Sameie av hytte, tips og råd?

[AnonymDiskusjon]

Min mor og jeg eier 50% hver i en hytte, vi kjøpte den for noen år tilbake. Det ble sånn fordi det var eneste måten at hun kunne realisere hyttedrømmen sin på, både økonomisk og rent praktisk. Per idag så deler vi jevnt på de faste utgiftene. Hun bruker hytten vesentlig mer enn meg, og har naturlig nok fått styre mesteparten når det gjelder oppussing og fornying av inventar - og tatt kostnaden alene for det som har gått utover normalt vedlikehold. Helt greit, det er hennes drømmehytte, og det var planen helt fra byrjan av.

 

Jeg har lest litt både her og der, om at det er viktig å være i forkant for å unngå framtidige uenigheter. Men alt jeg finner av råd baserer seg på at det "allerede" er enkelt / at foreldrene eier hytta og barna har relativt jevnt "krav" på den. Sånn er det ikke her. Vi er 5 søsken (2 særkullsbarn, 1 papirløs adopsjon,) og mor eier 50%, mens far absolutt ikke vil ha noe med hytten å gjøre, og hadde stoppet kjøpet om det var mulig - når vi kom hjem og hadde kjøpt hytte truet han med skilsmisse, og det har vært uenigheter dem imellom om hytten i årevis. Kun fordi jeg tok litt av støyten som medeier var det praktisk mulig for min mor å tørre å kjøpe hytte. (Avsporing nr. 1: Hvordan vil det spille inn ved eventuell arv? Er det aktuelt/nødvendig å avtale spesifikt hvordan hytten skal arves når det er såpass splidighet om den i ekteskapet?)

 

Nå har det seg sånn at 4 av 5 søsken holder på å bli glad i hytten, og sistemann er på glid selv om det er greit å holde med far litt. 8 barnebarn liker hytten, og er nok på besøk til å få en tilknytning til stedet. Det hadde vært fint å gjøre det vi kan for å la idyllen vare. Jeg er av den formening at det faktisk ikke bør bli noe storproblem - men det er vel lett å tenke sånn mens det enda er relativt enkelt?

 

Jeg forestiller meg at uansett hvordan det blir på sikt, så vil jeg beholde min andel som den er - og da spørs det hva man bør avtale for å forhindre uenighet om den andre halvparten på sikt. Er det da naturlig å legge restriksjoner på hvordan partene i sameiet kan overføres? Å tilby mine søsken en forkjøpsrett? Vil det være naturlig at jeg også skal inkluderes om det engang ender i at den andre halvdelen deles i mindre stykker, eller kan det være fordeler i at jeg holder meg til "bare" 50%?

 

Mye av de rådene jeg ser rundt sameiekontrakter for hytte anbefaler konkret fordeling av ansvar og bruk. Sånn som det står seg nå, så er det helt uproblematisk å fordele bruken og vedlikeholdet. Er det greit å droppe det når det ser ut til å gå helt fint i denne omgang?

 

Først en liten avsporing: Nå står jeg som medlånetaker, mens selve lånet vi har finansiert hytten med står på min mor. Er det mulig å få splittet dette opp i to ulike lån for hver av halvpartene?

 

Sist, nok en avsporing. Hvordan er det med pantsetting av andeler i et sameie? Er det uproblematisk? For meg vil det kunne bli aktuelt ved boligkjøp om noen år, og belåningsgraden på hytten er såpass lav at det ville vært fint å kunne regne bufferen her med som egenkapital når jeg kommer dit.

 

Huff, det ble mye det her. På forhånd, takk for svar.

Anonymous poster hash: 858f3...005

[krikkert]

I en arvesituasjon vil din mors andel av hytta bli overtatt enten av din far (som del av felleseiet i ekteskapsoppgjøret eller arv), dine søsken og/eller deg (som arv), eller en kombinasjon av disse. Dette vil avhenge av hvem som dør først (statistisk sett ofte far) og hvordan søsknene takler arvesituasjonen. 

 

Det er lett å se for seg konflikter her. Far fremstår som et mindre konfliktmoment i en arvesituasjon, fordi slik du beskriver det er han ikke interessert i hytta, men lav interesse betyr antagelig at han er villig til å beholde status quo. Det er også begrenset hva far konkret kan gjøre for å skade sameiesituasjonen. I høyden kan han kreve sameiet oppløst for å få ut pengeverdiene i hytta.  

 

Søsknene, derimot... Hvis åtte barnebarn har tilknytning til hytta har du åtte barnebarns foreldre som vil ha en finger på rattet, og gjerne i form av en eierandel. 

 

Her bør det på sikt tas en samtale om hvordan dette skal være i fremtiden. Primært mellom deg og din mor, men når dere to har kommet frem til noen ønsker om hvordan ting skal være bør din far og dine søsken involveres. 

 

Hvis far fremstår som et risikomoment vil et arveforskudd/salg fra din mor kunne være aktuelt, altså at mor overfører/selger sin eierandel i hytta til arvingene, og at mor inngår en avtale med arvingene om livsvarig bruksrett for seg selv. Dette er også den løsningen jeg vil anbefale for å sikre minst mulig konflikt. 

 

Avtaler om bruk og vedlikehold bør inngås mens man har en ordning som fungerer. Når det ikke fungerer er det litt sent. 

 

***

 

Hvorvidt du kan få splittet lånet kommer an på banken din, og om kredittverdigheten deres er stor nok hver for seg (to stykker kan få et lån sammen der de hver for seg ikke kunne fått halvparten). 

 

Man kan pantsette en ideell andel i et sameie. Hvorvidt det er veldig populært blant sameierne er et annet spørsmål. 

[AnonymDiskusjon]

Er det relevant i forbindelse med eventuell arv/ekteskapsoppgjør at det er avtalt særeie? Jeg vet ikke konkret hva som er avtalt bortsett fra hovedtrekkene om at gården er hans og at huset de bor i er felles. Avtalen om særeie ble ordnet lenge før hytten ble kjøpt.

 

Jeg syns ikke at min far er et stort nok risikomoment til at det er noen grunn til å ha det travelt med å sikre seg. Risikoen går også gradvis nedover, da han sakte men sikkert holder på å akseptere at hun har hytte.

 

Sånn som det er nå, med bruk og vedlikehold - så syns jeg det er helt greit at vi deler vedlikeholdsutgiftene likt og fordeler vedlikeholdsinnsatsen og bruken skjevt sånn at hun i praksis gjør omtrent som hun vil og er "hovedbruker" av hytten. Hadde jeg ønsket en jevnere fordeling så ville det vært naturlig å ta det nå, men jeg ser for meg at det vil fungere som det er i mange år fremover. Jeg ønsker at hun skal få det hun kan ut av "drømmehytten," så lenge hun kan - og ønsker ikke å være til hinder for det.

 

Vil det være naturlig at jeg også skal inkluderes om det engang ender i at den andre halvdelen deles i mindre stykker, eller kan det være fordeler med tanke på å få til et godt samarbeid, i at jeg holder meg til "bare" 50%?

 

Jeg spør om pantsetting, fordi jeg ser at det å komme inn på boligmarkedet vil være vanskelig uten hjelp. Min far har en meget negativ holdning til å hjelpe til med sånt, lite rent praktisk å stille opp med om det var vilje til å stille opp og det utelukker det meste av vanlig hjelp fra foreldrene. Spør jeg pent tviler jeg på at min mor har noe imot å hjelpe meg i form av å la meg bruke min del av hytten som pant + jeg kan da få litt hjelp uten å involvere min far.

Anonymous poster hash: 858f3...005

[krikkert]

Særeie vil være relevant for et ekteskapsoppgjør (og arveoppgjør mellom gifte starter med et ekteskapsoppgjør), men det kommer an på det konkrete innholdet. 

 

Hvis det ender i at den andre halvdelen spaltes opp mellom dine søsken vil nok dine søsken i alle fall ønske at du er interessert i å reforhandle de totale eierandelene. Hvis dere er fem søsken til sammen etter at mor har gått bort (og far enten er gått bort eller ikke vil ha noen del) kan man få eierkonstellasjonen at du eier 60 % og dine fire søsken eier 10 % hver. Det vil snu byrdene fra det du er vant til i dag ganske effektivt. 

[AnonymDiskusjon]

Hvis dere er 5 arvinger vil vel det logiske være at dere får 10% vær. Altså vil du sitte med 60% og de andre 10%. 

Anonymous poster hash: ac8bc...e48