Deprimert over hvor kjedelig a4 livet er - Trenger hjelp!

[AnonymDiskusjon]

Har mistet livsgnisten så det holder

Er en 21år gammel gutt med data som hoppy som ikke lenger vet hvofor han selv eksisterer, er lizzom bare her for at jeg må.

 

Mine få venner ville beskrevet meg inadvendt, men grei. Det er så mange ting som jeg er deppa over for tiden at jeg ikke engang vet hvor jeg skal starte. 

For noen år siden når jeg forsatt gikk på skole var alt så mye bedre, rakk å game, henge med venner og gjøre alt som passet meg. Nå starter dagen med at jeg vekkes av vekkeklokka hall 6 for å gå på jobb på et lager nær der jeg bor. Normal dag varer til klokka slår 3, innen den tid har sjefen mast på meg overtid somregel slik at jeg ikke får kommet meg hjem før 4-5. Da er det bare å starte på noe middag som vanligvis er klar i 6 tia, så spiser jeg, ser litt på tv eller spiller litt data.

Når endelig helga har komt gruer jeg meg bare til mer mas og fjas fra forventingsfulle foreldre som ikke kan forstå hvis jeg ikke vil jobbe 100% som en den friske ungdomskaren jeg egentlig er, eller er jeg det?

 

Føler meg fullstendig utbrent og lei av at alt skal dreie seg om jobb. Det første fks slektninger spør meg om er hvordan er det med jobben, Svarer alltid "jo det går bra det" men igrunnen så gjør det jo ikke det.

 

Samfunnet og venner legger et sånt press på deg at du blir sett så ned på om du ikke makter å vie dine timer til jobb. Hvorfor er det slik at det ikke er lov å ha en deltidsjobb els uten at en skal bli uthengt? For det er egentlig noe sånt jeg ser for meg at jeg kommer til å ha for å slippe h****.

 

Vær så snill, ikke kritiser meg for skrivefeil prøver å skrive så bra jeg kan 

Anonymous poster hash: 56e6e...483

[Rioter]

Det er slik livet er. Sivilbefolkningen er ikke noe annet enn inntektskilde for staten.

Alt handler jo om å jobbe. Du tar en utdanning du får en jobb. Du skaffer deg en ny utdanning får en jobb. Alt er jobb jobb jobb. Foreldrene dine vil at du skal jobbe heltid så du kan spare penger og kjøpe deg en bolig. Dine foreldrer er masete, men de vil jo at du skal eie egen bolig i framtiden. Derfor maser de at du må jobbe 100% heltid. Dine foreldrer er ikke drittsekker. De vil bare at du skal flytte ut av huset så de kan får privatliv.

 

Før jobbet jeg på Nortekstil hver eneste sommerferie. Fy søren så dårlig luft det var inne i den vaskefabrikken.

Jeg jobbet med 99% innvandrer. Jeg var den eneste etniske nordmann som jobbet på Nortekstil i Oslo.

Det var ikke en eneste etnisk norsk hviting å se hos Nordtekstil. Bortsett fra meg selv da.http://www.nortekstil.no/

 

Jeg fikk litt sjokk da jeg fant ut at noen av de voksne innvandrerne tjente 100 - 110 kroner. Minstelønn er jo i realiteten på 169 kroner eller noe sånt. Jeg fikk 72 kroner fordi jeg var under 18 år på den tiden.

Endret 16. august 2015 av Rioter

[Hannah00]

Liker du jobben din da? Ta (mer) utdanning slik at du kan jobbe med det du ønsker mest. Da begynner du kanskje å glede deg til jobb både på grunn av det sosiale og mange spennende arbeidsoppgaver. Det er viktig å finne noe man virkelig trives med!

[AnonymDiskusjon]

Liker du jobben din da? Ta (mer) utdanning slik at du kan jobbe med det du ønsker mest. Da begynner du kanskje å glede deg til jobb både på grunn av det sosiale og mange spennende arbeidsoppgaver. Det er viktig å finne noe man virkelig trives med!

 

Har ingen plan eller mål for fremtiden. Vet ikke om jeg kan eller har lyst til å starte på vidergående, blir snart 22år og har alltid slitt ekstremt med Matte. Klarte å karre meg til en 2er på yrkesfag så hadde lett strøket på studie, som jeg ville gått på nå om jeg skulle startet igjen.

 

Vil egentlig bare ha en deltidsjobb der jeg kan jobbe 3 dager i uken slik at jeg får dekket utgiftenne mine. Rett og slett gitt blanke F*** hva andre mener om at jeg ikke jobber 100%.

