Intel har lansert «Skylake»

[Emancipate]

 

Strømforsyninger oppgis i watt ut (altså inn i PCen). Sier du en strømforsyning på 400 watt betyr det at dette er merkingen, og det er watt ut. Hvis ikke bruker du språket feil.

 

En strømforsyning med 400 watt inn og 10% tap vs en strømforsyning med 400 watt inn og 50% tap resulterer i den samme totale varmeutviklingen fra PCen. Forskjellen er at i PCen med 50% tap kommer en større andel av varmen fra selve PSUen. I den med 10% tap kommer en større andel fra CPUen eller grafikkort.

 

Og dette er altså sånn det faktisk er. Så kan jo du leve inne i din private fantasi om at det er annerledes, slik du gjør hver gang jeg diskuterer med deg.

 

 

Har tatt til meg det poenget nå Emancipate. Nei, jeg klarer ikke å se at jeg har brukt språket feil. Jeg har snakket om inn-siden som er en vesentlig del i dette regnestykke om virkningsgraden. At det ikke er det samme som står på merkeskiltet blir jo viktig, men det forpurrer ikke hvordan jeg har tenkt. Og elektrospråket mitt ser jeg ikke at du kan rive. Da må du isåfall vise hvor jeg formulerer meg feil.

 

Du blander litt når du sammenlikner det på den måten. Du sier etter å ha snakket om PSU'en med 0,5 virkningsgrad noe om andre deler i den med 0.9 i virkningsgrad (merket i blått).

 

Du sier at en større andel av varmen kommer fra (gitt forløpersetningen din) CPU'en eller grafikkort. Sannheten er at om du velger to PSU'er med ut-side effekt på 400 Watt (noe som er lite i våre overklokkingstider), så må jo den med virkningsgrad på 0,5 trekke betydelig mer strøm fra stikkontakten (inn-siden) for å kunne levere disse 400 Watt'ene. Faktisk så trekker den PSU'en 800 Watt ideellt sett fra stikkontakten. Og den vil samtidig ha en enormt mye større varmeutvikling totalt sett den PC'en, fordi CPU'en og grafikkortet produserer jo nøyaktig like mye varme under samme oppgave og samme CPU / grafikkort / (hovedkort).

 

Faktisk så sitter du med 0,5 virkningsgr.-PSU'en igjen med ca. 400 Watt ekstra varme som du må skyffle ut av kabinettet. Fordi PSU'er tradisjonellt monteres på innsiden av kabinettet. Mens, den med virkningsgrad på 0,9 kun behøver å kvitte seg med tosifret antall Watt (ca. 44 Watt) i varmeutvikling respektivt.

 

400 watt inn = 400 watt til varme.

444 watt inn = 444 watt til varme.

800 watt inn = 800 watt til varme.

 

Nå gidder jeg ikke diskutere med deg lenger.

Endret 7. august 2015 av Emancipate

[G]

 

 

A: 400 watt inn = 400 watt til varme.

B: 444 watt inn = 444 watt til varme.

C: 800 watt inn = 800 watt til varme.

 

Nå gidder jeg ikke diskutere med deg lenger.

 

Tillater meg å sette bokstavene A, B og C på disse på innleggsquoten av deg. 

 

Jeg ser markeringen dine. Og dette er vel takken for å dra ut kverrulasjonsdebatter i for mange innlegg. Jeg ser feilen. Det er likevel ikke noe galt med poenget mitt, for det om jeg overså den der "inn"-greia. Kommer jo helt an på hva du mener med inn det da.

 

Men måten du ordlegger deg på gjør det ikke fullt så enkelt å forstå hva det er du beskriver. Fordi du skriver da vitterlig i introen din følgende:

 

"Strømforsyninger oppgis i watt ut (altså inn i PCen)." 

Så.. 

"En strømforsyning med 400 watt inn og 10% tap"

 

Man kan jo spørre seg om det var en felle, som var satt med overlegg?

 

Setter for ordens skyld virkningsgraden til 0,9 på alle eksemplene:

400 Watt inn på PSU gir ikke 400 Watt i varme i PSU. Det kommer an på virkningsgraden.

 

Din A på 400 Watt inn i PSU gir 40 Watt i varme i PSU og 360 Watt anvendelige til det du vil drive.

Din B på 444 Watt inn i PSU gir nesten 45 Watt i varme i PSU og omtrentlig 400 Watt anvendelige til resten av PC'en.

 

Din C på 800 Watt inn i PSU gir 80 Watt i varme i PSU og 720 Watt anvendelige

 

Samme PSU når man bytter det over på ut-siden i PSU:

 

Fremdeles 0,9 i virkningsgrad:

 

Din A som leverer 400 Watt til PC-delene trekker omtrent 444 Watt fra strømnettet (veggkontakt)

44 Watt varme i PSU.

 

Din B som leverer 444 Watt til PC-delene trekker omtrent 493 Watt fra strømnettet

49 Watt varme i PSU.

 

Din C som leverer 800 Watt til PC-delene trekker omtrent 889 Watt fra strømnettet

89 Watt varme i PSU.

 

BYTTER til virkningsgrad 0,5

Tilsvarende Watt-leveranse til PC-delene med virkningsgrad 0,5 på PSU:

 

A leverer 400 Watt men trekker 800 Watt fra strømnett --> 400 Watt varmeoverskudd inne i PSU

B leverer 444 Watt men trekker 888 Watt fra strømnett --> 444 Watt varme i PSU

C leverer 800 Watt men trekker 1600 Watt fra strømnett --> 800 Watt varme i PSU

 

 

Varmeutviklingen i PSU bidrar til totalvarmeutviklingen fra PC. Alt ettersom om man har ekstra vifter i kabinett eller ikke, så dras mer eller mindre av den varme luften fra de andre PC-komponentene over elektronikk som sitter i PSU'en før det forlater PC-kabinettet. Det er standarddesign på PSU'ers måte å avgi varmeutviklingen på i stasjonære PC'er spesiellt.

Endret 7. august 2015 av G

[efikkan]

Det er riktig det du sier angående virkningsgrad i PSU, og jeg tror folk har forstått det. Men jeg ser dere snakker likevel forbi hverandre.

 

Hvis du måler effektforbruket til en PC (uavhengig av hva som er i den), så blir nesten all den energien omdannet til varme, samt litt til støy og kinetisk energi for luften, men også dette blir til termisk energi ute i rommet. Så når en PC måles til å bruke 500W fra stikkontakten så tilfører den 500W med varme i rommet.

 

Det samme gjelder for en CPU som bruker 80W eller en GPU som bruker 150W under last, dette blir til varme i rommet.

 

Når det er sagt, så blir virkningsgraden til PSUen som en multiplikasjonsfaktor på toppen av totalt energiforbruk, og det var kanskje det du ville understreke G?

[G]

Yupp 

Jeg ønsker ikke å kverrulere om det. Men må få nevne at "på toppen" blir et litt hverdagslig begrep. Multiplikasjonsfaktoren er jo under 1.

 

Men, også få fortelle det at det finnes enkeltutstyr som har en særdeles høy virkningsgrad og lite tap i form av varmeutvikling. Fysikkens virkemåte og lover er uomtvistelige. Men, jeg nevner andre energiformer så som lys, selv om det mer eller i litt mindre grad betyr særlig mye som en forbrukerkomponent i PC'er.

 

Det finnes sikker entusiaster som gjør den uttalelsen til skamme (lysshow?)

 

Ting er dessuten som regel det de er. Og om det skjer en endring senere, ja så skjer den senere da. 

Endret 7. august 2015 av G

[Emancipate]

Beklager, jeg mente ikke å lage en felle.

[G]

Beklager, jeg mente ikke å lage en felle.

 

Det var kun i spørsmålsform fra meg likevel. Ingen liker å få tyn for noe de har tro på at de kan en del om.

At folk stiller spørsmål med hva forskjellige ting er og betyr fører jo helst til at man blir mer kunnskapsrik om forskjellig.

 

Om du merker deg en fellesnevner i gjennom diskusjonen, så vil du se at jeg forsøker å forholde meg til omkring PSU'en fra alle bauer og kanter. Det hjelper en gjerne i å ikke trå feil der det ellers er fort gjort å skrive noe man angrer på etterpå.

 

Jeg er en litt risiko-debattant, og hiver meg kanskje av og til inn i temaer jeg kan for lite om. Dette temaet tror jeg ihvertfall jeg er mer sikker i. Kan hende jeg tar feil. 

Endret 7. august 2015 av G

[efikkan]

Jeg ønsker ikke å kverrulere om det. Men må få nevne at "på toppen" blir et litt hverdagslig begrep. Multiplikasjonsfaktoren er jo under 1.

Nei, multiplikasjonsfaktoren for totalt effektforbruk blir åpenbart over 1, det oppstår ikke energi i PSUen.

