Er dette lovlig (Dropp den etiske delen).

[AnonymDiskusjon]

Hei, min far drev for noen år siden sitt eget byggfirma. Da finanskrisen var som verst, skulle banken ha pengene tilbake og han gikk kokurs. Har har nå en ikke ubetydelig sum i gjeld som han verken har lyst/eller råd til å betale ned. (Snart pensjonist)

 

For at kreditorer ikke skulle ta huset hans (Gjeldsfritt) fikk jeg den som arv på forskudd. Alt av forsikringer, abonnementer, strøm, kommunaleavgifter osv står på meg og jeg betaler disse. Han får endel av lønnen sin overført til denne kontoen hver mnd som går til regningene osv. Jeg arvet også en del av en leilighet etter besrefaren min, fordi faren min selvsagt sa fra seg arven. Jeg tok opp lån og kjøpte ut den andre parten.

 

1. Jwg bekymrer meg mest for om dette egentlig er ulovlig, og om det på noen måte kan gå utover meg.

 

2. Skattemessig, disse pengene jeg får inn fra han er "leieinntekter". Dette er tydeligvis fordi han har rett på et vist beløp til bokostnader før kreditorer kan ta noe. Jeg vil jo måtte skatte dette, noe som er litt surt. Faren min skal gjøre masse renovasjon osv på huset fremover. Og mener at alt av utgifter "Jeg" har i forbindelse med huset kan trekked fra "Leieinntekten".

 

 

Hvordan kan dette fucke opp for meg økonomisk og juridisn senere? Vil jo gjerne hjelpe min far, men kan jeg få store problemer ut av dette må jeg nesten tenke litt på om jeg vil fortsette med det.

 

 

 

Anonymous poster hash: e3733...4cb

[War]

Nå er det jo i ditt navn, lei det ut til han da, under 50% av areal på papiret og regn leieinntektene som skattefrie? 

[AnonymDiskusjon]

Er ikke det kun når man bor der selv? Jeg bor og har folkeregistrert adresse i leiligheten jeg arvet/kjøpte. Han bor i huset "mitt" og har folkeregistrert adresse der.

Anonymous poster hash: e3733...4cb

[War]

Ja da bor du jo der, det eneste dere trenger nå er en leiekontrakt for han. 

 

Men fikk han krav mot seg før han "ga deg verdiene"? Eller så han det komme.- 

[Dapp47]

Ja da bor du jo der, det eneste dere trenger nå er en leiekontrakt for han. 

 

Men fikk han krav mot seg før han "ga deg verdiene"? Eller så han det komme.- 

 

Er ikke det kun når man bor der selv? Jeg bor og har folkeregistrert adresse i leiligheten jeg arvet/kjøpte. Han bor i huset "mitt" og har folkeregistrert adresse der.

 

 

Fremhevet noe slik at du ser at det er snakk om 2 boenheter.  

Endret 4. august 2015 av Dapp47

[krikkert]

Det War foreslår er ulovlig, så  hvis du bekymrer deg for ulovlighet bør du unngå å lyve til skattemyndighetene.

 

La oss begynne med kreditorproblemstillingene. Utgangspunktet er at din fars kreditorer har krav på å få ta utlegg i alt han eier som kan gjøres om i penger, jfr. dekningsloven § 2-2. Hvis din far har grunnbokshjemmel på "arveboligen" (er tinglyst som eier) regnes dette som at han eier det med mindre han kan bevise at han reelt sett (ikke proforma) har overdratt den til deg, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-13. Er du registrert som eier er det kreditor som må bevise at din far er reell eier, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-14.

