Sakskostnader, anke, rettskraft

[invest]

Spørsmålet er om rettskraft over saksomkostninger som er tilkjent. En sivil dom mellom A og B bestående av 3 slutninger:

 

A får medhold i slutning 1 og i slutning 3 om tilkjente saksomkostninger. B får medhold i slutning 2. A anker så dommen til Lagmannsretten over slutningens punkt 2, en "delvis" anke. B er egentlig fornøyd med dommen og sender ikke inn anke/motanke, bare vanlig anketilsvar. Spørsmålet er da om slutningens punkt 1 og 3 da anses rettskraftige?  Må B da betale sakskostnadene for tingretten selv om det har blitt anket opp til lagmannsretten?

 

Merk at slutningens punkt 1 og 3 ikke har blitt anket av noen av partene.

[krikkert]

Tvisteloven § 19-14 første ledd annet punktum:

 

 

 

(1) En avgjørelse er rettskraftig når den ikke lenger kan angripes med ordinære rettsmidler. Tidspunktet for rettskraften bedømmes særskilt for hvert enkelt krav som behandles i samme sak.

 

Punkt 1 og 3 blir dermed rettskraftige ved ankefristens utløp hvis anken bare retter seg mot punkt 2, og kan kreves tvangsfullbyrdet når oppfyllelsesfristen er utløpt (tvangsfullbyrdelsesloven § 4-12).

 

For punkt 3 om saksomkostninger gjelder dog ikke dette fullt ut. Etter tvisteloven § 20-9 første ledd kan ankedomstolen overprøve underinstansens saksomkostningsavgjørelse når hovedkravet/hovedkravene ankes, og etter annet ledd skal ankedomstolen legge sitt resultat til grunn når den vurderer spørsmålet om saksomkostninger. Krav om slik overprøving kan fremmes når som helst, fra så tidlig som i ankeerklæringen til så sent som under ankeforhandlingen.

 

Det vil si at hvis motparten får medhold i anken kan også tingrettens saksomkostningsavgjørelse endres.

[invest]

Tvisteloven § 19-14 første ledd annet punktum:

 

 

 

(1) En avgjørelse er rettskraftig når den ikke lenger kan angripes med ordinære rettsmidler. Tidspunktet for rettskraften bedømmes særskilt for hvert enkelt krav som behandles i samme sak.

 

Punkt 1 og 3 blir dermed rettskraftige ved ankefristens utløp hvis anken bare retter seg mot punkt 2, og kan kreves tvangsfullbyrdet når oppfyllelsesfristen er utløpt (tvangsfullbyrdelsesloven § 4-12).

 

For punkt 3 om saksomkostninger gjelder dog ikke dette fullt ut. Etter tvisteloven § 20-9 første ledd kan ankedomstolen overprøve underinstansens saksomkostningsavgjørelse når hovedkravet/hovedkravene ankes, og etter annet ledd skal ankedomstolen legge sitt resultat til grunn når den vurderer spørsmålet om saksomkostninger. Krav om slik overprøving kan fremmes når som helst, fra så tidlig som i ankeerklæringen til så sent som under ankeforhandlingen.

 

Det vil si at hvis motparten får medhold i anken kan også tingrettens saksomkostningsavgjørelse endres.

Jeg innser at dette er komplisert og ditt svar er nok riktig. Likevel, du sier at dette kan skje når "hovedkravet" ankes, men her vil ikke hovedkravet være anket siden hovedkravet er nr. 1 og det "vesentligste" som gjorde at A vant frem i tilkjennelsen av sakskostnader. Dette forutsetter vel at Lagmannsretten overprøver tingrettens avgjørelse av hvilket punkt som er "det vesentligste" og har de anledning til det?  

 

Dette kan kanskje virke veldig teoretisk siden B i den virkelige verden ville ha anket/motanke både 1 og 3, men det kan tenkes at B av taktiske årsaker ikke gjør dette...

[Herr Brun]

Lagmannsretten skal overprøve tingrettens vurdering av hvorvidt du "i det vesentliste" har vunnet frem, gitt at anken ikke fører frem. Den må da sammenligne de påstandene som ble lagt ned i tingretten med det totale resultatet (det som er rettskraftig avgjort i tingretten pluss det lagmannsretten kommer fram til), og gjøre en selvstendig vurdering av sakskostnadskravet. 

 

Det er ikke uvanlig at man bare anker deler av en avgjørelse, og spørsmålet du stiller er nok ikke helt upraktisk nei. 

[krikkert]

"Hovedkravet" (egentlig hovedkravene) er i denne sammenhengen alle krav som ikke er sakskostnadskravet, altså alle punkter i dommen/kjennelsen som ikke er punkt 3.

