hva er formålet med livet?

[t_o_m_m_y]

Evolusjonen viser formålet med livet.

 

Du trenger ikke være religiøs for å se at livet ikke har utviklet seg tilfeldig, men følger en eller flere ukjente lovmessigheter (noen vil nok si at du må ikke være religiøs for å se det  ...). En vanlig oppfatning om en slik lovmessighet, er hypotesen om energieffektivitet. Den kan være en blindgate, men det skal vi ikke diskutere her.

 

Livet har helt fra starten utviklet seg med et formål om å nå evolusjonens siste steg, det endelige mål hvor høyere utvikling ikke er mulig. Finnes et slikt plan for evolusjonen?

 

Ja, det gjør det. Mennesket er det høyeste form for liv, toppen av evolusjonens verk. Det som ved første øyekast fremstår merkelig, er at evolusjonen i mennesket har frembragt noe som fremstår som en stor svakhet, nemlig behovet for andres kjærlighet. Samtidig er det denne egenskapen som gjør oss til mennesker. Svakheten består i at behovet aldri kan bli tilfredsstilt. Mennesket jager hele livet etter kjærlighet, fra vugge til grav, men blir aldri mett. Hva skyldes at evolusjonen kun har frembragt behovet, men ikke evnen til å tilfredsstille behovet? Det er fordi det ikke er mulig for evolusjonen. Taket er nådd.

 

Behovet kan bare tilfredsstilles av livets skaper, og det var også evolusjonens mål. Formålet med livet er dermed å skape mennesket, som har behov for sin skapers kjærlighet.

sånn jeg har forstått deg så snakker du først om evolusjons prosessen,

og hvordan den prosessen kan føre til overdrevne blindgater som feks altfor store gevir osv.

 

så snakker du om mennesket som "det høyeste av evolusjons verket",

tja, vi er intellektuelle smarte men dumme generelt ellers

mange skjevhets vurderinger i et mennesket som vårt planet ville vært best foruten

 

hvor har du videre bevis på at evolusjons prosessen har som mål om å nå det siste stadiet?

for alt vi vet kan evolusjons prosessen fortsette i det evige uten andre planer enn å følge natur lovene sine relative svingninger.

 

deretter snakker du opphøyd om menneskets kjærlighet,

men jeg vil nok mer si at det er begjær som tiltrekker oss mer enn kjærlighet.(begjær til å leve, begjær til å overleve, begjær til å nyte osv),

og ut av denne begjær kommer den konstante rastløshet som skaper alle slags adspredelser som dermed unngår å forsone seg med livet slik det nøytralt fortoner seg.

 

jeg er dog av den mening av mennesker KAN videreutvikle en høyere kjærlighet fordi vi kan elske alle medvesener universalt,

mens et dyr vil kun elske sine egen rase,

dog veldig mange mennesker er dessverre dyr i sin kjærlighet.

 

i siste passasje går du inn på en idealisert kjærlighet og "skaper" som jeg ikke helt vet om du mener "gud" eller "jordisk foreldre" med.

såvidt jeg forstår så favoriserer du da egenskapene "rastløshet" og "begjær" og "avhengighet" som vi skal basere vår kjærlighet på.

 

alt i alt så gir du et fin presentasjon på kjærligheten sin makt,

dog psykologien bak hvorfor vi mennesker er kjærlige er en annen sak,

og da smuldrer kjærlighets idealene opp som tørt brød.

 

 

 

Endret 5. desember 2015 av t_o_m_m_y

[zeebra]

Formålet med livet kan jeg ikke svare på, men jeg vet hvordan livet utarter seg for folk flest:

 

1. Bli født

2. Gå på skole

3. Jobbe vekk den beste delen av livet (penge-slave)

4. Bli pensjonert når den beste delen av livet er over, bli røvkjørt og glemt

5. Dø

 

I dagens samfunn kan man jo da egentlig si at formål med livet er at man skal være slave i systemet for så å dø. 8 timer hver dag i 45 snart kanskje 50-55 år, pluss alle timene relarter til jobb for gjennomsnittarbeideren.

 

Da bruker man rett og slett store deler av livet på å jobbe. Tiden før det, bruker man på å forberede seg til å jobbe.

