hva er formålet med livet?

[t_o_m_m_y]

Hva er formålet med livet?

Det store filosofiske spm som alle har spurt seg er
«hva er formålet med å leve livet?»,
og for meg er det noe tåkete hva dette formål skulle være,
og jeg skal argumentere hvorfor.

Aller først må man se på ordenen som alt fødende er betinget av:
(med «fødende» mener jeg da det som alltid er i forandring)

betingelsen for å være et mennesket i en fødende kropp er følgende:
universet rundt oss opererer med 2 ytterpunkter
(bedre kalt «motsetninger» eller «poler+/-»):
venstre-høyre
god-ond
osv,
og disse ytterpunkter definerer hverandre:
jeg kan ikke vite hva ondskap er før jeg vet hva godhet er,-og vice versa,
alså virker det som at disse 2 ytterpunkter samarbeider om å eksistere sammen.
Ja kjemien kan ikke eksistere vis ikke ytterpunkter er blandet sammen som virkelighet.

Disse ytterpunkter vil konstant endre seg,
hivende fra den ene ytterkant til den andre ytterkant,
på samme måte som at behag følges alltid av ubehag osv.
På samme måte så fødes noe og dør noe annet i konstant forandring og forgjengelighet.

Til å med tiden har i seg denne forandringens natur,
og alt innenfor tidens rom følger samme lover,
spesielt det materielle,-som egentlig er energi i konstant foranderlig bevegelse.
Alt innenfor tid virker til å konstant forandre form og vibrasjon hele tiden!
Universet er et stort trylle triks som får ting til å forsvinne og gjenoppstå igjen!

Som mennesket så kan da ikke jeg ha tillit til at min bil skal vare evig,
fordi min bil er under forandringens lover i universet,
og derfor må jeg akseptere at min bil vil bli ødelagt og smuldre opp over tid.
Uansett om jeg pleier denne bil meget godt så vil tiden passe på at bilen ruster i metallet og blir bleket av solens stråler.

Samme prinsipp med min kropp:
uansett om jeg er supersunn så vil min kropp smuldre opp av tidens ødeleggende bølger,
og samme med følelsene mine:
de følelsene som var viktig i går er ikke viktig i dag,-fordi i går fremstår nå som en illusjonisk drøm som vagt har skjedd.


Når man da ser på alle disse uunngåelige forandringer som eksistere innenfor tid,
så må man spør seg selv hvorfor mennesker setter så stor tillit til det konstante foranderlige.
Feks som at vi mennesker setter veldig stor tillit til at våres støtte spillere skal være der for oss alltid,
men før eller senere så må jo disse støtte spillere dø vekk som alt annet i forandringens prinsipp.
Eller feks at mennesker binder seg til sanse nytelse der man naivt tro'r at man kan tilbringe en evighet i sansenytelse for å da ikke føle på smerte!
Og vis man føler på smerte så fornekter man alt fødende som konstant foranderlig.
Enda verre er at når man forstår alts foranderlige natur så fortsetter man å tro på den naive tro at det foranderlige ikke skal forandre seg!


Når man da over tid har opplevd skuffelser og sorg over å binde seg til noe man trodde var uforanderlig men som viste seg å være foranderlig,
ja da slutter man å ha tillit til religion og håp og kjærlighet,
(noen blir ateister eller buddhister eller agnostikere feks)
og man undrer seg:
«hva er det egentlig jeg kan holde fast på som aldri forandrer seg?»,
og svaret er enkelt og greit;
«alt innenfor tid forandrer seg alltid,
så hvorfor forvente noe annet?!»...

de mennesker som fornekter det fødende i konstant forandring vil binde seg til feks sansenytelse eller en kjæreste i håp om å bli «reddet» for en stund,
men når denne kjæreste feks dør vekk så opplever man å våkne til den virkelighet som tidens forandring hadde i seg,-og sorg oppstår som oppvåknings reaksjon.
(på lik linje som den forelskede må oppvåkne fra sin kjærlighets rus for å se partneren sine negative sider),
og da kan man gjøre 2 valg:
- akseptere det fødende som konstant foranderlig ergo inget å holde evig i,
- finne et nytt objekt man kan holde fast på for å fornekte den egentlige foranderlige virkelighet.

Og når da mennesker reflekterer over de mange skuffeler og sorger som kom til dem,
så innser man at skuffelsen kom av gale premisser,
og sorg kom av fornektelse av det uunngåelige.
Feks så kan en person dø,
og man blir liksom skuffet over livet,-fordi man forventet seg andre premisser,
og man får sorg fordi man prøver å fornekte det uunngåelige,-altså forventet uforanderlighet der forandring var rådende.

Når da hele mine kropp og alle sanser og alt materialistisk er i konstant forandring,-oppstår og dø vekk,
ja hva har jeg å holde fast på?

Hva er feks formålet med å tro på en gud,
når våre tanker og følelser er påvirket av den samme forandrings lov som alt annet fødende?
Mine begreper er like mye tomme i sin natur som følelsene mine!(dvs uten evig fasthet).


I min noe drastiske erkjennelses logikk så finner jeg kun til et eneste sunt svar:
- akseptere alt innenfor fødende og tid som foranderlig natur,
tomt for fast substans,
Alltid i bevegelse og forandring til noe annet.


Fordi vis jeg ikke kan holde fast på noe som alltid forandrer seg,
så er det nestbeste jeg kan gjøre å akseptere at jeg ikke kan holde fast på noe som alltid forandrer seg.

Om feks nå en person skulle kommentere i ord om gud osv,
så kan jeg lett argumentere for at alle ord er like mye påvirket av forandringens tomme naur,
og at ordet «gud» er et ord som prøver å statisk holde fast på en virkelighet som konstant er i bevegelse og forandring.
Logikken min sier at ordet «gud» kanskje mer påviser at det er en skaper fordi hvem er det som konstant forandrer på formene og fenomene i denne virkelighet vi lever i.

Jeg er ingen nihilist,
jeg er mer en kristisk tenker som har fjernet meg fra å tro på symboler som evige uforanderlige.
Jeg er heller ikke agnostisker,
men jeg vil lære å kjenne virkeligheten slik universet ER,-kraften som driver prinsippene bak det fødende,
og da kan man ikke unngå å se på alt fødende sin konstante forandring,
og spesielt da hvordan nytelse og smerte skifter om å påvirke mennesket.

Hva tro'r du?

Endret 8. august 2015 av t_o_m_m_y

[IHS]

 

Hva er formålet med livet?

 

 

 

Å finne seg selv, dvs. ditt sanne jeg

Endret 5. august 2015 av IHS

[Karl Skapeland]

Jeg for min del ga opp å lese pga den idiotiske sentreringen.

[t_o_m_m_y]

 

 

Hva er formålet med livet?

 

 

 

Å finne seg selv.

 

hva betyr å finne seg selv?

og hva er "selv" innenfor en foranderlig fødende natur?

 

et "selv" antyder da at vi skal finne noe som er fast og definerbart,

men si meg hva i vår fødende identitet er fast?

 

 

 

[t_o_m_m_y]

Jeg for min del ga opp å lese pga den idiotiske sentreringen.

hva mener du?

[Aiven]

På tide med litt søvn?

[Just2user]

TL;DR

[Gavekort]

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1455417

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1671553

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1454975

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1383787

 

Kos deg!

[t_o_m_m_y]

På tide med litt søvn?

"alt til sin tid" som kong Salomo sier i forkynneren

 

en interessant bok som er litt forbiglemt i bibelen,-gjemt i midten av gamle testamenter der nesten ingen gidder å lese he he.

 

 

 

 

[GXT]

Veldig individuelt spørsmål du spør her. 

 

På et personlig nivå kan det være alt eller ingenting.

På et biologisk nivå er fasitsvaret reproduksjon, eller å holde livets kretsløp i bevegelse.

 

 

Jeg vet egentlig ikke hva mer det er å si. Formålet med livet, enten personlig eller biologisk, er i bunn og grunn ikke verdens vanskeligste spørsmål. Du lever og er den del av samfunnet.

Endret 5. august 2015 av GXT

[IHS]

 

 

 

Hva er formålet med livet?

 

 

 

Å finne seg selv.

 

hva betyr å finne seg selv?

Det betyr at du er noe annet enn det du tror, har fått høre at du er

[G]

Øhh.. Formålet med livet...      Å få tatt i bruk "Skylake" !? 

 

Med Thunderbolt-støtte i versjon 3 så er livet komplett?

 

Endret 5. august 2015 av G

[t_o_m_m_y]

Veldig individuelt spørsmål du spør her. 

 

På et personlig nivå kan det være alt eller ingenting.

På et biologisk nivå er fasitsvaret reproduksjon, eller å holde livets kretsløp i bevegelse.