 

Når lagmansretten overprøver en sakskostnadsavgjørelse i medhold av § 20-9 første ledd skal den legge sitt resultat til grunn. Vi kan tenke oss følgende konstellasjon:

 

Tingretten:

T1) A får medhold

T2) B får medhold

T3) A tilkjennes saksomkostninger etter § 20-2 ("vunnet i det vesentligste"). Det skjer ingen avkortning etter § 20-5.

 

B anker punkt 2, og vinner denne i lagmannsretten. Lagmannsretten vil da se på følgende når saksomkostningene vurderes:

L1) A får medhold (lik T1)

L2) A får medhold (endret fra T2)

L3) Tingrettens omkostningsavgjørelse: Fastsettes ut fra resultatet av T1 og L2 og kan overprøves av lagmannsretten. Kan endres f.eks. hvis lagmannsretten mener sakskostnadene fra tingretten burde vært avkortet etter § 20-5, eller hvis lagmannsretten mener A bare fikk medhold av betydning i tingretten (§ 20-3).

L4) Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse: Fastsettes etter resultatet i L2 sammenlignet med T2.

 

Som du ser skal lagmannsretten ved delanker vurdere hvordan tingrettens sakskostnadsavgjørelse hadde falt ut hvis tingretten hadde avgjort T2 "riktig" (riktig som i "slik lagmannsretten gjorde det i L2").

[Herr Brun]

I tillegg til det du skriver krikkert, så er det vel mulig at resultatet i begge hovedkravene blir det samme, men at sakskostnadskravet avgjøres annerledes? Altså at lagmannsrettens vurdering av de samme resultatene er en annen enn tingretten. 

[krikkert]

Du tenker at T1 og T2 er like L1 og L2 (Slutning: Anken forkastes/tingrettens dom stadfestes), men at sakskostnadskravet (L3) likevel fører til en positiv endring for A?

 

Ja, det kan tenkes at lagmannsretten mener at A burde vært fritatt for sakskostnader i tingretten (§ 20-2 tredje ledd eller "kan"-skjønnet i § 20-3), at tyngdepunktet i saken er et annet (flytte vurderingstemaet fra § 20-2 til § 20-3), at A burde vært tilkjent sakskostnader til tross for at han tapte (§ 20-4), eller at et kostnadsbeløp bør beskjæres (§ 20-5). Så lenge lagmannsretten realitetsbehandler anken kan lagmannsretten ta stilling til dette.

[invest]

Du tenker at T1 og T2 er like L1 og L2 (Slutning: Anken forkastes/tingrettens dom stadfestes), men at sakskostnadskravet (L3) likevel fører til en positiv endring for A?

 

Ja, det kan tenkes at lagmannsretten mener at A burde vært fritatt for sakskostnader i tingretten (§ 20-2 tredje ledd eller "kan"-skjønnet i § 20-3), at tyngdepunktet i saken er et annet (flytte vurderingstemaet fra § 20-2 til § 20-3), at A burde vært tilkjent sakskostnader til tross for at han tapte (§ 20-4), eller at et kostnadsbeløp bør beskjæres (§ 20-5). Så lenge lagmannsretten realitetsbehandler anken kan lagmannsretten ta stilling til dette.

Nå var vel utgangspunktet at det var A som ble tilkjent saksomkostningene så går utfra at du mener B der du skriver A? Det er A som anker, samme som ble tilkjent saksomkostningene. B er hele tiden passiv. Man kan altså risikere at A anker slutning T2, får anken avvist og Lagmannsretten utfra eget tiltak endrer slutning T3 til å tilkjenne saksomkostninger til B i L3. Har virkelig lagmannsretten mulighet til dette så lenge B er såre fornøyd med alle slutninger i Tingretten?

 

A vil jo i sin anke til lagmannsretten bare ta med en påstand om at han tilkjennes saksomkostningene for behandlingen i lagmannsretten. Krav om saksomkostninger for behandlingen i tingretten vil han jo ikke engang nevne, dette er jo opp og avgjort etter A`s mening. Hvis da B i sitt anketilsvar OGSÅ bare forholder seg til omkostningene i lagmannsretten, altså han har i sin påstand at han tilkjennes saksomkostningene for lagmannsretten, da kan vel ikke lagmannsretten gå utenfor hva A og B påstår og dra inn saksomkostningene i tingretten? 

[invest]

 

 

B anker punkt 2, og vinner denne i lagmannsretten. Lagmannsretten vil da se på følgende når saksomkostningene vurderes:

L1) A får medhold (lik T1)

L2) A får medhold (endret fra T2)

L3) Tingrettens omkostningsavgjørelse: Fastsettes ut fra resultatet av T1 og L2 og kan overprøves av lagmannsretten. Kan endres f.eks. hvis lagmannsretten mener sakskostnadene fra tingretten burde vært avkortet etter § 20-5, eller hvis lagmannsretten mener A bare fikk medhold av betydning i tingretten (§ 20-3).

L4) Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse: Fastsettes etter resultatet i L2 sammenlignet med T2.

