Kunne noen tenke seg å definere "Gud"?

[Larzen_91]

 

Så siden alle definisjoner er irrelevante i forhold til temaer som per definisjon går utenfor alle mulige definisjoner , så forsvinner hele poenget med å diskutere frem og tilbake "Hva er det som tyder på at X virkelig eksisterer?". Fordi det ikke finnes så mye som en eneste relevant forestilling om hva X representerer i første omgang.

 

Ergo : "rasjonelle argumenter for eller imot" eksistensen av Gud er en totalt intetsigende lek med ord så lenge Gud overgår alle mulige definisjoner.

 

Og hvis noen vil leke den leken med å skulle forsvare nok et random "bilde" som projiseres inn i evigheten , så må de for all del få slå seg løs...og så kan de gjerne leke argumentasjon for eller imot dette subjektive bildet og late som at det skal ha en sammenheng med uendeligheten.

 

Jeg klarer bare ikke å ta alt det konseptuelle vissvasset der seriøst lenger. Et konsept er ifølge sin natur en begrenset størrelse. Når begynte mikrofragmentet å representere hele rommet og alt som finnes UTENFOR mikrofragmentet?

 

Å prøve å representere og "definere" et uendelig og evigvarende og potensielt superintelligent uni-vesen , ved å vise til et eller annet random subjektivt begrenset språklig konsept , er omtrent like realistisk som å bruke trebitene inni en fyrstikkeske til bygge et hus rundt verdensrommet.

 

 

I første setning så fremmer du jo samme poeng jeg ville frem til. Hvis man har lyst til å debattere X sin eksistens men ikke har en operativ definisjon av X, så er det en rasjonelt sett meningsløs debatt, ja. Det du ikke ser ut til å forstå er at du setter ganske konkrete definisjoner på plass. Uendelig/evigvarende, superintelligent og univesen (hva nå enn det er) for å nevne noen.

 

I tillegg sier du jo at dette vesenet står over alle definisjoner. Det virker nesten som du setter deg selv oppå en behagelig hest, en hest som du nettopp kritiserte tungt.

[sony77]

Det hebraiske språk bruker uttrykk for Gud som overbringer tanken om styrke, majestet, opphøyet stilling, fortreffelighet. Det finnes også falske guder som står i opposisjon til den sanne Gud. Noen av dem har selv gjort seg til guder, andre er blitt gjort til gjenstand for tilbedelse av dem som tjener dem.

 

Er Gud en virkelig person ?

 

Kristus gikk inn i selve himmelen, nå skulle han for vår skyld tre fram for Guds ansikt ( Person ) Heb 9: 24 )

Gud er en Ånd ( Joh 4:24 )

Han som sendte meg er virkelig sa Jesus. ( Joh 7:28 )

Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det og et åndelig legeme. ( 1.kor 15:44 )

 

Det er viktig å bruke Guds navn : Hver den som påkaller Herrens ( Jehovas ) navn skal bli frelst. ( Rom 10:13 )

[Mindwheeel]

 

Så siden alle definisjoner er irrelevante i forhold til temaer som per definisjon går utenfor alle mulige definisjoner , så forsvinner hele poenget med å diskutere frem og tilbake "Hva er det som tyder på at X virkelig eksisterer?". Fordi det ikke finnes så mye som en eneste relevant forestilling om hva X representerer i første omgang.

Ergo : "rasjonelle argumenter for eller imot" eksistensen av Gud er en totalt intetsigende lek med ord så lenge Gud overgår alle mulige definisjoner.

Og hvis noen vil leke den leken med å skulle forsvare nok et random "bilde" som projiseres inn i evigheten , så må de for all del få slå seg løs...og så kan de gjerne leke argumentasjon for eller imot dette subjektive bildet og late som at det skal ha en sammenheng med uendeligheten.

Jeg klarer bare ikke å ta alt det konseptuelle vissvasset der seriøst lenger. Et konsept er ifølge sin natur en begrenset størrelse. Når begynte mikrofragmentet å representere hele rommet og alt som finnes UTENFOR mikrofragmentet?

Å prøve å representere og "definere" et uendelig og evigvarende og potensielt superintelligent uni-vesen , ved å vise til et eller annet random subjektivt begrenset språklig konsept , er omtrent like realistisk som å bruke trebitene inni en fyrstikkeske til bygge et hus rundt verdensrommet.

 

 

I første setning så fremmer du jo samme poeng jeg ville frem til. Hvis man har lyst til å debattere X sin eksistens men ikke har en operativ definisjon av X, så er det en rasjonelt sett meningsløs debatt, ja. Det du ikke ser ut til å forstå er at du setter ganske konkrete definisjoner på plass. Uendelig/evigvarende, superintelligent og univesen (hva nå enn det er) for å nevne noen.

 

I tillegg sier du jo at dette vesenet står over alle definisjoner. Det virker nesten som du setter deg selv oppå en behagelig hest, en hest som du nettopp kritiserte tungt.