Endret 7. desember 2015 av zeebra

[Larzen_91]

Og uten et velferdssamfunn som vi lever i måtte man sannsynligvis jobbet mye mer, bare for å ha mat på bordet. Dyrket eller jaktet etter maten selv. Stått for husly og varme selv. Sannsynligvis ikke elektrisitet, da man ikke ville hatt stort kompetanse til å utnytte det noe særlig da man ikke har gått i dette slemme samfunnet sin skole.

 

Mitt forslag? Finn et yrke du liker å holde på med på et generelt grunnlag (så klart har man dager man er lei, det er uunngåelig). Det er ikke rart at hver dag blir et ork med en slik innstilling.

[zeebra]

Og uten et velferdssamfunn som vi lever i måtte man sannsynligvis jobbet mye mer, bare for å ha mat på bordet. Dyrket eller jaktet etter maten selv. Stått for husly og varme selv. Sannsynligvis ikke elektrisitet, da man ikke ville hatt stort kompetanse til å utnytte det noe særlig da man ikke har gått i dette slemme samfunnet sin skole.

 

Mitt forslag? Finn et yrke du liker å holde på med på et generelt grunnlag (så klart har man dager man er lei, det er uunngåelig). Det er ikke rart at hver dag blir et ork med en slik innstilling.

 

Jeg gikker ikke jobbe noe ekstra for å støtte opp om en uholdbar konsum modell og inflasjonen overkonsum, overbelåning og en latterlig økonomisk og finanspolitisk modell medfører.

 

Hadde modellen vært globalt rettferdig hadde det vært en annen ting.

Endret 7. desember 2015 av zeebra

[Larzen_91]

Nei vel. Det er vel heller ingen som tvinger deg til å gjøre det heller. Du kan bli en av de som bor under en presenning i skauen f.eks. Eventuelt bruke din demokratiske virkekraft til å påvirke det samfunnet som er, og endre det (om du har mange nok meningstilhengere) til slik du helst ville hatt det selv.

[zeebra]

Nei vel. Det er vel heller ingen som tvinger deg til å gjøre det heller. Du kan bli en av de som bor under en presenning i skauen f.eks. Eventuelt bruke din demokratiske virkekraft til å påvirke det samfunnet som er, og endre det (om du har mange nok meningstilhengere) til slik du helst ville hatt det selv.

 

Nei, jeg lever vel faktisk heller i samfunnets perifieri og forsøker så godt jeg kan å forme og leve mitt eget liv på min egen måte, noe som i seg selv er en rimelig håpløs oppgave i et samfunn som dette hvor man nesten lever et liv på resept som man på forhånd kan skrive ned på et a4 ark.

 

Store konflikter mellom min måte å leve på og samfunnets normer, regler og realiteter. Jeg er ikke et fritt menneske, jeg må jo leve med realitetene verden byr på. Men jeg er friere enn de aller fleste mennesker i dagens verden og vektlegger helt andre ting enn det de fleste andre gjør.

 

Da kan du vel heller si jeg er rar.

 

Faktisk så er det mye tvang i livet. Livet og samfunnet påtvinger folk en hel del ting. Meg mindre enn andre, men jeg blir også påtvunget en hel del absurde ting av samfunnet.

 

I tillegg må jeg jo på en eller annen måte akseptere alle de sinnsyke og absurde tingene som foregår i verden, noe som også påvirker meg. Jeg er kanskje litt for engasjert til å slutte å følge med på massemedier og liknende, selv om det nok hadde vært det aller beste.

 

Det var en stund jeg verken hadde TV, mobil eller data, noe som var fantastisk. Nå sitter jeg med alle 3 og ønsker jeg ikke hadde tatt den veien. TV er søppel, mobil handler stort sett om unødvendig mas og fjas heller enn praktikken og nyttige/viktige ting. Dog bruker jeg mobilen på en måte som gjør at den kun handler om praktikken og nyttige/viktige ting for min del.

 

Ps. Vi har ikke demokrati i samfunnet. Det er en myte. Demokrati betyr folkemakt og har et bedre ord på Norsk med ordet "folkestyre".