Skolestatistikk & Demografi

[GXT]

De som faller ut av skolen er ikke tapere. De er opplyste mennesker som arbeider mot systemet.

Dette blir i overkant for dumt å si.

[Rioter]

 

De som faller ut av skolen er ikke tapere. De er opplyste mennesker som arbeider mot systemet.

Dette blir i overkant for dumt å si.

 

 

De fleste som dropper ut innser at noe er galt med systemet. De har våknet opp fra hjernevasking og blir en motstander av systemet. Dermed ender de opp med å få dårlige karakterer og dropper ut av skolen. Dessuten så er det norske utdannings systemet et NAZI system og må skiftes ut.

 

Har du ikke sett på denne videoen. Så får du endelig se på den.

De som mener Nazi systemet i Norge er den perfekte utdanning må virkelig våkne opp.

 

Norsk skolesystem er Nazi fordi det baserer seg på straff.

 

- Snakker du imot lærerens teori kan du bli straffet med en anmerkning. På ungdomskolen sa jeg at profet Muhammad var en krigsherre og læreren straffet meg med anmerkning. Fordi dette ikke stemte ifølge teori boken på skolen. Jeg sa også at det var normalt for muslimer å kappe av hode og armer. Feil var dette sa læreren og straffet meg med enda flere anmerkninger. Denne læreren heter forresten Bjørn Loftu fra Haugerud ungdomskole. Jeg husker navnet på alle mine tidligere lærere. Hele gjengen.

 

- Gjør du ikke leksene vil du bli straffet med flere anmerkninger.

 

- Møter du ikke opp til timen vil du straffet med fravær.

 

- Gjør du ikke som læreren sier vil du få enda mer straff.

Endret 3. august 2015 av Rioter

[Gjest Slettet+2534]

Dagens offentlige skole har som mål å gjenta fakta. Fakta er det eneste riktige og alt annet er feil. Det er et Nazi system. Barna skal egentlig starte på skolen i en alder av 13 år, men dette førte til at de begynte å tenke selv. Så derfor ble de hjernevasket inn i barnehagen og mer hjernevasking i 6 års alderen....

Skal se på klippet, Noam Chomsky er ikke noen amatør når det kommer til disse tingene.

 

Uansett ang. hjernevasking: det er nok en grunn, mener jeg, til å privatisere skolene. Det er på høy tid at foreldrene selv får lov til å velge hvilke skole som passer best for barna fremfor at alle skal presses gjennom det samme røret.

[knopflerbruce]

Denne "hjernevaskingen" er betydelig overdrevet. Joda, det var en stund lærebøker alltid lot fabrikker fremstå som noe som ødela all naturen rundt, at de var "onde" osv - men i det store og hele: Nei. Denne type "hjernevask" vil uansett dukke opp, da en forfatter ofte vil ha en mening - og har læreren samme mening er jo læreboken "fantastisk". Man kan privatisere så my man vil, men det der endres lite. Vi blir ikke instruert til å adlyde som i Nord-Korea - DET er nok betydelig mer reell hjernevask.

[potetfisk]

 

Du har et poeng når du sier "tilpasset undervisning", men det bør ikke være rammer bestemt av kjønn. Problemet med skolen i dag er at både svake og sterke elever plasseres i samme klasserom, med samme undervisning. Konsekvensen er at de svakeste går glipp av grunnende kunnskap og ferdigheter som er nødvendig for høyere nivå, samtidig som de skoleflinke ikke får nok utfordringer, opplever å bli "dummet ned" og i verste fall blir demotiverte. De generelle holdningene derimot, roper varsko overfor ethvert konsept som minner om eliteskoler. I år var karaktersnittet etter matematikkeksamen i 10. klasse 2,9, men det er få alarmbjeller som ringer.

 

Forresten så er jeg uenig i at studietimer nødvendigvis har negativ virkning. Jeg gikk på en vgs der alle fag som ble undervist 3+ timer i uka hadde en studietime. I klassen min fikk 25% karakteren 6 etter norskeksamen. Snittet i fysikk2-klassen min etter eksamen var 5,4. Riktig nok så er jo ikke denne elevmengden noe representativ, men friheten og forventningen til selvstendig læring passet for dette nivået. Vi var også skolen med lavest fraværsdager det året jeg sluttet.

