Har svært få venner i hjembyen lengre

[AnonymDiskusjon]

Hei,

 

De siste somrene har blitt gradvis mer og mer usosiale. Jeg slet mye med skader på vgs og kom ikke skikkelig inn i det sosiale miljøet, så har svært lite venner hjemme, de jeg har er stort sett bortreist da vi alle bor forskjellige steder under studiene (De drar til studiebyen ofte fordi den er nærme, min er langt unna og jeg er stuck hjemme når jeg først er hjemme). Det er en liten by, alle vet hvem alle er på sitt eget kull +-1 kull, jeg hater å finne på ting alene når jeg vet at folk legger merke til sånt og snakker om det. Har gått halveis fint hele sommeren da jeg har jobbet og trent mye, deretter noen turer, men nå er det 2 uker til retur til studiebyen og jeg har nærmest ingenting å gjøre. Vondt gjøres verre når jeg vet at en gjeng fra klassen tidligere (som jeg tror misliker meg egentlig) henger mye i lag, mens jeg er han ene som tidligere var bestevenn med noen av de men aldri blir invitert. (Sluttet å henge med de for lenge siden fordi jeg plutselig fikk aldri invitasjoner til å bli med og fant alltid ut i etterkant vha facebookbilder)

 

Har knapt vært på byen denne sommeren og, har virkelig lyst å skylde på skadene at jeg falt utenfor sosialt men kanskje er jeg årsaken selv?

 

Uansett, hvordan takler dere andre å gradvis ha mindre og mindre venner å henge med i feriene? Regner med det er flere i lignende situasjon.

Anonymous poster hash: ee02f...2fe

[Visum]

Jeg takler å ha mindre og mindre venner i feriene. Men har du et godt forhold med familien? Det hjelper meg i større grad da jeg har få venner å forhold meg til.

[AnonymDiskusjon]

Sliter egentlig med det samme. Hadde nesten ingen å være med på ungdomsskolen, bare retards.. Men første året på ungdomsskolen var faktisk ikke så værst. Begynte på 1 VGS ifjor med håp om å skaffe meg noen gode venner. Havnet i en dritt klasse, der omtrent halve klassen kom fra samme ungdomsskole, og alle sammen var de "Populære", og jeg ble vel stemplet som den "slappe" som ikke brydde meg om noe som helst. Den som dreit i skole og alt. Jeg er overhode ikke sånn. Nå har jeg søkt meg på en annen skole og håper bare på det beste. Det eneste jeg gjorde når jeg kom hjem fra skolen var å sitte på pcen til jeg skulle legge meg. Sånn gikk dagene. Det eneste jeg tenker på nå er å komme på en skole der det er god sjanse får å skaffe seg noen venner som jeg kan henge med på fritiden. Det står egentlig mellom privat og offentlig, og jeg er veldig usikker. Jeg er litt redd får at på private skoler så er det bare "pappa betaler" folk, og at det ikke er mange nok elever, så det er mindre sannsynlighet får å skaffe seg noen venner. Sitter alene på rommet hele tiden og vet ikke hva jeg skal gjøre... 

Anonymous poster hash: b265b...547

[Visum]

 

Jeg er litt redd får at på private skoler så er det bare "pappa betaler" folk, og at det ikke er mange nok elever, så det er mindre sannsynlighet får å skaffe seg noen venner. Sitter alene på rommet hele tiden og vet ikke hva jeg skal gjøre... 

 

Anonymous poster hash: b265b...547

 

 

Jeg var litt i samme situasjon for en del år tilbake. Jeg begynte på privat skole, der jeg ble tatt imot godt. Skolen jeg gikk på hadde både "pappa betaler" (disse folkene holdt jeg meg unna), men jeg fikk ikke-vestlig venner (hvor flesteparten ikke var muslimer - om det har noe å si for deg) og etniske norske (vanlige venner). Jeg er fortsett venn med disse idag.

 

På privatskolen, tok de fleste lån for å betale skolepenger, og er ikke nødvendigvis "pappa betaler"-elever.

 

Livet endrer seg, og vi bør ta noen egne grep for å finne til rette (i dette tilfellet privatskole).  

[AnonymDiskusjon]

 

 

Jeg er litt redd får at på private skoler så er det bare "pappa betaler" folk, og at det ikke er mange nok elever, så det er mindre sannsynlighet får å skaffe seg noen venner. Sitter alene på rommet hele tiden og vet ikke hva jeg skal gjøre... 

 

Anonymous poster hash: b265b...547

 

 

Jeg var litt i samme situasjon for en del år tilbake. Jeg begynte på privat skole, der jeg ble tatt imot godt. Skolen jeg gikk på hadde både "pappa betaler" (disse folkene holdt jeg meg unna), men jeg fikk ikke-vestlig venner (hvor flesteparten ikke var muslimer - om det har noe å si for deg) og etniske norske (vanlige venner). Jeg er fortsett venn med disse idag.

 

På privatskolen, tok de fleste lån for å betale skolepenger, og er ikke nødvendigvis "pappa betaler"-elever.

 

Livet endrer seg, og vi bør ta noen egne grep for å finne til rette (i dette tilfellet privatskole).  

 

Vil du si at det er lettere å få seg venner på en privatskole? Hvor mange år gikk du på privatskole og hvorfor valgte du privat istedenfor offentlig?   

 

Anonymous poster hash: b265b...547

[Visum]

 

 

 

Jeg er litt redd får at på private skoler så er det bare "pappa betaler" folk, og at det ikke er mange nok elever, så det er mindre sannsynlighet får å skaffe seg noen venner. Sitter alene på rommet hele tiden og vet ikke hva jeg skal gjøre... 

 

Anonymous poster hash: b265b...547

 

 

Jeg var litt i samme situasjon for en del år tilbake. Jeg begynte på privat skole, der jeg ble tatt imot godt. Skolen jeg gikk på hadde både "pappa betaler" (disse folkene holdt jeg meg unna), men jeg fikk ikke-vestlig venner (hvor flesteparten ikke var muslimer - om det har noe å si for deg) og etniske norske (vanlige venner). Jeg er fortsett venn med disse idag.

 

På privatskolen, tok de fleste lån for å betale skolepenger, og er ikke nødvendigvis "pappa betaler"-elever.

 

Livet endrer seg, og vi bør ta noen egne grep for å finne til rette (i dette tilfellet privatskole).  

 

Vil du si at det er lettere å få seg venner på en privatskole? Hvor mange år gikk du på privatskole og hvorfor valgte du privat istedenfor offentlig?   

Anonymous poster hash: b265b...547

 

 

Ikke nødvendigvis lettere. Det er ofte slik at det er de samme personene som gikk på ungdomsskolen samme med som begynner på offentlig vgs. For privatskoler så gjelder ikke dette, derfor har du større mulighet til treffe personen som bor ett stykke utenfor området du bor i. Offentlig vgs gjelder kun for de som bor innenfor fylketsgrenser, men det gjelder ikke for privatskoler. 

 

Når det gjelder privat skole, så bør du søke informasjon om miljøet på skolen. Jeg gikk på privatskole for at jeg ville ha bedre lærere noe jeg mener jeg ikke fikk på ungdommen skolen jeg gikk på.

[€uropa]

Jeg mister venner litt og litt hvert år, men til gjengjeld får jeg nye venner hvert år. Jeg holder meg opptatt, så de tre vennene jeg har hjemme, og noen ganger deres venner, holder til mye av den tida jeg har til å være sosial på sommeren. Men det trenger ikke å bare være sånn. Nå i helga hadde jeg besøk av en kamerat som tok fly fra studiebyen vår. Helga før det tilbrakte jeg og studiekamerater fra mange kanter av landet hos en kompis som inviterte på innflytningsfest. Samtidig har jeg vært litt sosial sammen med kolleger fra jobben.

 

Det er normalt at folk vokser fra hverandre og får nye venner under videregående og studier. Og det er greit så lenge du passer på å også få noen venner underveis, så det ikke blir noe nettotap.

[GC-Torkel]

Dette er, dessverre, en kjent situasjon for mange - og en kjedelig en. Etter hvert som årene går faller mange vennegrupper fra hverandre av ulike grunner, og nye "klikker" skapes.

 

Mens det selvsagt er fornuftig å tenke produktivt - slik du her gjør - i forhold til hvordan en skal forholde seg til dette, er det ikke nødvendigvis noe som vil løse problemet. Et bedre, men mye mer krevende, er kanskje å ta litt tak for å forsøke å endre på dette?

 

I min egen studietid hadde jeg svært få venner - og det var både i byen jeg tilbrakte mesteparten av året, og i min lille hjemby på rundt 20 000 mennesker. Jeg hadde en håndfull venner, men disse var svært lite aktive og ønsket sjeldent å være med på annet enn å se film. Personlig hadde jeg lyst til å gjøre ting, møte mennesker og ha det gøy. Løsningen ble at jeg tvang meg selv til å begynne å skape nye sosiale grupper. Her er noen av tingene jeg gjorde, kanskje kan det være noe inspirasjon her du kan bygge på i fremtiden?

 

- Jeg oppsøkte nye miljøer. Jeg gikk på nett og fant klubber og foreninger som drev med ting jeg syntes var litt interessant. Jeg tok swingkurs og fotokurs, oppsøkte en sjongleringsklubb, dro på gruppetreninger i stedet for egentrening på treningssenteret, osv. Når jeg var på disse plassene gjorde jeg en aktiv innsats for å prate med flest mulig, og når jeg traff folk jeg fikk god stemning med tok jeg initiativ til å ta en øl/matbit etter aktiviteten.

 

- Jeg tok initiativer til samlinger (vorspiel, grilling, osv). Her inviterte jeg alle jeg kjente i området omtrent - inkludert de som ikke pleide å invitere meg. Det var en liten kamel å svelge, og i begynnelsen kom det ikke mange - men før det hadde gått spesielt lang tid begynte jeg å få flere invitasjoner til andres arrangementer, og sakte men sikkert kom det flere og flere til meg også.

 

- Jeg tok kontakt med gamle venner og inviterte dem på en kaffe. De som sa ja var fremdeles interessert i å ha kontakt med meg selv om vi hadde sklidd fra hverandre av ulike grunner, så brukte jeg tiden til å pleie mitt vennskap med dem til det begynte å vokse tilbake til et sted hvor det var naturlig at vi tilbrakte tid med hverandre.

 

Denne prosessen var naturlig nok mer tidskrevende i hjembyen min hvor jeg bare var i ferier, hvor det var mindre folk og hvor de som bodde der hadde sitt "vanlige liv" mens jeg ikke var der og derfor ikke husket på/tenkte over å invitere meg når jeg var hjemme på besøk, men spesielt de to siste punktene hjalp godt der.

 

Dette var kanskje ikke det du var ute etter i posten din, men beskrivelsen din minte meg om min egen fortid - og disse tingene hjalp meg mye, så kanskje kan de også være hjelpsom for deg