 

 

Jeg vet egentlig ikke hva mer det er å si. Formålet med livet, enten personlig eller biologisk, er i bunn og grunn ikke verdens vanskeligste spørsmål. Du lever og er den del av samfunnet.

forstår syns vinkelen din,

og rent siden mennesket er et bevisst tenkende mennesket så er "hva er formålet med livet" så individuelt.

rent biologisk så kunne man gå ned til dyre riket for forståelse,

men så viser det seg at mennesker trives ikke i dyre riket så lenge sjelen plages av selvmotsigelser.

 

rent biologisk kunne alle ha tilpasset seg en mening med livet,

men sjelelig så forholder man seg til foranderlige tilstander som mistes idet man begripende tar på dem,

og spm er da hvordan sjelen oppi alt dette biologiske skal trives.

fordi for eksempel kjærlighet er et fast ideal mennesket følger,

men kjærliget til hva er spm som setter hele vårt individuelle liv på prøve.

 

 takk for å ha kastet inn nyanser

 

 

[t_o_m_m_y]

 

 

 

 

Hva er formålet med livet?

 

 

 

Å finne seg selv.

 

hva betyr å finne seg selv?

Det betyr at du er noe annet enn det du tror, har fått høre at du er

 

paradokset er fremdeles at forandringenes tid ødelegger alle bevis av hva vi er i oss selv,

fordi alt skylles vekk av tidens bølger og intet er identisk med sin fortid.

hva man var for 2 år siden er definerbart, men i dag tomme karikaturer av noen man engang kjente.

 

for så vidt høres du ut som en sofist som platon så sterkt kritiserte

he he

(ikke frekt ment, så bare likheten mellom setningenes tvetydighet med sofistenes setninger.

ordkløveri som platon kalte det).

 

 

Endret 5. august 2015 av t_o_m_m_y

[Gjest Slettet+981234789]

ingenting... hvorfor må det være noe?

[Shirmah]

For min del er det ingenting/prøve å drive med ting jeg liker å drive med så mye som mulig. Vanskeligere er det ikke.

[t_o_m_m_y]

ingenting... hvorfor må det være noe?

det må ikke være noe,

men siden vi har et ego som bruker tanker for å definere formålet med vår eksistens,

og tanker som søker håp i nytelse og glede,

så kan man ikke unngå dette spm.

ordet "ingenting" er et ord som indikerer noe så man er fremdeles komme like langt he he

 

seff kunne man vært som en zen buddhist som mener det at hele hensikten med livet er å sitte i sin meditasjons stilling og ikke tenke "godt" og "ondt" om noe som helst, at alt er buddha natur osv,

men hvor vanskelig det er!!!

 

spm er med "intenting" om du mener en slags agnostiker tilstand,-i konstant tvil om sin egen eksistens,

eller om du mener en nihilistisk tankegang der man lever og dør og inget mer.

 

strukturen på hovedinnlegget begynner da med grunnleggende behov som vi mennesker søker,

men vise at disse grunnleggende behov er lidelse i seg selv å ha begjær til,-DVs lidelse å søke etter nytelse,

dog like mye påpeker at alt innen timelig fødsel er en stor illusjon som ikke har fast form men alltid er i forandring ergo hva er det vi egentlig har å holde i som kan trøste eller gi trygghet til mennesket.

 

så spm burde egentlig vært korrigert til

"hva er hensikten med å leve i en virkelighet der alt vi tar på forsvinner før eller senere?"

 

 

 

 

 

 

[t_o_m_m_y]

For min del er det ingenting/prøve å drive med ting jeg liker å drive med så mye som mulig. Vanskeligere er det ikke.

paradokset blir dog at det man liker kan bli like mye ens ulykke,

pga hva om du plutselig skulle miste det du så kjært likte?

 

mine foreldre mistet en sønn,

og det som først var en glede ble nå en sorg.

og det endte med en sorg prosess hvor man ikke ser formål med å leve uten sin sønn,

men de var disiplinerte dog kun pga vilje til å leve videre,-et rent instinkt som alle mennesker har og som frykt aktiverer.

 

du fikk en hensikt i å søke nytelse/behag i hva du likte,

men hva om noen tok vekk alt det du likte.

da ville du febrilskt og desperat søket et formål med livet,

pga hva du anså som trygt plutselig ble snudd på hodet.

 

 

 

 

 

[Shirmah]

Hvis "noen" tar vekk alt det jeg likte, noe som forøvrig er svært usannsylig, så får jeg bare finne meg noe annet å drive med. Værre er det ikke.

[t_o_m_m_y]

Hvis "noen" tar vekk alt det jeg likte, noe som forøvrig er svært usannsylig, så får jeg bare finne meg noe annet å drive med. Værre er det ikke.

vis du klarer det så er du god

Endret 8. august 2015 av t_o_m_m_y