Ble nettopp dumpet og det var som lyn fra klar himmel...?

[AnonymDiskusjon]

Jeg kan prøve å fatte meg i korthet, men det blir ikke lett.

 

Dette er ulikt meg.. For 2 dager siden var jeg balansert og kanskje en ørliten smule følelsesmessig kjølig.. Nå er jeg nærmest desperat etter å snakke om de dypeste følelsene jeg sitter med..

Og jeg ender opp med å dele mine verdensproblemer på et diskusjonsforum..

Jeg synes kanskje dette er enklere enn å snakke med venner og familie.

 

Jeg er en mann som snart fyller 30år. Jeg er en suksessfull gründer meg egne firmaer og lever livet som økonomisk uavhengig.

Jeg mener ikke å stille meg selv inn i et blærete lys (jeg har dog full forståelse for at du som leser dette kan få det inntrykket av meg), men det er viktig for meg å få frem at det (i det minste) er noe godt ved meg..... For akkurat nå, så føler jeg meg liten.

 

Jeg sitter å føler på det aller værste tenkelige for min del.. Jeg har nettopp blitt dumpet av min sjelevenn..

Jeg møtte henne for 6mnd siden. Vi falt pladask for hverandre. Jeg så en fantastisk person som hadde absolutt alle de kvalitative egenskapene jeg så etter hos en livsvarig partner.

Like før jeg møtte henne, så hadde jeg vært singel i 1 år hvor jeg selv brøt ut fra et 4år langt og stabilt forhold.. Jeg brøt ut fra mitt forrige forhold nettopp fordi det manglet ekte kjærlighet fra min side. Forholdet hadde visnet bort og jeg var klar for ett nytt.. Jeg var klar for å finne meg en kone... En mor for mine barn.. En sjelevenn for resten av livet...

For 6mnd siden, så var jeg overbevist om at jeg nettopp hadde funnet dette..

Jeg var i ekstase. Jeg har aldri vært så balansert som jeg har vært de siste 6mnd.

Jeg elsket livet før, men nå fantes det ingen verdens bekymring.. Jeg visste ikke at jeg kunne føle at livet var så fantastisk og komplett.. Jeg følte jeg hadde alt...

 

Så over til grunnen til at jeg nå sitter igjen, dumpet og knust...

Hun er svært oppegående og har en konservativ, innflytelsesrik, godt betalt jobb med høy status.

Den delen av henne er jordnær og kall det "A4".

,men privat er hun ekstremt åndelig og spirituell. Hun er det beste fra to verdener, slik jeg ser det.

 

Litt mer i detalj.. Jeg har alltid vært svak for jenter/damer som ler hemningsløst, elsker betingelsesløst, føler sterkt og som med sin tro og åpenhet utfyller min rake konservative, logiske, rasjonelle motsetning.

 

Ja, motsetninger tiltrekker hverandre.. Det kan selvsagt by på noen humper i hverdagen, men hvis det fungerer så kan det være komplett..

 

Jeg så et par "faresignal" ganske tidlig..

Hun overrasket meg 2. kvelden vi møttes med å fortelle meg noe som jeg ikke i min villeste fantasi hadde noen forutsetninger for å begripe at noen kunne mene.. Jeg ble fullstendig satt ut og reagerte defensivt hvor jeg stilte meg tydelig kritisk til det som ble sagt.

Min første reaksjon var å stille meg undrende til hennes mentale sinnstilstand (dessverre gjorde jeg opp en mening som de fleste andre også ville ha gjort. Jeg var redd for at denne fantastiske personen kasnkje ikke var "den rette" allikevel).

Hun sa at hun visste om en galakse hvor ufoer ofte hadde en tendens til å samles. Hun hadde også vært på andre planeter. Hennes sjel, har ifølge henne, levd i tusenvis av år..

 

Jeg vet at de fleste mener dette er tull og sprøyt, men hun hadde ikke brydd seg ikke om det.. For henne, så er dette den eneste virkelighet. Og jeg vil presisere at hun er langt ifra gal. Det er, slik jeg ser det, veldig mange faktorer til at hun tror på det hun tror på.

 

For at jeg skal føle at jeg får "delt problemet mitt", så er det viktig for meg å legge dette frem så upartisk som mulig, mht at jeg er 1 av de 2 partene.

 

Selv om jeg ikke kan forstå (kall meg dum, kall meg uferdig, kall meg hva du vil) henne, så har jeg prøvd.

Jeg har prøvd å være så tolerant og forståelsesfull som overhodet mulig.

Jeg lærte å akseptere at det mest sannsynlig finnes ufoer, jeg lærte meg å akseptere at astrologi kanskje kan være en form for vitenskap, jeg lærte meg å akseptere at krystaller kan ha sin virkning på noen mennesker og at Martha ikke nødvendigvis er gal fordi at hun snakker med engler..

 

Som du forstår, så er mitt utgangspunkt ganske så  realistisk. Jeg forholder meg til det jeg vet og det jeg anser som gjennomførbart på denne jordkloden.  Kanskje ikke rart at det ble en klinsj.

Når hun nevner at jeg nå er beskyttet av hennes skjold, et skjold som skal hindre at jeg brenner bort idet verden går inn i 5. dimensjon, så er dette så langt unna min virkelighetsoppfatning at jeg ikke klarer å "sluke det rått"..

 

Men..... Dette er kun 5-10min. diskusjon.. Resten av døgnet vi har sammen, så er det dype, konstruktive, spennende og stimulerende samtaler om alt mulig innenfor "det normale".

Sexlivet var fantastisk, vi lo sammen og kjemien var så god at vi allerede diskuterte både barn og flytting bare etter 2mnd.

Det kan høres ut som vi hastet inn i et "dødfødt" forhold, blinde av adrenalin og hormoner, men det viser bare hvor god og spesiell kjemi vi så raskt opparbeidet oss..

 

Dette var virkelig det aller beste forholdet jeg har hatt (frem til i overigår).

Jeg fikk virkelig ubetinget kjærlighet. Jeg ga også alt jeg kunne gi..

Jeg er ikke dum... Jeg vet at hun også følte det samme som meg. Jeg tror ikke, jeg vet.

 

En ting som jeg også bemerket meg tidlig var at hun hadde vært i et 9år langt forhold og hadde gjort det slutt for ca 1 år før hun traff meg.. Hun sa at de var i ferd med å bygge hus sammen. De hadde allerede forholdsbetalt 150 000,- (som de forøvrig ikke fikk igjen)... Hun brøt ut av det 9 år lange forholdet, kun 3 dager etter at hun startet den tankeprosessen..

En likhet med dette er at vi bor på forskjellige steder og vi hadde avgjort i fellesskap at hun skulle flytte til meg (det var henne som frontet dette ønsket først og som fortsatte med det helt til i overigår)..

Bare for noen dager siden så hadde vi lange og intime diskusjoner om hvor mange feriedestinasjoner vi skulle oppleve sammen og hvor søte unger vi ville få om 2-3 år.. Ja, vi snakket t.o.m. at vi en gang i fremtiden skulle ha unger sammen.

 

Det er derfor så ubegripelig at hun valgte å gjøre det slutt.

Jeg kan forstå at hun ikke kunne være 100% seg selv..
Jeg forstår at hun har et behov for å dele det ekstreme åndelige hun tenker på, men det burde hun dele med noe andre på hennes nivå, en som kan "faget".

Det var vel så viktig for henne å kunne dele dette med sin samboer/ektefelle... Slik jeg prøver å forstå det.

 

Tenk deg at alt i forholdet var perfekt, forutenom at du ikke kunne diskutere din dypeste tro/religion..

Er det en god nok grunn til å ikke tørre å bygge videre?

 

 

 

Ettersom dette er anonymt og det vil aldri være noen som kan gjenkjenne oss, så tørr jeg å dele intime detaljer. Dette fordi jeg ser det som hensiktsmessig for historien sin del.

Jeg trenger sårt innspill. Kanskje er det ikke til hjelp, kanskje hjelper det... ?

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 7f0e2...84a

Anonymous poster hash: 757b0...c48

Anonymous poster hash: 757b0...c48

Anonymous poster hash: 757b0...c48

[Rioter]

 

Sikker på at hun ikke var utro?

Endret 16. august 2015 av Rioter

[IntelAmdAti]

 

 

Jeg kan prøve å fatte meg i korthet, men det blir ikke lett.

 

Jeg kan hjelpe litt der.

 

 

Jeg så et par "faresignal" ganske tidlig..

 

Hun sa at hun visste om en galakse hvor ufoer ofte hadde en tendens til å samles. Hun hadde også vært på andre planeter. Hennes sjel, har ifølge henne, levd i tusenvis av år..

Hun hørtes ikke vel bevart ut, hadde jeg vært deg hadde jeg mistenkt rusmidler med en gang og dratt videre på neste date.
 

[Mixam]

Hun måtte sikkert gjøre det slutt siden hun skulle reise til en annen planet på et viktig oppdrag.

[Gjest Slettet-376f9]

Ta en sjekk for HIV og kjønssykdommer først som sist. Du vet aldri hva de kan finne på, på fremmede planeter. Og be til Gud om at hun ikke er gravid.

[positivrealist]

Høres brutalt ut.

Endret 17. august 2015 av positivrealist

[James Bond]

Kvinner er gale, spesielt hvis de er fra en annen planet, hehe neida bare kødda men ville heller satset på dem litt roligere, snillere og fornuftigere. Som du skrev så var hun litt "Spesiell" i måten hun var, hvis du ikke var helt typen te å matche hennes personlighet kanskje hun bare gikk videre? Det du trenger er å gå ut på byen og prate med andre kvinnfolk, knulle andre, få tankene vekk fra henne for hun var dessverre ikke noe for deg.

[Karl Skapeland]

Jeg hørte en plass at menn er fra Mars, og kvinner fra Venus, men dette var litt "beyond".

[toth]

Du understreker at hun ikke er "gal", uten at vi har definert det ordet helt her, men OK - hun har hvertfall en helt annen virkelighetsoppfatning, og i tillegg er det den uortodokse delen som styrer den viktigste delen av henne - sannsynligheten er vel derfor stor for at det er noe astralt som har "fortalt henne" at det er lurt å slå opp. 

Jeg tror ærlig talt ikke du har godt av forholdet, jeg tror ikke det kan vare så lenge hun har det synet, og jeg tror dette hadde skjedd før eller siden uansett.

I det lange løp er du nok reddet av gongongen.

 

Du nevner ingenting om hva hun sa, hva hun oppga som grunn for bruddet - det bør vel være relevant info? Var det noe materielt/verdslig, eller var det noe overnaturlig/abstrakt?

[AnonymDiskusjon]

Det finnes ikke noe som heter "sjelevenn". Den fantastiske følelsen du fikk for dette (vilt fremmede) mennesket du møtte for 6 mnd siden skyldes dopamin, som skilles ut i en kjemisk reaksjon når du får skikkelig benner'n for noen (noen kaller det "forelskelse"). Kjærlighet har ingenting med saken å gjøre før det har gått langt lengre tid enn 6 mnd.

 

I tillegg var jo dama helt fullstendig klin sprø; det får da være grenser for hva man skal måtte bite i seg for å få seg roastbiff på baguetten, samme hvor sulten man er.

Anonymous poster hash: d9492...76b

[ilpostino]

Det finnes ikke noe som heter "sjelevenn". 

 

Da har ikek du opplevd ekte kjærlighet.

[Civilix]

 

Da har ikek du opplevd ekte kjærlighet.

 

bare ekte skotter kan oppleve det

 

trådstarter:

Mye tekst men du sier ikke hva grunn hun ga for bruddet, er ikke det noe som er verdt å nevne?

[Turtledove]

bare ekte skotter kan oppleve det

 

trådstarter:

Mye tekst men du sier ikke hva grunn hun ga for bruddet, er ikke det noe som er verdt å nevne?

 

Han antyder at det er fordi hun har behov for å snakke med noen som tror det samme som henne, men det høres helt ærlig ut som en unnskyldning fra hennes side. 

[Sir-Allistair]

Noen ganger må en bare jatte med litt. Det gjør ting så vanvittig mye enklere. Hun snakket tross alt om ufoer osv og ikke kanibalisme.

[Ardenus]

Ser flere har spurt, men jeg spør også, hva var hennes grunn for å dumpe deg, går utifra at dere har pratet sammen når du blei dumpa?

 

Kanskje hun ikke var like glad i deg som du var i henne?

[hekomo]

Jeg lærte å akseptere at det mest sannsynlig finnes ufoer, jeg lærte meg å akseptere at astrologi kanskje kan være en form for vitenskap, jeg lærte meg å akseptere at krystaller kan ha sin virkning på noen mennesker og at Martha ikke nødvendigvis er gal fordi at hun snakker med engler..

Det høres ut til at du var veldig ivrig etter å tilpasse deg henne. Kanskje hun ville ha en som hadde ryggrad og egne meningers mot?

[Budeia]

Det kan være hun fikk et budskap fra sine åndelige "hjelpere", det kan være hun fant ut at hun ikke var ferdig med det tidligere forholdet, det kan være at det var din egen skytsengel som gjorde det for å hjelpe deg.

Om noen år priser du deg sikkert lykkelig for at det ikke ble dere.

 

Det tyder på litt lite livserfaring at du tror at livssynet kan trøkkes inn i et lite skap og bli der. For livssyn er noe som er veldig viktig i forhold til vielse, dåp, og barneoppdragelse.

Hvordan skulle din familie, og muligens også hennes familie, ha håndtert dette ekstreme new age-livssynet?

Ari Behn er kanskje litt "heldigere" stilt der, siden hans mor gikk på et rosenterapikurs sammen med M-L, og de har mange av de samme interessene.

I tillegg virker det jo som din eks (nylig blivne eks) har en veldig impulsiv personlighet, selv etter å ha lovet ting og satt igang prosjekter.

Noe som også kan være problematisk.

Så du får prøve og "avprogrammere" deg selv så godt som mulig. Selv om dette selvfølgelig er et sjokk. Det kan være vanskelig å klare å håndtere alene kanskje, men det er tross alt ikke mer enn 6 mnd siden du hadde dine gamle oppfatninger.

 

Siden hun forventer at de som ikke tilhører New Age skal brennes bort om relativt kort tid i det verden går inn i den femte dimensjon, er vel ikke det forenlig med mann og barn?

Ikke umulig at det er tilfelle med mange i norsk næringsliv og norsk politikk, at de virker ultra-seriøse i jobben. Mens på fritida er de superåndelige og opptatt av New Age-mumbo-jumbo.

[Gjest Slettet-376f9]

Dama er spik spenna gal. Vær glad du slapp unna uten sykdom eller økonomisk tap.

[AnonymDiskusjon]

Noen av dere uttaler dere om hennes tilstand.

Jeg har analysert den muligheten også. Jeg har vært innom lettere schizofreni og andre psykotiske sinnstilstander, men det har jeg slått fra meg.  Hun vil høyst sannsynlig ikke være kvalifisert som psykisk syk. Kanskje er hun utbrent og følelsesmessig tappet.. Det kan jeg se for meg som svært sannsynlig.

 

Og vi alle gjør irrasjonelle valg når vi er slitne.. Dette kombinert med at hun er en litt over snittet "nervøs sjel" med forholdsvis stort behov for trygghet/forklaring innen det åndelige, så har hun kanskje måttet distansere og kutte alle følelser for meg på en effektiv måte, kun for å komme seg "bort".....

 

Kanskje..

 

Det har seg nok slik at siden jeg fikk et "skremmende/overraskende" møte med hennes åndelige tankegang, ganske så tidlig, så har jeg nok bygget opp en defensiv taktikk for å kunne skåne henne mot det som kunne ta henne fra meg.

 

Jeg var ikke redd for at hun skulle være utro, eller at hun skulle miste følelser for meg..

Jeg var redd for at hun skulle "tilte" over til det åndelige og kanskje ikke komme tilbake.

 

Min defensive måte å takle de "villeste fantasiene" hennes på, har vært å slå hardt ned på dem med klare, logiske og rasjonelle vitenskapelige tilnærminger.

Dette har hun ikke opplevd før og ble nok såpass truet av dette.

Derfor ble hun sliten..

Så valgte hun å distansere seg fra meg.. Hun lukket seg selv i fare for at ikke jeg lenger skulle elske henne..

Hun trodde hun gjorde dette for meg. Jeg trodde jeg gjorde dette for henne..

 

..Vi endte dessverre opp med å bruke feil taktikk og vi tapte, begge to.

Anonymous poster hash: 757b0...c48

Anonymous poster hash: 757b0...c48

[AnonymDiskusjon]

AnonymBruker, on 18 Aug 2015 - 03:11, said:

 

Hun har definitivt en litt overstyrt hjerneviksomhet, med sammenblanding av fantasi og virkelighet. Om det kommer av hendelser i oppvekst eller bare en ubalansert hjerne, eller begge deler, vet ikke jeg noe om, men det vil være veldig vanskelig å forholde seg til...Med mindre man elsker fryktelig høyt og ikke plages av å leve i en god dose irrasjonalitet og uvisshet 

 

Jeg er litt i samme situasjon selv. Hun er veldig sjarmerende, vakker, seksuell, intelligent...men setter allikevel egne opplevelser og følelser over alt som måtte finnes av kollektiv, empirisk kunnskap/vitenskap. En slags uvilje mot å se seg selv som menneske utenfra. Hun har heldigvis ikke vært på andre planeter (da hadde jeg takket for meg umiddelbart), men denne fornektelsen av kunnskap som ikke passer med egne følelser og behov tærer litt på for en realist...når man ser for seg et helt liv sammen. 

 

 

Anonymous poster hash: 0eba4...266

 

 

 

Ja, jeg er helt enig i det. Overstyrt, til tider ubalansert og nervøst ladet hjerneaktivitet kombinert med hennes ekstreme kapasitet til å prosessere informasjon og ikke alltid klare å skille det virkelige fra det uvirkelige.   Hun har en enorm form for fantasti.

 

Hun har opplevd mye i oppveksten. Og jeg skal utdype litt.

Kanskje dere får mer forståelse for at jeg virkelig elsker denne jenta og ønsker alt godt for henne..

En sak har alltid to sider, selv om denne er komplisert og vanskelig å forholde seg til.

 

Det hele startet nok med at hennes mor sa til henne i svært ung alder (type 4-5år) at hun var et uhell. Mor og far mente ikke å bli gravid....

For et barn med så høyt utviklet IQ, så vil noe sånt være helt forferdelig å høre. Det vil oppleves som at man blir utstøtt fra flokken. Man blir ikke elsket og føler seg alene.

 

Dette, med hennes sterke tankekraft og noen tilfeldigheter, utløste hennes vei mot å bli den hun nå er..

Hennes ustanselige søken med å finne trygghet og kjærlighet. For det fant hun ikke her i sitt miljø.. Og da trodde hun at hun heller ikke kunne finne det her på jorden..

 

Hun heller mot troen på at sjelen har evig liv. Hun er overbevist om at hun til slutt vil oppleve noe som er mye bedre enn dette livet på jord. Jeg er redd for at livet på jorden ikke kan bli bra nok for henne og med den sterkeste overbevisningen om at livet etter døden, for eksempel i 5. dimensjon, vil være Nirvana. En tilstand uten noen verdens problemer.

,man kan kanskje si at hennes syn på det perfekte liv er det samme synet jeg har på det jeg lever idag.

Før hun gjorde det slutt, så elsket jeg livet mitt.

 

Hun tror at dårlig karma vil sende henne tilbake på jorden (i en ny person) sålenge hun ikke har levd et "perfekt liv" hvor hun kun har vist godhet og gjort noe fornuftig.

Et liv på jorden er på en måte "helvete" og man fortjener ikke å komme til "himmelen/5.dim" før man har gjort sin nytte her. Når vi drøftet dette så var jeg igjen angripende mot hennes tro..

 

Jeg sa; Kjære deg... Vær så snill å hør på meg nå..

Når du våkner opp hver morgen og du kaster deg inntil meg og holder meg fast med armer og ben og sier: Hei.... Jeg har savnet deg!

Når jeg kommer hjem fra jobb og du løper ned i gangen og loggrer med halen. Du slipper ikke taket i meg før jeg er oppe i stua..

Når vi sitter å ser på film/dokumentarer og en kommentar blir til en lengre kommentar.. Som igjen blir til noen setninger. Plutselig setter vi på pause og blir sittende å snakke dypt om alle slags tema i timesvis.. Kun avbrutt med en kopp rykende varm te..

Når vi har den beste sexen vi noen gang har hatt..

 

Er ikke det en fantastisk følelse? Gjør ikke alt dette at livet her blir verdt å leve? Er det ikke hensiktsmessig å leve dette livet på denne jord istedenfor å forberede seg på det neste?

 

Jeg kunne argumentere i timesvis og hun slo seg som regel enig med meg.

Jeg klarte å "dra henne tilbake til jorden" og overbevise henne om at mine argumenter var rasjonelle og at det for henne gikk an å forholde seg til dem.

Hun sa selv at hun var glad at noen holdt henne tilbake, slik at hun ikke svevde for høyt..

 

Etter sommerferien (hun bodde hos meg i ca 2mnd), så dro hun hjem.

1. kvelden sa hun at hun var deprimert av å være borte fra meg.

Overgangen ble hard for henne og for meg. Vi mistet begge positiv energi, men hun tok det nok enda værre enn meg....

 

2. kvelden på telefon merket jeg at hun hadde mye åndelige tema å diskutere. Jeg avviste det dessverre da også... Fordi mye av det hun sa ble for "ekstremt".. Og jeg merket at jeg var redd at hun nå hadde forandret seg såpass mye fra de 2 jordnære mnd. vi hadde hatt.

 

3. og 4. kvelden, så fikk jeg inntrykk av at hun kun hadde sittet på youtbue hele dagen lang. Hele kvelden..

Det var ingenting som var viktigere for henne. Hun hadde ikke jobbet og forberedt seg til jobbstart, men hun hadde viet all sin tid til åndelighet på youtube. Hun hadde heller ikke dratt på trening ( noe som er viktig for henne ).

 

5. kvelden.. Så ringte hun meg og sa: "Jeg har funnet en ting i astrologien om deg og det er viktig for meg å si det. I denne mnd, så må du være ekstremt forsiktig med nye større investeringer."

Jeg var denne uken litt ekstra stresset fordi jeg har hatt noen større valg som har krevd mye av min tid, forretnignsmessig.

Jeg reagerte igjen med min defansive holdning..

Jeg sa: " Jeg kan ikke og ønsker ikke å tro på det. Det ville være ødeleggende for min forretningssans om jeg skulle måtte ta alle valg basert på hva astrologien min sier/viser meg.

Jeg må tro at jeg har kommet hit jeg er idag, utelukkende på grunn av egne gode rasjonelle, forretningsmessige riktige valg.. Ikke på "flaks" eller at astrologien har lagt opp til det. Nei, kjære deg. Dette får vi heller diskutere ferdig i morgen da jeg kommer til deg".

 

Så snakket vi ikke mer den dagen.

6. dagen så møtte jeg opp hos henne. Kun med tankene om at vi hadde en liten disputt som vi, som to voksne oppegående mennesker kunne løse i fellesskap.

Etter få minutter i sofaen hennes ble jeg konfrontert med at dette her ikke lenger kunne fungere.

Vi måtte bare avslutte det hele nå fordi hun så ingen fremtid for oss lenger.. Vi har for ulikt syn og hun følte at hun ikke kunne være seg selv med meg.

 

Jeg sa at hun hadde vært seg selv.. Hele tiden... Man er seg selv, selv om man ikke kan diskutere jobben sin og faglig terminologi..

 

Jeg vil nemlig ikke kunne forstå at jeg tar feil.

For jeg mener virkelig at det vi hadde var bra og langt mer enn bra nok til at det kunne fungere.

Selv om hun ikke kunne dele sine aller aller innerste tanker...

 

Kanskje tar jeg feil....,men den tanken kveler meg.

Anonymous poster hash: 757b0...c48