 

Din klasse/skole var sannsynligvis et unntakstilfelle i forhold til hele situasjonen, og kan neppe brukes som et godt eksempel. Høye karakterer (altså en bedre forståelse for faget) og en større interesse for faget gjør det naturligvis lettere å studere på egenhånd, så valgfag faller sånn halvveis utenfor hvis man ikke skyter seg selv i foten og velger noe man ikke kan takle. I en klasse hvor det er større forskjeller på elevene og ikke like sterke karakterer ser man sannsynligvis andre tendenser.

For elever som ikke er like interessert i faget er studietimer en veldig dårlig idé, og nå snakker jeg for det meste obligatoriske fag som norsk, historie, RLE og andre liknende fag. Jeg husker spesielt godt norskfaget, som alt i alt var et eneste stort tullefag når det kom til pensumet, og interessen for faget var på et svært lavt nivå i klassen. Jeg kan med trygghet si at guttene drev mer dank enn jentene.

 

Dette med svake og sterke elever får bli et tema for en annen diskusjon.

Skolen min rommer over 1300 elever og vet veldig godt at studietimene førte til lavere fravær blant elevene, som nettopp var grunnen til at de ble innført. Nå forklarte jeg vel ikke helt hvordan opplegget var, men i tillegg til enkelttimene som ble gjort om til selvstudium der man kunne jobbe med hva F man ville (de fleste spilte vel tetris uansett), var det 4 ekstra timer i uken  i 3. klasse hvor man kunne sitte i kantina og jobbe mot at man fikk godskrevet timer og dermed gjorde opp for tidligere fravær. Jeg tror studietimene er gode nettopp for elever som ikke er så interesserte i fagene som de burde vært. Selv hatet jeg alle fellesfagene i 3. klasse, og jeg håper for all del du ikke tror du er alene om å mene at norskfaget er tøv. Å slippe en time med søvninduserende lærerpjatt til fordel for å heller bruke timen til selvstudium/tetris/sove hjemme var essensielt.

 

Den andre grunnen til at jeg er tilhenger av studietimene er at både gutter og jenter i 17-19-års alderen burde ha nok selvdisiplin til å til en viss grad kunne disponere "arbeidstiden" fornuftig og fordelaktig (noen ganger kan det å heller sove hjemme være fordelaktig). Hvordan skal de ellers klare seg når de begynner med høyere utdanning, som vgs tross alt bør forberede dem til? Mange studenter sliter i dag med å fullføre på normert tid, sliter med psykiske problemer og dropper ut av studiene. Jeg selv skjønner ikke åssen jeg skulle ha greid meg på høyere utdanning uten å fra før av ha erfaring med å brette opp ermene på egenhånd, åpne boka og legge opp timeplanen sjæl. (Om elever flest derimot har det som trengs av selvdisiplin og vilje skjønner jeg meget godt er/kan bli et problem, men det får bli noe annet. Vet at ikke alle kan holde ut på skolebenken i mer enn 10 år.) 

 

 

Jeg sier ikke at studietimer nødvendigvis er løsningen på at noen, hverken gutter eller jenter, gjør det bedre på skolen og har mer motivasjon. Kort oppsummert vil jeg heller si at - nei, interesse for faget trenger ikke være nødvendig for at man gjør det greit - og siden mange uansett mener flere deler av pensum både er tørt og tar unødvendig plass i hjernen - er det kanskje bedre for motivasjonen om man heller kan lese på egenhånd enn å høre på kjedelig dilldall-bullshit (mange lærere er jo ikke de beste pedagogene heller). Jeg tror ikke studietimer bør være et "privilegium" kun for de sterkeste elevene, men at de kan ha positive virkninger også i en klasse med spredning. Skoler som ikke har prøvd ordningen med studietimer og som sliter med både fravær og motivasjon, mener jeg absolutt bør prøve ut ordningen om ressursene er på plass. 

