Søker råd, igjen(brystsmerter)

[AnonymDiskusjon]

Hei,

 

Har tidligere henvendt meg her men da det er en god stund siden sist finner jeg ikke tilbake til postene. Det som er problemet mitt er at jeg siden påske, daglig har hatt smerter på venstre side av bryst og midt i.

 

Dette er noe som er vedvarende så og si hele dagen med få unntak. "Smerten" er av varierende intensitet og ofte værst på kvelden(som akkurat nå..)

 

Jeg har vært innlagt på sykehus og vært til lege utallige ganger, alle konkluderer med det samme, jeg er frisk. De finner aldri noe galt og har vell tatt de fleste tester etterhvert, siste gangene jeg var hos legen kunne jeg merke at de mer eller mindre har "gitt meg opp" og bare prater til meg, ingen prøver eller noe.

 

Først litt om smerter og symptomer:

Smertene jeg føler er oftest plassert på venstre side av bryst og ned i armen eller midt i brystet, de kan forklares som pressende eller klemmende og til dels sviende. Det er ikke kjempe store smerter, mer som ubehag selv om det kan bli ganske intenst. Men det å klype meg i brystet er helt klart mye verre.

Uten om det er jeg slapp, svimmel i tillegg. Men jeg har aldri besvimt eller noe slik. Har også tider der jeg "føler" at jeg ikke får puste, men jeg sitter ikke der å puster å peser. Føler også at kondisen blir verre og verre for hver dag, skal ikke mye til før jeg puster tungt og svetter som en gris... Det skal dog sies at jeg bedriver veldig lite mosjon og har ett dårlig kosthold, men motivasjonen til å trene er ikke helt der om dagen kan en si.

 

Legene mener det er angst, og det er jeg enig i. Dette har gitt meg veldig mye angst og jeg har jobbet med det:

Gått til psykiatrisk sykepleier, psykolog og tar milde beroligende piller daglig. Antihistiminer eller hva det heter, så ikke noe harde saker. Og det har hjulpet til en viss grad og jeg er mye roligere enn før, men får også veldig dype daler av og til(som nå) der jeg er "sikker" på at min siste time er kommet. Men alikevel er jeg der dagen etterpå...

 

Problemet mitt er hva jeg skal gjøre videre, jeg har blitt noe bedre men er langt i fra god. Det tærer mer og mer på meg og jeg er redd jeg kommer til å bli sykemeldt om jeg ikke bli bedre i nærmeste fremtid. Problemet er at jeg sliter veldig med å være alene og jeg har en jobb som innebærer en del reising, noe som er veldig tøft for tiden. I tillegg begynner jeg å bli veldig depressiv og gidder ingenting lengre. Sitter bare hjemme og orker ingenting. Dette sliter såklart på min samboer også, og det siste jeg trenger eller ønsker nå er å miste henne.

 

Så jeg trenger tips og hjelp, hva skal jeg gjøre videre? Hvordan skal jeg komme meg ut av dette "helvete" som jeg er inne i.

 

Det største problemet mitt er vell at jeg ikke har fått noen diagnose slik at jeg ikke kan gi slipp på tankene om at jeg er alvorlig syk, skulle nok klart å levd helt fint om jeg viste det var en muskelskade som tok x antall år for p bli bedre, da kunne jeg iallefall slappet av psykisk! Men dette klarer jeg altså ikke. Så her er hva jeg har gjort, hva bør jeg gjøre videre?

 

-innlagt på sykehus, utredet for alvorlig sykdom i hjerte/lunger og andre indre organ

-utallige tester hos lege og prøver, ingen utslag uten om støv allergi

-psykriatisk helsesøster, kognitiv terapi

-psykolog, generell prat rundt situasjonen?

-tar atarax for å berolige meg på kveld, mer om jeg har en dårlig dag

-fysioterapi, muskel massasje?

-mediyoga, tok ett "grunnkurs"

 

Håper at det finnes noen der ute som gjerne har vært igjennom en lignende situasjon eller at noen innad i helsevesenet har noen tips til hva jeg kan prøve på i fremtiden? Min største frykt er å bli ufør pga dette, og det er absolutt plausibelt når jeg tenker på fremtiden nå for tiden:(

 

Jeg er også redd for at dette kan ha en sammenheng med alkohol. Jeg har helt siden ungdomsskolen alltid drukket meg rølpefull hver gang jeg er ute på fest, og det har jo pågått i en 10 års tid nå... Jeg drikker ikke så ofte lengre, men for noen år tilbake var det kanskje 2 ganger i måneden om ikke mer. Nå er det ikke så gale, en til en halv kanskje. Men drikker fortsatt alt for mye når jeg først er i gang. Er redd jeg har drukket på meg dette selv om alle tester viser at organene mine er fine. Så igjen er det nok en del av angsten..

