arianautsira Skrevet 18. august 2015 Del Skrevet 18. august 2015 Hei! Jeg har slitt mye med depresjon, dårlig selvbilde, lav selvtillitt og jeg har sosialangst, gjennom NAV har jeg vært i jobb i f.eks. butikker med det har gjort vondt værre da det har vært butikker med høy fokus på utseende blant ansatte og tempo i jobben har vært høyt og kundeservicen har fått lide deretter, så jeg har måttet tåle masse drittslenging. Etter å ha sluttet i denne jobben så har jeg prøvdt psykolog, jeg føler ikke det har gjort underværker men med en støttende kjæreste så har ting sakte men sikkert gått bedre, så nå vil NAV at jeg skal tilbake i arbeid, det gjør meg ingenting i utgangspunktet, men jeg er så redd for å havne i en tilsvarende jobb som at det skal tære på meg igjen. Hvis ikke jeg finner jobb selv så vil NAV finne en for meg, og det er et skudd i mørke, så... Er det noen som har tips til type jobb for en i mine sko? Er ikke utdannet til noe spesielt Helst en jobb i tidsrommet 8-16, blir det kveldsjobb så blir det ingen tid sammen med typen Har tenkt på kontorjobb, da kan man sitte litt for seg selv, men noen krever diverse kurs og hva kan jeg bidra med egentlig? Lenke til kommentar
The Avatar Skrevet 19. august 2015 Del Skrevet 19. august 2015 Dersom du har sosial angst så er nok ikkje eit selgaryrke spesielt gunstig, men samtidig så bør du ikkje ha ein jobb der du er heilt fri for sosial kontakt heller. Når det gjeld forslag til jobb så er desverre servicenæringa den mest aktuelle arbeidsplassen for ufaglærte, alternativet vil i all hovedsak være å søke jobb innan produksjon og industribedrifter. Kontorjobbar kan være så mangt, med unntak av heilt spesielle stillingar så er det sjeldan formelle kompetansekrav. Men jo meir kursbevis du kan framlegge på at du kan data og saksbehandling, jo lettare er det å få jobb. Vær også oppmerksom på at mange kontorjobbar også inkluderer ein del telefonering (dersom det skulle være eit problem). Reint konkret så ville eg anbefalt deg å søke på typiske samlebandsjobbar. F.eks. produksjonsbedrifter, fiskemottak, slakteri, avfallsorteringsanlegg, osv. Dette er jobbar som du kan få som ufaglært, og arbeidsplassen vil vanligvis bestå av at det er ein mindre gruppe arbeidstakarar som står rundt eit samleband og jobbar. I enkelte jobbar kan du fint snakke med kollegaene dine over samlebandet, i andre står du med hørselvern (ofte med radio eller musikk) slik at du berre får snakka med dei i pausene. 1 Lenke til kommentar
Valdres 101 Skrevet 19. august 2015 Del Skrevet 19. august 2015 Hvis du liker fysisk arbeid så kan du kanskje begynne som bonde med eget småbruk og noen husdyr. Det er fleire steder i innlandet - for eksempel i Valdres og Hedmark - som nesten gror helt igjen fordi det ikke finnes noen som er interessert i å drive med dette... 1 Lenke til kommentar
gulpetter Skrevet 19. august 2015 Del Skrevet 19. august 2015 Eller fiskar. Tener godt, ikkje mange folk på båtane, men hardt arbeid. Lenke til kommentar
Kikert Skrevet 19. august 2015 Del Skrevet 19. august 2015 Hvis du liker fysisk arbeid så kan du kanskje begynne som bonde med eget småbruk og noen husdyr. Det er fleire steder i innlandet - for eksempel i Valdres og Hedmark - som nesten gror helt igjen fordi det ikke finnes noen som er interessert i å drive med dette... Muligens flytte, skaffe penger til et småbruk og drive det så man har penger til å betale lån og ha pålegg til brødskiva er nok ikke en mulighet for mange. Sliter man med depresjon kan det også være vanskelig å utføre pliktene det medfører til tider. Jeg er enig i at det er et bra alternativ for folk som liker dyr og natur, men det er nok litt urealistisk for de fleste. Prøv å beskrive litt mer om din tilstand, hvor sterk er angsten og hvor langt klarer du å presse deg uten at det går til helvete? Har du noen spesielle interesser som er aktuellt for en jobb? For å kunne få en jobb som passer så må du også være villig til å være rimelig fleksibel på avstand, jobbmulighetene begrenser seg veldig hvis du har stor begrensing på reisevei. Jeg har nok ingen direkte forslag til bra jobb, men du bør nok starte med deltid så du ikke kjører deg selv for hardt. Det går an å jobbe for eksempel 50% og få de resterende 50% dekket av NAV. 1 Lenke til kommentar
SpongeFrog Skrevet 1. september 2015 Del Skrevet 1. september 2015 Hvor galt er det med angsten din? Kanskje det rette er å eksponere seg for frykten fremfor å gå vekk fra den. Spørmålet midt er da egentlig, har du lyst til å leve med dette resten av livet, eller tar du utfordringen med på utfordre deg selv? Sliter du med slike ting blir det kun verre om du har en asosial jobb. Lenke til kommentar
( ) Skrevet 3. september 2015 Del Skrevet 3. september 2015 Ingen anelse om kvalifikasjonskrav el.l, men noen ideer: Skogvokter, vaktmester, tilsyn av forskjellige slags eiendommer eller installasjoner... Distribusjonskjøring av varer eller aviser - avisvarianten er riktignok vanligvis natt- og morgenarbeid. Sesongbetont: Brøytekjøring. (Forutsetter evt. tungbilsertifikat, og man kan påregne vaktordning og ubekvem arbeidstid, men da ikke konstant den verste tiden...) Noen skrev om å utfordre seg selv på den angsten - jeg er enig i prinsippet, men ikke i at det skal gjøres i arbeidstiden: Arbeidsgiver har tross alt ansatt noen for funksjonen, ikke for mangelen på funksjon... 1 Lenke til kommentar
Rigmor Ortiz Skrevet 3. september 2015 Del Skrevet 3. september 2015 Det er far fetched, men du kan jo begynne å lære deg programmering. Da er det bare deg og datamaskina, ingen andre. Det krever ikke utdanning å bli god i, og det er gratis. Utvikler du deg nok innen programmering, så kan du i det lengre løp kanskje starte et enmannsforetak og ta på deg oppdrag som å utvikle nettsider eller lage apper til små bedrifter eksempelvis. 1 Lenke til kommentar
Drakesel Skrevet 4. september 2015 Del Skrevet 4. september 2015 Eller, siden du har "sosial angst" , hoppe i det og lære deg "sosial mindre angst". Jeg har hatt samme "lidelse", men det som hjelper er faktisk et yrke, en jobb som eksponerer deg for dette. Et kjempetips, er at når du er på jobb, så spiller du en rolle som ikke er deg selv. Dette går ut på at, er du butikkselger, så går du 100% inn for å være en eller annen du vet er god på dette, og later som at dette er din rolle i jobben, Har hatt samme problemet som deg, og har klart å være spuespiller i butikkrollen i 8 år, og det med suksess. Ta på deg en rolle, tenk at dette/denne er jeg kun på jobb, så blir det bra Funker for meg, det funker for deg! Lenke til kommentar
seffiboi Skrevet 6. september 2015 Del Skrevet 6. september 2015 Rådet om å ta på seg en annen rollen vil jeg sterkt fraråde. Dette vil kunne bidra til å forsterke oppfattelsen av at man ikke er "bra nok", noe som ofte er kjernen i sosial angst. Jeg vil også fraråde å finne en jobb hvor du er mest mulig isolert. Å fjerne sosial angst tar tid, da dette er utviklet gjennom gjentatte negative erfaringer over tid (ofte som rot i barndommen). Slik har underbevisstheten din lært at enkelte situasjoner som for andre er helt harmløse, er for deg truende og kroppen settes i fight/Flight modus. Dette til tross for at du selv er klar over at denne frykten er ubegrunnet. Det du trenger er trening i slike skremmende situasjoner, hvor du gradvis øker eksponeringen. Det viktigste her er at du står i situasjonen når det blir ukomfortabelt, og dermed gir kroppen mulighet til å se at situasjonen ikke er "farlig". Slik vil du over tid oppleve mestring og større selvtillit i sosiale situasjoner. Isolering vil gi deg velbehag på kort sikt, men vil over tid kunne forverre problemet ditt. Å kurere sosial angst kan for mange være en lang og svært slitsom prosess, men gevinstene som venter er absolutt verdt det. Stå på! Beklager at jeg ikke ga deg noe konkret svar på spørsmålet ditt, men håper du fant noen av rådene hjelpsomme. Lykke til! 1 Lenke til kommentar
mandodiao Skrevet 2. oktober 2015 Del Skrevet 2. oktober 2015 Mine erfaringer med sosialangst er det samme som noen her skriver, at man vil unngå å isolere seg, jo mere alenetid, jo sterkere føles angstsymptomene. For meg har jobb fungert som en arena der jeg kan bli utfordret personlig på de sidene jeg er svak på. Komfortsonen har jeg hjemme, og sammen med gode venner. Det høres kanskje dumt ut, men det å jobbe med andre menesker er gull verdt, og da tenker jeg på helse og sosialfag. Miljøterapeut, støttekontakt og lignende. Når man arbeider med personer som har større utfordringer enn seg selv, så opplever iallefall jeg at mine bekymringer og tankekjør dempes og jeg tenker mere på de hjelpetrengende enn meg selv. Noe som gjør at jeg går som en annen nevnte inn i en rolle der jeg handler ut i fra hva som kreves, ikke ut i fra mine persolige tanker rundt aktiviteten. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå