Hjelp! Jeg klarer ikke å stoppe å smile.

[AnonymDiskusjon]

Hei,

Jeg er 18år gammel, gutt. 

jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har hatt dette problemet fra da jeg var liten, men nå kommer det klarer frem. Jeg må smile på helt serriøse møter, for eksempel på jobben. Der sitter alle sammen å snakker om noe serriøst og viktig, mens jeg prøver mitt ytterste på å ikke få den bøyen på munnen, nemlig å få fram smilet mitt. Jeg prøver så hardt, men det glipper. Det kan kanskje ligne et frekt smil, jeg vet ikke. Noen ganger blir jeg så fantastisk lettet, når plutselig sjefen trekker fram en vits, og da kan jeg smile så mye jeg vil, prøve å flette det inn.

 

Dette gjelder også alt annet, alvorlige samtaler, eller rett og slett snakke med andre mennesker. Jeg prøver hele tiden å ikke smile der det ikke er nødvendig. Det er som om du prøver å holde inne et nys, men isteden holder inne smilet ditt.

 

Også har jeg også kommet til å smile når jeg har vært med noen venner hvor noen de kjenner har dødd. Da sitter de å ønsker om den avdøde, hvor det er en litt trist stemning i luften. OG DER KOMMER JEG, MED SMILET MITT. Jeg ser det på dem, at det blir ubehaglig når de ser på meg.

 

En dag begynte jeg bare å smile av at en venn som snakket om en ulykke som kunne gått alvorlig galt.

Anonymous poster hash: eb120...8ec

[anon12234]

hver gang noen spør hvorfor du smiler så sier du bare "smil til verden og verden smiler til deg" så snur du deg og går bort. 

[Tormod_a]

Ifølge linken kan slike smil være tegn på lav selvtillit og usikkerhet, som henger igjen fra urinstinktene, for å ufarliggjøre seg selv mot andre for å unngå konflikt. Du er gjerne litt nervøs, uten nødvendigvis å tenke at du er det, og dette trigger urinstinktene. Og ofte hvis en tenker at "nå må jeg ikke smile", så smiler en gjerne bare mer. Har selv vært borti det. Etterhvert som du blir mer trygg på jobben du gjør så vil det som regel gå vekk av seg selv.....et triks hvis du kjenner at du begynner å smile er å holde hånden for og smile tilgjort mye, hvor hjernen finner ut at det ikke er grunn til å smile....ulempen er at du kan ende ut i latterkrampe.

 

Står noe her om problemet på første link under, men hvis det fremover blir et problem så bør du ta kontakt med fastlegen din, som kan henvise deg til rette sted (psykolog).

 

http://forskning.no/psykologi/2012/10/det-usikre-smilet

http://www.ung.no/oss/div/37309.html

[arsenalfan]

Ifølge linken kan slike smil være tegn på lav selvtillit og usikkerhet, som henger igjen fra urinstinktene, for å ufarliggjøre seg selv mot andre for å unngå konflikt. Du er gjerne litt nervøs, uten nødvendigvis å tenke at du er det, og dette trigger urinstinktene. Og ofte hvis en tenker at "nå må jeg ikke smile", så smiler en gjerne bare mer. Har selv vært borti det. Etterhvert som du blir mer trygg på jobben du gjør så vil det som regel gå vekk av seg selv.....et triks hvis du kjenner at du begynner å smile er å holde hånden for og smile tilgjort mye, hvor hjernen finner ut at det ikke er grunn til å smile....ulempen er at du kan ende ut i latterkrampe.

 

Står noe her om problemet på første link under, men hvis det fremover blir et problem så bør du ta kontakt med fastlegen din, som kan henvise deg til rette sted (psykolog).

 

http://forskning.no/psykologi/2012/10/det-usikre-smilet

http://www.ung.no/oss/div/37309.html

Akkurat det samme som når folk flirer på helt upassende tidspunkt...