uten rammeverk leder til absurde og meningsløse konklusjoner.

 

Jeg vet ikke hvordan vi skal diskutere punkt 1. Du nevner dette i kombinasjon med påstanden at filosofi ikke er et verktøy som kan finne ut ting om virkeligheten. Det var derfor jeg blant annet nevnte etikk, fordi jeg regner med at, hvis du faktisk er informert om hva som foregår innen filosofi, er klar over at det de siste tiårene har skjedd utrolig mye her. På den måter slipper vi å diskutere metafysikk.

 

Punkt 2) er rett og slett galt. Jeg forstår deg slik at du sier WLC ikke tar hensyn til kvantefysikk og hvordan dette påvirker vår forståelse av kontinuitet og årsak. Dette stemmer ikke, WLC diskuterer dette flere steder. Det gjør også kritikere av argumentet, se f.eks. Graham Oppy. WLC har publisert rimelig mange sider om hvert premiss i argumentet. Har du lest noe av dette?

 

Videre sier du at konklusjonen i WLC sitt argument er absurd og meningsløs. Den er absolutt ikke meningsløs, med mindre du opererer med en helt annen definisjon enn meg. Meningen er helt tydelig. Jeg kan heller ikke se hvordan konklusjonen er absurd.

Endret 25. august 2015 av Sheasy

[cuadro]

1. Vi er ganske så opplagt i en uenighet om hva det vil bety at det har "skjedd mye". Jeg peker til metafysikk fordi det er der problemet jeg understreker ligger.

 

2. Om så må være, så må du kildehenvise. WLC har nemlig benyttet seg av rebuttert retorikk i over ti år mens jeg har fulgt nøye med. Du må gjerne også presisere hvilken mening konklusjonen "universet har en årsak" har.

[Imlekk]

Kan det være at dere egentlig diskuterer om resultatene skal styre vår metafysikk, eller om metafysikken skal styre vår fysikk?

 

@TS: Takk for gode svar på spørsmålene mine hittil! Jeg syns denne tråden var et artig påfunn.

 

Sånn helt på siden av tema. Sjekk ut G. E. Moore sitt "here is one hand"-argument mot skeptisisme, jeg tror du vil like det.

Hah, du hadde rett! Det var et artig argument. Jeg greier ikke helt bestemme meg for om jeg syns det var genialt eller tåpelig.

[ChiaroScuro]

 

Foruten lærerjobber, hvilke jobber kan du få som filosof? Og hvilken nytte vil en slik jobb gjøre for samfunnet?

Jeg tipper at filosofer har lært en del overførbare ferdigheter fra graden sin som kan være nyttige i et par ulike jobber som krever problemløsning. Konsultjobber, prosjektledere, regnskapsførere, ledere etc. driver daglig med problemløsninger. Men jeg tipper det er vanskelig å få disse jobbene med tanke på at de fleste jobbannonser i Norge krever en relevant utdanning hos søkeren. Det hadde kanskje vært enklere for filosofer å jobb i utlandet enn i Norge. 

 

Filosofer vil egne seg utmerket som prosjektledere.(PL). Dersom han/hun er flink til/får lov til å velge dyktige del-prosjektledere, med den nødvendige fagkunnskap.  Noen av PLs viktigste egenskaper er å være en god en megler og å forstå mennesker. 

[Spartapus]

Generelt har humanistiske utdanninger god overføringsverdi til alle arbeidsområder som innebærer å forholde seg til store mengder informasjon og abstrakte problemstillinger, problemet er at man er nødt til å ta en humanistisk utdanning selv før man forstår hvordan det fungerer i praksis. Arbeidsgivere uten en humanistisk bakgrunn har vanligvis ingen kunnskap om hvilken kompetanse det gir og har lett for å tro på de populære forestillingene/mytene om folk med bakgrunn fra f.eks. filosofi. Den store utfordringen er å få den første foten innafor døra og faktisk få en mulighet til å vise hva man kan bidra med.

