hva er formålet med livet?

[Shirmah]

Det tviler jeg på blir noe problem. Jeg er ganske allsidig...

[Gjest Slettet+981234789]

 

ingenting... hvorfor må det være noe?

det må ikke være noe,

men siden vi har et ego som bruker tanker for å definere formålet med vår eksistens,

og tanker som søker håp i nytelse og glede,

så kan man ikke unngå dette spm.

ordet "ingenting" er et ord som indikerer noe så man er fremdeles komme like langt he he

 

seff kunne man vært som en zen buddhist som mener det at hele hensikten med livet er å sitte i sin meditasjons stilling og ikke tenke "godt" og "ondt" om noe som helst, at alt er buddha natur osv,

men hvor vanskelig det er!!!

 

spm er med "intenting" om du mener en slags agnostiker tilstand,-i konstant tvil om sin egen eksistens,

eller om du mener en nihilistisk tankegang der man lever og dør og inget mer.

 

strukturen på hovedinnlegget begynner da med grunnleggende behov som vi mennesker søker,

men vise at disse grunnleggende behov er lidelse i seg selv å ha begjær til,-DVs lidelse å søke etter nytelse,

dog like mye påpeker at alt innen timelig fødsel er en stor illusjon som ikke har fast form men alltid er i forandring ergo hva er det vi egentlig har å holde i som kan trøste eller gi trygghet til mennesket.

 

så spm burde egentlig vært korrigert til

"hva er hensikten med å leve i en virkelighet der alt vi tar på forsvinner før eller senere?"

 

 

 

 

 

mener en nihilistisk tankegang der man lever og dør og inget mer.

Endret 8. august 2015 av Slettet+981234789

[t_o_m_m_y]

 

 

ingenting... hvorfor må det være noe?

spm er med "intenting" om du mener en slags agnostiker tilstand,-i konstant tvil om sin egen eksistens,

eller om du mener en nihilistisk tankegang der man lever og dør og inget mer.

 

 

mener en nihilistisk tankegang der man lever og dør og inget mer.

 

muligens det er slikt,

men da kommer problem stillingen: 

er det hensikt med moral og høflighet og vilje til å leve og begjær etter nytelse da?

 

man vil ikke huske nytelsen uansett,

og avhold fra nytelse hadde ikke hatt noe funksjon lengre,

og moralen er uten funksjon siden ikke noe skjer etter døden.

selvmestring er uten funksjon fordi det er inget å selvmestre seg til etter døden.

religion og håp ville vært ubrukelige ignoranter,

og mennesker kan likegodt bli som en stein uten noe mer hensikt enn å være en stein.

 

[t_o_m_m_y]

Det tviler jeg på blir noe problem. Jeg er ganske allsidig...

he he

jeg tror på deg jeg

[G]

Øhh.. Formålet med livet...      Å få tatt i bruk "Skylake" !? 

 

Med Thunderbolt-støtte i versjon 3 så er livet komplett?

 

 

 

Noen forumdebattanter har sagt ting som har gjort meg litt i tvil til om Skylake er det endelige målet mitt lengre. Jeg er i tvil altså. Det vil si Skylake virker fremdeles interessant, men..

 

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1677169&page=8&do=findComment&comment=22677471

[Gjest Slettet+981234789]

 

 

 

ingenting... hvorfor må det være noe?

spm er med "intenting" om du mener en slags agnostiker tilstand,-i konstant tvil om sin egen eksistens,

eller om du mener en nihilistisk tankegang der man lever og dør og inget mer.

 

 

mener en nihilistisk tankegang der man lever og dør og inget mer.

 

muligens det er slikt,

men da kommer problem stillingen: 

er det hensikt med moral og høflighet og vilje til å leve og begjær etter nytelse da?

 

man vil ikke huske nytelsen uansett,

og avhold fra nytelse hadde ikke hatt noe funksjon lengre,

og moralen er uten funksjon siden ikke noe skjer etter døden.

selvmestring er uten funksjon fordi det er inget å selvmestre seg til etter døden.

religion og håp ville vært ubrukelige ignoranter,

og mennesker kan likegodt bli som en stein uten noe mer hensikt enn å være en stein.

 

 

 

man må jo ha noe å drive med mens man lever, om man husker det eller ikke etter døden er helt uvesentlig 

[Tabris]

For meg er det hele veldig enkelt: 

Hvorvidt det finnes noen høyere mening med livet er for meg irrelevant da jeg ikke kan vite om det stemmer eller ikke. Derfor er det eneste interessante hva som gjør livet verdt å leve for meg. Og siden livet består mest av hverdager, så er meningen for livet for meg å sette pris på hverdagslykke. En kopp kaffe på terrassen en søndag morgen, en skogstur med hunden, viten om at jeg er frisk og rask, en varm klem fra min samboer, en øl med ei venninne... ting vi som regel tar for gitt er ting jeg setter pris på og som gjør meg lykkelig.

[sony77]

Menneskene klarer å dra til månen, men i hungersnødrammede land blir mat ofte liggende i havneområder som blir hjemsøkt av rotter fordi regjeringen etter sigende har problemer med å få maten ut til folk.

 

Samtidig kan vi se store områder har på jorden hvor det er virkelig vakkert, ja, hvor vi finner en skjønnhet som nesten kan ta pusten fra oss grønne skoglandskaper, frodige beitemarker, bølgende enger, majestetiske fjell, krystallklare sjøer, brusende elver og fosser og solstekte strender med klynger av vaiende palmer og en lettskyet himmel som ved solnedgang er lyserød og blå og ved solnedgang, purpurfarget og gyllen.

 

Hvis vi igjen gir Jehova Gud skylden for det første den menneskelige fornedrelse og skitten og elendigheten. Hvem skal vi så gi æren for det andre. Hvem er kilden til den skjønnhet og prakt som det menneskelige øye aldri blir trett av å dvele ved og som ingen kunster noen gang har klart å frambringe maken til.

 

Hvis vi skal være ærlige, må vi innrømme at menneskene selv bærer et stort ansvar i forbindelse med mye av det som gjør livet ubehagelig og de triste forhold vi ser i vår tid. Ren og skjær griskhet, kommersiell utnyttelse og bevisst løgn ligger til grunn for mange av menneskenes problemer, fattigdom innebefattet.

Endret 9. august 2015 av sony77

[Milmo]

Hvem er kilden til den skjønnhet og prakt som det menneskelige øye aldri blir trett av å dvele ved og som ingen kunster noen gang har klart å frambringe maken til.

Naturlige prosesser.

[Larzen_91]

 

 

 

ingenting... hvorfor må det være noe?

 

spm er med "intenting" om du mener en slags agnostiker tilstand,-i konstant tvil om sin egen eksistens,

eller om du mener en nihilistisk tankegang der man lever og dør og inget mer.

 

mener en nihilistisk tankegang der man lever og dør og inget mer.

muligens det er slikt,

men da kommer problem stillingen: 

er det hensikt med moral og høflighet og vilje til å leve og begjær etter nytelse da?

man vil ikke huske nytelsen uansett,

og avhold fra nytelse hadde ikke hatt noe funksjon lengre,

og moralen er uten funksjon siden ikke noe skjer etter døden.

selvmestring er uten funksjon fordi det er inget å selvmestre seg til etter døden.

religion og håp ville vært ubrukelige ignoranter,

og mennesker kan likegodt bli som en stein uten noe mer hensikt enn å være en stein.

Ehh... Nei?

 

Blir litt det samme som å si at det er ikke noe vits i å spise, for man blir jo bare sulten igjen. Greia er at man spiser, fordi man ser det nødvendig/hensiktsmessig der og da. Moral har man fordi man har intellektuell og empatisk kapasitet, og anerkjenner sin innflytelse på folk rundt seg.

 

Det at alt blir meningsløst uten et liv etter døden, er en meningsløs tanke.

[Larzen_91]

 

Hvem er kilden til den skjønnhet og prakt som det menneskelige øye aldri blir trett av å dvele ved og som ingen kunster noen gang har klart å frambringe maken til.

 

Naturlige prosesser.

Hehe, jepp. Akkurat som livet visstnok er meningsløst dersom det ikke er evig, så er tanken om at naturens skjønnhet ikke kan eksistere uten noe guddommelig helt absurd. Slik jeg ser det så frarøver en gud naturens egen skjønnhet med det synet, for man sier egentlig at naturen kan ikke være vakker i seg selv, noe som er en ganske diskriminerende tanke ovenfor naturen og derunder oss selv. Vakker er forøvrig et menneskelig konsept, det er avhengig av den som iakttar for å ha noe mening.

 

Sony77: anbefaler deg å tenke gjennom litt hva du skriver, og hvordan det implisitt sier at vi som mennesker ikke kan se på oss selv som verdifulle uten å henvise til guden du tror på. Det er på mange måter ganske frekt og ufyselig, om man tenker litt lenger enn nesetippen.

[RWS]

 

 

Hvis vi igjen gir Jehova Gud skylden for det første den menneskelige fornedrelse og skitten og elendigheten. Hvem skal vi så gi æren for det andre. Hvem er kilden til den skjønnhet og prakt som det menneskelige øye aldri blir trett av å dvele ved og som ingen kunster noen gang har klart å frambringe maken til.

En oppdiktet historie vi vet ikke stemmer Sonny77... Og hvorfor er det slik at alle religiøse gir æren til den oppdiktede guden de tror på for det gode, men ikke for det dårlige, som han jo også må ha skapt?

 

 

 

 

Hvis vi skal være ærlige, må vi innrømme at menneskene selv bærer et stort ansvar i forbindelse med mye av det som gjør livet ubehagelig og de triste forhold vi ser i vår tid. Ren og skjær griskhet, kommersiell utnyttelse og bevisst løgn ligger til grunn for mange av menneskenes problemer, fattigdom innebefattet.

Selvsagt er det menneskersom bære ansvaret. Hvem ellers? Men vi kommer ikke ut av det uføret ved å tro på innbilte guder (og ihvertfall ikke destruktive guder i dødskulter, der det eneste man ser frem til er døden...), vi kommer kun ut av det om vi selv arbeider oss ut av uføret... Men det krever forandring, det krever at vi setter vår egen natur på prøve og gjør noe med det fremfor å henfalle til idiotiske guder..

 

Er forøvrig veldig enig med El-ateisten om at du har et destruktivt og tøvete syn på mennesker  som ikke tror på din oppdiktede gud. Du gjør kun religionen din en bjørne tjeneste ved å hele tiden fremstille deg som et bedre mennesker fordi du tror blindt på løse påstander, folk skjønner at gude tro ikke er det samme som å være gode mennesker i dag skjønner du. Tvert i mot tydeligvis...

 

Hva er formålet med livet? Lev det og finn det ut da vel.... 

[t_o_m_m_y]

 

 

 

 

ingenting... hvorfor må det være noe?

spm er med "intenting" om du mener en slags agnostiker tilstand,-i konstant tvil om sin egen eksistens,eller om du mener en nihilistisk tankegang der man lever og dør og inget mer.

mener en nihilistisk tankegang der man lever og dør og inget mer.

muligens det er slikt,men da kommer problem stillingen: er det hensikt med moral og høflighet og vilje til å leve og begjær etter nytelse da?man vil ikke huske nytelsen uansett,og avhold fra nytelse hadde ikke hatt noe funksjon lengre,og moralen er uten funksjon siden ikke noe skjer etter døden.selvmestring er uten funksjon fordi det er inget å selvmestre seg til etter døden.religion og håp ville vært ubrukelige ignoranter,og mennesker kan likegodt bli som en stein uten noe mer hensikt enn å være en stein.

Ehh... Nei?Blir litt det samme som å si at det er ikke noe vits i å spise, for man blir jo bare sulten igjen. Greia er at man spiser, fordi man ser det nødvendig/hensiktsmessig der og da. Moral har man fordi man har intellektuell og empatisk kapasitet, og anerkjenner sin innflytelse på folk rundt seg.Det at alt blir meningsløst uten et liv etter døden, er en meningsløs tanke.

Leser du konteksten jeg skrev i så var poenget at der er formålsløs å skulle oppnå noe når livet ikke påvirker et liv etter døden.

han forrige skrev at man lever og så dør og ikke mer,

men da er det forfengelighet og ubrukelig å slite seg ut i å påvirke når man skal miste alt uansett.

HHvorfor søke verdens fred vis livet avslutter i intet...

Men du har riktig vis du kommenterer tanken "ingen liv etter døden",

Ja hvorfor skal du kjempe og krige og smerte deg gjennom sunt kosthold osv vis du dør og inget mer skjer!

Hvorfor verdsette et slikt tomt liv når døden sluker alt det man har påvirkende oppnådd.

Så vis du ser min kommentar i lys av konteksten så gir argumentasjonen mer mening.

 

Forøvrig er alle våres ord meningsløse å drøfte på når erfaringa i nåtid vil ha sin vilje,

Så egentlig snakker vi masse tomt prat der vi mennesker skal på død og liv påvirke noe for å føle oss litt mer "delaktige mektige",

men hvor mye hjelper det å ha riktig eller være smart når tiden sin forandring skyller over mennesket!

Endret 11. august 2015 av t_o_m_m_y

[Gjest Slettet+981234789]

Fordi det kommer noen etter oss, det er lov å ikke være egoistisk.

 

Du velger selv, gjemme deg og gjøre ingenting. Eller nyte den tiden du har på jorden før du blir borte

[RWS]

 

.Leser du konteksten jeg skrev i så var poenget at der er formålsløs å skulle oppnå noe når livet ikke påvirker et liv etter døden.

han forrige skrev at man lever og så dør og ikke mer,

men da er det forfengelighet og ubrukelig å slite seg ut i å påvirke når man skal miste alt uansett.

Hvorfor søke verdens fred vis livet avslutter i intet...

Men du har riktig vis du kommenterer tanken "ingen liv etter døden",

Ja hvorfor skal du kjempe og krige og smerte deg gjennom sunt kosthold osv vis du dør og inget mer skjer!

Hvorfor verdsette et slikt tomt liv når døden sluker alt det man har påvirkende oppnådd.

Så vis du ser min kommentar i lys av konteksten så gir argumentasjonen mer mening.

 

Forøvrig er alle våres ord meningsløse å drøfte på når erfaringa i nåtid vil ha sin vilje,

Så egentlig snakker vi masse tomt prat der vi mennesker skal på død og liv påvirke noe for å føle oss litt mer "delaktige mektige",

men hvor mye hjelper det å ha riktig eller være smart når tiden sin forandring skyller over mennesket!

 

Hvorfor syntes du at lovnader uten en eneste garanti er noe å etterfølge? Hvorfor ønsker du å ødsle dette livet bort på nesegruseri til en fiktiv gud du kun har fantsier om når du kunne levd dette livet, nydt dette livet og elsket i dette livet?

 

Og hvorfor i all verden tror du at et liv uten å tro på falske håp uten garantier er mer verdt enn det å leve livet mens man har det? Hvor kommer slik innbildning fra? Hvem har innbildt deg dette?

[Larzen_91]

Leser du konteksten jeg skrev i så var poenget at der er formålsløs å skulle oppnå noe når livet ikke påvirker et liv etter døden.han forrige skrev at man lever og så dør og ikke mer,men da er det forfengelighet og ubrukelig å slite seg ut i å påvirke når man skal miste alt uansett. HHvorfor søke verdens fred vis livet avslutter i intet...Men du har riktig vis du kommenterer tanken "ingen liv etter døden",Ja hvorfor skal du kjempe og krige og smerte deg gjennom sunt kosthold osv vis du dør og inget mer skjer!Hvorfor verdsette et slikt tomt liv når døden sluker alt det man har påvirkende oppnådd.Så vis du ser min kommentar i lys av konteksten så gir argumentasjonen mer mening.Forøvrig er alle våres ord meningsløse å drøfte på når erfaringa i nåtid vil ha sin vilje,Så egentlig snakker vi masse tomt prat der vi mennesker skal på død og liv påvirke noe for å føle oss litt mer "delaktige mektige",men hvor mye hjelper det å ha riktig eller være smart når tiden sin forandring skyller over mennesket!

Jeg har vært nok borti konseptet til å forstå hva du mener. Les hva jeg skriver igjen. Tanken er så å si identisk med tanken om at mat er meningsløst fordi man driter det bare ut igjen.

 

Du ser på det litt bakvendt ser det ut til. Mening og hensikt er noe vi tillegger ting. Ens liv har akkurat så mye mening som en selv og andre gir det. For å snu bordet litt så kan man si at dette livet (det eneste vi vet vi har) blir verdiløst i lys av et evig etterliv. Hvorfor skal man gidde dette kjipe livet her hvis man kan gjøre kort prosess og leve evig i en slags abstrakt pseudo-dimensjon?

 

Edit:

PS: Kanskje ta en titt på basic økonomiprinsipper? Evig tilgang med samme etterspørsel gir lav verdi. Begrenset tilgang gir høyere verdi. Argumentet ditt står og faller på subjektivitet og urimelighet. Du kan godt si at livet er verdiløst om det ikke er evig. Og jeg kan ikke si du tar feil, men jeg sier jeg er uenig og hvorfor jeg er uenig.

 

Og nå har jeg nettopp stappa i meg et par lunsjkaker med rundstykker, for det var behagelig for meg i øyeblikket. Selv om jeg driter det ut igjen. I mine øyne hadde min lunsj hensikt og mening, i dine øyne tydeligvis ikke.

Endret 11. august 2015 av El-Ateisten

[Psykake]

Det er så enkelt som at ditt formål her i livet er å finne deg en make og formere deg.

[Noxhaven]

Det er mulig at det er ditt formål her i livet Psykake. Alle har egne formål som endrer seg med tiden. Det er ikke et formål som gjelder for alle.. Totalt subjektivt.

[t_o_m_m_y]

 

Leser du konteksten jeg skrev i så var poenget at der er formålsløs å skulle oppnå noe når livet ikke påvirker et liv etter døden.han forrige skrev at man lever og så dør og ikke mer,men da er det forfengelighet og ubrukelig å slite seg ut i å påvirke når man skal miste alt uansett. HHvorfor søke verdens fred vis livet avslutter i intet...Men du har riktig vis du kommenterer tanken "ingen liv etter døden",Ja hvorfor skal du kjempe og krige og smerte deg gjennom sunt kosthold osv vis du dør og inget mer skjer!Hvorfor verdsette et slikt tomt liv når døden sluker alt det man har påvirkende oppnådd.Så vis du ser min kommentar i lys av konteksten så gir argumentasjonen mer mening.Forøvrig er alle våres ord meningsløse å drøfte på når erfaringa i nåtid vil ha sin vilje,Så egentlig snakker vi masse tomt prat der vi mennesker skal på død og liv påvirke noe for å føle oss litt mer "delaktige mektige",men hvor mye hjelper det å ha riktig eller være smart når tiden sin forandring skyller over mennesket!

Jeg har vært nok borti konseptet til å forstå hva du mener. Les hva jeg skriver igjen. Tanken er så å si identisk med tanken om at mat er meningsløst fordi man driter det bare ut igjen.

Du ser på det litt bakvendt ser det ut til. Mening og hensikt er noe vi tillegger ting. Ens liv har akkurat så mye mening som en selv og andre gir det. For å snu bordet litt så kan man si at dette livet (det eneste vi vet vi har) blir verdiløst i lys av et evig etterliv. Hvorfor skal man gidde dette kjipe livet her hvis man kan gjøre kort prosess og leve evig i en slags abstrakt pseudo-dimensjon?