 

Som du ser skal lagmannsretten ved delanker vurdere hvordan tingrettens sakskostnadsavgjørelse hadde falt ut hvis tingretten hadde avgjort T2 "riktig" (riktig som i "slik lagmannsretten gjorde det i L2").

Det er her du gjør en liten glipp mener jeg. Mitt eksempel var at det var A som anket T2, B er hele tiden passiv, selv om han ikke ble tilkjent saksomkostningene i tingretten. Sett nå at A ikke vinner frem med sin anke på T2, altså Lagmannsretten vurderer det slik at T2 VAR helt "riktig" avgjort. Kan da Lagmannsretten endre T3 utfra eget tiltak så lenge B ikke har opponert mot denne? På mange vis har jeg vel fått svar fra deg siden du mener Lagmannsretten kan gjøre som den vil, også gå utenom partenes påstander.

[Herr Brun]

Hvor har krikkert skrevet at lagmannsretten kan gå utenfor partenes påstander?

[invest]

Hvor har krikkert skrevet at lagmannsretten kan gå utenfor partenes påstander?

Dette var kanskje litt unøyaktig sagt av meg, det var absolutt ikke meningen, men det er vel det som i praksis skjer hvis lagmannsretten ut av eget tiltak vurderer "vektingen" av kravene annerledes enn det tingretten har gjort uten at partene har bedt om dette.

[Herr Brun]

 

Hvor har krikkert skrevet at lagmannsretten kan gå utenfor partenes påstander?

Dette var kanskje litt unøyaktig sagt av meg, det var absolutt ikke meningen, men det er vel det som i praksis skjer hvis lagmannsretten ut av eget tiltak vurderer "vektingen" av kravene annerledes enn det tingretten har gjort uten at partene har bedt om dette.

 

Ikke bruk begrepet "påstand" når du diskuterer sivilprosess hvis du ikke faktisk mener det sivilprosessuelle begrepet "påstand". Å gå utenfor partenes påstander betyr noe helt spesifikt i prosessretten. Det kan ikke lagmannsretten gjøre her: Lagmannsretten kan ikke tilkjenne saksomkostninger som ikke er krevet.

[krikkert]

Nå var vel utgangspunktet at det var A som ble tilkjent saksomkostningene så går utfra at du mener B der du skriver A? Det er A som anker, samme som ble tilkjent saksomkostningene. B er hele tiden passiv. Man kan altså risikere at A anker slutning T2, får anken avvist og Lagmannsretten utfra eget tiltak endrer slutning T3 til å tilkjenne saksomkostninger til B i L3. Har virkelig lagmannsretten mulighet til dette så lenge B er såre fornøyd med alle slutninger i Tingretten?

 

A vil jo i sin anke til lagmannsretten bare ta med en påstand om at han tilkjennes saksomkostningene for behandlingen i lagmannsretten. Krav om saksomkostninger for behandlingen i tingretten vil han jo ikke engang nevne, dette er jo opp og avgjort etter A`s mening. Hvis da B i sitt anketilsvar OGSÅ bare forholder seg til omkostningene i lagmannsretten, altså han har i sin påstand at han tilkjennes saksomkostningene for lagmannsretten, da kan vel ikke lagmannsretten gå utenfor hva A og B påstår og dra inn saksomkostningene i tingretten? 

 

 

 

Det er her du gjør en liten glipp mener jeg. Mitt eksempel var at det var A som anket T2, B er hele tiden passiv, selv om han ikke ble tilkjent saksomkostningene i tingretten. Sett nå at A ikke vinner frem med sin anke på T2, altså Lagmannsretten vurderer det slik at T2 VAR helt "riktig" avgjort. Kan da Lagmannsretten endre T3 utfra eget tiltak så lenge B ikke har opponert mot denne? På mange vis har jeg vel fått svar fra deg siden du mener Lagmannsretten kan gjøre som den vil, også gå utenom partenes påstander.

 

Så langt har jeg holdt meg til hva lagmannsretten har kompetanse til å gjøre, det vil si hva lagmannsrettens maksimale overprøvingsadgang er. 

 

Lagmannsretten har kompetanse til å overprøve tingrettens omkostningsavgjørelse når anken er prøvet. I denne sammenhengen betyr det at partene har lov til å be lagmannsretten om å gjøre det.

 

Man har selvsagt ikke plikt til å be lagmannsretten om noe man har rett til å be om. Ber man om mindre enn lagmannsretten har kompetanse til å avgjøre begrenses lagmannsrettens kompetanse tilsvarende, dette følger av tvisteloven § 11-2 første ledd annet punktum: 

 

 

 

(1) Retten kan bare avgjøre de krav som er reist i saken. Avgjørelsen må ligge innenfor rammen av de påstander partene har nedlagt, og retten kan bare bygge på de påstandsgrunnlag som er påberopt. Påstandsgrunnlagene er de rettsstiftende faktiske forhold en part bygger sin påstand på.