Jeg vet ikke noe om hva noen av definisjonene egentlig betyr...det virker som at konseptene vi bruker er måter for oss å forholde oss til omverdenen...måter å tolke inntrykkene og erfaringene vi opplever...så er spørsmålet hva mer som kan eksistere i denne virkeligheten som ikke har blitt oppdaget ennå...kanskje det handler om det noen kaller bevissthet eller det kan være en ny innsikt om virkeligheten som åpner en ny verden eller det kan være en ny og bedre måte å leve på enn noe som har blitt prøvd til nå...og så er det en generell følelse av misnøye over hva situasjonen virkelig er akkurat nå og en følelse av at det hele kunne vært og burde vært mye bedre...et totalinntrykk av at mennesket er skapt med større muligheter enn det som har blitt vist til nå og det som man får inntrykk av utfra de vanemessige samfunnsstrukturene og måtene å leve på og den generelle kulturen som helhet...og ORDENE som jeg ser og hører overalt interesserer meg svært mye...og det virker som at den virkelige meningen til alle ordene hele tiden skifter utfra omstendighetene...og det samme med meningen til symboler eller kunst eller andre signaler som oppfattes...og det er et generelt mønster som kan observeres overalt ( også her på diskusjon.no ) at når ordene deles mellom forskjellige personer så ser man at forskjellige personer forstår de samme ordene og uttrykkene og ideene ganske forskjellig...når vi så i en slik situasjon spør etter en definisjon på en ide som kalles "Gud" og som har interessert mennesker i tusenvis av år samtidig som det helt fra begynnelsen har inneholdt en eller annen type referanse til noe utenfor vår vanlige fatteevne...da er det som at dette spørsmålet gjør det så veldig tydelig hvor begrensede alle teoretiske konstruksjoner er...at det som eksisterer utenfor våre forestillinger om virkeligheten og utenfor vårt tilgjengelige datasett...såvel som det totale mulighetsrommet vi mennesker har i betydningen vårt fulle og ypperste potensial...vil alt sammen fra mitt nåværende ståsted ( som er preget av mangelfull informasjon om situasjonen ) være å regne som et mysterium...

 

Gir det mening?

 

Og angående hva noen av disse ordene vi har vært inne på virkelig betyr ( "Gud" , "Uendelighet" , "superintelligens" ) eller i hvilken grad ( ? ) eventuellt eksisterer eller noneksisterer så ser jeg ingen grunn til å trekke noen konklusjoner fordi jeg har ganske enkelt ikke peiling.

[Larzen_91]

Så det hele er egentlig bare snakk om et semantisk rølpelag? Flott, da er jo videre diskusjon meningsløs det jeg kan se.

[Mindwheeel]

Så det hele er egentlig bare snakk om et semantisk rølpelag? Flott, da er jo videre diskusjon meningsløs det jeg kan se.

Det jeg syns er en veldig spennende diskusjon er hva som er mest fornuftige holdning å innta ovenfor noe ubegripelig , eller generelt sett ovenfor det totale mulighetsrommet i alle retninger. Dette totale mulighetsrommet vil fra det vanlige menneskelige ståstedet være å regne som totalt ukjent. Dette gjør selvfølgelig også livet mye mer interessant. Dette relaterer til hverdagslivet også. Som regel vet vi ikke sikkert akkurat hva vi kommer til å tenke de neste minuttene , og hva slags reaksjoner som skjer , hva slags reaksjoner fra andre. For min del så er jeg jo enig med deg i at disse gudsbildene er produkt av menneskelig fantasi og at det blir absurd å tilbe dem eller claime sannheter på bakgrunn av dem. Men hvis man kunne isteden brukt dem som en inspirasjon til å søke skjulte muligheter i seg selv eller i livet ellers , så kunne det være en intelligent måte å forholde seg til sånne metaforer.

 

Hele veien ser man et mønster : en metafor i seg selv kan bety hva som helst...den kan brukes eller misbrukes til mange formål...men dersom den kan brukes intelligent så kan den ha en stor verdi. Dette kan sies om ALLE metaforer. For eksempel kan man se mye likheter mellom ideen om "Gud" og ideen om "Multiuniverset" som begge i mine øyne er totalt ubegripelige og av nettopp denne grunn svært interessante ideer.

 

Når jeg reflekterer over ideer som ikke lar seg "få tak på" så forteller det meg noe om menneskesinnets nåværende begrensninger samtidig som det utfordrer dette sinnet til å "tenke utenfor de gamle boksene". Dette relaterer til og med til innovasjon og ønsket om å designe nye systemer for hverdagen og kanskje til og med bærekraftige økonomiske modeller for fremtiden : behovet for såvel som gleden i å kontinuerlig utfordre egne forestillinger angående spørsmål det alltid går an å lære mer om. Det grunnleggende problemet som ser ut til å ødelegge for oss mennesker er når vi innbiller oss at vi "har skjønt det" når virkeligheten er at vi bare ser en nanopromille av det fulle bildet og at det finnes en hel uoppdaget verden som venter på å bli oppdaget. Hvis man bare hadde kunne klare å akseptere mysteriet , realiteten i at jeg og vi ikke vet alt som er å vite , så kan alle metaforer og historier og uttrykksformer gjøre livet rikere og mere interessant.

[Horus^]

 

Så det hele er egentlig bare snakk om et semantisk rølpelag? Flott, da er jo videre diskusjon meningsløs det jeg kan se.

Det jeg syns er en veldig spennende diskusjon er hva som er mest fornuftige holdning å innta ovenfor noe ubegripelig , eller generelt sett ovenfor det totale mulighetsrommet i alle retninger. Dette totale mulighetsrommet vil fra det vanlige menneskelige ståstedet være å regne som totalt ukjent. Dette gjør selvfølgelig også livet mye mer interessant. Dette relaterer til hverdagslivet også. Som regel vet vi ikke sikkert akkurat hva vi kommer til å tenke de neste minuttene , og hva slags reaksjoner som skjer , hva slags reaksjoner fra andre. For min del så er jeg jo enig med deg i at disse gudsbildene er produkt av menneskelig fantasi og at det blir absurd å tilbe dem eller claime sannheter på bakgrunn av dem. Men hvis man kunne isteden brukt dem som en inspirasjon til å søke skjulte muligheter i seg selv eller i livet ellers , så kunne det være en intelligent måte å forholde seg til sånne metaforer.

 

Hele veien ser man et mønster : en metafor i seg selv kan bety hva som helst...den kan brukes eller misbrukes til mange formål...men dersom den kan brukes intelligent så kan den ha en stor verdi. Dette kan sies om ALLE metaforer. For eksempel kan man se mye likheter mellom ideen om "Gud" og ideen om "Multiuniverset" som begge i mine øyne er totalt ubegripelige og av nettopp denne grunn svært interessante ideer.

 

Når jeg reflekterer over ideer som ikke lar seg "få tak på" så forteller det meg noe om menneskesinnets nåværende begrensninger samtidig som det utfordrer dette sinnet til å "tenke utenfor de gamle boksene". Dette relaterer til og med til innovasjon og ønsket om å designe nye systemer for hverdagen og kanskje til og med bærekraftige økonomiske modeller for fremtiden : behovet for såvel som gleden i å kontinuerlig utfordre egne forestillinger angående spørsmål det alltid går an å lære mer om. Det grunnleggende problemet som ser ut til å ødelegge for oss mennesker er når vi innbiller oss at vi "har skjønt det" når virkeligheten er at vi bare ser en nanopromille av det fulle bildet og at det finnes en hel uoppdaget verden som venter på å bli oppdaget. Hvis man bare hadde kunne klare å akseptere mysteriet , realiteten i at jeg og vi ikke vet alt som er å vite , så kan alle metaforer og historier og uttrykksformer gjøre livet rikere og mere interessant.

 

 

 

Så det hele er egentlig bare snakk om et semantisk rølpelag? Flott, da er jo videre diskusjon meningsløs det jeg kan se.

Det jeg syns er en veldig spennende diskusjon er hva som er mest fornuftige holdning å innta ovenfor noe ubegripelig , eller generelt sett ovenfor det totale mulighetsrommet i alle retninger. Dette totale mulighetsrommet vil fra det vanlige menneskelige ståstedet være å regne som totalt ukjent. Dette gjør selvfølgelig også livet mye mer interessant. Dette relaterer til hverdagslivet også. Som regel vet vi ikke sikkert akkurat hva vi kommer til å tenke de neste minuttene , og hva slags reaksjoner som skjer , hva slags reaksjoner fra andre. For min del så er jeg jo enig med deg i at disse gudsbildene er produkt av menneskelig fantasi og at det blir absurd å tilbe dem eller claime sannheter på bakgrunn av dem. Men hvis man kunne isteden brukt dem som en inspirasjon til å søke skjulte muligheter i seg selv eller i livet ellers , så kunne det være en intelligent måte å forholde seg til sånne metaforer.

 

Hele veien ser man et mønster : en metafor i seg selv kan bety hva som helst...den kan brukes eller misbrukes til mange formål...men dersom den kan brukes intelligent så kan den ha en stor verdi. Dette kan sies om ALLE metaforer. For eksempel kan man se mye likheter mellom ideen om "Gud" og ideen om "Multiuniverset" som begge i mine øyne er totalt ubegripelige og av nettopp denne grunn svært interessante ideer.

