Nabo "krangel"

[PetterK445]

Hei. Flyttet for 1 år siden inn i ny leilighet sammen med min samboer. Vi har to biler og naboen har ikke bil. Vi bor i en 4-manns vertikaldelt bolig. Vi bor i underetasjen og har nedkjørsel der, noe også naboen har. Hun har klaget på at vi parkerer to biler på eiendommen fordi når hun får besøk (1 gang  i måneden), så klarer ikke den bilen å passere vår bakerste bil. Det er nok av plass egentlig, men i følge henne er det for trangt. Har nå sjekket på eiendomskart og ser at vi eier hele nedkjørselen, det eneste hun eier er en parkeringsplass. Hvilke rettigheter har vi hær ifht. parkering egentlig? 

[kjetilkl]

Uavhengig av jusen - hvis det er mer enn nok plass, er det ikke bare å vise henne at det går fint å kjøre forbi?

[The Avatar]

Dersom du eig nedkjørselen samt din parkeringsplass, medan naboane eig berre ein parkeringsplass kvar så er det svært uvanlig at naboane ikkje har vegrett til sin parkeringsplass.

Dette betyr at du plikter å holde nedkjørselen i ein slik stand at naboane kan bruke sine parkeringsplassar. Reint konkret så går det då på at du ikkje kan parkere i nedkjørselen, og at du må sørge for nødvendig brøyting og vedlikehold av nedkjørselen.

[Zepticon]

Dersom du eig nedkjørselen samt din parkeringsplass, medan naboane eig berre ein parkeringsplass kvar så er det svært uvanlig at naboane ikkje har vegrett til sin parkeringsplass.

Dette betyr at du plikter å holde nedkjørselen i ein slik stand at naboane kan bruke sine parkeringsplassar. Reint konkret så går det då på at du ikkje kan parkere i nedkjørselen, og at du må sørge for nødvendig brøyting og vedlikehold av nedkjørselen.

Så om naboen ikke tørr å kjøre på grus så må man da altså asfaltere?

Argumentet til naboen er at det ikke er plass å kjøre forbi, noe det i følge TS er. Lukter kjerring som ikke kan kjøre bil lang vei

[The Avatar]

 

Dersom du eig nedkjørselen samt din parkeringsplass, medan naboane eig berre ein parkeringsplass kvar så er det svært uvanlig at naboane ikkje har vegrett til sin parkeringsplass.

Dette betyr at du plikter å holde nedkjørselen i ein slik stand at naboane kan bruke sine parkeringsplassar. Reint konkret så går det då på at du ikkje kan parkere i nedkjørselen, og at du må sørge for nødvendig brøyting og vedlikehold av nedkjørselen.

Så om naboen ikke tørr å kjøre på grus så må man da altså asfaltere?

Argumentet til naboen er at det ikke er plass å kjøre forbi, noe det i følge TS er. Lukter kjerring som ikke kan kjøre bil lang vei

 

 

Ein ting er at det skal være plass til å komme seg forbi, men trådstarter kan ikkje einsidig ta seg til rette og gjere nedkjørselen smalare sjølv om det fortsatt er plass for ein bil å smette forbi.

For alt vi veit så har naboen kjøpt denne eigendommen fordi den hadde stor og brei nedkjørsel som gjorde det lett å parkere, då kan ikkje trådstarter berre bestemme at naboen får klare seg med halvparten av nedkjørselen.

 

Tilsvarande dersom nedkjørselen var asfaltert, så kan ikkje trådstarter sjølv bestemme at nedkjørselen no skal ha dårligare kvalitet. Ein har rett på at den eine naboen sine handlingar ikkje skal gi den andre naboen dårligare forutsettningar enn ein hadde orginalt.

[krikkert]

Hva slags eierforhold er det her - borettslag eller seksjonert sameie?

 

Når du skriver "har sjekket", hvordan gikk du frem for å sjekke dette? Har du sjekket den opprinnelige seksjoneringsbegjæringen?

[KjellV]

Dersom du eig nedkjørselen samt din parkeringsplass, medan naboane eig berre ein parkeringsplass kvar så er det svært uvanlig at naboane ikkje har vegrett til sin parkeringsplass.

Dette betyr at du plikter å holde nedkjørselen i ein slik stand at naboane kan bruke sine parkeringsplassar. Reint konkret så går det då på at du ikkje kan parkere i nedkjørselen, og at du må sørge for nødvendig brøyting og vedlikehold av nedkjørselen.

 

Er det virkelig slik at man må brøyte og vedlikeholde veien på grunn av at naboen har veirett? Dette var nytt for meg. Veirett for meg har alltid vært "rett til å bruke disse 2 meterne i bredden til vei", ikke at man må sørge for vei, brøyting og vedlikehold til dem.

[The Avatar]

Er det virkelig slik at man må brøyte og vedlikeholde veien på grunn av at naboen har veirett? Dette var nytt for meg. Veirett for meg har alltid vært "rett til å bruke disse 2 meterne i bredden til vei", ikke at man må sørge for vei, brøyting og vedlikehold til dem.

 

Ein del av det at ein har avtalt at nokon andre skal ha vegrett over din eigendom er at det faktisk blir opprettholdt ein fungerande veg etter avtalen. Men her vil sjølvsagt den spesifikke avtalen kunne regulere andre løysningar, men hovedregelen er at ein må legge til rette for at naboen faktisk får nytte seg av vegretten sin.

[krikkert]

Vedlikeholdsplikten følger av veglova § 54 første ledd:

 

 

 

§ 54. Når privat veg blir brukt som sams tilkomst for fleire eigedomar, pliktar kvar eigar, brukar eller den som har bruksrett, kvar etter same høvetal som gjeld for den bruk han gjer av vegen, å halde vegen i forsvarlig og brukande stand. Det blir med dette ikkje gjort endring i rettar som måtte vere vunne, eller i føresegner som elles måtte vere gitt for vedlikehaldet av vegen. Plikta kan oppfyllast med yting av materiale eller arbeid eller med betaling av pengar.

 

Eieren bærer dermed ikke vedlikeholdsplikten alene (med mindre det er avtalt at han skal gjøre det).

[AnonymDiskusjon]

Håper du kan legge ut et bilde.

Anonymous poster hash: cceb2...6a0

[Inge Rognmo]

Ein del av det at ein har avtalt at nokon andre skal ha vegrett over din eigendom er at det faktisk blir opprettholdt ein fungerande veg etter avtalen. Men her vil sjølvsagt den spesifikke avtalen kunne regulere andre løysningar, men hovedregelen er at ein må legge til rette for at naboen faktisk får nytte seg av vegretten sin.

Hovedregelen (ihht vegloven, som krikkert har sitert...) er at det er de som bruker vegen som selv (eller med innleid hjelp) har ansvaret for å vedlikeholde (og brøyte) den. Eier av den tjenende eiendommen er ofte med på det spleiselaget fordi han bruker (deler av) vegen selv, men slett ikke alltid.

 

Det tjenende eiendom derimot ikke kan gjøre er å "ødelegge" veien, eller med vilje hindre rettighetshaver i å bruke den, eksempelvis ved å anlegge plen på det som skal være vei, plante trær alt for nært, parkere bil, søppelkasser e.l. mer eller mindre i veien (som saken her handlet om) og lignende ting.