 

Men nå har jeg overforenklet med å anta at virkningsgraden er konstant, noe den ikke er. Her er et eksempel på en god PSU:

Hvis vi virkelig vil ha det nøyaktig kan vi gjøre litt regresjon og finne en funksjon for det, men alle forstår poenget.

[G]

Ok, ser regnestykket. Min feil. Jeg blander multiplikasjonsfaktor som du sikter til direkte med tallet for virkningsgrad. Virkningsgraden er alltid 1 eller lavere, om ikke noe spektakulært skjer. Fyll inn spektakulære faktorer selv 

 

Virkningsgraden kan også brukes som multiplikator, noe jeg har benyttet meg flittig av i tidligere utregninger. Tipper at multiplikasjonsfaktoren du viser til er de på verdiene 1,11 og 1,25.

 

 

 

 

<snip>

 

Men nå har jeg overforenklet med å anta at virkningsgraden er konstant, noe den ikke er. Her er et eksempel på en god PSU:

 

Hvis vi virkelig vil ha det nøyaktig kan vi gjøre litt regresjon og finne en funksjon for det, men alle forstår poenget.

 

Ja, platina øh.. smaker

 

 

Jeg kopierte tidligere inn følgende fra en PSU, som også viser dens karakteristikk:

80 PLUS ® Titanium Certified, 93.90% 94.38% 91.99% Efficiency At 20% 50% 100% Rated Load

Koster mer enn det smaker?

 

 

 

La oss si du har en heftig PC som trekker 1100 Watt på maksimal bruk. Men, 700 Watt i roligere oppgaver. Vi velger oss 0,7 kW. La oss definere denne til å ha virkningsgrad 0,9

 

Du har valget å kjøpe en med virkningsgrad 0,8 til en besparelse (fyll inn selv).

 

Den på 700 Watt og virkn. lik 0,9 trekker 778 Watt fra strømnettet.

Den på 700 Watt og virkn. lik 0,8 trekker 875 Watt fra strømnettet.

 

Det er lik 97 Watt forskjell. En gang i 2014 ser jeg at vi betalte kr 0,53 pr. kWh.

0,097 kW * kr 0,53 pr. kWh = 0,05141 (ca. 5 øre timen). Om det koster det dobbelte så ca. 10 øre timen. Kr 1,23 pr. døgn. Eller kr 450,35 i året for 5 øre timeprisen. Evt. om strømmen blir dyrere ca. kr 900,- i året om man har PC'en påslått 24/7. Det er en interessant og høyst reell faktor å ta med i innkjøpsberegningen.

 

Etter 5 år til kr 450 så utgjør det kr 2250,- i besparelse for PSU med 0,9 i virkningsgrad over den på 0,8. Om strømprisen blir blodsugende så utgjør det kr 4500,- i strømforbruk mellom disse to (altså til 10 øre timen). Da ser man at i noen land og til en 24/7 PC-bruk så tjener man inn investeringen. Om PC'en strekkes levetid på til la oss si 10 år, og/eller er til serverbruk. Smaken er som baken, også her..

 

På servere vil jo en energibesparende CPU utgjøre noen kroner i året også. Det går an å forsøke å regne for de forskjellige komponentene. Men, kanskje noen allerede har regnet på dette. Kan hende tallverdiene er på viddene for din bruk og din strømleverandør. Dette er kun et eksempel. Det blir jo litt mindre å spare fra steget Platinum til Titanium-sertifisert PSU også da.

 

Dersom virkningsgraden er på 0,91 til 0,92 for Platinum, og 0,93 til 0,94 for Titanium (eksempel) gir en forskjell i virkningsgraden på en ca. 0,02. Setter den i samme kalkulasjonen:

 

700 / 0,91 * 1 = 769,23 Watt

700 / 0,93 * 1 = 752,69 Watt, dette gir en differanse på 16,54 Watt = 0,01654 kW

 

0,01654 kW * kr 0,53 pr. kWh = kr 0,0087662 pr. time

gir så en differense:

 

kr 0,21 pr. døgn og kr 76,8 pr år. En forskjell på kr 1700,- (om du kan leve med 1200 Watt) vil ta ca. 22 år om tallene er som så. Og 11 år om strømprisen dobler seg å tjene inn. Nå ville nok en Titanium-sertifisert 1200 Watt PSU kostet litt mindre differanse da, om det finnes. Men på 1600 Watt'erene i disse Plat. og Tit.-klassene er prisdifferansen kun kr 484,- og da tar det kun 6,3 år å tjene inn den differansen. Jeg synes det er verdt finregne på sånn før et evt. kjøp.

