Ulik lyst....

[AnonymDiskusjon]

Hei, 

 

Jeg håper noen kan gi noen innspill på det som begynner å bli en ganske vanskelig greie...

 

Jeg er en mann midt i 40 åra, gift med ei flott kone på samme alder, vi har vært sammen ca 10 år. Hun har aldri hatt den enorme sex lysten, helt fra begynnelsen har det vært plenty for henne med en gang i uka. For meg er det lite, men til å leve med selv om jeg gjerne vil ha sex 3 ganger i uka.

 

Ettersom årene har gått har èn gang i uka blitt èn gang annenhver uke og etterhvert tredjehver uke. Frustrerende og årsak til tidvis dårlig stemning i heimen. Så fikk min kone for et par år siden problemer med underlivet og behandling for dette. Plagene er av en sånn art at vi ikke lenger har noe sexliv. Jeg har alltid vært åpen med tanke på sex, hva jeg liker og ikke osv, mens min kone heller vil at ting skal "komme av seg selv" når stemningen tilsier det. I praksis betyr det at vi i liten grad snakker om problemet, og de gangene vi gjør det har hun veldig dårlig samvittighet fordi hun er klar over at det sliter meg, men samtidig er det for ubehagelig å ha sex for henne til at hun klarer det. Vi klarer derfor ikke å komme til en konstruktiv diskusjon, dels fordi hun ikke vil diskutere sexlivet vårt i detaljer, og dels fordi hun ikke vil "tilby assistanse" (runk) fordi det ikke er skikkelig sex.

 

Det er ikke et alternativ å gå hver til oss, vi har det utrolig bra på alle andre vis enn når det gjelder sex. Jeg er allikevel fryktelig frustrert til tider og lurer på hva andre i tilsvarende situasjoner tenker eller gjør.

Anonymous poster hash: 7ed2d...45f

[Hannah00]

Hva slags problemer har din kone seksuelt? Snakker vi endometriose, vaginisme, vestibulitt, eller noe lignende?

 

For å oppsummere hadde dere to forskjellig lyst helt fra starten av forholdet (du mer en henne) og i tillegg har din kone fått fysiske problemer med samleie som nedsetter lysten hennes ytterligere?

 

Slike fysiske problemer kan gi litt psykiske sperrer i tillegg. Hun kan føle en skam for å ikke klare å ha vanlig samleie noe som kan føre til enda mindre lyst. Hun kan også føle at andre aktiviterer som ikke er samleie ikke er en ordentlig erstatter for det og derfor vil hun ikke gjøre det heller. Ikke fordi hun virkelig mener det, men kanskje hun også er skuffet og lei seg for at hun fikk disse problemene og tror at du også er skuffet og ikke fornøyd med andre aktiviterer enn samleie. Har selv en enten vestibulitt eller endometriose (har ikke fått diagnose enda) men går i behandling. Vet veldig godt hva slags tanker som begynner å spinne da. At man ikke kan gjøre partneren fornøyd, man føler skuffelse over selg selv og på partneren sin vegne. Veldig enkelt å komme inn i en ond sirkel der.

 

Det lureste er å kontakte noen med erfaring på disse områdene. Terapi for eksempel. Dette er noe legen min anbefalte meg også da slike fysiske problemer enkelt kan bli litt psykisk etter hvert. Og de fysiske smertene kan også bli sterkere.

Endret 3. august 2015 av Hannah00

[Sitronsaft]

Vanskelig situasjon det der. Er selv bare 22 år og har aldri vært i noe særlig langvarig samlivsforhold, men har opplevd dette med mangel på åpenhet og skamfølelse ift underliv fra partner, samt det at underlivsproblemer fører til null sex. Hadde en kjæreste som i en lengre periode hadde problemer med underlivet som gjorde sex umulig, hun var likevel veldig behjelpelig med andre aktitiveter som oralsex og onani. At dette ikke er "ordentlig sex" får være opp til hver enkel å bedømme, men det er uansett et ikke-argument i din og partners situasjon. Om du kunne tenkt deg en runk eller en god gammeldags BJ så bør hun få vite om det, så får det uansett bli opp til henne om hun er i humøret, men sånne argumenter synes jeg hun kan holde seg for god for. 

Såfremt hun har plager som faktisk umuliggjør vaginal penetrering eller annen form for stimuli av henne nedentil så er det jo ikke mye å gjøre med den saken, annet enn å følge opp med behandling osv. Men jeg ser ingen grunn til at dere ikke skal ha noe sexliv av denne grunn. Sex eller i alle fall intimitet handler jo om så mye mer enn vaginal (eller annen form for) penetrering, man kan kysse og klemme og kose, man kan drive med et utall former for BDSM, og som allerede nevnt så smått så fins det jo et utall ting hun kan gjøre med deg selv om hennes eget underliv er "under forbedring". 

Kommunikasjon er uansett alfa og omega i et forhold, og det er synd at hun ikke føler seg trygg på å prate om dette. Jeg har ingen spesifikke tips til hvordan dette kan forbedres, men det er uansett åpenbart at det fort knyttes skam, skyldfølelse og mindreverdighetskompleks til det å ikke kunne strekke ordentlig til for partner, spesielt seksuelt, og ingen liker å ha problemer med underlivet. Derfor er det viktig å berøre disse temaene med stor forsiktighet og aldri noen sinne vinkle det slik hen at hun har noe skyld eller gjør noe galt, eller ikke strekker til. Dere som par har forbedringspotensiale når det kommer til soverommet, og det er noe dere sammen kan jobbe med og noe dere helt klart kan gjøre noe med, sammen. 

Uansett, lykke til Godt å høre at ting står bra til ellers. 

[Ardenus]

Hvis problemet er at hun ikke kan gjennomføre penetrering, men kan bli slikket, burde dere ihvertfall gjøre det.

 

Analsex er ikke for alle, men kanskje noe å tenke over. Suging er jo helt klart en ting som kan utføres.

 

Noen ganger så burde man stille litt opp for partneren.

[ragge_jz]

Høres ikke bra ut TS, virkelig ikke.

Jeg for min del, kan bare dele av min egen erfaring:

Var selv sammen med min eks i ett års tid, og når sexlivet forsvant, så forsvant forholdet også.

Vi fikk riktignok barn også, men ingen sexliv = ingen forhold, desverre.

Så jeg vet at jeg ikke fikser å bo, eller være kjæreste med, en dame som ikke er interessert i sex i det hele tatt.

Men kanskje jeg forandrer meg. Ihvertfall når det gjelder min eks, kan jeg ikke tenke meg å sove sammen med henne i lengre tid uten sex, da forholdet vårt var sexintensivt.... Og da er det ugreit at all sex plutselig bare forsvinner, barn eller ei.

Så da ble det slutt, og ingen er frusterert, og jeg må tilfredstille meg selv isteden, noe jeg synes er helt greit når jeg er singel, og  ikke i ett forhold.

 

Generellt er slike ting som fører til sykt høye frustrasjoner helt jævelig å leve med i lenger tid...

Endret 4. august 2015 av ragge_jz