Skolestatistikk & Demografi

[Gjest medlem-141789]

Jeg har gått gjennom statistikk for utdanning i Norge. Det jeg fant forbauset meg ikke, men det er kanskje interessant for dere. Alt dette er for å understøtte oppsumeringen nedenfor. Er du enig eller mener du noe annet?

Det er en veldig land liste nedover her, så putter det i en spoiler boks.

Fra SSB, Udir og UiB:


Studiepoeng ved avsluttet grunnskole [2014, SSB.no, Statistikk, Utdanning]

• Gutter: 38,5
• Jenter: 42,4

- Forskjell: 4 poeng. 10,4% mer (av gutters karakterer)

Demografi:

Innvandrere fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand

Gutter: 35,8
Jenter: 38,1
- Forskjell: 2,3 p. 6,4%

Innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerka, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa u...

Gutter: 33,7
Jenter: 36,5
- Forskjell: 2,8 p. 8,3%

Norskfødte med innvandrerforeldre fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand

Gutter: 40,6
Jenter: 46,1
- Forskjell: 5,5 p. 13,5%

Norskfødte med innvandrerforeldre fra Asia, Afrika, Latin-Amerka, Oseania unntatt Australia og Ne...

Gutter: 37,4
Jenter: 40,4
- Forskjell: 3 p. 8 %

Etniske nordmenn

Gutter: 38,8
Jenter: 43,0
- Forskjell: 4,2 p. 10,8%

Forskjell mellom gitt gruppe og etniske nordmenn [etnisk norsk poengsum - x]:

Innvandrere fra vesten:
Gutter: 3 p
Jenter: 4,9 p
- Forskjell: 1,9 p. 63% [større forskjell mellom etnisk n. jenter og vestlige jenter, enn vice versa]

Innvandrere fra land utenfor vesten:
Gutter: 5,1 p
Jenter: 6,5 p
- Forskjell: 1,4 p. 27,4%

Norskfødte med foreldre fra vesten:
Gutter: -1,8 p.
Jenter: -3,1 p.
- Forskjell: 1,3 p. 72% [Det er 72% større forskjell mellom norske jenter og norskfødte vestlige]

Norskfødte med foreldre fra ikke-vestlige land:
Gutter: 1,4 p
Jenter: 2,6 p
- Forskjell: 1,2. 85,7%.


Konklusjon: Etnisk norske jenter gjør det en god del bedre enn ikke-etnisk norske jenter. Det eneste unntaket er norskfødte vestlige jenter, som de gjør det dårligere enn. Etnisk norske gutter gjør det bedre, men ikke i så stor grad som norske jenter. Også her gjør norskfødte gutter fra vestlige land det bedre.


Inntak til videregående [For 2015, Udir.no, Analyser og statistikk, Inntak til videregående]

Jenter som har søkt på utdanning: 101 809.
- som har blitt tilbydd plass: 92 842.

Gutter som har søkt på utdanning: 110 935.
- som har blitt tilbydd plass: 95 985

Flere gutter enn jenter blir født: SSB

Dette har vert en sterk trend, men har den siste tiden avtatt. I dag blir det født 1,057 gutter per 1 jente. Med andre ord blir det født 5,7% flere gutter enn jenter. Av denne logikken skulle det vert 5,7% flere gutter som går inn på Videregående. Det er en trend at færre gutter blir født per jente nå enn før, så denne prosentandelen må mest sannsynlig oppjusteres.

Av kvinnelige søkere (101 809), skulle det vert: 107 612 mannlige søkere. Menn er overrepresentert som søkere til videregående utdannelse, dersom en tar som utgangspunkt dagens rate gutter per jente. Som skrevet var det før flere gutter som ble født per jente.

- (92 842), burde det være: 98 134. Gutter er underrepresenterte i inntakt, særlig når en tar med det faktum at det før ble født flere gutter per jente. Prosent underrepresentert:

Konklusjon: gutter er 2,2 % + (pga forandrende fødelsdemografi) underrepresentert [98 134 - 95 985 = 2 149. Ans/95 985 = 2,2].

Kan ikke finne noen tall for etniske demografier. Skriv dem her om du finner en kilde.

Fullføring av videregående utdanning:

Utdanninger utskrevne for de som startet i 2009, inntil 2014. [2014, SSB, Statistikk, Utdanning]
Gutter: 21 143
Jenter: 23 301
- Forskjell: 2158. 10,2 %.

Ved å justere det for forskjellige nummer av befolkningen, kan en få en mer rimelig forskjell.

I alt startet
Gutter: 32 077
Jenter: 30 710

Forskjell: 1,0445 ganger fler. Eller 4,45%

Av dem besto ikke eller er fremdeles under utdanning:
Gutter : 10 934
Jenter: 7409

Forskjell: 1,475 eller 47,5%.

