Lykkelig uten barn / Best uten barn

[J. Fredrik]

Verdenen er allerede overbefolket. Hvorfor få barn overfor å ikke adoptere?

 

Som du sier, før fikk man flere barn, men det var vel hovedsaklig for å få slekten videreført.

 

I dag kan du tenke og bestemme selv, ikke tro at den økonomiske delen har SÅ mye å si. Hvis du VIL ha barn så får du barn.

[hekomo]

Verdenen er allerede overbefolket. Hvorfor få barn overfor å ikke adoptere?

 

Verden er ikke overbefolket av (etniske) nordmenn.

Endret 3. september 2015 av hekomo

[Mamamia]

Gud, så kjedelig det ville vært å leve hele livet som det egosentriske livet som jeg hadde før jeg fikk barn, sier nå bare jeg.

 

Som å kjøre en fantastisk rå racerbil, men aldri så mye som tråkke bittebittelitt hardt på gassen. Du ville ikke hatt peiling på alle kreftene og følelsene du har til disposisjon, hvor morsom, skummel, spennende, slitsom, lærerik og opplevelsesrik kjøreturen kunne vært.

 

Ingen har vondt av å leve for noen andre enn seg selv i en kort periode av livet. 

 

Overbefolkningsargumentet er det eneste jeg er enig i. Vi kan likevel gjøre noe ved å redusere forbruket for familien og ungene våre. Og ettersom jeg har fått for "mange barn" er det bra for samvittigheten min at andre velger å være barnløse ;-)

 

Jeg vet forresten av erfaring at man blir like glad i uplanlagte som planlagte barn.

[Shirmah]

Overbefolkning er da strengt tatt ikke noe problem, men det er jo ikke sånn at det er for få av oss heller.

 

Jeg vet forresten av erfaring at man blir like glad i uplanlagte som planlagte barn.

 

Ja, det er din subjektive erfaring. Det er mange som ikke har det på samme måten, og faktisk en del som ikke blir glad i planlagte barn heller.

[J. Fredrik]

Hva er meningen med livet om man ikke får barn, skal man sitte å råtne helt alene når man blir gammel?

Selv om man får barn så er ikke det en garanti for at man ikke vil være alene når du blir gammel. Man trenger heller ikke å råtne alene selv om du ikke får barn. Meningen med livet er opp til hver enkel. Tenk på de som ikke kan få barn, har ikke deres liv noen mening?

[€uropa]

Ingen har vondt av å leve for noen andre enn seg selv i en kort periode av livet. 

 

Ikke vondt, men man må likevel velge bort noe annet. Barn er ikke noe man har bare en kort periode, men som regel resten av livet. Og skal man ha barn, må man være klar til å leve hovedsakelig for dette i rundt 20 år.

[Kea]

Jeg ser mange gode (og dårlige) argumenter både for og imot barn her. Tror ikke jeg har noe å tilføye som ikke allerede har blitt sagt, men jeg kan si dette. De som har barn kan si at de vet av erfaring sånn og sånn. Men det er deres personlige, subjektive erfaring. Folk som har levd et voksent liv uten barn, kan også si at de vet sånn og sånn av erfaring, men det er fremdeles deres personlige, subjektive erfaring. Det er ikke dermed sagt at alle andre i samme situasjon opplever de samme erfaringene. Så disse argumentene med erfaring har ikke hold for debatten.

 

Jeg personlig er en frivillig barnløs kvinne. Det betyr ikke nødvendigvis at jeg aldri kommer til å få barn, men til dags dato, tillater ikke min situasjon det. Og om jeg skulle bli gravid i nærmeste fremtid, ville jeg nok tatt abort. Ja, dere kan gispe og dømme og peke finger alt dere vil, men jeg vet bare at om jeg noen gang skulle bringe et nytt liv til verden, skal jeg være sikker på at jeg er i en stabil, god økonomisk situasjon, ferdig med utdanning, og har jobb og er i et fast forhold, slik at jeg kan sikre barnet mitt den barndommen jeg ikke fikk. Nettopp det er grunnen til at jeg har disse meningene. Jeg var selv ikke planlagt, kom til verden i en allerede ødelagt familie, med en far med alkoholproblemer og en psykisk ustabil mor, og ingen av dem hadde råd til meg. Jeg husker veldig lite av min barndom, men det lille jeg husker, er ikke gode ting. Jeg tror nok det er nettopp derfor jeg husker så lite. Det unner jeg ikke et lite, forsvarsløst barn som ikke har bedt om å komme til verden.