[Sheasy]

1. Vi er ganske så opplagt i en uenighet om hva det vil bety at det har "skjedd mye". Jeg peker til metafysikk fordi det er der problemet jeg understreker ligger.

 

2. Om så må være, så må du kildehenvise. WLC har nemlig benyttet seg av rebuttert retorikk i over ti år mens jeg har fulgt nøye med. Du må gjerne også presisere hvilken mening konklusjonen "universet har en årsak" har.

1. Vel, som sagt har jeg ingen forutsetning for å tro at du faktisk har grunnlag for å si noe om hva som har skjedd innen filosofi. Igjen, hvilke publikasjoner leser du? Om du bare har et problem med metafysikk kommer ikke det frem av innlegg #39.

 

2. Med meningsløs regner jeg med du mener at det enten ikke gir mening, eller at det er uinteressant. Spørsmål og hvorvidt universet har en årsak eller ikke, om det har en start eller ikke, gir åpenbart mening. Jeg ser ikke behovet for å argumentere for det. Du kan si at det er uinteressant, jeg er i så fall uenig. Det er interessant å vite mest mulig om verden, og universet er inkludert her.

 

Angående kilder på at Craig tar hensyn til kvantefysikk så gidder jeg ikke bla gjennom hundrevis av sider, men jeg henter litt fra SEP.

 

William Lane Craig marshals multidisciplinary evidence for the kalām argument

The basis for the argument's first premise is the Causal Principle that undergirds cosmological arguments. Craig holds that this premise is intuitively obvious; no one, he says, seriously denies it (Craig, in Craig and Smith 1993, 57). Although at times Craig suggests that one might treat the principle as an empirical generalization based on our ordinary and scientific experiences (which might not be strong enough for the argument to succeed in a strong sense, although it might be supplemented by an inference to the best explanation argument that what best explains the success of science is that reality operates according to the causal principle), ultimately, he argues, the truth of the Causal Principle rests “upon the metaphysical intuition that something cannot come out of nothing”

Craig responds that appeals to quantum phenomena do not affect the kalām argument. For one thing, quantum events are not completely devoid of causal conditions. Even if one grants that the causal conditions are not jointly sufficient to determine the event, at least some necessary conditions are involved in the quantum event. But when one considers the beginning of the universe, he notes, there are no prior necessary causal conditions; simply nothing exists (Craig, in Craig and Smith, 1993, 146; see Koons, 203). Pruss (2006, 169) contends that in quantum phenomena causal indeterminacy is compatible with the causal principle in that the causes indeterministically bring about the effect.

For another, a difference exists between predictability and causality. It is true that, given Heisenberg's principle of uncertainty, we cannot precisely predict individual subatomic events. What is debated is whether this inability to predict is due to the absence of sufficient causal conditions, or whether it is merely a result of the fact that any attempt to precisely measure these events alters their status. The very introduction of the observer into the arena so affects what is observed that it gives the appearance that effects occur without sufficient or determinative causes. But we have no way of knowing what is happening without introducing observers into the situation and the changes they bring. In the above example, we simply are unable to discern the intermediate states of the electron's existence. When Heisenberg's indeterminacy is understood not as describing the events themselves but rather our knowledge of the events, the Causal Principle still holds and can still be applied to the initial singularity, although we cannot expect to achieve any kind of determinative predictability about what occurs given the cause.

In effect, whether Craig's response to the quantum objection succeeds depends upon deeper issues, in particular, the epistemic and ontological status of quantum indeterminacy, the nature of the Big Bang as a quantum phenomenon, and the nature and role of indeterminate causation. Quantum physics is murky, as evidenced by Bell's gedanken experiments as described by Mermin.

Craig's a posteriori argument for premise 2 invokes recent cosmology and the Big Bang theory of cosmic origins.

Nå gidder jeg ikke mer.

Endret 25. august 2015 av Sheasy

[Kasparov]

Vi er alle egoister. Hva tenker du om det utsagnet?