 

 

 

 

Argumentet ditt om at kjønnspoeng ikke henger på greipp med motiverte og kvalifiserte studenter kan også brukes mot alderspoeng. Man kan få inntil 8 alderspoeng, mot maksimalt 2 jentepoeng på siv.ing på NTNU. 

 

 

Har jeg sagt at jeg er en tilhenger av alderspoeng?

Og når vi snakker om søkere som går på førstegangsvitnemål er to poeng relativt mye å få gratis uten at man fortjener dem. 

 

Jeg tror jentepoeng har en større tiltrekningskraft på teknologistudier enn det guttepoeng ville hatt på helsefag. Sistnevnte går mer på personlige interesser og egenskaper, så å innføre guttepoeng på helsefaglige studier tror jeg egentlig vil ha svært liten virkning. Dette er nesten utelukkende et spørsmål om holdninger. På teknologistudier, derimot, har man allerede sett at jentepoeng har hatt positiv effekt. Kvinnelige ingeniører har høyere status enn mannlige sykepleiere/jordfedre/helsebrødre. 

 

 

Når kvinner leder i utdanningssystemet, noe de har gjort en god stund nå, trenger de ikke jentepoeng. Hvor interessert er man egentlig hvis to gratispoeng er det som avgjør studievalget?

Da har man ikke vekket interessen hos noen, da er det bare den kvinnelige søkeren som har utnyttet muligheten til å ha en bedre sjanse til å komme inn på et studie. Kvinner med interesse for teknologifagene og realfagene har sannsynligvis nok poeng selv, og dem som ikke har det fortjener ikke å komme inn.

Hvem har forresten sagt at kjønnspoeng står for økningen av kvinner innenfor teknologi og realfag? De siste årene har de kjørt hardt på med kampanjer for å rekruttere kvinner med camper og jentedager på mange av universitetene og høyskolene, og jeg tror det har vært mer effektivt. Det er i det miste kortvarig diskriminering i motsetning til kjønnspoeng, for det ligger ingen reelle motivasjonsfaktorer bak jentepoeng.

 

Å snakke om hvem som fortjener ekstrapoeng fører vel egentlig ingen vei ettersom systemet aldri vil eller kommer til å være lagt opp slik at de x antall som fortjener studieplassene mest, får dem. Man får jo ekstrapoeng for både ditt og datt som ikke gjør en mer fortjent til noe, ved siden av hvilket kjønnsorgan man besitter. Siden du konkretiserte dette med førstegangsvitnemål så kan man jo få inntil 4 ekstrapoeng på fag; er det rettferdig å få det for fremmedspråk og realfag når man søker seg inn på NHH f.eks? En diskusjon om kjønnspoeng handler ikke om hvem som fortjener hva. 

 

Jeg burde kanskje utdypt mer ang hva jeg la i at jenter blir mer interessert i å søke dersom poengene gir dem fordeler. Folk flest som søker seg inn på ingeniør/teknologi har ikke nødvendigvis peiling på hva de vil bli om 5 år, og trenger heller ikke brenne for en naturvitenskapelig gren når de søker. Det kan hende man tenker "oi, jeg har snitt for både psykologi og ingeniør, og som ungdommer flest så er det ingen av delene jeg virkelig har utpreget interesse for. Kanskje jeg bare skal prøve ingeniør og se hvordan det går, jeg vet jo tross alt ikke så mye om det? Med disse 2 ekstrapoengene kommer jeg jo uansett inn." 4 år senere følger man med god sannsynlighet fremdele studieløpet fordi man i løpet av studiet ble mer og mer interessert og bevisst over fremtidig karriere. Det er mer en liten dytt bak som er spesielt fin for jenter som på vgs vet lite om studiet/bransjen og karrieremuligheter, noe som jeg vil tørre påstå gjelder de fleste som søker seg inn på NTNU-siv.ing. Uten de jentepoengene måtte jeg hatt 5,75 uten realfagpoeng i snitt for å komme inn på det studiet jeg går nå. Ingen vil vel si at jentene i klassen min ikke fortjener plassene de har fått og hevde at guttene sannsynligvis er mer motiverte enn dem? Det er flere gutter enn jenter i klassen min som har droppet ut, og jeg har snakket med flere jenter som har sittet på gjerdet ang. studievalg. Det hadde vært synd om de ikke gadd å søke fordi de uansett visste at snittet var for høyt. 

 

Jeg kan dessverre ikke gi noen dokumentasjon på hvor stor korrelasjon det er mellom jentepoeng og at andelen jenter på ulike studier søker. Men dette, som jeg har prøvd å få frem i tidligere innlegg, er jo logisk: 

 

Jentepoeng innføres - flere jenter kommer inn - flere jenter søker fordi de plutselig kjenner en venninne og får mer informasjon om studiene + at de som tidligere lot seg skremme av mannlig dominanse ikke lenger gjør det - jentesøkere blir etterhvert så mange at jentepoeng ikke har noen effekt på antall jenter som får plass - jentepoengene fjernes.

 

Ellers tviler jeg ikke på at kampanjene og jentedagene også har hatt effekt, men hvem som har fått studieplass, har vel jentepoengene en mer direkte relasjon til. 

[Rioter]

Denne "hjernevaskingen" er betydelig overdrevet. Joda, det var en stund lærebøker alltid lot fabrikker fremstå som noe som ødela all naturen rundt, at de var "onde" osv - men i det store og hele: Nei. Denne type "hjernevask" vil uansett dukke opp, da en forfatter ofte vil ha en mening - og har læreren samme mening er jo læreboken "fantastisk". Man kan privatisere så my man vil, men det der endres lite. Vi blir ikke instruert til å adlyde som i Nord-Korea - DET er nok betydelig mer reell hjernevask.

 

Og etniske nordmenn blir daglig hjernevasket til å bli en muslim. Hjernevasking foregår på flere måter og må ikke være synlig. Gå til 6:00 og se videoen derifra. En etnisk person konverterer over til Islam. Det er usynlig hjernevasking over tid.

 

 

Bare fordi Norge er et åpent samfunn betyr det ikke at folk ikke blir hjernevasket. Det er fortsatt pliktig for skole elever på ungdomskolen og barneskolen å møte opp til gudstjeneste i kirken hvert eneste vinter.

Endret 7. august 2015 av Rioter

[knopflerbruce]

Jeg skrev ikke at det ikke eksisterer hjernevask, bare at det er svært lite av det som kommer som et resultat av at vi har en offentlig skole

[Rioter]

Jeg skrev ikke at det ikke eksisterer hjernevask, bare at det er svært lite av det som kommer som et resultat av at vi har en offentlig skole

 

På skolen blir elevene lært at det muslimske brorskap er moderate muslimer. Noe som betyr at de er snille muslimer.

Det er ren hjernevasking fra politikernes side. Det muslimske brorskap ønsker å herske over hele Europa. De er ikke moderate muslimer.

Endret 7. august 2015 av Rioter

[knopflerbruce]

Vi som har litt hukommelse husker også inkvisisjonen... tror nok disse verdiene ligger dypt plantet i ethvert bedehus rundt omkring.

Det kunne vært interessant å se om det finnes noen slike "verdensherredømme-elementer" i bibelen, også.

[GXT]

 

Jeg skulle ha likt å vite karaktersnittet til både skolen og klassen din, for det som du har forklart nå neppe representativt for mesteparten av skolene som jeg kjenner til, som er  skoler hvor karaktersnittet varierer fra i underkant av fire til mellom fire og fem. Det er merkbare forskjeller på elevene, mens undervisningen går mye i det samme. Har forhørt meg litt med andre jeg kjenner som har flyttet de siste årene til andre skoler, og slike ordninger med studietimer og fravær er ikke akkurat vanlig så langt jeg har fått vite. Det er godt mulig at den ordningen har andre virkninger på motivasjon enn det vanlige oppsettet som ellers kjøres andre steder i landet.

Merk at det ikke er slike studietimer jeg refererer til hvor man gjerne belønnes for innsats. Typisk "studietimer" var timer hvor læreren bestemte seg for at man skulle jobbe selv med det aktuelle faget, noe som skjedde altfor ofte. Det ble etter hvert et kjennetegn for late lærere som ikke ønsket å legge noe særlig innsats i undervisningen, og spør du meg er det en ganske tydelig trend som har oppstått i skolen på ungdomsskole/VGS nivå. Det stemmer at ikke alle lærere er like flinke til å lære fra seg, men for dem som ikke gjør nok på egenhånd kan man diskutere hva som egentlig er mest fordelaktig.