 

Det er godt mulig at jeg fremdeles ikke ønsker barn når jeg kommet dit jeg ønsker, men jeg skal ikke si det sikkert. Det er mange andre grunner til at jeg ikke ønsker barn generelt, men disse har blitt skrevet og diskutert i tråden allerede, så er ikke noe poeng i å komme med dem. Det Jeg skrev over er den viktigste grunnen for meg til at jeg ikke ønsker barn slik som min nåværende situasjon er. Jeg respekterer at andre som har fått barn i lignende situasjoner er lykkelige med det, planlagt eller ikke, men jeg personlig ønsker det ikke. Og det må de med barn også respektere.

[limitator_X]

Jeg ser mange gode (og dårlige) argumenter både for og imot barn her. Tror ikke jeg har noe å tilføye som ikke allerede har blitt sagt, men jeg kan si dette. De som har barn kan si at de vet av erfaring sånn og sånn. Men det er deres personlige, subjektive erfaring. Folk som har levd et voksent liv uten barn, kan også si at de vet sånn og sånn av erfaring, men det er fremdeles deres personlige, subjektive erfaring. Det er ikke dermed sagt at alle andre i samme situasjon opplever de samme erfaringene. Så disse argumentene med erfaring har ikke hold for debatten.

 

Jeg personlig er en frivillig barnløs kvinne. Det betyr ikke nødvendigvis at jeg aldri kommer til å få barn, men til dags dato, tillater ikke min situasjon det. Og om jeg skulle bli gravid i nærmeste fremtid, ville jeg nok tatt abort. Ja, dere kan gispe og dømme og peke finger alt dere vil, men jeg vet bare at om jeg noen gang skulle bringe et nytt liv til verden, skal jeg være sikker på at jeg er i en stabil, god økonomisk situasjon, ferdig med utdanning, og har jobb og er i et fast forhold, slik at jeg kan sikre barnet mitt den barndommen jeg ikke fikk. Nettopp det er grunnen til at jeg har disse meningene. Jeg var selv ikke planlagt, kom til verden i en allerede ødelagt familie, med en far med alkoholproblemer og en psykisk ustabil mor, og ingen av dem hadde råd til meg. Jeg husker veldig lite av min barndom, men det lille jeg husker, er ikke gode ting. Jeg tror nok det er nettopp derfor jeg husker så lite. Det unner jeg ikke et lite, forsvarsløst barn som ikke har bedt om å komme til verden.

 

Det er godt mulig at jeg fremdeles ikke ønsker barn når jeg kommet dit jeg ønsker, men jeg skal ikke si det sikkert. Det er mange andre grunner til at jeg ikke ønsker barn generelt, men disse har blitt skrevet og diskutert i tråden allerede, så er ikke noe poeng i å komme med dem. Det Jeg skrev over er den viktigste grunnen for meg til at jeg ikke ønsker barn slik som min nåværende situasjon er. Jeg respekterer at andre som har fått barn i lignende situasjoner er lykkelige med det, planlagt eller ikke, men jeg personlig ønsker det ikke. Og det må de med barn også respektere.

Veldig bra sagt! Og du har en veldig god grunn som du forteller, og det bør holde for alle.

[hekomo]

Ingen har vondt av å leve for noen andre enn seg selv i en kort periode av livet. 

 

Det er mye mange kunne gjort som de kunne hatt godt av. Men det må være deres eget valg. Det blir for dumt å prøve å overkjøre de som velger å ikke få barn med slike tøvete argumenter.

[hekomo]

Jeg personlig er en frivillig barnløs kvinne. Det betyr ikke nødvendigvis at jeg aldri kommer til å få barn, men til dags dato, tillater ikke min situasjon det. Og om jeg skulle bli gravid i nærmeste fremtid, ville jeg nok tatt abort. Ja, dere kan gispe og dømme og peke finger alt dere vil, men jeg vet bare at om jeg noen gang skulle bringe et nytt liv til verden, skal jeg være sikker på at jeg er i en stabil, god økonomisk situasjon, ferdig med utdanning, og har jobb og er i et fast forhold, slik at jeg kan sikre barnet mitt den barndommen jeg ikke fikk.

 

Jeg synes ikke det er noe å gispe eller dømme etter her. Det er jo en helt kurant tankegang.

 

Er det kommentaren din om abort du tenker at folk vil reagere på? Jeg reagerer ikke i det hele tatt. Tvert imot mener jeg at abort bør "normaliseres" i så stor grad som mulig slik at de som velger å ta abort blir så lite negativt påvirket av det som mulig. De skal føle at det er deres valg, og at det f.eks. ikke er noe å skamme seg for.

 

Abort er 100% personens eget valg. Hvorfor vedkommende tar abort er fullstendig likegyldig så lenge fosteret ikke er ferdig utviklet som menneske (for eksempel kobles vel ikke nerver og hjerne sammen før i uke 24 eller 25, så fosteret kan ikke føle smerte før den tid).