Edit:

PS: Kanskje ta en titt på basic økonomiprinsipper? Evig tilgang med samme etterspørsel gir lav verdi. Begrenset tilgang gir høyere verdi. Argumentet ditt står og faller på subjektivitet og urimelighet. Du kan godt si at livet er verdiløst om det ikke er evig. Og jeg kan ikke si du tar feil, men jeg sier jeg er uenig og hvorfor jeg er uenig.

Og nå har jeg nettopp stappa i meg et par lunsjkaker med rundstykker, for det var behagelig for meg i øyeblikket. Selv om jeg driter det ut igjen. I mine øyne hadde min lunsj hensikt og mening, i dine øyne tydeligvis ikke.

Jeg gikk en tur på butikken i dag.

Kjøpte meg en banan.

Tror jeg tar rådet til mange kommentarer å er takknemlig for de småting uten å abstrakt vikle meg inn i komplekse argumenter.

Men takk for kommentaren.

Endret 11. august 2015 av t_o_m_m_y

[t_o_m_m_y]

etter meget omtanke så har jeg kommet fram til 3 prinsipper som utgjør det sjelelige liv sitt formål:

A: ærlig til seg selv
(for eksempel er man trist så må tanken erkjenne tristheten).

B: føle på sine følelser uten å frykte sine følelser
(DVs ha evnen til å føle på sine følelser uten å bli skremt av sine egne følelser).

C: harmoni.
(DVs at ens tanke og følelse må finne samstemthet i hverandre før en handling kan gjøres i 100 % samlet konsentrasjon uten konflikt).

jeg måtte konkludere med at uansett hvor mye biologer og vitenskaps mennesker sier fakta så er det vår mentale sjel som danner seg formål med livet,(en person som føler  smerte kan vite all slags fakta om smerte men søker etter håpet i følelsene sine først og fremst),
og som mennesket med følelser og tanker så er man derfor på et helt annerledes nivå av bevissthet enn for eksempel en stein eller hund,
og at det må være en grunn til at mennesker er født med en slik følsom bevissthet.

jeg fant videre ut at A,B og C er prinsipper som alle flettes inn i hverandre:
med A så erkjenner jeg alt som ER,(etter beste evne).
med B så føler jeg på alt som ER(etter beste evne).
med C så handler jeg etter beste evne(etter beste evne).

så underlig nok så oppdaget jeg at A,B og C er parallelt avhengige av hverandre for at fakta og følelser og tanker skal ha en større formål for mennesker:
fordi et menneske kun går etter fakta blir ofte rasjonell kald og uempatisk samt mister det store bilde.
en person som kun går etter følelser blir lidenskapelig drevet med uten å kunne stoppe seg selv samt begrenser seg i begjær.
men vis man kunne ha balansert tanken og følelsen i riktig erkjennelse og riktig følsomhet og riktig handling så ville mennesket innsett at all fakta og følelser og tanker er kun 3 sider av samme virkelighet som må parallelt tilpasses hverandre.

men videre drøftet jeg angående dette med "timelig foranderlighet",-DVs hvordan alt timelig forandrer seg konstant i form,
og jeg måtte erkjenne at tiden er noe mennesker kan observere skje med aldri egentlig vite hvor den oppstår fra,
(noen sier "gud er skaper av alt" men ingen vet hvem gud ER i sin reneste energi),
så da ville det letteste være å bare holde seg til A,B og C for dermed etter beste evne være det menneske man er født som.

jeg kom fram til at livet i seg selv har ingen formål fordi livet er kun fylt med masse illusjoner som aldri forblir 100 % samme etterpå,
(samme som at en alkoholiker sin første pils føles ikke samme  etter den 10. pils)
og at ved forholde seg til A,B og C så har man kunne akseptere denne flyktige illusjon som tid og rom gir oss.
(fordi man må innse at mennesker bor i tid uansett hvor på denne jordklode man bor på, ergo hvorfor flykte fra tid...)