 

Det ble langt dette her, men jeg må nesten få ned alt nå for jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre! Håper noen har noen tips til meg:)

 

 

Anonymous poster hash: 5e4c7...666

[dag1234]

Dette høres ut som psykisk, jeg tenker at du gjerne har en somatoform lidelse, det som tidligere ble kalt hypokondri.

Tilstanden sorteres vanligvis under angstlidelser, og de kroppslige plager er i fall en avsporing og unnvikelse av underliggende psykiske problem.

Forløpet og behandlingshistorien din høres typisk ut.

Medisiner hjelper som regel lite lite, men pasienten har gjerne en viss bedring/lindring etter å ha vært i kontakt med helsepersonell, men etter ikke lang tid kommer plagene tilbake; enten i sin opprinnelige form eller som noe som likner.

Smerter og bekymring knyttet til hjertet er også vanlig, og ofte (alltid?) er det en depresjon som følger med angsten. 

 

Dessverre er det ingen opplagt opplagt behandling for denne tilstanden, og det er derfor viktig å tenke på flere tiltak samtidig.

 

Samtaleterapi kan være nyttig, men ikke som monoterapi.

Siden du har prøvd kognitiv terapi med ikke all verdens utbytte, bør du nok også ha en tilrettelagt støtteterapi av typen mentaliseringsterapi, eller korttids dynamisk terapi. Det er terapier som retter seg mot uhensiktsmessige måter å forholde seg til psykiske vansker på. Ikke alle psykologer/psykiatere som har utdanning i disse, men noen har. Undersøk der du bor om noen kan disse metodene.

Samtidig er den en del pasienter som også har nytte av avslapningsøvelser/meditasjon/mindfulness. Det kan mye mulig være at du er av disse.

Kan være du har nytte av fysioterapi, men jeg er jammen ikke sikker; det kan lett bli å forsterke opplevelsen din av at det er kroppen din som skal ha behandling; om du har en somatoform lidelse så er det ikke i kroppen problemene sitter selv om det er der de kjennes. 

Du bør absolutt bli i bedre fysisk form. Det vil bedre både den psykiske og fysiske helsen din, det vil bygge mestringsfølelse og og gi deg mer overskudd. det vil hjelpe på depresjonen og på selvtilliten. Begynn å trene litt hver dag. Du kan ta fri i helgene, men du må ikke. 

 

 

[Gjest Slettet+6132]

Du har jo vært gjennom grundige tester så det kan være en form for angst. Legevitenskapen strekker ikke alltid til og selv om de ikke finner noe kan smertene være høyst reelle. Kanskje det er en form for muskelsmerter som kan være vanskelig å lokalisere. Det er klart at slike smerter og følelse av sykdom tar motivasjonen bort.

 

Kan stress være en årsak?

Vil det funke å bytte arbeidsplass?

En laaang sykemeldingsperiode, helt uten noen gjøremål overhodet?

 

Jeg vil anbefale, over en kort periode, og gå over på langt sterkere medikamenter. Sløvende, muskelavslappende, angstdempende er stikkord her. Forsvinner smertene da så er det nok angst eller muskler, stress osv. Dette er absolutt verdt å teste ut og er med å utelukke annen alvorlig sykdom.

 

For å sove godt kan man kombinere Imovane (innsovning) og Vival som er noe beroligende og angstdempende. Sobril kan være fint.

 

Jeg anbefaler ikke SSRI (lykkepiller) i første omgang. Man må først finne årsak, og det raskt siden du har gått så lenge. SSRI tar ofte lang tid før virker osv. og bivirkningene tror jeg ikke er tingen i ditt tilfelle. 

 

Har du forsøkt vanlig smertestillende som Paracet?

Det hjelper veldig bra på vonde muskler og er betennelsesdempende (kan være en form for betennelse i muskler du har).

Dette er absolutt verdt forsøket!

[Gjest Slettet+6132]

Jeg regner med du er enig i at du har angst fordi det ikke finnes noen annen forklaring. Vel, jeg er ikke nødvendigvis enig i dette, men angst og depresjon kommer ofte som en følgeskade, slik at du kan ha fått dette i tillegg.

 

I mine øyne er ikke pillene du har fått bra nok - de kan nesten kalles for en vits!

Men de er førstevalg for legene, som ofte tyr til andre mer virkningsfulle piller når de ikke virker - noe de ikke gjør i ditt tilfelle.

[AnonymDiskusjon]

Dette høres ut som psykisk, jeg tenker at du gjerne har en somatoform lidelse, det som tidligere ble kalt hypokondri.

Tilstanden sorteres vanligvis under angstlidelser, og de kroppslige plager er i fall en avsporing og unnvikelse av underliggende psykiske problem.

Forløpet og behandlingshistorien din høres typisk ut.

Medisiner hjelper som regel lite lite, men pasienten har gjerne en viss bedring/lindring etter å ha vært i kontakt med helsepersonell, men etter ikke lang tid kommer plagene tilbake; enten i sin opprinnelige form eller som noe som likner.

Smerter og bekymring knyttet til hjertet er også vanlig, og ofte (alltid?) er det en depresjon som følger med angsten. 

 

Dessverre er det ingen opplagt opplagt behandling for denne tilstanden, og det er derfor viktig å tenke på flere tiltak samtidig.

 

Samtaleterapi kan være nyttig, men ikke som monoterapi.

Siden du har prøvd kognitiv terapi med ikke all verdens utbytte, bør du nok også ha en tilrettelagt støtteterapi av typen mentaliseringsterapi, eller korttids dynamisk terapi. Det er terapier som retter seg mot uhensiktsmessige måter å forholde seg til psykiske vansker på. Ikke alle psykologer/psykiatere som har utdanning i disse, men noen har. Undersøk der du bor om noen kan disse metodene.

Samtidig er den en del pasienter som også har nytte av avslapningsøvelser/meditasjon/mindfulness. Det kan mye mulig være at du er av disse.

Kan være du har nytte av fysioterapi, men jeg er jammen ikke sikker; det kan lett bli å forsterke opplevelsen din av at det er kroppen din som skal ha behandling; om du har en somatoform lidelse så er det ikke i kroppen problemene sitter selv om det er der de kjennes. 

Du bør absolutt bli i bedre fysisk form. Det vil bedre både den psykiske og fysiske helsen din, det vil bygge mestringsfølelse og og gi deg mer overskudd. det vil hjelpe på depresjonen og på selvtilliten. Begynn å trene litt hver dag. Du kan ta fri i helgene, men du må ikke.

 

Tusen takk for svar, jeg er enig med din "diagnose" og kjenner meg godt igjen i det du skriver. Sikker på at legen min også kunne sett seg enig i dette. Skal sjekke opp rundt disse terapiene og om det finnes noe i området.

 

Enig med dette med fysio, fokuset må vekk i fra kroppen. Men igjen hadde det vært fint å bli kvitt de fysiske plagene, men de er kanskje bare påvirket av det mentale? Ikke vet jeg:s

 

Ja jeg har lenge gått og tenkt på dette med trening og har lovd min psykolog å begynne også, men det er så "tungt", jeg er helt utslitt etter jobb og orker ingenting. Men jeg skal starte, om så bare småting som å gå rundt kvartalet så skal jeg prøve det, jeg må prøve alt jeg kan nå.

 

Starter med planken her på hotellrommet, første dagen av resten av mitt liv og alt det der:)

 

Anonymous poster hash: 5e4c7...666

[AnonymDiskusjon]

Du har jo vært gjennom grundige tester så det kan være en form for angst. Legevitenskapen strekker ikke alltid til og selv om de ikke finner noe kan smertene være høyst reelle. Kanskje det er en form for muskelsmerter som kan være vanskelig å lokalisere. Det er klart at slike smerter og følelse av sykdom tar motivasjonen bort.

 

Kan stress være en årsak?

Vil det funke å bytte arbeidsplass?

En laaang sykemeldingsperiode, helt uten noen gjøremål overhodet?

 

Jeg vil anbefale, over en kort periode, og gå over på langt sterkere medikamenter. Sløvende, muskelavslappende, angstdempende er stikkord her. Forsvinner smertene da så er det nok angst eller muskler, stress osv. Dette er absolutt verdt å teste ut og er med å utelukke annen alvorlig sykdom.

 

For å sove godt kan man kombinere Imovane (innsovning) og Vival som er noe beroligende og angstdempende. Sobril kan være fint.

 

Jeg anbefaler ikke SSRI (lykkepiller) i første omgang. Man må først finne årsak, og det raskt siden du har gått så lenge. SSRI tar ofte lang tid før virker osv. og bivirkningene tror jeg ikke er tingen i ditt tilfelle. 

 

Har du forsøkt vanlig smertestillende som Paracet?

Det hjelper veldig bra på vonde muskler og er betennelsesdempende (kan være en form for betennelse i muskler du har).

Dette er absolutt verdt forsøket!

Hei og takk for svar!

 

Stress har nok vært utløsende, psykologen har hintet om utmattelse ift arbeid. Har de siste årene reist mye og jobbet mye overtid/natt. Har også nettopp byttet arbeidsplass, en del roligere her og det har nok bært godt for meg, men ingen game changer. Sykemelding er utrolig fristende, for å se om det hjelper. Men jeg har aldri hatt en sykemelding og liker ikke helt tanken av å være sykemeldt. I tillegg har jeg jo nettopp startet i ny jobb og er travelt opptatt med ett prosjekt..

 

Har tenkt på sterkere medisiner, da de jeg har fungerer dårlig. Men er ikke så glad i medisiner heller, men de vill jo gi meg en antydning om det faktisk er noe annet som ligger bak!

 

Fikk slik imovane i starten siden jeg ikke fikk sove, de fungerte greit til å sovne men ikke noe mer enn det. Nå får jeg somregel sove fint iallefall:) er så utslitt når dagen er omme at jeg slukner somregel helt fint. Er dog veldig trøtt om mårenen, tror det er staraxen.

 

Paracet har ikke hjulpet særlig så prøver å ikke ta det så ofte, har ikke prøvd på en god stund egentlig.

 

Anonymous poster hash: 5e4c7...666

[Gjest Slettet+6132]

Jeg tror du må se i øynene, at behandlingen du får ikke virker. Hverken psykolog, fysioterapaut eller pillene duger. Jeg er nesten skråsikker på at du lider av en form for stress og derfor har muskelrelaterte plager, en slags betennelse.

 

Du skal ikke være redd for annet enn SSRI/lykkepiller - de har ofte fæle bivirkninger.

 

Pillene som virker vil ikke legene skrive ut fordi de kan misbrukes, eller at misbrukerpotensialet iallefall er tilstede. Men å prøve en kort stund er ikke farlig. Det er langt bedre enn å ende opp i ett hjerteinfarkt pga. stress.

 

Det er klart at en ny jobb tar på. Det å bytte jobb tar på og er ofte en stor avgjørelse som følge av mistrivsel på forrige arbeidsplass osv.

 

Du har det ikke bra og piller må dessverre til, enten du liker det eller ikke. Ofte kan en pille med feks. Flunipam være nok til at du blir sikker nok på din diagnose, og du skal se smerten forsvinner som dugg for solen.

[AnonymDiskusjon]

Jeg tror du må se i øynene, at behandlingen du får ikke virker. Hverken psykolog, fysioterapaut eller pillene duger. Jeg er nesten skråsikker på at du lider av en form for stress og derfor har muskelrelaterte plager, en slags betennelse.

 

Du skal ikke være redd for annet enn SSRI/lykkepiller - de har ofte fæle bivirkninger.

 

Pillene som virker vil ikke legene skrive ut fordi de kan misbrukes, eller at misbrukerpotensialet iallefall er tilstede. Men å prøve en kort stund er ikke farlig. Det er langt bedre enn å ende opp i ett hjerteinfarkt pga. stress.

 

Det er klart at en ny jobb tar på. Det å bytte jobb tar på og er ofte en stor avgjørelse som følge av mistrivsel på forrige arbeidsplass osv.

 

Du har det ikke bra og piller må dessverre til, enten du liker det eller ikke. Ofte kan en pille med feks. Flunipam være nok til at du blir sikker nok på din diagnose, og du skal se smerten forsvinner som dugg for solen.

Ja du har rett, behandlingen hjelper lite og jeg må gjøre endringer før det blir verre. Skal ta å bestille time til legen for å diskutere det med han så snart jeg er hjemme igjen. Jeg er midt i tyve årene også, så jeg må få gjort noe med dette før jeg havner helt "utenfor" i en så ung alder...

 

Håper som du sier at det blir som natt og dag med pillene slik at jeg kan innse at det er hodet som er hele problemet. Virker de ikke så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre:s

 

Anonymous poster hash: 5e4c7...666

[Gjest Slettet+6132]

Jeg vil ønske lykke til, og jeg vet legen vil kvie seg for å skrive ut feks. Flunipam. Du må si du har fått dette rådet og at noen få piller ikke kan skade - du trenger de også fordi du ikke får slappet ordentlig av. Av erfaring vil de nok forsøke å gi deg SSRI men si rett ut at du ikke vil prøve dem før du har forsøkt Flunipam. Du kan argumentere med at det tar så lang tid før de virker og at du er redd bivirkningene. La deg ikke overtale på dette punktet.

 

Alternativt kan du kjøpe dem av den "lokale medisinmannen på hjørnet". Eller høre med noen bekjente om de har noen liggende. De er nok ikke noe alternativ over tid, men tenk hvor lykkelig du vil føle deg om de faktisk virker. Da kan du diskutere med lege og psykolog om å finne andre egnede medikamenter du kan gå på over tid.

 

Det jeg skriver egner seg ikke på trykk - men gode råd er dyre, og du må handle før resten av livet ditt blir ødelagt. Som nevnt hundre ganger før så kan stress være årsaken, eller i det minste ha en kraftig innvirkning. Vil da en oppsigelse være gunstig fordi du må bort fra stresset den gir? En sykemelding skaper også ofte stress med at man føler en dårlig samvittighet og gruer seg til å komme tilbake osv. Stadig telefoner fra jobb, og Nav som blander seg inn.

 

En periode med dårlig økonomi veier faktisk opp for om du får orden på problemet.

[dag1234]

Det er ingen opplagte medikamenter dersom du har en somatiseringslidelse.

Du skal spesielt passe deg for benzo. Det er stor tilvenningsfare, og somatiseringslidelser er i en høyrisikogruppe for å utvikle avhengighet av disse midlene. 

Hvis legen din har gjort leksen sin, så får du ikke slike medisiner for disse plagene du har. De vil lett kunne gjøre vondt verre; du trenger færre problem, ikke flere. 

Som sagt bør du tenke at du trenger flere tiltak på ulike livsområder; vanedannende medikamenter er ikke ett av disse.

[Gjest Slettet+6132]

Det er stor grunn til å velge slike medikamenter for en kort periode, nemlig for å utelukke og for å finne en quick fix. Du blir stadig dårligere og nettopp det å vite at slike piller hjelper er til stor hjelp.

 

Mange klarer seg ikke uten piller og det er ikke noe vits å leve ett liv uten dem - får hvilket liv får man da?

Man trenger ikke ta dem daglig men i perioder hvor man har mye på jobben, eller en dag eller to i uka så man får senket skuldrene skikkelig. 

 

Disse pillene gjør ikke vondt verre, det er kun ved misbruk at de gjør det. Følger du oppskriften og tenker selv er det ingen fare.

 

Det ser ut som om legen ikke gjør jobben sin siden plagene fortsatt er der og det finnes trolig medikamenter som virker.

 

Man blir ikke pillenarkoman ved å teste dem ut - man kan faktisk bruke dem til å finne årsaken og utelukke alvorligere ting.

[dag1234]

http://legemiddelhandboka.no/Legemidler/51335?expand=1

 

Her kan TS lese selv.

[AnonymDiskusjon]

TS her igjen. Er for tiden i utlandet på jobb reise og det er jo værst tenkelige situasjon for meg, alene på hotel med smerter dagen lang. Kan mildt si angsten løper løpsk ila dagen. Hadde meg en god del alkohol i går som jeg la merke til lettet på alt, angsten forsvant og smertene kjentes ikke. Kan tenke meg at dette er samme effekt som jeg vill ha av benzo preparatene. Husket jeg sa til meg selv i går, at jeg skulle huske dette øyeblikket og at jeg ikke har vondt når jeg er "ruset", da må det være psyken som tar meg når jeg er edru. Men det er jo "såklart" glemt i dag og ligger her å vurderer å kontakte lege, flyet  hjem går 10:00 i morgen tidlihg, hva sier dere. Bør jeg dra til legen? 

Anonymous poster hash: 5e4c7...666

[Gjest Slettet+6132]

Om du er i utlandet kan det kanskje være verdt å oppsøke legen å få resept så du får testa ut bedre, og du slipper alt peset med fastlegen her hjemme... verdt å vurdere. Ikke si til legen at du skal hjem allerede i morgen, dra en hvit løgn

 

Alkohol er også muskelavslappende slik at dette kan være årsaken og ikke nødvendigvis psyken.

[Gjest Slettet+6132]

Hvordan går det?

Har du avgått med døden?