Bekymringsmelding til psykolog/lege/ for venn som synes å slite psykisk

[AnonymDiskusjon]

Hei. Jeg har en venn som har gått veldig under jorda og ikke har snakket med noen venner av seg på veldig lenge. Sist gang vennen ble møtt kunne det virke som om ting gikk veldig dårlig psykologisk. Vennen min har hatt noen 'kneiker' før, men ikke slik som nå.

 

Jeg lurer dermed på om det finnes noen form for hjelpelinje eller noe sted man kan sende bekymringsmelding til ved problemer av en psykologisk natur. Jeg tror ikke det er fare for liv, men vi er allikevel veldig bekymret.

Anonymous poster hash: aa1a1...6fe

[Suspendert]

http://www.mentalhelse.no/tjenester/hjelpetelefonen

[Emancipate]

Jeg tror ikke du leste innlegget. Han trenger noen å melde fra til, ikke noen å snakke med.

Endret 2. august 2015 av Emancipate

[dag1234]

Så vidt jeg vet finnes det ikke noen slik meldemulighet.

Og hva skulle vi med et slikt tilbud i grunnen? All psykolog- og legehjelp skal være frivillig - med noen få unntak. Da vil psykologen/legen som mottok bekymringsmeldingen ikke kunne foreta seg noe ut fra det som bli meldt.

 

Men jeg synes bekymringen din er lett å forstå og jeg har sympati for at du bryr deg.

Hva med å snakke med kompisen din og høre hvordan det står til? Det kan f eks være om han trenger hjelp og om du skulle ringe legen hans og bestille time. Eller noe sånt. 

[AnonymDiskusjon]

Hva med å snakke med kompisen din og høre hvordan det står til? Det kan f eks være om han trenger hjelp og om du skulle ringe legen hans og bestille time. Eller noe sånt. 

Ingen får kontakt med personen. Sist gang kontakt ble oppnådd var det ingen respons å få og åpenbart at ting stod veldig dårlig til.

 

Anonymous poster hash: aa1a1...6fe

[Emancipate]

 

 

Og hva skulle vi med et slikt tilbud i grunnen?

Det blir jo at fastlegen kan sende en innkalling til time.

[dag1234]

Ja, Emancipate har et poeng.

Men fastlegen er sånn sett ikke noen meldetjeneste. Jeg tror vi leste førstepost litt ulikt, og at TS etterlyst en mer formalisert bekymringstelefon som publikum kan ringe til. Det tror jeg ikke finnes for tilfeller som er subakutte - som jeg oppfattet TSs venn å være. For akutte tilfeller er jo 113 riktig nummer å ringe. 

 

Og til TS, hvis det er sånn at vennen din forkommer og er så syk at han trenger hjelp men pga sin tilstand ikke selv er i stand til å oppsøke hjelp, så bør du kontakte fastlegen og fortelle om din bekymring. Det hadde vel jeg gjort om jeg var i din situasjon.

[Emancipate]

Jeg leste førstepost likt som deg, jeg bare hadde ikke noen sånn tjeneste å komme med, da det ikke finnes noen.

 

Fastlege har for øvrig plikt til å dra på hjemmebesøk om det er nødvendig.

Endret 2. august 2015 av Emancipate

[Gjest Bruker-95147]

Hvis man engster seg og er usikker på om vedkommende kan gjøre seg selv ille, er det bare å ringe politi 

 

Slett ikke bra, men det står ikke bedre til med psykisk helsevern enn som så

[Suspendert]

Jeg tror ikke du leste innlegget. Han trenger noen å melde fra til, ikke noen å snakke med.

Jodå, jeg leste, og på linken som jeg la ved, er det linket videre til andre linker også for personer som står nære. Det står ikke på siden at det bare er den syke som har lov å ringe. I tillegg oppfatter ikke jeg at TS alene etterlyser helsepersonell å melde fra til, men like mye: "Jeg lurer dermed på om det finnes noen form for hjelpelinje eller..."

[Emancipate]

 

 

I tillegg oppfatter ikke jeg at TS alene etterlyser helsepersonell å melde fra til,

Vel, da oppfatter du det annerledes enn meg. For det er nettopp det han etterlyser, sånn jeg leser det.

[Sitronsaft]

Ikke bare skal psykologbesøk være frivillig, men det er jo åpenbart at man får best utbytte (eller utbytte i det hele tatt) om man selv anerkjenner at man sliter og selv ønsker forbedring. En psykolog kan gjøre mye, men i bunn og grunn er det jo snakk om hjelp til selvhjelp. Derfor vil det ha liten hensikt å "tvinge" noen til psykologbesøk o.l., om det ikke er snakk om særegne tilfeller som for eksempel ved akutt selvmordsfare osv. Da blir jo saken en annen, så klart. 

Jeg tror det viktigste i første omgang blir at personen det er snakk om får vite at han har en venn som bryr seg og noen å prate med, det kan også være en idé å informere ham om muligheten til å kontakte profesjonelle helsearbeidere som psykolog. Er man i mørket ser man gjerne ikke klart, og (spesielt for en som aldri har gjort det før) kan det å oppsøke psykolog virke fjernt og surrealistisk. "Jeg er jo ikke så syk, det der er kun for psykopater" eller "Om jeg kontakter psykolog vil alle se på meg som sinnsyk". Første steget blir som alltid å anerkjenne selv at man sliter, om dette skjer er mye gjort.