Trygd er fullstendig uakseptabelt, vil ikke være en byrde for samfunnet eller dette utenfor.

Samtidig er jeg dritt lei av alt, slik alt er i dag skulle jeg nesten ønske at jeg ikke fantes på denne kjedelige planeten.

 

Mitt verste mareritt er full jobb, kone, hund, barn og et flott hus som vi alle skal leve våre kjedelige liv i. Jeg skal ha en jobb, komme meg hjem, hjelpe med lekser, klesvask og matlaging før ting blir repetert om og om igjen 7 dager i uken.

 

 

Anonymous poster hash: 56e6e...483

[anon12234]

søk deg en jobb hvor du får reist mye? sjømann? 

skole kommer du deg alltid gjennom, du er eldre nå enn du var på skolen og vil klare matte bedre sannsynligvis. utdannelse er noe å oppleve, studentlivet, masse sosialt og du flytter til en større by og gjenerelt får et helt nytt liv. 

[Salvesen.]

Tror du må grave litt mer i hva du egentlig vill. Alle må jobbe for å ha en inntekt for å dekke vårt livsopphold. Noen trenger mindre noen trenger mer, det er helt opp til en selv. Om du klarer å leve på 60% stilling så gå for det. Men husk at det finnes "uendelig" mange måter å jobbe inn timer på. Feks jobbe 12 timers dager 3 dager i uken? da går en litt i underskudd og må gjerne jobbe en ekstra dag i måneden osv. Så finn ut hva du ønsker og finn så en måte hvor du kan jobbe på den måten. 

 

Jobber med flexitid er jo også veldig behagelig, gå tidelig, komme sent, jobbe hardt når en vill/det trengs osv. 

[heblilla]

Hvis du ikke vil jobbe full stilling, er det bare å leve billigere. Ett-roms i stedet for to-roms, moped i stedet for bil, kjøpe brukte klær i stedet for nye, ikke dra på dyre ferier, men heller på telt-tur .

Et liv til halv pris er absolutt ikke et dårlig liv. (jeg lever et sånt liv sjøl)

Men kanskje du må klare deg uten kone og barn... Har jeg forstått deg rett, er du like glad med det.

[Iceman22]

Hadde det vært noe å jobbet og spart penger til en lang reise til der du har lyst å dra? Bor du billig kan du bli i utlandet gjerne mer enn et år og sleppe å tenke på jobb, bare slappe av og utforske verden Når du blir tom for penger, så jobber du litt igjen, og reiser bort igjen. Sennere i livet når du blir eldre får du kanskje motivasjon til å begynne på skolen igjen.

[nacario]

Som andre sier, høres ut som at du trenger å finne ut hva du virkelig interesserer deg for og muligens utdanne deg innen dette. Ingen som sier at du må ha kone, barn, hus, du kan være fri og frank og reise rundt - igjen kanskje knyttet til jobb. Mange som lever slikt. Du må bare få kommet i gang, det er der du er nå og det er tungt. Uten utdannelse er sjangsen stor for at du blir stuck i en jobb du mistrives i. Klarer du å finne ut av dette så vil du se at livet har flere andre spennende ting å by på

[Hannah00]

 

Liker du jobben din da? Ta (mer) utdanning slik at du kan jobbe med det du ønsker mest. Da begynner du kanskje å glede deg til jobb både på grunn av det sosiale og mange spennende arbeidsoppgaver. Det er viktig å finne noe man virkelig trives med!

 

Har ingen plan eller mål for fremtiden. Vet ikke om jeg kan eller har lyst til å starte på vidergående, blir snart 22år og har alltid slitt ekstremt med Matte. Klarte å karre meg til en 2er på yrkesfag så hadde lett strøket på studie, som jeg ville gått på nå om jeg skulle startet igjen.

 

Vil egentlig bare ha en deltidsjobb der jeg kan jobbe 3 dager i uken slik at jeg får dekket utgiftenne mine. Rett og slett gitt blanke F*** hva andre mener om at jeg ikke jobber 100%.

Trygd er fullstendig uakseptabelt, vil ikke være en byrde for samfunnet eller dette utenfor.

Samtidig er jeg dritt lei av alt, slik alt er i dag skulle jeg nesten ønske at jeg ikke fantes på denne kjedelige planeten.

 

Mitt verste mareritt er full jobb, kone, hund, barn og et flott hus som vi alle skal leve våre kjedelige liv i. Jeg skal ha en jobb, komme meg hjem, hjelpe med lekser, klesvask og matlaging før ting blir repetert om og om igjen 7 dager i uken.

 

 

Anonymous poster hash: 56e6e...483

 

 

Forsøk å let opp litt informasjon om studier og jobb i utlandet da? Hva med å fullføre vgs i et solfylt strøk med hjelp fra lånekassen, eller søke jobb i utlandet.

 

Man tror ofte at utdanning er kjedelig, men selv kjenner jeg mange som nyter livet i et varmt, billig land mens de studerer. Noen fortsatt på vgs og andre med høyere utdanning. Med utdanning slipper du ofte å i det hele tatt møte opp på forelesninger og du kan heller drive med egenstudie hvor du selv ønsker. I land som er billigere enn norge slipper du til og med å jobbe.

 

Utdanning er strengt tatt veien til et enklere liv. Derfor anbefaler jeg deg å fullføre vgs, eventuelt sjekke 23/5 - regelen. Et familieliv trenger du ikke, hvis du ikke vil! Hva med å heller satse på en karriere der du får reist så mye som mulig? Jo mer spennende jobben er, jo mindre anser du det som en kjedelig jobb som du bare har fordi du må ha penger.

 

Når det gjelder matte. Jeg gikk ut med 2 i matte pga. flaks. Sliter ekstremt med tall til tider. Klarte å fullføre vgs uansett hvor kjedelig det var. Klarte jeg det, klarer du det

[ilpostino]

Post(er) som påpeker skrivefeil hos andre er i strid med reglene for forumet og er flyttet inn i det sorte hullet. Hvis dere ser slikt og ønsker å påpeke dette ta det heller på PM eller tilsvarende. Vennligst ikke skriv i tråden med mindre det er relevant til trådens tema. Les gjerne retningslinjene §1.

 

Reaksjoner på dette skal som vanlig ikke kommenteres i tråden men kan gjerne tas på Personlig Melding. Tilbakemelding av generell karakter kan gjøres i Tilbakemeldinger om forumet.

[Kikert]

Tror ikke TS er klar for utdanning eller noe annet mas. Virker for meg som om han trenger å bli akseptert for den han er, noe som kan være veldig vanskelig. Har desverre personlig erfaring med det der... Jeg fant vel bare et svar i denne tråden jeg føler er passende og hvis TS klarer å ikke bry seg om hva andre synes så er dette et godt råd

 

Hvis du ikke vil jobbe full stilling, er det bare å leve billigere. Ett-roms i stedet for to-roms, moped i stedet for bil, kjøpe brukte klær i stedet for nye, ikke dra på dyre ferier, men heller på telt-tur .

Et liv til halv pris er absolutt ikke et dårlig liv. (jeg lever et sånt liv sjøl)

Men kanskje du må klare deg uten kone og barn... Har jeg forstått deg rett, er du like glad med det.

 

+1

[AnonymDiskusjon]

Tror ikke TS er klar for utdanning eller noe annet mas. Virker for meg som om han trenger å bli akseptert for den han er, noe som kan være veldig vanskelig. Har desverre personlig erfaring med det der... Jeg fant vel bare et svar i denne tråden jeg føler er passende og hvis TS klarer å ikke bry seg om hva andre synes så er dette et godt råd

 

Hvis du ikke vil jobbe full stilling, er det bare å leve billigere. Ett-roms i stedet for to-roms, moped i stedet for bil, kjøpe brukte klær i stedet for nye, ikke dra på dyre ferier, men heller på telt-tur .

Et liv til halv pris er absolutt ikke et dårlig liv. (jeg lever et sånt liv sjøl)

Men kanskje du må klare deg uten kone og barn... Har jeg forstått deg rett, er du like glad med det.

 

+1

 Noe slikt er muligens det jeg er ute etter ja. I dagens marked når ting er som di er så kan det bli vanskelig for meg å jobbe kun 3 dager.

Har ikke lyst til å havne i en ond sirkel, mener at jeg ikke har nok utbetalt til at jeg noen gang får nok penger til å kjøpe noe eget.

Skulle gjerne hatt en leillighet, men ser ikke så mye håp for noe som helst akkurat nå.

Btw ble jeg nok en gang påtrengt overtid på jobben :/ Har ikke mulighet til å si opp fordi jeg hadde fått flere skyllebøtter av foreldre mine, som jeg fortsatt bor hos. Forstår det jo egentlig, alle må jo jobbe, men hvorfor er det så vanskelig for meg å ha en fast jobb.

Overgangen fra skole til Jobb har nærmest vært et sjokk for meg. Det er noe som ikke stemmer når du ikke engang bryr deg om å finne deg en kjæreste osv..

Tenker som oftest at det blir bare mer stress og bekymringer for hva eventuelt hun måtte mene om min livssituasjon.

Vet lizzom ikke helt hvor jeg skal begynne, men noe må snart skje før jeg får et sammenbrudd els.

 

Takker for alle gode råd

 

Anonymous poster hash: 56e6e...483

[heblilla]

 

Tror ikke TS er klar for utdanning eller noe annet mas. Virker for meg som om han trenger å bli akseptert for den han er, noe som kan være veldig vanskelig. Har desverre personlig erfaring med det der... Jeg fant vel bare et svar i denne tråden jeg føler er passende og hvis TS klarer å ikke bry seg om hva andre synes så er dette et godt råd

 

Hvis du ikke vil jobbe full stilling, er det bare å leve billigere. Ett-roms i stedet for to-roms, moped i stedet for bil, kjøpe brukte klær i stedet for nye, ikke dra på dyre ferier, men heller på telt-tur .

Et liv til halv pris er absolutt ikke et dårlig liv. (jeg lever et sånt liv sjøl)

Men kanskje du må klare deg uten kone og barn... Har jeg forstått deg rett, er du like glad med det.

 

+1

 Noe slikt er muligens det jeg er ute etter ja. I dagens marked når ting er som di er så kan det bli vanskelig for meg å jobbe kun 3 dager.

Har ikke lyst til å havne i en ond sirkel, mener at jeg ikke har nok utbetalt til at jeg noen gang får nok penger til å kjøpe noe eget.

Skulle gjerne hatt en leillighet, men ser ikke så mye håp for noe som helst akkurat nå.

Btw ble jeg nok en gang påtrengt overtid på jobben :/ Har ikke mulighet til å si opp fordi jeg hadde fått flere skyllebøtter av foreldre mine, som jeg fortsatt bor hos. Forstår det jo egentlig, alle må jo jobbe, men hvorfor er det så vanskelig for meg å ha en fast jobb.

Overgangen fra skole til Jobb har nærmest vært et sjokk for meg. Det er noe som ikke stemmer når du ikke engang bryr deg om å finne deg en kjæreste osv..

Tenker som oftest at det blir bare mer stress og bekymringer for hva eventuelt hun måtte mene om min livssituasjon.

Vet lizzom ikke helt hvor jeg skal begynne, men noe må snart skje før jeg får et sammenbrudd els.

 

Takker for alle gode råd

 

Anonymous poster hash: 56e6e...483

 

Hvis jeg ikke har sagt det; Søk hjelp/støtte . Hvis du ikke gjør det, kan du lett havne i en en ond sirkel. Jeg sier ikke at du er syk eller noe sånt, men som du sier, du føler at sammenbruddet lurer i det fjerne. Det er best å være føre var enn etter snar.

Penger penger penger, ja de viktige, og ja, det er ikke lett å få lån hvis man har lav inntekt. Men det er mulig at du kvalifiserer til "start-lån". Det bør du sjekke.

Jeg var forresten førti da jeg kjøpte. Og skjønner egentlig ikke hvorfor veldig unge folk på død og liv må kjøpe, i stedet for å leie. Det er noe som heter hybel fx, eller kollektiv. Tenk på det:-)

[AnonymDiskusjon]

Har ikke råd til å bruke mine penger på svindyre psykolog timer. Trenger å spare penger for at jeg en gang skal få meg en leilighet.

Har ikke lyst til å begynne å leie for at jeg er redd for at jeg blir leieslave resten av livet fordi at jeg ikke tjener nok penger til å få kjøpt meg noe.

+ At hus/leiligheter blir bare dyrere og dyrere, krever mer for lån osv..

 

Kunne godt likt å jobbe litt iblant, men når alt blir påtvingt å det eneste du gjør er å jobbe blir det forjæ***g alt for fort.

Det første folk spør om er jobb, blir så nedstemt. Er jobb det aller viktigste og spørre noen om?

Ja grav så mye du kan, slik at du kan gå og prate til alle om hvor lite jeg jobber, om dette hadde våre tilfelle.

Jobber nå 100% men ser for meg at noe sånt ikke er langt fra realiteten, folk er j**** dømmenede. Jeg som andre liker ikke å skille meg ut fra resten.

Tror nesten folk hadde fått sjokk om jeg hadde kun hatt en 3 dagers jobb, og ikke prøvde en gang å skaffe meg 5 dagers.

 

Gjør det ikke bedre med sjefer som selvfølgelig aldri har forståelse for at du har et liv du skal leve utenom jobb.