 

Når jeg reflekterer over ideer som ikke lar seg "få tak på" så forteller det meg noe om menneskesinnets nåværende begrensninger samtidig som det utfordrer dette sinnet til å "tenke utenfor de gamle boksene". Dette relaterer til og med til innovasjon og ønsket om å designe nye systemer for hverdagen og kanskje til og med bærekraftige økonomiske modeller for fremtiden : behovet for såvel som gleden i å kontinuerlig utfordre egne forestillinger angående spørsmål det alltid går an å lære mer om. Det grunnleggende problemet som ser ut til å ødelegge for oss mennesker er når vi innbiller oss at vi "har skjønt det" når virkeligheten er at vi bare ser en nanopromille av det fulle bildet og at det finnes en hel uoppdaget verden som venter på å bli oppdaget. Hvis man bare hadde kunne klare å akseptere mysteriet , realiteten i at jeg og vi ikke vet alt som er å vite , så kan alle metaforer og historier og uttrykksformer gjøre livet rikere og mere interessant.

 

Sett deg selv i en tilstand hvor alt du har blitt opplært til, ikke nødvendigvis er slik du tror de er. Observer hva som skjer, via alle sanser. Din egen overbevisning om ting, pleier å føre deg i en eller annen retning. Grunnen til at det er så mye diskusjon om hva, hvor og hvem, har med våre egne " bevissthets"profiler" å gjøre. Underbevisstheten vår, er vel egentlig det som er "livet" vårt, men vi klarer ikke å holde med den, pga hverdagen vår går for fort, i forhold til alle "profilene" den holder. Vår "våkne" bevissthet, plukker ut det underbevisstheten vår plukker ut og danner oss opp meninger utav det. Utgangspunktet er null. Man kan aldri oppnå 1, på grunn av at det blir subjektivt. Hvis du føler du har oppnådd noe, så plutselig ser du at det er litt til. Dermed har man en større tilfredstillelse ved 0. Man kan kalle det alfa eller omega, men til syvende og sist, så er det ens egen vei man hogger ut og intet annet.

[Imlekk]

Neida, det har du sikkert rett i - og kanskje finner vi det begge veier? Det er jo mange som har tatt utgangspunkt i Jesus og tolker ham på sin egen måte. I kirkehistoren er det dokumentert mange ulike retninger som diskuterer hvem Jesus er. Trosbekjennelsene vi har i kirken i dag - med unntak av den Augsburgske trosbekjenelsen fra reformasjonen - er felleskirkelig tankegods som ble utformet i de første 500 år som en grenseoppgang mot dem som tenkte annerledes.

Ja, enig i det at det er mange retninger. Jeg har en stund hatt lyst til å lese How Jesus Became God av Bart Ehrman, som jeg tror skal handle om dette. Men har foreløpig ikke fått ut fingeren.

 

Om den presise definisjonen finnes kjenner ikke jeg den heller, så du får klare deg med mine haltende forsøk på høyttekning .

Kan ikke be om noe mer!

 

Jeg tenker at uten Gud finnes ingen ting (om vi kan se bort fra debatten skapelse / naturvitenskap nå) - han er alle tings opphav. Han er også alle tings opprettholder, uten ham vil ingen ting bestå. I det ligger og at frelse og evig liv først og fremst er en fortsatt, evig eksistens virket av Gud. Hos Gud er liv / eksistens, skilt fra Gud finnes ikke liv / eksistens.

 

Jesus bruker en del "livsfaktorer", eller forutsetninger, som betegnelse på seg selv. Betegnelser som alt fra GT var kjente egenskaper hos Gud. Levende vann, verdens lys, porten (til livet), den gode gjeteren (= sauenes eier), brød, veien (til livet), (selve) livet, sannheten.

 

Alt som er nødvendig for våre liv, vår eksistens, kommer fra Gud - han som "er".

 

Kom vi noe nærmere?

 

Ja, vi kom helt klart nærmere der. Det minner om noe jeg har lest tidligere, som jeg tror var en tankegang som ledet tilbake til noe av tankegodset til Aristoteles.

 

Men samtidig så vil jeg si at det er ganske vagt, og helt klart abstrakt. Du mener altså at alt som eksisterer, universet, et eventuelt multivers, kommer fra et samme opphav, som også konstant sørger for at vi fortsetter å eksistere - korrekt? Er denne guden bevisst? Fordi jeg får inntrykk av at du mener at dette som opprettholder vår eksistens også er veldig opptatt av oss mennesker.

 

Men om noen sier at du er dritt - tilsvarende at Gud er liv - så blir det jo en definisjon av deg?

Vel, jeg fant følgende definisjoner av "life" på Merriam-Webster:

 

: the ability to grow, change, etc., that separates plants and animals from things like water or rocks

 

: the period of time when a person is alive

 

: the experience of being alive

En ganske abstrakt greie. Mens "dritt", som i ekskrement, blir noe mye mer håndfast. Det å definere noe som det første blir vel poetisk, men vanskelig å si noe om, mens det sistnevnte har en ganske konkret, fysisk struktur.