 

Eierbegrepet er et av de vanskeligere begrepene i norsk rett. En veldig sirkelaktig definisjon vil være den som kan gjøre det aller meste av det en eier skal kunne gjøre, er eier. En eier kan som regel:

 - Foreta rettslige disposisjoner over eiendommen etter eget skjønn, som f.eks. å selge eller leie ut eiendommen

 - Foreta faktiske disposisjoner over eiendommen etter eget skjønn, som f.eks. å pusse opp eller bygge om

 - Bærer risikoen for eiendommen (avgjør om eiendommen skal være forsikret, og må ta kostnaden hvis den f.eks. skulle brenne ned)

 - Tilkommer inntekter (avkastning) fra/av eiendommen

 - Bærer utgifter til eiendommen

 - Er registrert som eier i grunnboka (hos Statens Kartverk)

 - Har betalt markedspris for eiendommen (eventuelt med fradrag for påheftet leieplikt)

 

Merk at registrering bare er en faktor blant flere. I dette tilfellet virker det som om du har veldig få eierrettigheter, knapt nok noen. I denne saken ser det omtrent slik ut for meg: du "eier" eiendommen, men du har ikke noe annet valg enn å leie ut til din far (sterk rettslig begrensning), og din far virker å bestemme alle faktiske forhold rundt eiendommen og er den som faktisk pusser opp (sterk faktisk begrensning). Har du en faktisk netto leieinntekt du sitter igjen med eller går alle leieinntektene ut igjen til oppussingsutgifter til boligen? Har du betalt noe for eiendommen eller er dette et rent arveforskudd? Har du grunnbokshjemmel?

 

Dette fremstår som en proformaordning, og det er usannsynlig at domstolene vil respektere ditt eierskap (det være seg registrert eller uregistrert) ved en eventuell begjæring om utlegg i og tvangssalg av boligen.

 

Skattemessig sett kan du ikke oppnå skattefrihet på leieinntekter fra en bolig du ikke faktisk bor i selv. Leieinntekter er skattepliktige for netto inntekt. Du får fradrag for vedlikeholdsutgifter, men bare de du har betalt selv - har leietakeren (din far) betalt det skal beløpet leietaker har betalt legges til inntekten. Du får aldri fradrag for påkostninger, altså standardheving til en bedre standard enn boligen har hatt. Se Skatteetatens skjema RF-1189B Utleie av fast eiendom mv. (veiledning til skjemaet er på siste side).

 

Du er i større trøbbel hvis du tuller med Skatteetaten enn hvis du tuller med namsmyndighetene. Skatteetaten kan forfølge deg med straffeskatt. Namsmyndighetene kan bare ta eiendommen, og det er et større tap for din far enn deg slik det ser ut som. Den største trusselen er imidlertid hvis namsmyndighetene eller kreditorene vil anmelde deg.

 

Du har allerede begått noe straffbart hvis arveforskuddet er proforma - du medvirker til at din fars eiendom unndras hans kreditorer gjennom en proformaoverdragelse. Dette er straffbart etter straffeloven § 283 annet ledd jfr. tredje ledd jfr. § 287 annet ledd med bøter eller fengsel i inntil tre år.

Endret 4. august 2015 av krikkert

[Herr Brun]

I og med at du var klar over de relevante omstendighetene i saken, så kan strengt tatt gaven (forskuddet på arv fra din far) omstøtes i ti år fra disposisjonen ble gjennomført. Dette følger av dekningsloven § 5-9, og forutsetter at din fars bo blir tatt under konkursbehandling. Etter ti år er du home free. Arven etter bestefaren din er det derimo ikke noe å si på.

 

Når det gjelder at han får pengene inn på din konto er jeg ikke helt sikker, siden det går til dekning av løpende regninger.

 

Videre er vel gaven dessuten bounndragelse, som er straffbart for din far. Jeg er usikker på om det er straffbart for deg (som medvirker), og usikker på når straffansvaret foreldes.

 

Edit: Se dessuten det krikkert skriver om pro forma. Vederlagsfri overføring uten noen realitet for din far (han fortsetter å bo der og dekker fortsatt alle utgifter) kan fort anses som en pro forma-disposisjon.

Endret 4. august 2015 av Herr Brun

[Herr Brun]

La oss begynne med kreditorproblemstillingene. Utgangspunktet er at din fars kreditorer har krav på å få ta utlegg i alt han eier som kan gjøres om i penger, jfr. dekningsloven § 2-2. Hvis din far har grunnbokshjemmel på "arveboligen" (er tinglyst som eier) regnes dette som at han eier det med mindre han kan bevise at han reelt sett (ikke proforma) har overdratt den til deg, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-13. Er du registrert som eier er det kreditor som må bevise at din far er reell eier, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-14.

Om sønnen ikke er registrert som eier trenger man ikke gå inn på noen diskusjon om overdragelsen har realitet. Da vil ikke disposisjonen ha rettsvern, jf. tinglysningsloven § 20/23 (hhv. utlegg og konkursbo).

[krikkert]

Ja, jeg ser det samme fremgår av § 7-13 - ikke lov å forsøke å sannsynliggjøre noe annet når du er registrert eier. Rettet.

 

 

Når det gjelder at han får pengene inn på din konto er jeg ikke helt sikker, siden det går til dekning av løpende regninger.

 

Det er antagelig den beslagsfrie andelen av lønn jfr. dekningsloven § 2-7. Siden lønn tas utlegg i ved kilden vil som regel det som blir utbetalt være OK.

Endret 4. august 2015 av krikkert

[War]

Hvis firmaet hadde gått kjempebra, mens det med boligen hadde skjedd på samme viset, hadde saken stilt seg annerledes da? 

(med forbehold om enebarn) 

[krikkert]

Nei, saken hadde stilt seg på samme måte, men det hadde da heller ikke vært behov for å foreta noen vurdering. Uten konflikt, intet behov.

Endret 4. august 2015 av krikkert

[War]

Så jeg som far, med nedbetalt hus kan ikke overføre dette til min datter før jeg faktisk dør. 

[krikkert]

Selvsagt kan du det. Du må bare overføre alt, ikke bare de delene som er nok til at det skal se ut for uavhengige tredjeparter som om hun har overtatt huset.

[AnonymDiskusjon]

Hei, takk for svar.

 

Lyve til skatteetaten dropper jeg. Han har uansett sagt at om jeg får skattesmell, kan han dekke det.

 

Huset ble solgt til min onkel litt før det gikk til helvette. Et par år senere solgte han den til meg. Boligen står tinglyst på meg, og det samme gjør strøm, Internett, kommunaleavgifter og forsikring. Jeg har fri bruksrett (Ligger idyllisk til) og vi sammarbeider om alt som gjelder renovering/opppussing.

 

Ser ut som at jeg bør ta en prat med advokat. Men så lenge jeg ikke tuller med skatten, hva er det værste som kan skje og hvor sannsynlig er det? Ingen av kreditorerne har gjort noe rettslig for å få pengene, men han får fortsatt fakturaer fra inkassoselskapene, men de slenger han i peisen.

 

 

Anonymous poster hash: e3733...4cb

[krikkert]

Worst-case-scenario? Tre års fengsel og bøter etter økonomi for deg personlig, samt at boligen tvangsselges til fordel for kreditorene.

[AnonymDiskusjon]

Kjipt, jeg har så vidt fylt 20 så så ikke alvoret i dette og stolte på fattern. Hva burde jeg gjøre her? Overføre den tilbake på han, krever vel underskrift fra han, pluss det at han blir bostedsløs og vil hate meg for alltid. Rart vi ikke har vært i retten enda, er jo 6 år siden han ble slått konkurs.

 

Anonymous poster hash: e3733...4cb

[krikkert]

Nja. Hvis faren din har brent alle brevene sine kan det tenkes han også har brent brev fra namsmannen.

 

Det første du bør gjøre er å ta kontakt med Statens Kartverk. Finn ut om det er tatt utlegg i eiendommen. Det er usannsynlig (fordi hvis det tas utlegg i din eiendom på bakgrunn av en påstand om at noen andre eier den skal du alltid varsles også), men det kan tenkes.

 

Hvordan du ønsker å opptre er et etisk spørsmål. Det er vi uegnet til å svare på, fordi vi ikke har oversikt over alle de nyansene ditt liv består av.

 

Hvis du ønsker å rette opp i dette vil den minst ubehagelige måten være å tipse namsmannen anonymt om at du tror Far X har overdratt Eiendom Y til Sønn Z. Hvis (når) eventuelle kreditorer da varsler deg om at de vil forfølge eiendommen som hans trenger du bare forklare deg sant om hvilke rettigheter du har og hvilke din far har, og så er det opp til myndighetene å ta stilling til om det er du eller din far som er eier.

 

Hvis du ikke ønsker å rette opp i dette, vel, gjort er gjort og spist er spist. Fra 1. oktober trer ny straffelov i kraft. Straffansvaret blir da redusert til fengsel i to år, og foreldelsesfristen er fem år (reduksjonen får tilbakevirkende kraft), altså fem år etter at overdragelsen ble gjort vil du ikke lenger kunne straffes.

Som Herr Brun påpeker er det imidlertid ti års foreldelsesfrist for omstøtelse av gaver, men det forutsetter at du er reell eier. Eierskap foreldes ikke, slik at frem til din far får ettergitt gjeld (frivillig eller ved tvungen gjeldsordning) eller gjelden blir foreldet vil det være en risiko for utlegg. Denne risikoen stiger jo eldre gjelden er.

[Herr Brun]

Jeg ser litt motstridende forklaringer her. Ble boligen solgt eller ble den gitt bort? Hvis boligen ble solgt så er det nok ikke grunnlag for omstøtelse (eller tvist om reelt eierskap). Og hvis dette ble gjennomført (faktisk gjennomført, ikke pro forma) før "ting gikk til helvete" så er det ikke noe tap å erstatte, og uansett vil ikke disposisjonen være utilbørlig. 

 

Krikkert: Ti år er fristen for subjektiv omstøtelse. For objektiv omstøtelse av gaver til nærstående er fristen to år. 

[Ståle Nordlie]

Fra 1. oktober trer ny straffelov i kraft. Straffansvaret blir da redusert til fengsel i to år, og foreldelsesfristen er fem år (reduksjonen får tilbakevirkende kraft), altså fem år etter at overdragelsen ble gjort vil du ikke lenger kunne straffes.

Tja, hvis vi snakker om en hypotetisk "worst case" så kunne det vel bli aktuelt med medvirkning til grov formuesforringelse, jf. strl § 283 (2) eller strl 2005 § 405, med opp til 6 år fengsel og 10 års foreldelsesfrist.

 

Og jeg er ikke sikker på om det straffbare forholdet nødvendigvis er opphørt ved overdragelsen. Man kunne hevde at forholdet er pågående, ved at han hjelper til med å opprettholde en proforma-ordning som har til formål å lure kreditorene.

[krikkert]

Ikke utenkelig med grov overtredelse for hovedpersonen i alle fall (Rt. 1988 s. 625 - unndragelse av 700k var grovt og kvalifiserte for 7 måneder ubetinget), men jeg mente det var for tvilsomt om utvist skyld dekket grovheten til å ta inn det i et worst case-scenario.

 

Å hevde et pågående forhold mener jeg blir for fjerntliggende. Straffebudet sikter til en svekkelse av debitors formuesstilling og "foretar en handling"; formuesreduksjonen er en enkeltstående handling selv om den har varige resultater. På samme måte tyveri- og bigamibestemmelsene som er lærebokeksemplene på handlinger som ikke regnes som pågående straffbare forhold selv om tingen forblir borttatt og ekteskap nr. 2 varer i mange år.