 

Jeg kan ha bommet på at diff. på virkningsgrad er annerledes enn 0,02 mellom disse modellene. Gold-sertifisert motstykke:

 

 

80 PLUS ® Gold Certified, 88.94% 91.86% 89.86% Efficiency At 20% 50% 100% Rated Load

 

http://www.super-flower.com.tw/products_detail.php?class=2&sn=17&ID=120&lang=en

 

 

Silver:

 

80 PLUS ® 230V EU Internal Silver Certified, 87% 90% 87% Efficiency At 20% 50% 100% Rated Load

 

http://www.super-flower.com.tw/products_detail.php?class=2&sn=24&ID=124&lang=en

 

 

 

Corsair Bronze - eksempel:

 

 

http://www.corsair.com/en-gb/cx-series-cx850m-modular-atx-power-supply-850-watt-80-plus-bronze-certified-modular-psu

 

 

 

Endret 7. august 2015 av G

[efikkan]

Jeg vil si at virkningsgraden til PSUer er noe alt for mange overser.

 

Noen kjøper kanskje en varm AMD-CPU og GPU og en billig PSU og tenker ikke over at varmeproblemene baller på seg. PCen er kanskje noen kroner billigere i innkjøp med vil gi mye mer varme over tid og ikke minst kortere levetid på komponentene.

 

Det er relativt lett å regne ut hvor mye varme PSUer vil skape, men det er derimot vanskeligere å kvantifisere hvordan stabiliteten til strømforsyningen påvirker levetiden til komponentene. Alle som har litt kjennskap til elektronikk vet at dette spiller inn over tid. En god PSU kan være forskjellen på en maskin som blir ustabil etter 3 år og én som varer ennå lengre.

 

Når socket 115xs firekjerner har en så kjedelig utvikling som de har, så burde alle som ønsker en kraftig maskin tenke mer langtsiktig. Jeg vil anbefale å se på en Haswell-E(/Broadwell-E når den kommer) med flest mulig kjerner, et godt hovedkort(gjerne arbeidsstasjonshovedkort) og en veldig god PSU. Med god PSU snakker jeg om virkningsgrad og stabilitet, ikke nødvendigvis flest mulig watt. Dette vil gi en maskin som sikkert kan holde over 6 år, og gi bedre ytelse enn socket 115x i hele tidsrommet.

[efikkan]

Jeg kopierte tidligere inn følgende fra en PSU, som også viser dens karakteristikk:

80 PLUS ® Titanium Certified, 93.90% 94.38% 91.99% Efficiency At 20% 50% 100% Rated Load

Koster mer enn det smaker?

 

Ja det blir alltid en vurdering hvor grensen for fornuft og galskap går.

Men jeg vil si at 80 Plus Gold bør være "minimum". Jeg titter litt på RM750 mot HX750i. Jeg ser at disse kan levere en god del effekt før viften starter, faktisk mer enn AX-modellen.

[kremt]

Ville brydd meg mer om byggekvalitet og de innvendige komponenters kvalitet enn akkurat hvilken rangering den har fått. 
GIkk selv for Super Flower 1300w i min nye maskin og den har vært meget god. Ikke alt fra Corsair har vært særlig bra for å si det sånn.

[RamGuy]

Corsair som merkevare har tapt seg voldsomt de siste årene, hvor de før var kjent for temmelig høy kvalitet på det meste de leverte så har de begynt å levere veldig mye ymse. Litt som med Asus, de har også vannet ut kvaliteten av merkevaren sin noe voldsomt sammenlignet med for tja 7-8 år siden.

[kremt]

Asus som merkevare har jeg bare gode erfaringer med. Spørs vel litt hva man kjøper, bør alltid holde seg unna det billigste.

[efikkan]

Det er klart, men mandagseksemplar kan forekomme med alle merker. Jeg kjøpte et server-hovedkort fra Asus som var DOA, først etter mitt tredje eksemplar fikk jeg ett som fungerte. Men likevel anser jeg Asus som et godt hakk over MSI, Gigabyte osv., jeg kjøper som regel Asus nå om dagen.

[kremt]

Jeg har kjøpte Asus av skjerm, lydkort og laptop. HK kjøpte jeg asrock. Er litt forskjellig, må kjøpe etter det som passer best og ikke se seg blind på merker.

[Emancipate]

Merkevarer er oppskrytt, så lenge man ikke kjøper totalt søppel.