[Horus^]

 

Neida, det har du sikkert rett i - og kanskje finner vi det begge veier? Det er jo mange som har tatt utgangspunkt i Jesus og tolker ham på sin egen måte. I kirkehistoren er det dokumentert mange ulike retninger som diskuterer hvem Jesus er. Trosbekjennelsene vi har i kirken i dag - med unntak av den Augsburgske trosbekjenelsen fra reformasjonen - er felleskirkelig tankegods som ble utformet i de første 500 år som en grenseoppgang mot dem som tenkte annerledes.

Ja, enig i det at det er mange retninger. Jeg har en stund hatt lyst til å lese How Jesus Became God av Bart Ehrman, som jeg tror skal handle om dette. Men har foreløpig ikke fått ut fingeren.

 

Om den presise definisjonen finnes kjenner ikke jeg den heller, så du får klare deg med mine haltende forsøk på høyttekning .

Kan ikke be om noe mer!

 

Jeg tenker at uten Gud finnes ingen ting (om vi kan se bort fra debatten skapelse / naturvitenskap nå) - han er alle tings opphav. Han er også alle tings opprettholder, uten ham vil ingen ting bestå. I det ligger og at frelse og evig liv først og fremst er en fortsatt, evig eksistens virket av Gud. Hos Gud er liv / eksistens, skilt fra Gud finnes ikke liv / eksistens.

 

Jesus bruker en del "livsfaktorer", eller forutsetninger, som betegnelse på seg selv. Betegnelser som alt fra GT var kjente egenskaper hos Gud. Levende vann, verdens lys, porten (til livet), den gode gjeteren (= sauenes eier), brød, veien (til livet), (selve) livet, sannheten.

 

Alt som er nødvendig for våre liv, vår eksistens, kommer fra Gud - han som "er".

 

Kom vi noe nærmere?

 

Ja, vi kom helt klart nærmere der. Det minner om noe jeg har lest tidligere, som jeg tror var en tankegang som ledet tilbake til noe av tankegodset til Aristoteles.

 

Men samtidig så vil jeg si at det er ganske vagt, og helt klart abstrakt. Du mener altså at alt som eksisterer, universet, et eventuelt multivers, kommer fra et samme opphav, som også konstant sørger for at vi fortsetter å eksistere - korrekt? Er denne guden bevisst? Fordi jeg får inntrykk av at du mener at dette som opprettholder vår eksistens også er veldig opptatt av oss mennesker.

 

Men om noen sier at du er dritt - tilsvarende at Gud er liv - så blir det jo en definisjon av deg?

Vel, jeg fant følgende definisjoner av "life" på Merriam-Webster:

 

: the ability to grow, change, etc., that separates plants and animals from things like water or rocks

 

: the period of time when a person is alive

 

: the experience of being alive

En ganske abstrakt greie. Mens "dritt", som i ekskrement, blir noe mye mer håndfast. Det å definere noe som det første blir vel poetisk, men vanskelig å si noe om, mens det sistnevnte har en ganske konkret, fysisk struktur.

 

Etter Jesus fødsel i år "0", og hans død ca AD 33, så har alt blitt en personlig tolkningsgreie. Hva gjør man når en leder dør? jo, man velger som regel en ny leder. Men i Jesus tilfelle er det litt spesielt, siden det han kom med ikke er helt "dagligdags". Men hvis Jesus fortsatt "lever" og dere har kontakt med han, så spør han om hvordan den reviserte utgaven av bibelen er da vel?

Endret 8. august 2015 av Horus^

[Imlekk]

Etter Jesus fødsel i år "0", og hans død ca AD 33, så har alt blitt en personlig tolkningsgreie. Hva gjør man når en leder dør? jo, man velger som regel en ny leder. Men i Jesus tilfelle er det litt spesielt, siden det han kom med ikke er helt "dagligdags". Men hvis Jesus fortsatt "lever" og dere har kontakt med han, så spør han om hvordan den reviserte utgaven av bibelen er da vel?

Jeg er litt usikker på hvorfor du stiller dette spørsmålet til meg, siden jeg på ingen måte tror at noen er i kontakt med Jesus. Vel, med mindre han alltid kun var en fiktiv karakter, som folk (e.g. Paulus) kun erfarte gjennom visjoner/hallusinasjoner - i så fall har folk like god kontakt med han nå som før.

[Horus^]

 

Etter Jesus fødsel i år "0", og hans død ca AD 33, så har alt blitt en personlig tolkningsgreie. Hva gjør man når en leder dør? jo, man velger som regel en ny leder. Men i Jesus tilfelle er det litt spesielt, siden det han kom med ikke er helt "dagligdags". Men hvis Jesus fortsatt "lever" og dere har kontakt med han, så spør han om hvordan den reviserte utgaven av bibelen er da vel?

Jeg er litt usikker på hvorfor du stiller dette spørsmålet til meg, siden jeg på ingen måte tror at noen er i kontakt med Jesus. Vel, med mindre han alltid kun var en fiktiv karakter, som folk (e.g. Paulus) kun erfarte gjennom visjoner/hallusinasjoner - i så fall har folk like god kontakt med han nå som før.

 

Beklager, hvis jeg ikke traff helt riktig her. Jeg har ikke orket å lese alle postene etter min forrige, for ett par sider siden. Hvis du har lest dem, så skjønner du kanskje litt mer. Men det er ikke meningen å dra deg under en kam, men det var bare ett svar. Men hvis du ser på det jeg skriver, istedenfor å koble det til deg selv (nødvendigvis), så kanskje du ser noe annet?

[Romeren]

Etter Jesus fødsel i år "0", og hans død ca AD 33, så har alt blitt en personlig tolkningsgreie. Hva gjør man når en leder dør? jo, man velger som regel en ny leder. Men i Jesus tilfelle er det litt spesielt, siden det han kom med ikke er helt "dagligdags". Men hvis Jesus fortsatt "lever" og dere har kontakt med han, så spør han om hvordan den reviserte utgaven av bibelen er da vel?

Den som overtok var alt utpekt av Jesus - hans "NK" Peter. Hvilken revidert bibelutgave var det du tenkte på?

Endret 9. august 2015 av Romeren

[Romeren]

Ja, enig i det at det er mange retninger. Jeg har en stund hatt lyst til å lese How Jesus Became God av Bart Ehrman, som jeg tror skal handle om dette. Men har foreløpig ikke fått ut fingeren.

Da kan du jo kanskje og lese svaret til den boken - "How God became Jesus" - når du først er i gang? Så blir det litt balansert ...

 

Ja, vi kom helt klart nærmere der. Det minner om noe jeg har lest tidligere, som jeg tror var en tankegang som ledet tilbake til noe av tankegodset til Aristoteles.

 

Men samtidig så vil jeg si at det er ganske vagt, og helt klart abstrakt. Du mener altså at alt som eksisterer, universet, et eventuelt multivers, kommer fra et samme opphav, som også konstant sørger for at vi fortsetter å eksistere - korrekt? Er denne guden bevisst?

Ja, det (at alt har samme opphav) er jo implikasjonen av den kristne skapertroen, noe vi sånn sett deler med en rekke og nokså ulike andre religioner. Alle religioner har vel en eller annen form for skapelsesfortelling.

 

Er Gud bevisst? Ja, vi tror på en bevisst, aktivt handlende Gud og snakker og om Gud som person. Men det har vært ulike tanker om hvor aktiv og handlende han faktisk er opp gjennom historien. Der man i antikken og middelalden tenkte på Gud som "alle tings beveger", altså at ingen ting skjedde uten at Gud bevirket det, gikk man med opplysningstiden mer mot "alle tings igangsetter". En ikke unaturlig slutning etter hvert som man oppdaget evolusjon og naturlige prosesser og fenomener. I dag har vel pendelen slått helt motsatt vei - Gud finnes ikke, alt har oppstått av selg selv.

 

Jeg ser at kristne nok tilpasser synet på dette (i ulik grad) etter som kunnskapen øker, men jeg tenker likevel for egen del at svaret ligger et sted i mellom. Ikke minst det at Guds verk (som oftest) ikke ligger i det overnturlige, men nettopp i det naturlige. Det er jo tross alt "himmel og jord" - det naturlige - han har skapt.

 

Fordi jeg får inntrykk av at du mener at dette som opprettholder vår eksistens også er veldig opptatt av oss mennesker.

Ja, det stemmer. Jeg forstår det slik at vi mennesker er skapt av Gud til samvær med ham - i en fri relasjon - og som forvaltere over Guds skaperverk. "Greien" i kristendommen er jo at denne relasjonen Gud / menneske ble ødelagt av mennesket iom syndefallet. Den konflikten som da oppsto har Gud selv ordnet opp i - han har ikke gitt oss opp.

 

Men vi skal heller ikke glemme at Gud er gud og vi er hans skapninger. Ingen forvaltere er uten ansvar overfor den egentlige eieren. Det er kanskje nettopp den tanken mange har problemer med i dag?

 

 

Men om noen sier at du er dritt - tilsvarende at Gud er liv - så blir det jo en definisjon av deg?

Vel, jeg fant følgende definisjoner av "life" på Merriam-Webster:

 

: the ability to grow, change, etc., that separates plants and animals from things like water or rocks

 

: the period of time when a person is alive

 

: the experience of being alive

En ganske abstrakt greie. Mens "dritt", som i ekskrement, blir noe mye mer håndfast. Det å definere noe som det første blir vel poetisk, men vanskelig å si noe om, mens det sistnevnte har en ganske konkret, fysisk struktur.

 

Det kan du si. Men "livsfaktorene", eller forutsetninger, jeg nevnte er faktisk ganske konkrete. Om noen blir beskyldt for å være "dritt" er jo det og i symbolsk, eller overført, betydning.

 

Det var ingen i Israel eller ørkenstatene rundt som ikke forsto betydningen av vann. Uten vann, intet liv. Om Jesus sier han er det "vannet" de trenger for sine liv, så er det symbolsk, ja, men likevel helt konkret. Troen på Jesus og å kjenne han og det han har sagt er avgjørende for å være levende i et åndelig perpektiv. Det samme gjelder "brød" (nødvendig, basic næring) "veien" og "livet". Hos Jesus er liv, borte fra ham intet liv, åndelig sett.

 

Han har og en liknelse der han sammenlikner oss med avskårne grener og seg selv med en stammen. Alene kan vi se levende ut en tid, men vi er døende. Bare ved å bli innpodet i stammen igjen kan vi leve, det er stammen som har røttene og som skaffer vann og næring.

[Romeren]

Det er viktig å bruke Guds navn : Hver den som påkaller Herrens ( Jehovas ) navn skal bli frelst. ( Rom 10:13 )

Hva betyr det å påkalle noens navn? Å uttale det rett?

[IHS]

Det er viktig å bruke Guds navn : Hver den som påkaller Herrens ( Jehovas ) navn skal bli frelst. ( Rom 10:13 )

Jahweh's navn er ikke Jehova. Jehovas vitner sier ikke "Hallelujah" 

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Hallelujah

[Horus^]

 

Etter Jesus fødsel i år "0", og hans død ca AD 33, så har alt blitt en personlig tolkningsgreie. Hva gjør man når en leder dør? jo, man velger som regel en ny leder. Men i Jesus tilfelle er det litt spesielt, siden det han kom med ikke er helt "dagligdags". Men hvis Jesus fortsatt "lever" og dere har kontakt med han, så spør han om hvordan den reviserte utgaven av bibelen er da vel?

Den som overtok var alt utpekt av Jesus - hans "NK" Peter. Hvilken revidert bibelutgave var det du tenkte på?

 

Hvis du er katolikk her, så skjønner jeg argumentet ditt, og da skulle han være den første "paven". Hvis man tar en dypere titt på gnostikernes måte å tolke ting på, så var det faktisk judas, som var Jesus nærmeste. Hvis GUD er allvitende, så burde han vite at Judas ville gjøre det han ville, og dermed være en del av den store planen som har gjort det til at Jesus ble korsfestet for våre synder? Eller mener du GUD plantet Judas der, for å være en syndebukk for all evighet? (Da er han iallefall ikke GOD). ("Dette blir igrunn for dumt"). Hvis det er en' GUD for alle, så skiller han ikke de hvem de er, eller hvor de kommer fra, eller hvilken farge de har. Hvis vi ser på "Tre-enigheten" her, så blir kanskje ting litt annet. Men da går vi litt dypere inn i materien, som man som regel ikke klarer å oppfatte. Hva er det vi liker og elsker? Jo, det er personer, eller "tankesett" som er ganske like våre egne. Vi elsker "våre egne", for vi har alltid kommunisert på den samme måten, vært enige om de samme ting osv. Dette er igrunn en falsk "gruve", som alle faller oppi og som ikke klarer å se objektivt iløpet av livet. Vi klarer ikke å lytte til "livet" lengre, sålenge vi begrenser oss til å ta "parti" i en gitt situasjon!.

[Romeren]

Hvis du er katolikk her, så skjønner jeg argumentet ditt, og da skulle han være den første "paven". Hvis man tar en dypere titt på gnostikernes måte å tolke ting på, så var det faktisk judas, som var Jesus nærmeste.

Sikkert riktig, jeg tenkte ikke på noe spesielt syn eller retning da jeg svarte, men mer på Jesu ord til Peter. Peter (avledet av gresk for "Klippe" / arameisk - "Kefas") het egentlig Simon, men ble kalt Kefas / Peter av Jesus da han ble kalt til disippel.

 

Senere, når det blir snakk om Jesus død, sier Jesus " Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.". Et ordspill som jo blir tolket som at Peter er den neste lederen av kirken, noe vi og ser i Apostelgjerningene når det blir mer fokus på meningheten og dens oppbygging.

 

Hvis GUD er allvitende, så burde han vite at Judas ville gjøre det han ville, og dermed være en del av den store planen som har gjort det til at Jesus ble korsfestet for våre synder? Eller mener du GUD plantet Judas der, for å være en syndebukk for all evighet? (Da er han iallefall ikke GOD). ("Dette blir igrunn for dumt"). Hvis det er en' GUD for alle, så skiller han ikke de hvem de er, eller hvor de kommer fra, eller hvilken farge de har.

Her er det, som du sier, ulike tradisjoner, eller syn på Judas rolle. Det er jo ting i bibelen som tyder på at Jesus visste hva Judas kom til å gjøre, men jeg har tenkt at det ikke er der det store poenget i den historien ligger. Judas - og jødene - handlet på vegne av oss alle.