 

Jeg tenker den påstanden tradisjonelt har stått sterkt, men at bevisbyrden har skiftet de siste årene. Det er viktig å merke seg at utsagnet ikke er en type logisk sannhet, dvs. at den følger av begrepet "frivillig". Noen har ment dette, men det stemmer ikke helt. Påstanden handler ikke om ideer. Den handler heller ikke om hva er riktig - det er ikke et normativt spørsmål-, men sier bare noe om hvordan ting er. Vitenskapen har av den grunn mye interessant å si om saken. Psykologen Batson har for eksempel gjort mange empiriske studier der han forsøker å vise at hypotesen "psykologisk altruisme"(vi har altruistiske ultimate motiver) bedre enn hypotesen "psykologisk egoisme"(vi er alltid motivert av egeninteressen) forklarer hvorfor folk handler som de gjør.

 

Det er også flere som mener evolusjonsteorien faktisk gir oss en god grunn til å tro på psykologisk altruisme. Kort sagt går argumentet ut på at det er nødvendig å ta vare på ungene sine for å føre slekten videre. Og den beste måten å sikre at folk tar vare på unger er altruistiske motiver, ikke (bare i hvert fall) følelse av smerte/velvære når ungen har det dårlig/bra.

 

Det er umulig å si sikkert at psykologisk egoisme ikke stemmer, men variantene av denne posisjonen blir stadig mer komplekse og ad-hoc, virker det som, for å vri seg unna ting som det overnevnte. Og det er som Popper påpekte ikke noe som tyder på at hypotesen er god.

Endret 25. august 2015 av Kasparov

[Kasparov]

Når det gjelder hva filosofi er og hva det kan brukes til er det først og fremst viktig å merke seg at filosofi ikke avgrenser seg prinsippielt fra noe annet fagområdet. Det er gjerne normative spørsmål filosofer fokuserer på, men det gjør også skriftlærde for eksempel. Filosofi handler heller ikke om noe eget område.

 

Slik jeg ser det har filosofi i hvert fall en viktig rolle i den mellom-menneskelige debatten. Mennesker er dypt uenige om godt og ondt og hva som er riktig å gjøre. Etikk og politisk filosofi tar denne diskusjonen opp til et høyere nivå. Det er klart at det ikke er så mye enighet der heller. Men det er likevel slik at debatt og refleksjon kan få folk til å endre sine standpunkter, selv verdistandpunkter.

 

Når det gjelder filosofiens rolle i andre fag kan moralpsykologi nevnes som ett eksempel. Psykologer forsker på moralsk oppførsel og hvordan denne kan manipuleres. Andre scanner hjernen til folk mens de blir stilt overfor etiske dilemmaer. Men for å forske på slik ting må man vite hva som er en "god handling". Og man kan ikke observere seg frem til de normative konsekvensene av studiene. Hva betyr for eksempel den beryktede Milgram studien der studenter trodde de torturerte forsøkspersoner? Falsifiserer den dydsetikken? Man kan ikke komme frem til svar på dette utelukkende med vitenskapelige metoder.

Endret 25. august 2015 av Kasparov

[coffeee]

Det hele er veldig enkelt.

 

-Det finnes overhodet ikke fri vilje.

 

-Hva som er moralsk riktig er alltid subjektivt.

 

-Det er ingen overordnet mening med livet.

 

-Enhver handling et menneske foretar skjer ut ifra egoistiske betraktninger.

 

Det kan nesten se ut til at du ikke har helt skjønt hva som menes med sistnevnte poeng, idet du skriver "Kort sagt går argumentet ut på at det er nødvendig å ta vare på ungene sine for å føre slekten videre". Ja vel, det er fortsatt basert på egoisme - man gjør det fordi det gir mest tilfredsstillelse til en selv, å ta vare på ungene sine. Om jeg selger alt jeg eier og har og gir til veldedighet så er det fortsatt en egoistisk handling, da jeg gjør det for å gagne meg selv på en eller annen måte. Med "gagne" mener jeg at det på en eller annen måte får meg til å føle meg bedre av å gjøre det, enn av ikke å gjøre det. 