[G]

Angående PSU'er så ser de med høyest kvalitet som oftest å sortere under produsent, og ikke selve merkenavnet på PSU. Man kan finne PSU merkevarer som har modeller fra forskjellige produsenter også. Sånn jeg husker å ha lest vedrørende PSU'er så er det et par produsenter som er synonymt med kvalitet, og man finner så disse i ymse forskjellige merkevarer. Også finnes det produsenter av PSU'er som ikke er like bra som det beste.

[Zion14]

Synes ytelse forbedringen er marginal i forhold til forrige generasjon. Intel lover 10%+ men flere tester på nettet viser at dette ikke er tilfelle. Bonusen ligger i hovedkortet og det nye brikkesettet.

 

Det som skuffer mest er at de tvinger brukere over på ny ram, vanlig DD3 vil ikke fungere. Det følger heller ikke med kjølevifte.

 

Intel sier utsalgsprisen skal være rundt 340$ for CPU. Omgjort til norske kroner blir det rundt 2900 kr. Så må det legges til  minimum 400 kr for vifte. Billigste 16 GB DDR4 med ok hastighet 1700 kr. Et ok hovedkort 1800 kr. Sluttsum nesten 7000 kr. bare for basis komponentene i en oppgradering. Synes det er litt stiv pris.

 

Xpander

[TKongen]

Intel Core i7 6700K: 3600 kr, https://prisguiden.no/produkt/intel-core-i7-6700k-237776

Intel Core i5: 2590 kr, https://prisguiden.no/produkt/intel-core-i5-6600k-237777

Kjølevifte: 312 kr, https://prisguiden.no/produkt/cooler-master-hyper-212-evo-152853

16 GB 2400 Mhz RAM: 1198 kr, https://prisguiden.no/produkt/crucial-ddr4-ballistix-2400mhz-16gb-2x8gb-217710

8 GB 2400 Mhz RAM: 599 kr, https://prisguiden.no/produkt/crucial-ballistix-sport-ddr4-2400mhz-8gb-2x4gb-214955

Hovedkort: 1090 kr, https://prisguiden.no/produkt/asus-z170-p-d3-237890

 

Med

i5 + 8 GB RAM:   4591 kr

i5 +16 GB RAM:  5190 kr

i7 + 8 GB RAM:   5601 kr

i7 + 16 GB RAM: 6200 kr

 

Et ganske standard spillsystem basert på Devils canyon :

i5 4690K, Asus Z97-E, 1600 Mhz (2X4GB) RAM, Hyper 212 EVO

Sum: 3990 kr, uten vifte er det 3678 kr.

 

Så det har helt klart blitt en del dyrere. Vifte-delen utgjør ikke så mye, men når CPUen koster en kjøleløsning mer enn tidligere, i tillegg til at du må ha en blir det jo litt.  Du har jo heller ikke noen mulighet for rimelig 1600 Mhz RAM, så du må kjøpe raskere RAM, som i de fleste tilfeller utgir liten forskjell. Likevel er det få som trenger en Intel core i7 og 16 GB RAM, og selv da blir det ikke 7000 kr.

 

Hvis du er ute etter en del kraft er det gjerne smartere å gjøre som efikkan sier å gå for Intel sin Haswell-E serie.

[G]

Jeg gleder meg faktisk til å kjøpe rikeslig med RAM denne gangen, men så synes jeg det muligens kan være verdt det å endelig skulle kunne ha mange VM'er oppe samtidig da.

 

Derfor synes jeg det er stusselig å se Komplett.no kun ha maks 16 Gigabyte enkelt-RAM-brikkestørrelse i kit'ene sine foreløpig:

https://www.komplett.no/subcategory/11209?cnet=Teknologi_A00056%20%20%C2%A7DDR4%20SDRAM&cnet-A00062-queryfacet=%5B68709476736%20TO%2068739476736%5D&cnet-A00062-queryfacet=%5B34349738368%20TO%2034369738368%5D

 

Selv om lommebok kanskje vil lande på maks 32 Gigabyte total mengde, så hadde det vært artig å se hva en enkeltbrikke på 32 Gigabyte hadde kostet.

 

Ærlig talt så synes jeg ikke 3 til 4 lakser er dyrt for RAM-brikkene på 32 Gigabyte kits. Uuuh, men så er jeg fra en generasjon som måtte se seg snurt over at en enslig brikke med 8 Megabyte RAM kostet minst 3 lakser, da 

Endret 8. august 2015 av G