Flytte tilbake til østlandet - viktige valg og uenigheter, er jeg en stabukk? Trenger tilbakemelding.

[Sebby]

God kveld folkens.

Trenger noen tanker og tilbakemeldinger fra 'nøytrale' her.

Etter ca 4 år på vestlandet, har jeg nå bestemt meg for å flytte tilbake til østlandet der jeg opprinnelig kommer fra (først og fremst pga et samlivsbrudd). I den forbinnelse står jeg ovenfor noen viktige valg. Jeg har sagt opp fulltidsjobben her på vestlandet, og har fått leid ut leiligheten jeg har bodd i. Ser derfor nå etter ny leilighet og jobb på østlandet.

Etter mye leting etter passende leilighet, fant jeg endelig en jeg likte og en som tillot katt (ikke mange utleiere som ønsker husdyr), som jeg nå har en muntlig avtale på. Igår fløy jeg over for å se på leiligheten, og for å skrive kontrakt. Idag tidlig gikk jeg på jobbintervju ifb med en fulltidsjobb jeg både satser og håper på å få, og reiste hjemover igjen etterpå.

Leiligheten var veldig fin og passer meg perfekt. Hun som leier ut var veldig hyggelig og vi fikk begge et godt inntrykk av hverandre. Hun hjalp meg å måle opp og planlegge plassering av møbler osv. - veldig behjelpelig. Hun hadde ikke fått tid til å skrive ut kontrakt til jeg kom, så vi avtalte å gjøre det førstkommende lørdag når jeg kommer med allerede booket flyttebil. Vi ble enige om depositum, og jeg lovte å overføre til hun iløpet av mandagen (idag). Jeg bærte inn noen ting jeg hadde med meg til boligen (vinterhjul og diverse bilstæsj). Jeg dro derfra, og var veldig fornøyd, endelig en flott leilighet i boks, nå manglet jeg bare jobb. Idag tidlig dro jeg altså videre til jobbintervju, og jeg syntes det også gikk veldig bra. Kan ikke vite om jeg får den ennå, men får snart tilbakemelding og håper selvfølgelig på det beste.

Så etter en vellykket helg, kjørte jeg hjem igjen til vestlandet. Men på vei hjem får jeg telefon av min far, som sier plutselig at han hadde funnet en billigere leilighet til meg, gjennom noen kjente! Denne var også i riktig område, og de tillot katt. Han sa den ville koste 6500,- pr mnd., noe som er 2000,- mindre enn den andre leiligheten. Jeg var allerede godt på vei hjemover når jeg fikk telefonen, så var for sent å snu for å se på boligen. Men faren min dro senere og så på den, og sendte meg noen bilder av leiligheten. Han syntes leiligheten var temmelig fin, kanskje ikke like fin som den andre, men "bra nok".

På bildene jeg får, synes jeg leiligheten ser grei ut. Men ikke på langt nær like fin, og det var flere problemer med den i forhold til den andre (eksempler er mindre total areal, dårlig kjøkken/stue løsning, ufine stuemøbler som MÅ følge med, knøttlite soverom - 2.00 x 2.70 vs 2.60 x 4.85 m!).

Hele familien min (mor, far og søster) mener nå at jeg bør gå for den billigste, men jeg mener det er for sent, og svært useriøst å trekke seg fra den andre nå. Dessuten tror jeg at jeg vil trives mye bedre på den jeg har sett på selv. Den andre må jeg i tillegg da si ja til uten å ha sett den irl (fordi jeg nå må sette igang med pakkingen og har leid flyttebil til fredagen, har ikke tid til flere turer over nå). De mener prisforskjellen er så stor at jeg ikke kan takke nei til denne muligheten, men jeg mener pris ikke er alt - det er viktig å trives også! Men mine argumenter er tydeligvis ikke gode nok, og det er nesten som at de ikke vil støtte meg i det hele tatt om jeg velger den dyreste leiligheten. De mener også at jeg må velge den de sier blir best, fordi jeg har gjort noen dårlige personlige valg de siste årene (noe som forsåvidt er sant, men jeg mener det ikke betyr automatisk at alle valg jeg tar fremover også vil bli dårlige).


Familiens argumenter:

• Billigere og derfor bedre/tryggere økonomi.
• Tryggere folk å leie hos, siden min far kjenner utleierne.
• Jeg har gjort dårlige valg før, de er redd dette også kan bli det.
• Den dyreste leiligheten ligger rett ved en hovedvei (støy + fare for katten som går ute)
• Jeg er lite ydmyk og må/bør følge råd fra mine nærmeste.

Mine argumenter:

• Den dyreste leiligheten er større og har bedre løsninger (særlig stue/kjøkken).
• Soverommet er mye større; plass til kontor, seng og hylle, noe som ikke går på den andre.
• Den andre leiligheten frister ikke, redd jeg ikke vil trives der, jeg vil heller betale litt mer og trives.
• Den andre leiligheten har diverse møbler jeg MÅ leie, syntes ikke noe om disse.
• Har sett den dyreste leiligheten med egne øyne, fått veldig godt inntrykk av både bolig og utleier.
• Har allerede gjort muntlig avtale og lesset av mye ting der, useriøst å trekke seg nå, føler det er for sent.