 

Det er to parallelle historier om svik i disse siste dagene før Jesus ble korsfestet - men som får helt ulike utfall. Den ene er Peter som ikke bare fornekter, men til og med sverger på at han ikke kjenner Jesus (Matteus 26, 30-35 og 69-75), den andre er Judas som jo leder vaktene til Jesus og forråder ham med et kyss (Matteus 26, 14-16 og 47-56). Så langt er de begge fortellinger om svik - Jesus visste og om hva Peter kom til å gjøre.

 

Men hva som så skjer er det stor forskjell på. Peter husket alt rett etter at han hadde sverget Jesus på hva Jesus hadde sagt (Matteus 26, 75). Deretter sier ikke Matteus så mye mer om Peter, men Johannes forteller i kap. 21 at disiplene fortsatt holdt sammen etter Jesu død og oppstandelse og at Peter var en av dem. Han hadde helt sikkert ikke glemt hva som var skjedd og hva han hadde gjort. Så, etter at Jesus var stått opp, stiller Jesus på stranden av Genesaretsjøen Peter tre ganger spørsmålet om han elsker ham, og han svarer ja hver gang. Da får han på nytt oppdraget som leder, eller hyrden, for flokken: "Fø mine lam".

 

Men hva gjorde Judas? Han og angret seg (Matteus 27, 3-10), men gikk ikke til Jesus, men til jødene. "Jeg syndet da jeg forrådte en uskyldig og sendte ham i døden." "Hva angår det oss?" svarte de. "Det blir din sak.". De var prester og kjente skriftene og skulle gitt ham den nåden - på vegne av Gud - en angrende synder er lovt.

 

Jeg tenker det var dette som fikk ham til å henge seg. Ikke at hans svik var mer alvorlig enn Peters, men hva han gjorde med det etterpå.

[t_o_m_m_y]

å definere gud blir noe absurd,-pga gud er egentlig ikke noe som eksisterer annet enn i mysteriet av hva mennesket ikke vet,
så alt man kan gjøre er å beskrive premissene for hva som gjør gud til gud:,-(altså hvorfor mennesker tro'r på noe høyere enn mennesket):

- gud(da tenker jeg en skaper) må ikke være født og heller ikke kunne dø.(hever over alle paradokser).

- gud må være en helhetlig orden der ingen selvmotsigelser oppstår.

- gud trenger ikke vite alt men må ha kjennskap om alle mulige relative utfall av skapelsen.
(gud er skaperen av sitt spill og derfor lager sine egne regler for muligheter for mennesker).

- gud må være 1 nåtid som kan være overalt samtidig(slik prikken i midten er sentrum for all innhold).

- uansett god eller ond så må gud ha ordens regler for universet som alltid forblir de samme,--fordi gud er ikke ustabil slik mennesker er.

- gud har alltid vært den samme i evigheter, og vil aldri forandre seg selv om mennesket forandrer forhold til gud.



etter min mening kan man ikke snakke om noe frelsende gud vis man avviker fra disse oppenfor kriterier av gud som forestilling.
et avvik fra disse oppenfor kriterier sier meg at man tenker altfor mye med egoet sine følelser og glemmer at gud må være hevet over alle følelser og tanker og ego.


 

[FarazTehrani]

Gud er som spagetti og ost - Derp.

[ingeredv]

det er vitenskapelg slått fast at vi som levende vesen dypest sett ikke er kjemiske reaksjoner,men ladninger av energi.Den moderne vitenskapen slår beina under rådende sannheter og gir svar på spørsmål som har undret forskere i århundrer.

Samlet gir forskningen et rikt bilde av en sentral,organiserende kraft som styrer alt i kosmos.

DEFINISJONEN AV GUD=Verdensaltet er et gigantvesen som besitter allvisdommen,allkjærligheten og allmakten.Gud er det store makrovesenet,og guds bevissthet finnes i alle tomrom i universet.Guds organisme er summen av alle organismer,og Gud er det eneste vesenet som ikke har noe makrokosmos over seg.Gud opplever i sitt indre,via alle levende vesen,som er guddommens opplevelsesredskaper.

Universet er et levende og bevisst vesen som finnes utenfor tid og rom.Det er det vi kjenner som Gud.Gud er summen av alt som eksisterer,og Guds JEG er summen av alle levende vesens evige JEG.

Ingenting er tilfeldig men styrt av livslover.

[hekomo]

Hele poenget med ideen "Gud" er jo at den peker mot et mysterium hinsides all fatteevne og alle mulige definisjoner.

 

Hvor har du det fra at dette er poenget? Poenget med ideen "Gud" er vel heller at man har noe bevisst som styrer alt. At mye ved Gud er et mysterium betyr ikke at man ikke kan definere/beskrive ham.