Parforhold ved svangerskap og etter

[AnonymDiskusjon]

Det jeg ønsker å ta opp er mer rettet mot seksualitet, men helheten i det går på samlivet i parforhold under og etter et svangerskap. Har tenkt litt på dette temaet det siste året og lurer på hvordan andre menn har "kommet seg gjennom" eller opplevd det.

Det er kjent at kvinner i et svangerskap og tiden (året) etter kan ha nedsatt lyst eller nedsatt mulighet på sex av flere naturlige årsaker. I tillegg er alle menn forskjellige med sine behov, selv har jeg vært lite aktiv seksuelt i min ungdom og føler et sterkt behov for dette nå som 26 åring. Samtidig har samboer og jeg en datter på 2 måneder, hvor min samboer har ikke hatt behov for sex det siste år, fra å være seksuelt aktive sammen året før. Hun er nå opptatt av ungen, er kroppslig trett slik som ila svangerskapet, og har nok å ta seg til ila dagen. Vi er flinke til nærhet, ligge sammen i sengen og ha den gode samtalen - men det ekstra som sex er fraværende, til og med "massasje"

 

For min del blir jeg frustrert, føler at mine dyriske instinkter ikke blir tilfredsstilt mens tiden sakte svinner med tanker fra en rolig ungdom. Jeg respekterer hennes behov og utgangspunkt, men ideelt for egoet er det ikke. Det som skremmer meg litt er at jeg uskyldig stirrer på andre kvinner mens jeg trener på helsestudio, min svakhet er formfulle lår, det er pirrende. Situasjonen hjemme endrer seg nok etter en tid, men man lever i nuet.

Anonymous poster hash: e6cdc...e5f

[Civilix]

Hvorfor skremmer det deg at du stirrer på andre kvinner, spesielt de som er formfulle? Det er da på ingen måte skremmende men heller ganske naturlig.

[Noxhaven]

Ta det opp med henne, om hun ikke vil ha samleie så kanskje hun kunne ha hjulpet til med en massasje etc? Dere er tross alt to stykker, ta opp problemene før de blir for besværlige

[anon12234]

ekte menn trenger mye sex, det krever også at hvis dem skal ha fast partner, må disse to ha nogenlunde matchende sexlyster... enkelte ekte menn, gjør derimot krontabben å velge ei med moderat sexlyst som dem kan "leve med", derimot faller denne moderate sexlysten av og til bort som TS opplever nå, og situasjonen blir uholdbar.... hadde dama hatt høy sexlyst før, så hadde den kanskje falt til moderat i perioder, men fremdeles levbart. 

 

Nei du får være mann og feie av bordet og slenge henne oppå, damer liker at menn tar litt styringen med sex og viser at dem begjærer sin dame og tar henne. Ikke vær så redd. For mange fløtemenn i dag. 

Endret 13. august 2015 av Henrik2k

[Ardenus]

Du får slenge ut at du vil ha 1 unge til, da får du pult 1 gang til

[ragge_jz]

Du får slenge ut at du vil ha 1 unge til, da får du pult 1 gang til

hehehe. Kjenner en som fikk barn med ei dame, og det ble 2 utrolig kjipe år med bleieskift og klaging.

Så pulte de EN gang, og hun ble gravid gitt! Enda en unge.

Begge ungene hans er voksne nå, og han er mye eldre enn meg, men veldig interessant historie.

Grunnen til at jeg veit sånt, er at jeg selv fikk barn for ett par år siden, og forholdet havarerte 2 mnd etter.

Vi hadde veldig mye sex før ungen kom, og det var like mye hennes initiativ, og da hun var gravid, hadde hun ett stort sexbehov, vi hadde samleie bare en dag eller to før ungen kom ut...

Men så kom ungen, med keisersnitt, og ting ble "vanskelig".

Noen uker gikk, man blir jo anbefalt og ikke ha sex de sex første ukene

Vi hadde sex fra og til, men det ble mye krangling om alt mulig, ungen også, og problemer og dritt med en liten unge som lå og gulpa, mens mora var nervøs og bekymra....

Det var ikke jeg...

Sum av summarium: forholdet var ikke særlig optimalt hverken før eller etter ungen kom, og når man får kid, er det garantert å gjøre ett allerede fucka forhold enda verre.

Vi/jeg gjorde det slutt.... Mye pga jeg var uenig i måten vi skulle være foreldre på.

Det ble liksom sånn at jhele universet kretset rundt ungen, og det funker ikke for meg.-

Når man får barn, må man også klare å fortsette å være kjærester, gi hverandre tid, dekke hverandres behov.

Ellers funker det bare ikke, simple as that.

Altfor mange dyrker barna og lever bare gjennom dem, istedenfor å dyrke parforholdet....

Hvor lurt er det når barna blir voksne og flytter ut?

Endret 14. august 2015 av ragge_jz