AnonymDiskusjon Skrevet 4. august 2015 Forfatter Del Skrevet 4. august 2015 Altså boligen ble først solgt til min onkel for x antall kroner og ble noen år senere kjøpt av meg for y antall kroner. Anonymous poster hash: e3733...4cb Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 4. august 2015 Forfatter Del Skrevet 4. august 2015 Dette er altså reele salg med betydelige pengebeløp. Han kjøpte den før alt gikk til helvette, og når arven fra bestefaren min kom til meg kjøpte jeg den tilbake for samme beløp som han kjøpte den av faren min for. Anonymous poster hash: e3733...4cb Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 4. august 2015 Del Skrevet 4. august 2015 Altså boligen ble først solgt til min onkel for x antall kroner og ble noen år senere kjøpt av meg for y antall kroner. Anonymous poster hash: e3733...4cb Men din far har bodd i boligen hele tiden? Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 4. august 2015 Forfatter Del Skrevet 4. august 2015 Litt av og på, det er egentlig fritidsbolig. Siste året har han bodd der rimelig fast. Året før var han lite der. Anonymous poster hash: e3733...4cb Lenke til kommentar
Zepticon Skrevet 4. august 2015 Del Skrevet 4. august 2015 Så man står i fare for å tape en fritidsbolig til kreditorer hvis man er snill å la en slektning med pengeproblemer bo der billig/gratis når man selv ikke bruker eiendommen? Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 4. august 2015 Del Skrevet 4. august 2015 (endret) Så man står i fare for å tape en fritidsbolig til kreditorer hvis man er snill å la en slektning med pengeproblemer bo der billig/gratis når man selv ikke bruker eiendommen? Nei, det gjør man ikke, for slektningen har aldri vært eier. Men om slektningen overfører boligen til deg, men sitter igjen med den samme faktiske rådigheten som før transaksjonen, så risikerer man det. Det er altså forskjell på at A overfører en ting til B, som så lar A fortsette å bruke tingen, og at B hele tiden har vært eier av tingen, men lar A bruke tingen. Edit: Man risikerer selvfølgelig i teorien at en domstol kommer til at man har overført eiendomsretten til denne slektningen. Men det vil jo ha formodningen mot seg, og det er ikke noe problem å komme seg unna. Problemet er her at slektningen i utgangspunktet eide tingen. Endret 4. august 2015 av Herr Brun 1 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 4. august 2015 Forfatter Del Skrevet 4. august 2015 Takk for svar alle sammen, tror jeg lar det ligge. Når det kommer til skatt. La oss si at jeg får inn 5000 hver mnd i leie. 60.000 i året. La oss si at jeg betaler strøm for 6.000. Er det slik at jeg trekker fra alt av utgifter, strøm, forsikring, kommunaleavgifter osv. Og ganger det jeg sitter igjen med, med 0.27 for å få skatten jeg må betale? Hvordan vil lånekassen se på denne inntekten? Vil de se på de 60.000 som kommer inn på kontoen min i løpet av året, eller det jeg regner ut skatten fra? Anonymous poster hash: e3733...4cb Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 5. august 2015 Forfatter Del Skrevet 5. august 2015 Ser på lånekassen at de går utifra person og kapitalinntekt før fradrag. "Person- og kapitalinntekten din er summen av alle inntektene dine før fradrag." Dette vil altså si at de tar brutto lønn, pluss utleieinntektene og om disse er over maksbeløpet blir stipend redusert?? Trodde jeg kunne trekke fra fradrag her. Anonymous poster hash: e3733...4cb Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 5. august 2015 Del Skrevet 5. august 2015 Takk for svar alle sammen, tror jeg lar det ligge. Når det kommer til skatt. La oss si at jeg får inn 5000 hver mnd i leie. 60.000 i året. La oss si at jeg betaler strøm for 6.000. Er det slik at jeg trekker fra alt av utgifter, strøm, forsikring, kommunaleavgifter osv. Og ganger det jeg sitter igjen med, med 0.27 for å få skatten jeg må betale? Hvordan vil lånekassen se på denne inntekten? Vil de se på de 60.000 som kommer inn på kontoen min i løpet av året, eller det jeg regner ut skatten fra? Anonymous poster hash: e3733...4cb Da fører du 60 000 kr i pkt. 1.1. i utleieoppgaven, RF-1189B. Strøm, forsikring, mv. trekker du fra i post 2.8. Nettobeløpet i feltet overskudd overføres til selvangivelsen. Du kan multiplisere dette beløpet med 0,27 for å finne skatten din. Merk at alle inntekter du får som er en funksjon av leieforholdet skal føres i pkt. 1.1, også vedlikeholdsutgifter betalt av leietaker (føres i 1.3). Ser på lånekassen at de går utifra person og kapitalinntekt før fradrag. "Person- og kapitalinntekten din er summen av alle inntektene dine før fradrag." Dette vil altså si at de tar brutto lønn, pluss utleieinntektene og om disse er over maksbeløpet blir stipend redusert?? Trodde jeg kunne trekke fra fradrag her. Anonymous poster hash: e3733...4cb Slik jeg har forstått dette på Lånekassen (fra en annen sammenheng) tar de utgangspunkt i bruttopostene på selvangivelsen. Leieinntekt føres ikke som en bruttopost på selvangivelsen, men en nettopost (som overføres fra bruttopostene i RF-1189B). Jeg vil derfor anta at det er netto leieinntekter som går til fradrag, men jeg er usikker på dette, og du bør derfor spørre Lånekassen. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 5. august 2015 Forfatter Del Skrevet 5. august 2015 Tusen takk Anonymous poster hash: e3733...4cb 1 Lenke til kommentar