 

Hovedpoenget er at dette er noe jenter takler mye bedre enn gutter på et middels/lavere nivå. Igjen sier jeg at vi ser at dette er noe som jevner seg ut ved høyere utdanning når det kommer til resultater, sannsynligvis grunnet at mange da kan jage interessene sine til en større grad. Vi ser en tilbakegang hos det ene kjønnet og fremgang hos det andre, representert ved eksamensresultater og opptak til høyere utdanning.

 

Å snakke om hvem som fortjener ekstrapoeng fører vel egentlig ingen vei ettersom systemet aldri vil eller kommer til å være lagt opp slik at de x antall som fortjener studieplassene mest, får dem. Man får jo ekstrapoeng for både ditt og datt som ikke gjør en mer fortjent til noe, ved siden av hvilket kjønnsorgan man besitter. Siden du konkretiserte dette med førstegangsvitnemål så kan man jo få inntil 4 ekstrapoeng på fag; er det rettferdig å få det for fremmedspråk og realfag når man søker seg inn på NHH f.eks? En diskusjon om kjønnspoeng handler ikke om hvem som fortjener hva. 

 

Hvorvidt det er rettferdig å få ekstrapoeng for enkelte fag kan også diskuteres, men når det kommer til dette snakker vi tross alt om fag hvor alle har like muligheter til å få disse poengene. Om man absolutt vil ha disse poengene kan man ta dem hvis man vil. Kjønnspoeng derimot, er poeng som blir gitt uten et godt grunnlag for å gi poeng. Man har ikke gjort noe som gjør man fortjent til disse poengene, ergo jenter fortjener ikke jentepoeng. Det samme gjelder gutter når det kommer til de studiene de får kjønnspoeng for, men det er urelevant siden det ikke fungerer den veien. 

 

Jeg burde kanskje utdypt mer ang hva jeg la i at jenter blir mer interessert i å søke dersom poengene gir dem fordeler. Folk flest som søker seg inn på ingeniør/teknologi har ikke nødvendigvis peiling på hva de vil bli om 5 år, og trenger heller ikke brenne for en naturvitenskapelig gren når de søker. Det kan hende man tenker "oi, jeg har snitt for både psykologi og ingeniør, og som ungdommer flest så er det ingen av delene jeg virkelig har utpreget interesse for. Kanskje jeg bare skal prøve ingeniør og se hvordan det går, jeg vet jo tross alt ikke så mye om det? Med disse 2 ekstrapoengene kommer jeg jo uansett inn." 4 år senere følger man med god sannsynlighet fremdele studieløpet fordi man i løpet av studiet ble mer og mer interessert og bevisst over fremtidig karriere. Det er mer en liten dytt bak som er spesielt fin for jenter som på vgs vet lite om studiet/bransjen og karrieremuligheter, noe som jeg vil tørre påstå gjelder de fleste som søker seg inn på NTNU-siv.ing. Uten de jentepoengene måtte jeg hatt 5,75 uten realfagpoeng i snitt for å komme inn på det studiet jeg går nå. Ingen vil vel si at jentene i klassen min ikke fortjener plassene de har fått og hevde at guttene sannsynligvis er mer motiverte enn dem? Det er flere gutter enn jenter i klassen min som har droppet ut, og jeg har snakket med flere jenter som har sittet på gjerdet ang. studievalg. Det hadde vært synd om de ikke gadd å søke fordi de uansett visste at snittet var for høyt. 

 

 

Søker man seg inn på et ingeniør/teknologistudie bør man absolutt ha en anelse om hva man i det minste vil gjøre i sin tidlige karriere etter endte studier. Det er ikke akkurat snakk om noen generell vei man velger seg. Sier du da at økningen skyldes jenter som tar et blindskudd fordi de plutselig ser at de to poengene de har garanterer dem en studieplass?

Men hvis vi sier at dette da er forklaringen på en økning av jenter innenfor teknologifagene så er dette fortsatt ikke slik det skal være. Man skal ikke få gratispoeng som garanterer en studieplass. Enten det er en jente på siv.ing eller en gutt på veterinærstudiet, vinner man på disse to poengene er dette en plass man ikke skulle ha fått. 

 

At det er flere gutter som dropper ut enn jenter er heller ingen overraskelse. Det er også en økende trend som man har blitt oppmerksom på de siste årene, og vi vet enda ikke helt hvorfor. Siv.ing utdanningen ved NTNU er kjent for høyt frafall, og at du har opplevd at flere gutter enn jenter har hoppet av er helt etter statistikken. 

 

Ingen vil vel si at jentene i klassen min ikke fortjener plassene de har fått og hevde at guttene sannsynligvis er mer motiverte enn dem?

 

 

 

At guttene er mer motiverte håper jeg ikke at jeg har sagt.  

 

At jentene i klassen din ikke fortjener plassen sin hadde jeg ikke turt å si uten å vite poenggrensen deres. Om det var kjønnspoengene som kvalifiserte dem til studiet hadde jeg våget å si at de ikke fortjente plassen de fikk. Men etter min mening går dette begge veier, og hadde vi snakket om en gutt på veterinærstudiet hadde jeg heller ikke ment at han hadde fortjent plassen sin hadde han kommet inn grunnet kjønnspoeng.

Men hvorvidt jeg mener at noen fortjener plassen sin eller ikke har ingenting å si, for har man fått plass så har man fått plass. Ingenting som kan gjøres med det.

 

Alt i alt kan alt du argumenterer for her brukes når det kommer til situasjonen ved legestudiene, psykologistudiene og videre, men de er dominert av jenter og ikke gutter, og derfor har man ikke kjønnspoeng ved disse studiene. 

 

Er det klart nå hvorfor kjønnspoeng er feil?

Endret 8. august 2015 av GXT

[Rioter]

Bli kvitt NAZI systemet. Send barna på skolen når de blir 13 år.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kronikk-Barn-blir-fodt-som-laremaskiner-Men-pa-skolen-ma-dette-dempes-8117972.html

 

Skolen var ikke ment for 6 åringer. Skolen var ment for 13 åringer. Slutt med hjernevasking.

Endret 9. august 2015 av Rioter

[knopflerbruce]

Sikkert bra, det, så kan det være de fullfører mastergraden sin før de er 30.

[GXT]

Bli kvitt NAZI systemet. Send barna på skolen når de blir 13 år.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kronikk-Barn-blir-fodt-som-laremaskiner-Men-pa-skolen-ma-dette-dempes-8117972.html

 

Skolen var ikke ment for 6 åringer. Skolen var ment for 13 åringer. Slutt med hjernevasking.

 

Nei, skole for 6-åringer er helt greit.

 

Problemet er at alle 6-åringer må gå gjennom den samme skolen, og det er ikke mulig for alle å lykkes i det systemet.

[Gjest Slettet+2534]

La foreldrene selv bestemme når de vil sende barna på skolen. Eller dvs: foreldrene kan vel faktisk velge å ha hjemmeundervisning fremfor å sende barna på skolen? Det bør de ha lov til.

[Reg2000]

La foreldrene selv bestemme når de vil sende barna på skolen. Eller dvs: foreldrene kan vel faktisk velge å ha hjemmeundervisning fremfor å sende barna på skolen? Det bør de ha lov til.

 

Det er lov med hjemmeundervisning i Norge, men da går barna glipp av den særdeles viktige sosiale arenaen som skolen er. Det er vel en av grunnene til at det knapt nok er noen i Norge som gjør det.

[Gjest Slettet+2534]

Det er lov med hjemmeundervisning i Norge, men da går barna glipp av den særdeles viktige sosiale arenaen som skolen er. Det er vel en av grunnene til at det knapt nok er noen i Norge som gjør det.

 

Joda jeg ser den, men det bør jo fint være mulig å findre alternative sosiale areaner for sine barn utenom skolen. Uansett: heldigvis så kan foreldrene selv avgjøre dette, selv om de færreste benytter seg av muligheten. 

[Rioter]

 

La foreldrene selv bestemme når de vil sende barna på skolen. Eller dvs: foreldrene kan vel faktisk velge å ha hjemmeundervisning fremfor å sende barna på skolen? Det bør de ha lov til.

 

Det er lov med hjemmeundervisning i Norge, men da går barna glipp av den særdeles viktige sosiale arenaen som skolen er. Det er vel en av grunnene til at det knapt nok er noen i Norge som gjør det.

 

 

Alle barn i Norge er pliktig til å gå på offentlig eller privat skole. Det er en plikt og ikke et valg.

 

§ 2-1.Rett og plikt til grunnskoleopplæring

Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Plikta til grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet har vart i tre månader. Departementet kan i særlege tilfelle frita elevar frå denne plikta.

 

Så hvis foreldrene ikke har lyst til å sende barn på skolen. Så må de søke staten om tillatelse for dette.

Hvis foreldrene ikke sender barn på skolen. Så er de kriminelle og må straffet.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_2

 

Kommunistisk lov. Trodde man hadde frihet i Norge til å velge.

Endret 10. august 2015 av Rioter

[Reg2000]

 

 

La foreldrene selv bestemme når de vil sende barna på skolen. Eller dvs: foreldrene kan vel faktisk velge å ha hjemmeundervisning fremfor å sende barna på skolen? Det bør de ha lov til.

 

Det er lov med hjemmeundervisning i Norge, men da går barna glipp av den særdeles viktige sosiale arenaen som skolen er. Det er vel en av grunnene til at det knapt nok er noen i Norge som gjør det.

 

 

Alle barn i Norge er pliktig til å gå på offentlig eller privat skole. Det er en plikt og ikke et valg.

 

§ 2-1.Rett og plikt til grunnskoleopplæring

Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Plikta til grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet har vart i tre månader. Departementet kan i særlege tilfelle frita elevar frå denne plikta.

 

Så hvis foreldrene ikke har lyst til å sende barn på skolen. Så må de søke staten om tillatelse for dette.

Hvis foreldrene ikke sender barn på skolen. Så er de kriminelle og må straffet.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_2

 

 

Du forstår ikke det du linker til. Det er fullt lovlig med hjemmeundervisning, men undervisningen skal følge læreplanen i Norge. Det eneste foreldrene trenger å gjøre er å sende et brev til kommunen, så har kommunen ansvar for å føre et tilsyn og passe på at hjemmeundervisningen faktisk blir gitt. 

 

Det er en opplæringsplikt i Norge, ikke undervisningsplikt eller skoleplikt.

Endret 10. august 2015 av Reg2000

[Reg2000]

 

Det er lov med hjemmeundervisning i Norge, men da går barna glipp av den særdeles viktige sosiale arenaen som skolen er. Det er vel en av grunnene til at det knapt nok er noen i Norge som gjør det.

 

Joda jeg ser den, men det bør jo fint være mulig å findre alternative sosiale areaner for sine barn utenom skolen. Uansett: heldigvis så kan foreldrene selv avgjøre dette, selv om de færreste benytter seg av muligheten. 

 

 

Det kan godt hende noen klarer det og det vil jo være opp til foreldrene om de får det til, men for de aller fleste barn i Norge er skolen ekstremt viktig som sosial arena. Det er nok ikke bare lett å være den som står utenfor.

[Gjest Slettet+2534]

Du forstår ikke det du linker til. Det er fullt lovlig med hjemmeundervisning, men undervisningen skal følge læreplanen i Norge. Det eneste foreldrene trenger å gjøre er å sende et brev til kommunen, så har kommunen ansvar for å føre et tilsyn og passe på at hjemmeundervisningen faktisk blir gitt. 

 

Det er en opplæringsplikt i Norge, ikke undervisningsplikt eller skoleplikt.

Har man da et reelt valg? Nå kjenner jeg ikke i detalj til læreplanen i Norge, men hva om man er dypt uenig med det som står der? Har man da mulighet til å lære barna sine andre ting som man anser som viktigere?