[Kea]

Ja, det var det jeg tenkte at folk reagerer på. Noe mange gjør, dessverre. Jeg er helt enig med deg, men føler likevel at det ikke er noe jeg skal snakke høyt om. Dette fordi så mange er motstandere av abort og vil at det skal bli forbudt ved lov.

 

Jeg har faktisk en slik i familien. Jeg fortalte min mor er gang at jeg var redd jeg var gravid, og at jeg ville ta abort hvis jeg var det. Det måtte jeg for all del ikke nevne til min stefar, for han er motstander av abort. Nei, den tankegangen er helt idiotisk, og jeg synes det er synd at så mange med gode grunner fordømmes for å gjøre det. Er det ikke bedre å forhindre et liv som ikke har bedt om å bli til, i en dårlig situasjon, enn at et lite barn skal lide for foreldrenes feil? Jeg synes det. Det er mer humant, spør du meg.

[Bonna86]

Jeg tenker det er helt kurant å ikke ønske barn, det må man nesten bare finne ut av selv. Så lenge man er ærlig om det til eventuell partner kan jeg ikke se helt hvorfor dette er et problem.

 

Derimot kunne jeg aldri vært sammen med en som ikke ville ha barn, rett og slett fordi det er en grunnleggende følelse i meg som gjør at jeg vil ha barn.

[dafuuq]

Jeg har også kommet litt dit at jeg tenker "barn...skal jeg gidde?"

 

Egentlig er det smått utrolig at jeg ikke har fått barn enda, mtp hvor verpesyk jeg alltid har vært, og  at de fleste av mine venninner har fått både 1 og to unger. Dominoeffekten har ikke rammet meg.

For 10 år siden hadde jeg nok begynt å grine om jeg hadde visst at jeg per nå (snart 28) fremdeles er barnløs.

Men, jeg vet ikke.. Frihet er noe jeg setter høyt. Det å kunne ta seg en ferie på sparket, uten å måtte ta hensyn til hverken dyr eller barn.

For meg er det sånn at hodet og kropp vil forkjellige ting. Baby-trengselen begynner å avta i hodet mitt, mens jentemagen min (spesielt rundt jordbæruken) ønsker barn for alt det er verdt. Sånn sett er det nok enklere for gutter enn for jenter dette med frivillig barnløshet.

 

Jeg er glad i tanteungene mine, men sånn ellers synes jeg vel at barn kan være ganske så slitsomme.

 

Det vanskeligste synes jeg er at jeg er kommet i den alderen hvor det er veldig vanlig å etablere seg/få barn. Alle rundt meg er opptatt med graviditeter og huskjøp og har ikke veldig mye tid til overs til venner og annet. Så det ender opp med at man til tider føler seg litt ensom. Skulle gjerne kjent flere som er barnløse.

Endret 27. september 2015 av dafuuq

[Mr.X88]

Ja, det var det jeg tenkte at folk reagerer på. Noe mange gjør, dessverre. Jeg er helt enig med deg, men føler likevel at det ikke er noe jeg skal snakke høyt om. Dette fordi så mange er motstandere av abort og vil at det skal bli forbudt ved lov.

 

Jeg har faktisk en slik i familien. Jeg fortalte min mor er gang at jeg var redd jeg var gravid, og at jeg ville ta abort hvis jeg var det. Det måtte jeg for all del ikke nevne til min stefar, for han er motstander av abort. Nei, den tankegangen er helt idiotisk, og jeg synes det er synd at så mange med gode grunner fordømmes for å gjøre det. Er det ikke bedre å forhindre et liv som ikke har bedt om å bli til, i en dårlig situasjon, enn at et lite barn skal lide for foreldrenes feil? Jeg synes det. Det er mer humant, spør du meg.

 

Du skrev tidligere at du ikke var interessert i barn, regner med du er barnløs den dag i dag også? (jeg spør fordi jeg er nysgjerrig )

 

Ellers, så må jeg si at jeg hater motstandere av abort. De gjør det vanskelig for folk å ta avgjørelser som er til det beste for en selv, og de kan være med på å fjerne muligheten for abort i det hele tatt, noe jeg aldri håper skjer. Og hva med alle "sædcellene" som går til "waste" hvert sekund når en person onanerer, eller bare at de forsvinner inne i vagina.. Hvorfor snakker aldri disse "motstanderne" om alle disse "livene" som aldri kommer til.. Et barn, eller et "liv", er ikke et liv før det er blitt født og på en måte selvbevisst over seg selv.

Så i mine øyne er ikke abort i nærheten av noe form for mord, som motstanderne pleier å si. Og hvis de mener at abort et det samme som mord, så har jeg myrdet flere tusen "liv" hver gang jeg onanerer...

[Mr.X88]

Jeg har også kommet litt dit at jeg tenker "barn...skal jeg gidde?"

 

Egentlig er det smått utrolig at jeg ikke har fått barn enda, mtp hvor verpesyk jeg alltid har vært, og  at de fleste av mine venninner har fått både 1 og to unger. Dominoeffekten har ikke rammet meg.

For 10 år siden hadde jeg nok begynt å grine om jeg hadde visst at jeg per nå (snart 28) fremdeles er barnløs.

Men, jeg vet ikke.. Frihet er noe jeg setter høyt. Det å kunne ta seg en ferie på sparket, uten å måtte ta hensyn til hverken dyr eller barn.

For meg er det sånn at hodet og kropp vil forkjellige ting. Baby-trengselen begynner å avta i hodet mitt, mens jentemagen min (spesielt rundt jordbæruken) ønsker barn for alt det er verdt. Sånn sett er det nok enklere for gutter enn for jenter dette med frivillig barnløshet.

 

Jeg er glad i tanteungene mine, men sånn ellers synes jeg vel at barn kan være ganske så slitsomme.

 

Det vanskeligste synes jeg er at jeg er kommet i den alderen hvor det er veldig vanlig å etablere seg/få barn. Alle rundt meg er opptatt med graviditeter og huskjøp og har ikke veldig mye tid til overs til venner og annet. Så det ender opp med at man til tider føler seg litt ensom. Skulle gjerne kjent flere som er barnløse.

Jeg skjønner deg veldig godt. Nå er det jo en stund siden du skrev dette her, er du enda barnløs?

Jeg er pr dags dato 29 år, og kjenner meg veldig mye igjen med dette at familie og venner får barn og at noen blir påvirket av at alle i "gjengen" får barn. Men heldigvis har jeg et par nære venner på min egen alder som ikke er interessert i å få barn, og noen er enda single.

 

Selv er jeg singel, men jeg trives med livet mitt slik det er. Barn er det siste jeg kunne tenkt meg. Det hadde gjort livet mitt mye verre enn det allerede er, da jeg sliter med tinnitus og psykiske problemer. Så for meg har jeg nok med meg selv og jobben. Jeg ser for meg en fremtid med ei jente som tenker likt som meg selv og kunne tenkt seg en barnløs fremtid, hvor vi jobber og gir tilbake til samfunnet så godt vi kan, samtidig som vi nyter livene våres - uten barn!

 

Jeg tror virkelig at det er mange som er veldig lykkelige uten barn, som lever livet sitt helt ut til de dør, like lykkelige eller mer lykkelig enn de fleste. Vi har jo så mye barn på planeten her som ikke har noe hjem eller foreldre, så de som ønsker barn kan også tenke litt på det.

Og til dere motstandere av barnløse - ikke kom å si at å ikke få barn er egoistisk, da det er mye mer egoistisk å måtte få/ha barn, enn å ikke ha det. Bare tenk at jorden ikke har uendelig med ressurser, og at verden er til dels overbefolket, og at det finnes mange barn som allerede lever på fattigdom og uten foreldre osv..

[Vox_populi]

Ellers, så må jeg si at jeg hater motstandere av abort. De gjør det vanskelig for folk å ta avgjørelser som er til det beste for en selv

Helt enig med deg, en burde ha mulighet til å få barn drept. Kanskje voksne også? I hvert fall når de gjør det vanskelig for folk å ta avgjørelser som er til det beste for en selv, som du uttrykker det.

[Mr.X88]

Helt enig med deg, en burde ha mulighet til å få barn drept. Kanskje voksne også? I hvert fall når de gjør det vanskelig for folk å ta avgjørelser som er til det beste for en selv, som du uttrykker det.

Stemmer det, det er til det beste å kunne ta sine egne avgjørelser. Vet ikke hvor du får ideene om å myrde barn eller voksne fra...

[hekomo]

Helt enig med deg, en burde ha mulighet til å få barn drept.

 

Et foster før 12. uke er ikke et barn.

Endret 6. juli 2018 av hekomo

[Corp Por]

Et foster før 12. uke er ikke et barn.

Bare hvis du hyler av sorg når du klipper plenen eller koker egg. Regner med at de fleste som er anti-rasjonalitet både spiser egg, krabbe og lammekjøtt

[Mr.X88]

Bare hvis du hyler av sorg når du klipper plenen eller koker egg. Regner med at de fleste som er anti-rasjonalitet både spiser egg, krabbe og lammekjøtt

Hehe, måtte lese svaret ditt 2 ganger før jeg virkelig forstod hva du skrev. Nei, tar å setter på noe speilegg jeg, må bare huske å spise de før plomma sprekker ^^