Dapp47 Skrevet 5. august 2015 Del Skrevet 5. august 2015 Takk for svar alle sammen, tror jeg lar det ligge. Når det kommer til skatt. La oss si at jeg får inn 5000 hver mnd i leie. 60.000 i året. La oss si at jeg betaler strøm for 6.000. Er det slik at jeg trekker fra alt av utgifter, strøm, forsikring, kommunaleavgifter osv. Og ganger det jeg sitter igjen med, med 0.27 for å få skatten jeg må betale? Hvordan vil lånekassen se på denne inntekten? Vil de se på de 60.000 som kommer inn på kontoen min i løpet av året, eller det jeg regner ut skatten fra? Anonymous poster hash: e3733...4cb Da fører du 60 000 kr i pkt. 1.1. i utleieoppgaven, RF-1189B. Strøm, forsikring, mv. trekker du fra i post 2.8. Nettobeløpet i feltet overskudd overføres til selvangivelsen. Du kan multiplisere dette beløpet med 0,27 for å finne skatten din. Merk at alle inntekter du får som er en funksjon av leieforholdet skal føres i pkt. 1.1, også vedlikeholdsutgifter betalt av leietaker (føres i 1.3). Ser på lånekassen at de går utifra person og kapitalinntekt før fradrag. "Person- og kapitalinntekten din er summen av alle inntektene dine før fradrag." Dette vil altså si at de tar brutto lønn, pluss utleieinntektene og om disse er over maksbeløpet blir stipend redusert?? Trodde jeg kunne trekke fra fradrag her. Anonymous poster hash: e3733...4cb Slik jeg har forstått dette på Lånekassen (fra en annen sammenheng) tar de utgangspunkt i bruttopostene på selvangivelsen. Leieinntekt føres ikke som en bruttopost på selvangivelsen, men en nettopost (som overføres fra bruttopostene i RF-1189B). Jeg vil derfor anta at det er netto leieinntekter som går til fradrag, men jeg er usikker på dette, og du bør derfor spørre Lånekassen. Kan han i prinsippet heller la faren bo der gratis og at TS kun legger ut for utgiftene, og at faren bare overfører pengene til han pga div abbonomenter osv står på han? Eller må dette også skattes av? Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 5. august 2015 Del Skrevet 5. august 2015 Forutsatt at alle utgiftene han dekker er fradragsberettiget ved ligningen, og at inntektene ikke er større enn at de dekker utgiftene, så vil det ikke oppstå noe skattepliktig overskudd. Han må imidlertid fortsatt levere RF-1189B, jfr. ligningsloven § 4-4 første ledd. Fritak for plikten til å levere dette skjemaet gjelder kun når inntektene etter sin art er skattefrie (forskrift 4. desember 1984 nr. 2280). 2 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 4. april 2016 Forfatter Del Skrevet 4. april 2016 Hei igjen, nå viser det seg at namsmannen har begynt å prøve å få inn gjelden. Faren min har derfor sagt at vi skal skrive en leiekontrakt for de pengene han overfører til meg hver mnd (som dekker strøm, forsikring, nrk lisens, kommunale avgifter osv). Dette er fordi han har "rett" på et minimumbeløp for leie ikke sant? Også lurer jeg fortsatt litt på dette med boligen han leier av meg. 1-2 år før han gikk konkurs, ble denne boligen solgt til min onkel for x kr. 4-5 år senere døde bestefaren min og jeg og onkel fikk 50% hver av arven. Noe av dette, brukte jeg til å kjøpe tilbake boligen av min onkel for samme beløp, som han kjøpte den av for av faren min. Hvordan ligger jeg ann juridisk her? Anonymous poster hash: e3733...4cb Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 4. april 2016 Del Skrevet 4. april 2016 Nei, han har ikke rett til beslagsfrihet for et minimumsbeløp for leie. Han har rett til beslagsfrihet for sitt livsopphold. Husleie er en del av livsoppholdet, slik at dersom han betaler husleie til deg kan dette fritas fra kreditorenes beslagsrett. Merk at siden dere er nærstående er det svært viktig at leien i leieavtalen fremkommer på en objektivt etterprøvbar måte, og i alle fall ikke er høyere enn markedsleie. Leker dere "tenk på et tall" med leiebeløpet risikerer dere enten at man ser bort fra leieavtalen som proforma (hvis leien er for høy), eller at man ser bort fra eiendomsoverdragelsen som proforma (hvis leien er altfor lav). Siden boligen hele tiden er i familien ligger du omtrent like godt eller like dårlig an som om du hadde kjøpt av din far direkte, særlig hvis du har kjøpt av din onkel for samme beløp din onkel kjøpte for (da har du i realiteten fått verdistigning over tid som gave). Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 4. april 2016 Forfatter Del Skrevet 4. april 2016 Takk for svar. Når namsmannen nå ser at det er så og si ingen ting å hente etter minimumsbeløpet for livsopphold. Hva er da neste steget deres? Anonymous poster hash: e3733...4cb Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 4. april 2016 Del Skrevet 4. april 2016 Avslutte saken med intet til utlegg. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå