Lovlighet omkring oppsigelsesvurdering

[AnonymDiskusjon]

Jeg er gift med en person som har vært psykiatrisk sykehusinnlagt, og som har gått og tenkt at arbeidsplassen vil starte og tilrettelegge arbeidet for henne.

 

Men, istedetfor blir hun møtt med innkallelse til oppsigelsesvurdering. Møtet har ikke funnet sted, men det virker som om sjefen har hastverk. Kona mi er i en litt sårbar situasjon, selv om nok følelsene ville vært like vonde uansett når beskjeden måtte komme.

 

Det har nok gått inn over henne litt, men siden dette er første dagen hun fikk vite om møteanmodningen, så virker hun bittelitt fjern fra hendelsen samtidig. Jeg er selvfølgelig bekymret på om døgnrytmen vil få en stor knekk, og døgnrytme er svært viktig for å holde god og stabil psykisk helse. Søvn er vel også faktisk en av de store måleindikatorene for hvordan det går med den psykiske helsen.

 

Hun er fremdeles sykemeldt, men man så jo for seg at en eller annen gang i nær framtid at denne ville gradvis gli over i gradert sykemelding eller hva det heter for noe.

 

Hele saken virker å være noe brutal, samtidig som arb.giver helst vil vite om hun skal ha med seg en person til møte, og hvilken rolle personen får (f.eks. advokat), innen kl 12 i morgen. Det i seg selv virker jo å være litt på kanten av en normal saksgang, gjør det ikke vel. Vurderingsmøte kom også på e-post. Og det har vært bittelitt SMS, der arb.giver sier at det ikke godtas noe annet enn legeerklæring dersom møte skal utsettes litt. Men arb.giver gir henne anledning for å endre på møtetidspunktet dersom det ikke passer, for noe annet ville vel vært absurd.

 

Arb.giver ønsker ikke i dag å fortelle helt om hvorfor det vurderes oppsigelsegrunn (her og nå), men vil vente til møte finner sted. Den foreløpige forklaringen pr. e-post er at det har vært avdekket noen feil som hun har gjort. Vi vet enda ikke omfanget, og om det blir lagt vekt på en skjønnsmessig vurdering i forhold til stresset.

 

Vi vet heller ikke om den virkelige grunnen ligger på noen annet enn disse feilene som vil dras frem snart. Arbeidslivet er jo hardt sånn sett og full av oppsigelser allerede rundt omkring. Men, det får vi kanskje aldri helt klarhet i. Det er uansett en av de bedre anledninger norsk næringsliv har for å bli kvitt folk (rydde i rekkene). Det kan være leverandør og kundemessige forhold for valg av tidspunktet, altså smi mens oljebransjens oppsigelser farger landet. De er kun to ansatte, henne selv og eier av bedrift som også er ansatt og da hennes arb.giver.

 

Det var en del stress i forkant av sykehusinnleggelsen, og det kom tidlig signaler fra arb.giver mens hun var syk om de feilene som var begynt å avdekkes, minst et par-tre mnd. før innleggelsen. Om det har videre omfang kjenner jeg ikke til. Men om det er feilene som ble avdekket på det tidspunktet, så føles det ihvertfall som et slag under beltestedet, mhp. at en psykisk syk person kan gå igjennom slike faser.

 

Nå har hun vært frisk i svært mange år forut for det, og kanskje arbeidet i selskapet i en 8 år elns.

 

Hva tenker dere om dette når dere leser litt om det? Oppsigelser vil aldri bli noe hyggelig uansett hva de begrunnes med. Hun har vært i kontakt med advokat i dag. Det anbefales visst i sånn en type oppsigelse, og siden arb.giver velger en så aggressiv framgangsmåte, så må man vel få forsøke å kikke og snu litt på brikkene og forsvare seg om mulig.

Anonymous poster hash: 7c7b9...78c

[skripis]

Først og fremst så forstår jeg at det er vanskelig å måtte vente til ett møte før man får vite hele omfanget av saken. Men bedriften har en plikt til å kalle inn i god tid, og bør jo også være avventende med å gi informasjon ut før møtet. At det ikke er greit er forståelig, men vanskelig å gjøre noe med.

[AnonymDiskusjon]

Selve innkallelsen, selv om den er satt pr. e-post med svært få virkedager før møtet, er jo en ting, men neppe det største ved saken. Det tegner et bilde av en sjef som har hastverk med å få noe gjennomført.

 

Det som også virker ganske tydelig, er at han ikke gidder å bruke energi på å hjelpe personen tilbake i arbeidslivet, med å måtte engasjere seg selv på en eller annen måte.

 

At det er glipp og kan være noe bekymringsfullt i det arbeidet hun har levert, det kan jeg også forstå. Men, er det noen oppsigelsesgrunn? Hvor er advarslene som kreves? Hvor er forståelsen for psykiatrisk diagnose tatt veien, og hva med å den avstraffelsen dette får for arbeidstakerens videre framtid.

 

Personen som er arbeidsgiver har gått fra å vise seg som en som bryr seg til en som ihvertfall her og nå til en som kan virke kynisk og som ikke bryr seg. Kan hende han får rett i alt, men det er jo heller ingen enkel sak å hanskes arbeidskontrakter med alt det fører med seg.

 

8 år, og det å i sammen ha skrapt inn millioner på millioner i inntekt for bedriften. Ja, jeg synes det sier litt om at det også er mye som har fungert bra mellom henne og arb.giver. Må få si det. Prosessen er jo en prosess, men hun har lite igjen for å la seg nedtrykke av den strømmen av negative beskjeder som må til for at en oppsigelse kan fullbyrdes via juridiske prosesser. Strømmen av negativitet må man vel åpenbart forvente etter innledningen (e-post invitasjon) budskap om at de har en forskjellige ting å utsette på arbeidstaker.

 

Så hva gir dette oss:

Oppsigelse + sluttpakke eller usaklig oppsigelse, beholde jobb pluss evt. økonomisk kompensasjon og en unnskyldning? Eller et annet utfall?

 

Vil hun bli utsatt for skjemmende formaning om at hun ikke lengre kan fylle rollene hun tidligere hadde, pga. ymse påstander om å være udyktig på det eller det?

Anonymous poster hash: 7c7b9...78c

[krikkert]

En oppsigelse skal begynne med at forholdene som begrunner oppsigelsen drøftes mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, jfr. arbeidsmiljøloven § 15-1. Det er vanlig høflighet å gi en litt mer detaljert møteinnkalling enn "møte da og da, gjelder oppsigelse", men det er ikke et absolutt krav. 

 

En person som er sykemeldt har et vern mot oppsigelser, men dette vernet gjelder bare når oppsigelsen er begrunnet i sykefraværet, jfr. arbeidsmiljøloven § 15-8. Man er naturlig nok ikke vernet mot oppsigelse grunnet i virksomhetsforhold som f.eks. nedskjæringer på grunn av dårligere økonomi. 

 

Hva arbeidsgiver vil si kan vi ikke spå. Generelt sett lønner det seg ikke å stille i et slikt møte alene. Om ikke annet bør du ha med noen som kan ta noen notater. 

[Dragen]

Hun kan også ta opp møtet på lydbånd (eller tilsvarende digitalt), uten å si i fra om dette (så lenge hun selv er med i samtalen). Dette gir bedre oversikt over innholdet i samtalen enn notater.

[wampster]

8 år, og det å i sammen ha skrapt inn millioner på millioner i inntekt for bedriften. Ja, jeg synes det sier litt om at det også er mye som har fungert bra mellom henne og arb.giver. Må få si det. Prosessen er jo en prosess, men hun har lite igjen for å la seg nedtrykke av den strømmen av negative beskjeder som må til for at en oppsigelse kan fullbyrdes via juridiske prosesser. Strømmen av negativitet må man vel åpenbart forvente etter innledningen (e-post invitasjon) budskap om at de har en forskjellige ting å utsette på arbeidstaker.

 

 

1, Så fordi hun har gjort det bra tidligere bør hun få ubegrenset med tid i bedriften?

Det er ikke slik det fungerer.

 

2, Hva hun har lite igjen for og hva bedriften har lite igjen for er to veldig forskjellige synspunkt/saker.

 

 

Når det er sagt må jeg bare ønske lykke til med både jobb og helse til din kone.

Og uansett hvordan det går så.. helse >> jobb/penger.

[AnonymDiskusjon]

Advokat er bestillet, så får man se hva møtet leder til.

 

Jeg regner nesten med at arb.giver har utarbeidet et minstforslag til sluttpakke. Nå er det vel ingen gitt ting at man får noe som helst kompensasjon, men det ville ihvertfall vært en triveligere måte.

 

Det er jo ikke slik at mannen er fattig, men firmaet er et AS, som han tar utbytte fra. At bedriften kanskje får litt mindre ordrer kan hende, nå som det går nedoverbakke for Norge på noen områder (f.eks. oljenæringen). At dette kan brukes som argument er jeg fullstendig innforstått med. Men, det er rimelig at svien går over til slutt. Bedriften har dessuten noen ganske unike produktlinjer, så sånn sett burde det tikke inn en ordre i ny og ne selv i nedgangstider.

 

"ubegrenset tid i bedriften", ja/nei det ville jo vært urimelig. Men at arb.giver har slik et hastverk, forstår jeg som at han smir mens muligheten er god for å finne en plausibel grunn overfor leverandører og kunder i å forklare at hun forsvinner ut av bedriften. Det i seg selv er vel en del av spillet.

 

Siden han arbeider med slik en liten arbeidsstokk i fra før av, så vil jeg tro han synes det virker som for mye pes å skulle måtte tilrettelegge arbeidsplassen for henne. Så enkelt kan det også tolkes.

 

De 8 årene fartstid, og det å ha vært med på den oppgangen i millioner av inntjente kroner, gir vel en knallfin jobbreferanse i seg selv. Selv om sjefen har ofret blod og svette for å nå dit. Samtidig har han vel vært griseheldig med produktlinjer og kundemassen på disse.

 

Hvordan viser man til det med suksessen overfor en ny arb.giver? Og det er ikke sikkert hun kommer til slike inntektsmuligheter på neste arbeidsplass heller.

 

Jeg prøver å støtte henne, i å finne folk som kan bakke opp dersom psyken får en knekk, etter møtet.

Anonymous poster hash: 7c7b9...78c