Hvem har rett til å eksistere ved flere personligheter?

[Hardrocktarzan]

Hvis et individ i utgangspunktet har en personlighet og det av en vilkårlig grunn dannes en til. Hvem av personlighetene har rett til å eksistere? Den første, den andre eller begge to?

 

La oss si at en forsker vet en måte å fjerne begge personlighetene og ønsker å hjelpe enten den ene eller den andre om å fjerne motparten. Hvem burde han hjelpe? Eller burde han kanskje ikke hjelpe noen av dem?

 

[Imlekk]

...hvorfor i all verden skulle begge fjernes?

 

Artig spørsmål. Ville det i dette scenarioet være mulig å slå dem sammen?

[Kikert]

Hvis en av dem har selvmordstanker så er jo saken enkel.

 

I went to see the doctor yesterday.
“What seems to be the problem, Edgar?” he asked.
“Well, I think I suffer from schizophrenia,” I said, being Frank

[Hardrocktarzan]

...hvorfor i all verden skulle begge fjernes?

 

Artig spørsmål. Ville det i dette scenarioet være mulig å slå dem sammen?

Å slå dem sammen vil jo kun lage en ny personlighet mens begge de to andre slutter å eksistere. Det at begge fjernes eller fusjoneres gir samme resultat for de to personlighetene, nemlig slutten på eksistens.

[Imlekk]

Å slå dem sammen vil jo kun lage en ny personlighet mens begge de to andre slutter å eksistere. Det at begge fjernes eller fusjoneres gir samme resultat for de to personlighetene, nemlig slutten på eksistens.

Det er sant. Men siden vi hele tiden endrer personlighet (selv om det skjer gradvis), så vil det ikke være så forskjellig fra vår vanlige tilværelse.

[ozone]

Det er mental sykdom som fremkaller én eller flere 'falske' personligheter i tillegg til den man har når man er frisk.

Når "man er seg selv", om man vil.

 

Det vil aldri være nødvendig eller mulig å "velge" hvilke personligheter man skal fjerne.

Man kurerer sykdommen, og tilbake står kun den egentlige personen 

[BuffyAnneSummers]

Det er også veldig omstridt om det faktisk er mulig å ha flere personligheter, så det blir veldig mye synsing og slikt.

[RWS]

 

MYTH: Schizophrenia refers to a "split personality" or multiple personalities.

FACT: Multiple personality disorder is a different and much less common disorder than schizophrenia. People with schizophrenia do not have split personalities. Rather, they are “split off” from reality.

MYTH: Schizophrenia is a rare condition.

FACT: Schizophrenia is not rare; the lifetime risk of developing schizophrenia is widely accepted to be around 1 in 100.

MYTH: People with schizophrenia are dangerous.

FACT: Although the delusional thoughts and hallucinations of schizophrenia sometimes lead to violent behavior, most people with schizophrenia are neither violent nor a danger to others.

MYTH: People with schizophrenia can’t be helped.

FACT: While long-term treatment may be required, the outlook for schizophrenia is not hopeless. When treated properly, many people with schizophrenia are able to enjoy life and function within their families and communities.

 

 

Verdens rekorden for flest personligheter, mener jeg å huske, har en kvinne så skadet av traumer og misbruk utviklet hele 47 forskjellige personaliteter... Ingen av dem hadde noen kjennskap til de andre!!!! I denne damas tilfelle velgte legene å la henne beholdedem alle, fordi de mistenkte at hun ville gå helt til grunne uten... Må være ufattelig valskelig valg å avgjøre noe slikt.... :O

 

Så til spørsmålet: Har en person flere personligheter så er det vel naturlig å "fjerne" den sist ankomne, for å si det slik...

[Mindwheeel]

 

 

MYTH: Schizophrenia refers to a "split personality" or multiple personalities.

FACT: Multiple personality disorder is a different and much less common disorder than schizophrenia. People with schizophrenia do not have split personalities. Rather, they are “split off” from reality.

MYTH: Schizophrenia is a rare condition.

FACT: Schizophrenia is not rare; the lifetime risk of developing schizophrenia is widely accepted to be around 1 in 100.

MYTH: People with schizophrenia are dangerous.

FACT: Although the delusional thoughts and hallucinations of schizophrenia sometimes lead to violent behavior, most people with schizophrenia are neither violent nor a danger to others.

MYTH: People with schizophrenia can’t be helped.

FACT: While long-term treatment may be required, the outlook for schizophrenia is not hopeless. When treated properly, many people with schizophrenia are able to enjoy life and function within their families and communities.

 

 

Verdens rekorden for flest personligheter, mener jeg å huske, har en kvinne så skadet av traumer og misbruk utviklet hele 47 forskjellige personaliteter... Ingen av dem hadde noen kjennskap til de andre!!!! I denne damas tilfelle velgte legene å la henne beholdedem alle, fordi de mistenkte at hun ville gå helt til grunne uten... Må være ufattelig valskelig valg å avgjøre noe slikt.... :O

 

Så til spørsmålet: Har en person flere personligheter så er det vel naturlig å "fjerne" den sist ankomne, for å si det slik...

 

 

Uhenldig hvis den sist utviklede skulle være en forbedret utgave da    Jeg syns en sånn superfusjon høres ut som en god ide. Eller hvis de to personlighetene var mannlig og kvinnelig kunne de kanskje blitt kjærester og fått en sånn superbaby?

[IHS]

Hvis et individ i utgangspunktet har en personlighet og det av en vilkårlig grunn dannes en til. Hvem av personlighetene har rett til å eksistere? Den første, den andre eller begge to?

 

La oss si at en forsker vet en måte å fjerne begge personlighetene og ønsker å hjelpe enten den ene eller den andre om å fjerne motparten. Hvem burde han hjelpe? Eller burde han kanskje ikke hjelpe noen av dem?

Den sterkeste personlighten vinner ! Det er derfor veldig viktig å ha (danne) en slik personlighet.

 

Joh 16:33 "jeg har seiret over verden !"

Endret 12. februar 2016 av IHS

[Noxhaven]

Hva sier det da om en personlighet som har blitt overvunnet av en eventyrkarakter? 

Vel det kan jo tenkes at denne eventyrkarakteren som ble påtvunget personen ennå ikke ennå var gammel nok til å ha utviklet sin egen personlighet. Indoktrinering av barn er vel ganske vanlig i flere religiøse miljøer/familier.

[Andysowhatgg]

Jeg vil si at jeg har svært mange personligheter, men ikke type at jeg er gal eller har personlighetsforstyrrelser. Men kanskje det jeg tenker er en personlighet ikke er en personlighet? Det er mange spørsmål du kan stille meg som er svært vanskelig for meg å svare på. jeg kan ta noen eksempler.

Lyger du ofte?

Ja jeg lyger til mennesker jeg ikke kjenner så godt. Men jeg er dønn ærlig når det kommer til kjæresten, muttern og mormor. Er det da dette som er personligheten min, eller har jeg to personligheter. En når jeg er med mine nærmeste, og en jeg har når jeg er med ukjente mennesker?

Noe annet er da, jeg prater ofte bil med fattern, men jeg prater aldri bil med muttern. Jeg er snill mot kjæresten min, men jeg er som oftest ikke snill mot ehem... Morten. Denne remsen er lang altså. Med muttern er jeg ikke veldig latterfull, men med frode, kan jeg le heledagen om jeg gidder.

Liksom jeg som person forandrer meg hvergang jeg møter en annen person. Det er til og med mange ting jeg ikke er tilpass til å prate om her på internett. Jeg lager på en måte en fasade av megselv når jeg prater med dere her på forumet, og det gjør jeg ikke med feks muttern. Men er det nok til å si at jeg har flere personligheter, eller er denne fasaden og denne her megget begge megselv? Hva med disse transexuale, de mener at de er født i feil kjønn? har de en mannlig personlighet eller kvinnelig personlighet? Fordi veldig mange har jo oppvokst i det feile skjønnet. ^^

Men jo, om du har flere personligheter, ser jeg absolutt ingen grunn for å fjerne disse "personlighetene" om de ikke skaper noe problem. Om du har en personlighet som er en kleptoman og voldtektsmann, og en annen som er snill og gavmild. Så ville jeg antatt at de allerfleste hadde valgt at denne snille og gavmilde personligheten skulle overlevd over den andre. Men blir det riktig, om denne personligheten ikke er overlevelses dyktig alene?

hmmm... ^^ Morsomt


Edit:  Jeg personlig ville sagt tidligere at jeg hadde to personligheter. Denne type "fasaden" jeg hadde til andre mennesker, og den jeg har til mine nærmeste. Jeg har fortsatt disse to "personlighetene". Men forskjellen er at før, så jeg denne fasaden av megselv ikke var en del av megselv. Jeg så det som et problem, eller en problemstilling. Jeg hadde kanskje vansker om å forstå megselv, og klarte ikke å få ord på ting, og denne fasade personligheten var skylden til at jeg ikke klarte å tenke ordentlig. 

Men i dag forstår jeg da nødvendigheten av denne fasade personligheten, så jeg har jo akseptert at det er en del av megselv. Så jeg vil si både intime meg og fasade meg, er en og samme personlighet. Men ja, de kan splittes. Men de er fortsatt en del av megselv. 

Så en har ikke flere personligheter med mindre en fremmedgjør en del av sine egne tanker? Fordi det er jo det jeg også tenker at feks "golum" i lord of the rings har feks. (for å ikke ta et hårsårt eksempel.) Han har to personligheter som er komplett fremmed for hverandre, så han må jo diskutere med segselv for å forstå den andre siden av seg selv. Noe jeg også måtte gjøre engang, for å forstå denne "fasade" versjonen av megselv engang i tiden.

Edit 2: For de som lurer på hvorfor jeg fremmed gjorde fasade delen av meg, var vel fordi jeg hadde et veldig sterkt ønske om å bli en ærlig person. Jeg forstod ikke hva løgner hva godt for. Jeg forstod ikke hvorfor det skulle være greit å lyge. Men jeg skjønner nå, at en sparer satans mye energi på å bare fortelle en løgn i ny og ne. så jeg lærte meg nok å akseptere at jeg var en løgner til slutt. Når jeg forstod viktigheten i å være uærlig

Endret 24. februar 2016 av Andysowhatgg

[Kakofoni]

Én person, flere personligheter. Å behandle en person med flere personligheter dreper ingen. Det er alltid én person der.

 

Dennett og Flanagan har argumentert for at selvet er en slags fiktiv representasjon -- dvs. den er en samling av momenter som inngår i en fortelling om dette selvet. Å behandle DID innebærer å konstruere en integrert representasjon av selvet, en mer sammenhengende historie. Det er en alternativ tolkning til hva som foregår ved DID. Når man behandler noen, "dreper" du ikke det ene selvet, du smelter dem sammen.

 

Det er riktignok slik at ting blir endret på ved terapi, men det er jo ikke kontroversielt, fordi fasetter ved en selv har ikke rett til å leve i seg selv. Du kan ikke nekte en person med slangefobi å få behandling for det fordi "fobien har rett til å leve".

[RWS]

Egentlig så har vi vel flere personligheter alle sammen.... Kanskje litt mindre av det i dag, for vi slipper å forestille oss så veldig, men alle kan vel sette frem "godfoten" og dra frem et litt mer elskelig vesen når det trengs...  Har vel også inntrykk av at personligheter kan "skapes". Tenker da på boksere og lignende på toppnivå som liksom må gå inn i "kriger" personligheten foran hver kamp og kanskje sette seg i en tilstand de normalt ikke er i (og noen drifter jo liksom mer og mer inn i den personligheten ettersom årene går har jeg inntrykk av...) for å finne mental styrke nok til å gå inn i ringen, der ufattelige mengder med deng venter dem... Soldater og sivile sliter vel med noe av det samme når de kommer bort fra eller hjem etter å ha opplevd krig... Leste en bok skrevet av en løyntnant som hadde tilbrakt flere turer til ved fronten i siste Irak krig og han slet fælt med å tilbake stille seg i "noralen" når han kom hjem, så mye at han valgte en annen ikke-militær karriære etter en stund... Han klarte rett og slett ikke å legge vekk "kriger" personligheten og var derfor redd for at han kom til å reagere med å gjøre noe veldig dumt...

 

Men det er vel først når personlighetene ikke har noen anelse om hverandre at det er et problem kanskje...? Leste om ei dame som hadde hele 80 personligheter (antagelig flere) og henne lot de være å gjøre noe med, hun var så skadet at hun hadde det best slik hun var...

 

Men det sier litt om vår hjerne når den klarer å skape så mange personligheter og ingen av dem er klar over de andre.. Eller at vi klarer å hensette oss til "andre" personligheter for å oppnå noe... Vi har en fantastisk hjerne, det er helt sikkert!!