[Kasparov]

Det hele er veldig enkelt.

 

-Det finnes overhodet ikke fri vilje.

 

-Hva som er moralsk riktig er alltid subjektivt.

 

-Det er ingen overordnet mening med livet.

 

-Enhver handling et menneske foretar skjer ut ifra egoistiske betraktninger.

 

Det kan nesten se ut til at du ikke har helt skjønt hva som menes med sistnevnte poeng, idet du skriver "Kort sagt går argumentet ut på at det er nødvendig å ta vare på ungene sine for å føre slekten videre". Ja vel, det er fortsatt basert på egoisme - man gjør det fordi det gir mest tilfredsstillelse til en selv, å ta vare på ungene sine. Om jeg selger alt jeg eier og har og gir til veldedighet så er det fortsatt en egoistisk handling, da jeg gjør det for å gagne meg selv på en eller annen måte. Med "gagne" mener jeg at det på en eller annen måte får meg til å føle meg bedre av å gjøre det, enn av ikke å gjøre det. 

 

 

Jeg ser ikke helt argumentet. Mener du psykologisk egoisme er en begrepsmessig sannhet slik som påstanden "alle ungkarer er ugifte"? Vel det stemmer bare ikke.

 

Jeg vet ikke om du mente jeg skulle svare på de andre påstandene.

[mises101]

Hei Kasparov. Kan du gi meg det beste forsvaret for politisk autoritet?

 

Jeg mener at staten ikke har politisk autoritet.

Politisk autoritet betyr rett til å initiere vold i et geografisk områrde og at personer har en plikt til å adlyde.

 

Hvis jeg beskatter min nabo kaller vi det utpressing og tyveri. Selv om jeg bruker alle pengene på noe nyttig som en veldedighet.

 

Hvis jeg mener at potetchips er svært skadelig og dermed kjører rundt og kidnapper folk som nyter potetchips og låser de inne i et bur, kaller vi dette kidnapping og vold.

 

Folk reagerer med avsky om privatpersoner gjør disse tingene. Men hvis staten gjør det er det greit. Dette er forskjellen på å ha politisk autoritet.

 

Hvis staten gjør disse tingene mener de fleste at det er helt ok. Fordi folk tror at staten har politisk autoritet. Men jeg har ikke funnet noen gode argumenter for at staten har politisk autoritet.

 

De som har tenkt litt igjennom disse tingene har kanskje lest litt om sosial kontrakt teori.

Dette er en implisitt kontrakt som man signerer når man blir unnfanget eller når man blir 18 år. Alt ettersom hvilken variant av den sosiale kontrakten man er tilhenger av. I kontrakten gir man tilatelse (consent) til staten slik at den får politisk autoritet.

 

Men seriøst. Sosial kontrakt teori er en vits. Eksplisitt dissens bør f.eks. ikke binde meg til en slik kontrakt. Den gir mening kun hvis staten allerede eier hele det geografiske området den påstår har politisk autoritet i.

 

Flytt hvis du er uenig

 

Jeg og andre med mitt syn får beskjed om at vi kan bare flytte om vi er uenig i statens lover og regler. Ved å ikke flytte gir jeg på magisk vis tilatelse (consent). Men dette er "begging the question". Mitt syn er at staten ikke er i posisjon til å tilby denne "dealen" i første omgang.

 

Hvis naboen begynner å dumpe søppel på min eiendom, og jeg ikke flytter med en gang. Gir jeg dermed implisitt tilatelse til at naboen kan fortsette å dumpe søppel på min eiendom?

 

Alternativet er mye verre

 

Jeg er sympatisk til dette argumentet. Hvis vi er rimelig sikker på at Russland vil komme og invadere oss og gjøre oss til slaver, vil jeg også skattlegge befolkningen så vi kan få finansiert et nasjonalt forsvar. Men kun hvis vi er rimelig sikker på at dette er den eneste utvei.

 

Men dette konsekvens argumentet rettferdiggjør ikke alt det staten gjør. Som skatter for bygging av veier og finansiering av utdaning.

 

Det gir heller ikke et tilfredstillende svar på hvorfor akkurat staten kan få gjøre disse tingene. Hvorfor akkurat staten? Hvorfor kan ikke jeg og mine venner beskatte befolkningen for å finansiere utdanning slik at barn av fattige foreldre kan få "gratis" utdanning?

[Kasparov]

Mises101:

 

Det beste argumentet for det du mer eller mindre forfekter er det, etter mitt skjønn og innen det jeg kjenner til, Robert Nozick som har gitt. Han er i sin tur inspirert av John Locke. Vi kan dele inn forsvaret til Nozick inn i et intuitivt og et filosofisk argument. Det intuitive er "Wilt Chamberlain eksempelet" - bare google det. Det mer filosofiske er "selveierskapsargumentet". Det er litt verre å få tak på, men dreier seg at å være en fri person er å ha absolutt eiendomsrett over sin egen kropp og fruktene av ens arbeid. Det er viktig at selveierskap er en enten eller ting for Nozick. Enten blir ens selveierskap respektert fult og helt eller så blir man brukt som et middel for andre mennesker. Nozick mener all skatteinnkreving overhodet(Bortsett fra til politi og rettsvesen siden disse er nødvendige for å beskytte folks selveierskap) innebærer at de det blir tatt fra utfører tvangsarbeid for de det blir fordelt til.

 

Jeg vil for øvrig anbefale at du leser litt av kritikken av Nozick. Will Kymlicka har i "contemporary political philosophy", andre utgave, gitt en helt knusende og mindblowing kritikk av all libertarianisme. Ellers har jo John Rawls sagt mye om dette han og.

 

Når det gjelder hva som er vitsen med voldsmonopol så trenger man ikke så mye filosofi for å finne det ut. Steder uten fungerende stater ikke så veldig trivelige. Somalia er for eksempel ikke noe sted å være.

[mises101]

Somalia er et eksempel på en stat som brøt ut i borgerkrig på 90-tallet som ikke har kommet seg siden. Derfor er det interessant at du drar fram dette som et bevis på hvorfor anarki ikke kan fungere. Snarere tvert imot?

Endret 30. august 2015 av mises101

[Kasparov]

Somalia er et eksempel på en stat som brøt ut i borgerkrig på 90-tallet som ikke har kommet seg siden. Derfor er det interessant at du drar fram dette som et bevis på hvorfor anarki ikke kan fungere. Snarere tvert imot?

 

 

 

Hvordan da? Borgerkrig er jo et stjerneeksempel på manglende voldsmonopol. Og er ikke alle steder i verden der staten er svak(i den forstand at den sliter med å opprettholde lovene bare) svært utrygge? Påstanden til Thomas Hobbes om at man uten stat får en alles kamp mot alle synes jo langt på vei å være bekreftet empirisk. Bare se på hva som har skjedd de stedene i midtøsten f, x der staten har blitt svekket eller oppløst som følge av krig.

 

I alle fall vet ikke jeg om noe historisk eller nåværende anarkistisk samfunn som fungerer bra.

Endret 30. august 2015 av Kasparov

[mises101]

Jeg mener at Somalia er et eksempel på en stat som brøt ut i borgerkrig og det er ikke et bevis på at anarki ikke kan fungere.

[Kasparov]

Jeg mener at Somalia er et eksempel på en stat som brøt ut i borgerkrig og det er ikke et bevis på at anarki ikke kan fungere.

 

Bevis er det ikke. Men det taler for at anarki ikke kan fungere siden det er et mange eksempler på at der det ikke finnes ett lovverk bestemt av en instans(som gjerne kan være folkevalgt) og som blir noenlunde effektivt håndhevet, så er det alles kamp mot alle.