er dette oppførselsmønsteret hypokonderi?

[AnonymDiskusjon]

Er det hypokonderi når jeg tenker at alt jeg tenker om ting for tiden, er bare tulletanker som ikke er ekte? Og er det det når det jeg gjør som selv jeg syns er litt merkelige, bare er hypokondrien som tar over, og ikke psyken? Og er det hypokonderi når jeg føler at personnalet kikker å funderer over hvordan oppførselen min er, når jeg samtidig vet at oppførselen min er viljestyrt og ikke helt virkelig?

 

Anonymous poster hash: 47e7b...729

[Gavekort]

Hypokondri er vel frykt for å ha en farlig sykdom kan jeg tenke meg.

[AnonymDiskusjon]

Hypokondri er vel frykt for å ha en farlig sykdom kan jeg tenke meg.

Ok. Hva kan disse møkka-følelsene om mine egne tanker og handlinger være da?

 

 

Jeg er redd for å dumme meg ut å havne i fengsel, derfor klarer jeg å ikke true noen personnal som tvinger meg til å sitte til alle er ferdige å spise, ennå. Alle tankene mine er som uekte bissarre ikke-ekte tanker. Jeg vet at tankene jeg har om ting er rare, men samtidig så liker jeg disse tankene mine.

 

Anonymous poster hash: 47e7b...729

[AnonymDiskusjon]

Jeg kan ha det gøy med foreksempel å se family guy og den sprø humoren der med en nabo, og mot i brøstet, men i samhandlinger som når folk får rare talemåter blir jeg hissig og missforstår mye. Personnalet på omsorgsboligen mener sikkert at jeg er blitt anderledels psykisk for personaldama ser skulende på meg når jeg kommer med mine negative og triste og sure utsagn rundt det sosiale spisebordet. Jeg ser på ansiktene deres at de tenker ting om meg, fordi de ser skulende på meg hver eneste gang jeg åpner "brøsaksa" i dag. Jeg tenker svært logisk, sier psykologen jeg gikk til før jeg ikke ble en del av psykiatrien mer, og ifølge tester i vinter i år der han spurte om jeg såg eller hørte ting og jeg svarte nei på dette, så var dermed ikke det grunnlag nokk for at jeg skulle få en psykose/psykisk lidelse. Hva er da disse tankene om mine egne tanker og følelser jeg har nå?

 

Anonymous poster hash: 47e7b...729

[Gavekort]

Om det har plaget deg over lengre tid og du føler deg lammet av tankene så ville jeg snakket med en psykolog.

[AnonymDiskusjon]

Om det har plaget deg over lengre tid og du føler deg lammet av tankene så ville jeg snakket med en psykolog.

Det har begynt i det siste og jeg har aldri hatt sånne bisarre tanker før i mitt liv. Jeg har forresten også slutta med antipsykotika for en uke siden. Men det var bare sinne jeg fikk disse pillene mot, og ikke noe annet. Nå i går kom disse syke tankene om at alt jeg tenker å gjør ikke er riktig fordi jeg føler jeg later som, selvom jeg ikke later som. Tankene går liksom frem og tilbake om hva som er riktig å gjøre. Psykolog har jeg heller ikke lenger, for psykiatrien er jeg lenger ikke en del av, skreiv den psykiateren jeg pleide å gå til i vinter da han testet meg for psykiske lidelser. Jeg sover i dårligere kvalitet nå for tiden, og våkner ofte av følelsen av ikke å kunne puste skikkelig men kun når jeg ligger på rygg. Psykiateren sier jeg må kun får kontakte fastlegen min, men hun har permisjon for ente gang pga "baby-boom".

 

Anonymous poster hash: 47e7b...729

[AnonymDiskusjon]

Og i tillegg så syns jeg at mamma ignorerer meg fordi hun har ikke ringt meg på 4 dager. Hun er i syden. Den eneste som kontakter meg er pappa som også er på turen. Jeg har bedt på mine knær i smser at mamma skal ringe meg, nesten hver time, men hun verken smser eller ringer. Jeg vet at hun kanskje er opptatt iblandt, men det må da være grenser til opptatthet?! Personnalet er ikke noe å snakke med, for de som er nå er bare sommervikarer i tenårene helt ned i videregående skole-alder som ikke har helsekompetanse i det heletatt. Bare noen ganger er det erfarne personal, sån som i dag formiddag. Hun pratet jeg med, men så kom en ungdom på meg i kveldsskiftet. Det var hun som tvang meg til å sitte til alle var ferdig å spise.

 

Anonymous poster hash: 47e7b...729