Hva tenker dere? Er jeg veldig sta og lite ydmyk i denne situasjonen? Hva ville dere gjort?
(PS: Jeg har ikke overført depositum ennå, de mener det kan vente en dag og at det ikke er for sent å trekke seg)

[-ɐMoԀ-]

Siden du har en avtale på første leiligheten så er vel egentlig saken grei, du har en avtale, så går du for den.

[Ardenus]

Jeg hadde også gått for den dyre, fordi du har allerede sagt ja til den, er ikke verre enn at du tar den dyre, leier der en stund og ser etter en ny leilighet i ettertid.

 

Jeg ville ha anbefalt å opprettet en depositum konto sammen med utleier, da blir det ikke noe krøll med å få pengene tilbake(hvis du ikke ødelegger leiligheten da) Da setter du ikke inn penger til huseier, men dere går sammen ned til banken og overfører der. (banken veit hvordan)

 

Husk å ta bilder av hele leiligheten før du flytter inn tinga dine. Så kan du "bevise" at det har du ikke gjort etc.

Endret 17. august 2015 av Ardenus

[Gjest Slettet+5132]

Utfra det du skriver hadde jeg bare gått for den du har. Enig med at det er litt vel sent å trekke seg nå, og det er tross alt du som skal bo der og trives, ikke familien.

[gulpetter]

Viss du har råd til det går du sjølvsagt for den dyraste/den du trivast best i. Kva familien din meinar er revnande likegyldig so lenge dei ikkje skal bu der.

[Notatblokk]

Ta den første, du har allerede gjort en avtale med dama og satt fra deg ting der. Samt at alt du skriver heller mot at du vil trives der - du vet bedre enn dine foreldre om du har råd eller ikke.

De glemmer snart nok at du ikke"hørte" på dem, når du flytter tilbake og er i nærheten igjen..

[Llandari]

Du har allerede avtalt at du skal ha den leiligheten du så på. At kontrakten ikke er underskrevet, har ikke noe å si. Muntlige avtaler er like bindende. Det kan også argumenteres for at du allerede har flyttet inn der, siden du satte igjen eiendeler.

[henrikwl]

Som andre her er inne på, dette er ikke egentlig noe å lure på. Du har allerede inngått en avtale om å leie den første, og vil du si opp den avtalen må det skje i henhold til avtalens vilkår (eller husleieloven, dersom avtalevilkårene avviker fra loven til din ugunst).

[Sebby]

Tusen takk for tilbakemeldinger folkens. Høres ut som det er klar tale fra folket ja, og jeg er helt enig med dere. Dessuten har jeg nettopp snakket med utleier og klarte å prute den dyreste ned til 7500,- noe som bare er en tusenlapp i forskjell. Så da tror jeg egentlig denne diskusjonen endelig skal få ta slutt..

[Sebby]

Jeg hadde også gått for den dyre, fordi du har allerede sagt ja til den, er ikke verre enn at du tar den dyre, leier der en stund og ser etter en ny leilighet i ettertid.

 

Jeg ville ha anbefalt å opprettet en depositum konto sammen med utleier, da blir det ikke noe krøll med å få pengene tilbake(hvis du ikke ødelegger leiligheten da) Da setter du ikke inn penger til huseier, men dere går sammen ned til banken og overfører der. (banken veit hvordan)

 

Husk å ta bilder av hele leiligheten før du flytter inn tinga dine. Så kan du "bevise" at det har du ikke gjort etc.

 

Takk for gode tips, det skal jeg ta med meg!

[Zepticon]

Er også best å IKKE leie hos kjente, da de er værre å forholde seg til ved en evt konflikt. Du kan jo tenke deg hva familien sier om du drar utleier for retten eller "lager trøbbel".

Ha et profesjonelt men godt forhold til utleier!

 

Du har dessuten en bindende avtale, og utleier kan kreve deg for erstatning for evt tap i forbindelse med avtalebruddet:)

Endret 18. august 2015 av Zepticon

[Sebby]

Er også best å IKKE leie hos kjente, da de er værre å forholde seg til ved en evt konflikt. Du kan jo tenke deg hva familien sier om du drar utleier for retten eller "lager trøbbel".

 

Ha et profesjonelt men godt forhold til utleier!

 

Du har dessuten en bindende avtale, og utleier kan kreve deg for erstatning for evt tap i forbindelse med avtalebruddet:)

 

Godt poeng. Og tviler veldig på at jeg vil føle meg "utrygg" der jeg har tenkt meg.

 

Jepp!

 

Ja jeg googlet dette, og fant dette i Husleieloven:

 

Det er ikke noe krav om at en husleieavtale skal være skriftlig – det er et hovedprinsipp i norsk avtalerett at muntlige avtaler er like bindende som skriftlige.

 

[darkness|]

Tenker også som Zepticon. Best å ikke ha noe personlig relasjon til utleier fra før. Mye vanskeligere å forholde seg til noen du/familien kjenner.

 

Lykke til med flytting og leilighet.

[Sebby]

Takk skal du ha.

[xRun]

Hvis familien er bekymret for at du skal gjøre et dårlig valg, så er det absolutt et dårlig valg å bryte avtaler. Det ville du gjort hvis du hadde tatt fatterns forslag, og dessuten også endt opp med en bolig usett, og ville fortsatt vært under familiens "paraply" pga. at utleier er en familievenn, med alt det innebærer.

Gjennomfør flyttingen du har påbegynt, og se det an noen måneder. Du kan evt. finne noe rimeligere da hvis det er nødvendig, og kan ta det valget både på en selvstendig og informert måte.

[Dapp47]

Pass på så katten ikke blir påkjørt da!

 

Er enig i alle sammen, først og fremst har du en avtale med utleir på den første leiligheten. For det andre så er det kjempe viktig å trives der man skal bo. Det gjør mye med hvordan man føler seg når man er hjemme  

Gratulerer med ny leilighet Lykke til med flyttingen. 

[Sebby]

Hvis familien er bekymret for at du skal gjøre et dårlig valg, så er det absolutt et dårlig valg å bryte avtaler. Det ville du gjort hvis du hadde tatt fatterns forslag, og dessuten også endt opp med en bolig usett, og ville fortsatt vært under familiens "paraply" pga. at utleier er en familievenn, med alt det innebærer.

Gjennomfør flyttingen du har påbegynt, og se det an noen måneder. Du kan evt. finne noe rimeligere da hvis det er nødvendig, og kan ta det valget både på en selvstendig og informert måte.

 

Hehe, godt poeng det. Men de mente altså at "en muntlig avtale betyr ingenting" men det var jeg ikke enig i.

 

Det skal jeg gjøre. Kan fint flytte til en rimeligere plass ja, men tror dette skal gå bra. Takk for tilbakemelding!

 

 

Pass på så katten ikke blir påkjørt da!

 

Er enig i alle sammen, først og fremst har du en avtale med utleir på den første leiligheten. For det andre så er det kjempe viktig å trives der man skal bo. Det gjør mye med hvordan man føler seg når man er hjemme

Gratulerer med ny leilighet Lykke til med flyttingen. 

 

Ja, skal passe på. Han er veldig redd for biler, så tror han er veldig forsiktig når han skjønner at biler kjører på den veien. Kommer til å gjøre som jeg gjorde sist jeg flytta med han; ha han inne ca en uke først, så gå ut og lufte han litt i bånd for å "vise" han området, da kan jeg også gå med han ned til veien og vise han plassen der bilene kjører.

 

Mhm, jeg vil heller betale en tusenlapp ekstra for å være sikker på at jeg vil trives. Jeg er ganske mye hjemme, så hvordan det er der er veldig viktig for meg. Takk for det! Legger ved et par bilder av den, om det er av interesse.

 

 

 

 

[xRun]

 

Hvis familien er bekymret for at du skal gjøre et dårlig valg, så er det absolutt et dårlig valg å bryte avtaler. Det ville du gjort hvis du hadde tatt fatterns forslag, og dessuten også endt opp med en bolig usett, og ville fortsatt vært under familiens "paraply" pga. at utleier er en familievenn, med alt det innebærer.

Gjennomfør flyttingen du har påbegynt, og se det an noen måneder. Du kan evt. finne noe rimeligere da hvis det er nødvendig, og kan ta det valget både på en selvstendig og informert måte.

Hehe, godt poeng det. Men de mente altså at "en muntlig avtale betyr ingenting" men det var jeg ikke enig i.

 

Det skal jeg gjøre. Kan fint flytte til en rimeligere plass ja, men tror dette skal gå bra. Takk for tilbakemelding!

 

Familien din ønsker deg formodentlig bare det beste, men når de sier at en muntlig avtale betyr ingenting så tyder det på at de kanskje ikke vet hva ditt beste er. Slike avtaler er (som nevnt av andre over) like bindende som skriftlige, og et brudd hvor motparten er en paragraf-rytter åpner i verste fall for mulige søksmål pga. avtalebrudd, hvor man evt. kan bli dømt erstatningspliktig for utlegg og tapte leieinntekter som utleier kunne hatt ved å leie til andre. noe som ikke var mulig her da du allerede hadde plassert eiendeler i boligen. Alt sånt varierer fra tilfelle til tilfelle, men det er uansett et dårlig råd å oppfordre til å bryte avtaler. Fattern burde nesten gå litt i seg selv der.

[henrikwl]

Jeg ville aldri tatt til meg kritikk av egen dømmekraft i fra noen som hevdet at "muntlige avtaler betyr ingenting". Her er det rett og slett du som har rett og familien din tar feil. De vil deg nok det beste, men veien til Helvete er brolagt med gode forsett. 

 

Kul leilighet forresten, gratulerer. Og lykke til med familiefreden.

[Sebby]

Ja de vil meg jo bare mitt beste, og prøver bare å hjelpe egentlig, men i denne situasjonen ble det egentlig bare uenigheter og dårlig stemning. Men vi er venner nå, det roa seg veldig etter jeg fikk pruta ned prisen på leiligheten.

Takk for det.