Stemmer jo litt det som han karen over nevte, at vi bare er brikker for staten, for at verden skal fungere.

 

Glemte nesten å nevne at jeg sovner på sofaen i 5 tia etter jobb hver forbanna fredag for at jeg er utmattet av jobb og stress i hverdagen.

Så har jeg lørdag og Søndag til å grue meg til mandag igjen, som kommer alt for fort.

 

For et liv Folkens!

 

 

Anonymous poster hash: 56e6e...483

[ilpostino]

Får du henvisning til psykolog betaler du opp til grensen for frikort for alle timene og så blir resten gratis. (du slipper iallefall å betale for det).

[AnonymDiskusjon]

 

 

Liker du jobben din da? Ta (mer) utdanning slik at du kan jobbe med det du ønsker mest. Da begynner du kanskje å glede deg til jobb både på grunn av det sosiale og mange spennende arbeidsoppgaver. Det er viktig å finne noe man virkelig trives med!

Har ingen plan eller mål for fremtiden. Vet ikke om jeg kan eller har lyst til å starte på vidergående, blir snart 22år og har alltid slitt ekstremt med Matte. Klarte å karre meg til en 2er på yrkesfag så hadde lett strøket på studie, som jeg ville gått på nå om jeg skulle startet igjen.

 

Vil egentlig bare ha en deltidsjobb der jeg kan jobbe 3 dager i uken slik at jeg får dekket utgiftenne mine. Rett og slett gitt blanke F*** hva andre mener om at jeg ikke jobber 100%.

Trygd er fullstendig uakseptabelt, vil ikke være en byrde for samfunnet eller dette utenfor.

Samtidig er jeg dritt lei av alt, slik alt er i dag skulle jeg nesten ønske at jeg ikke fantes på denne kjedelige planeten.

 

Mitt verste mareritt er full jobb, kone, hund, barn og et flott hus som vi alle skal leve våre kjedelige liv i. Jeg skal ha en jobb, komme meg hjem, hjelpe med lekser, klesvask og matlaging før ting blir repetert om og om igjen 7 dager i uken.

 

 

Anonymous poster hash: 56e6e...483

Matten på vgs studiespesialisering (P matte, ikke T) er faktisk lettere enn på ungdomsskolen og fullt overkommelig dersom en gjør en innsats.

Det er aldri for sent å ta utdanning.

 

Anonymous poster hash: 05892...543

[Isbilen]

[KatrinaS]

 

 

 

Liker du jobben din da? Ta (mer) utdanning slik at du kan jobbe med det du ønsker mest. Da begynner du kanskje å glede deg til jobb både på grunn av det sosiale og mange spennende arbeidsoppgaver. Det er viktig å finne noe man virkelig trives med!

Har ingen plan eller mål for fremtiden. Vet ikke om jeg kan eller har lyst til å starte på vidergående, blir snart 22år og har alltid slitt ekstremt med Matte. Klarte å karre meg til en 2er på yrkesfag så hadde lett strøket på studie, som jeg ville gått på nå om jeg skulle startet igjen.

 

Vil egentlig bare ha en deltidsjobb der jeg kan jobbe 3 dager i uken slik at jeg får dekket utgiftenne mine. Rett og slett gitt blanke F*** hva andre mener om at jeg ikke jobber 100%.

Trygd er fullstendig uakseptabelt, vil ikke være en byrde for samfunnet eller dette utenfor.

Samtidig er jeg dritt lei av alt, slik alt er i dag skulle jeg nesten ønske at jeg ikke fantes på denne kjedelige planeten.

 

Mitt verste mareritt er full jobb, kone, hund, barn og et flott hus som vi alle skal leve våre kjedelige liv i. Jeg skal ha en jobb, komme meg hjem, hjelpe med lekser, klesvask og matlaging før ting blir repetert om og om igjen 7 dager i uken.

 

 

Anonymous poster hash: 56e6e...483

Matten på vgs studiespesialisering (P matte, ikke T) er faktisk lettere enn på ungdomsskolen og fullt overkommelig dersom en gjør en innsats.

Det er aldri for sent å ta utdanning.

 

Anonymous poster hash: 05892...543

Jeg hadde P-matte på vg1 og vg2. Førsteåret fikk jeg 4, andreåret 3. Og jeg jobbet aldri med faget utenom skoletiden, og fulgte sjeldent med. Men angrer på det. Jeg er ikke noe god i matte, og med ordentlig egeninnsats hadde jeg greid å komme ut med en 5'er.