Dersom en skal få en rimelig indikator for hvor overrepresentert jenter er, må vi plusse med 4,45

10,2 + 4,45 = 14.65

Konklusjon: Jenter er 14,65% overrepresentert av de som får videregåendegrader.


Demografi av de fullførte:

Innvandrere fra

Vesten:
Innvandrer menn: 230
- kvinner: 274

Ikke fullført:
I M: 200
- K: 140

Norskfødte menn: 56
- kvinner: 67

Ikke fullført:
N M: 14
- K: 14

Den tredje verden:
Innvandrer menn: 681
- kvinner:867

Ikke fullført:
I M: 944
- K: 640

Norskfødte menn: 628
- kvinner: 776

Ikke fullført:
N M: 473
- K: 275

Konklusjon: I de fleste situasjoner kan vi se det at kvinner i alle demografier er overrepresentert, særlig med tanke på at det blir født flere gutter enn jenter. Særlig har innvandrere problemer i forhold til norskfødte. Dette gjelder både vestlige og ikke-vestlige innvandrere, men ser ut til å gjelde ikke-vestlige litt mer. Det er mulig at det er saken på grunn av kulturforskjeller.


Høyere utdannelse [2014, SSB, Statistikk, Utdanning]:

I høyere utdanning er det store forskjeller mellom kjønnene.

I alt er følgende antall personer i høyere utdanning:
Menn: 109 769
Kvinner: 162 736
- Forskjell: 52 967. 48,2% flere. Totalt er 40,3% av studentene menn, derav må 59,7% være kvinner.

Andel personer mellom 19-24 i høyere utdanning:
Menn: 27,1%
Kvinner: 41,3%
- Forskjell: 14,2%.

Det er veldig mange flere kvinner under høyere utdanning. Denne statistikken viser dels det faktum at gutter ikke like ofte kommer seg gjennom videregående, den ekstra andelen som ikke kommer seg inn på universitet og de som er ferdig etter en yrkesfaglig utdannelse.

Forskjellen er større enn i de fleste andre land.

Demografi:

Av mennene er (109 769):
Innvandrere: 8 011, 7,3% [9,8%]
Norskfødte med innvandrerforeldre: 2 662, 2,4% [3,3%]
Den øvrige befolkningen: 70 552, 64,3% [86,8%]
Utveksling eller ukjent: 28 544, 26%

Av kvinnene (162 736):
Innvandrere: 10 936, 6,7 % [9,5%]
Norskfødte med innvandrerforeldre: 3 172, 1,9% [2,7%]
Den øvrige befolkninge: 100 130, 61,5% [87,6%]
Utveksling eller ukjent: 48 498, 29,8%

Parantesene indikerer prosentandel om en tar bort utvekslingstudentene.

Noter: Det er mange flere kvinner som reiser på utveksling til andre land i følge tall fra SSB.


Konklusjon: Av tall funnet på SSB følger en del av trenden vi har sett tidligere i utvekslingsløpet. Det er mindre forskjell mellom norske menn og utenlandske menn. Mens det er større forskjeller mellom norske kvinner og utenlandske.

Oppsummering: Det er liten tvil om at gutter henger etter. Det skyldes enten holdningene barna har, foreldrene tar ikke nok ansvar eller at læringsopplegget er for dårlig. Gutter har for lenge blitt ignorert og det ser vi igjen i tallene. Denne trenden vil ha mange negative konsekvenser for guttene sin del. Statistikk viser at færre menn blir gift og går i parforhold dersom de gjør det dårlig økonomisk, ganske sikkert firdi ingen vil ha dem. Denne sammenhengen finner vi ikke hos kvinnene, der økonomisk status er irrelevant for dannelse av partnerskap.

Ut fra tallene om innvandrere og norskfødte, er de både over og underrepresentert. De er det i høyere utdannelse, men sliter mer i videregående. Den mest sannsynlige forklaringen ligger opphav og kultur. Noe som forandres over tid til å bli mer lik nordmenn. Det er i dag mindre forskjell enn det det var før. Det er en mindre forskjell mellom norske gutter og utenlandske, enn det er mellom etnisk norske jenter og utenlandske jenter. (les tidserier i linkene og finn gjerne andre på egenhånd).

Endret 29. juli 2015 av medlem-141789

[Gjest Slettet+2534]

Det som forundrer meg litt er at på tross av disse tallene så fortsetter jenter i mange tilfeller å få særbehandling i form av for eksempel kjønnspoeng og gratis IT-camp. Det er mange år siden kjønnene ble likestilt, så denne type ordninger der man får særfordeler på bakgrunn av sitt kjønn bør avvikles. Det som setter grenser for hva en skal få til i livet er i all hovedsak ens egne ambisjoner (kanskje?).

[Gjest medlem-141789]

Det som forundrer meg litt er at på tross av disse tallene så fortsetter jenter i mange tilfeller å få særbehandling i form av for eksempel kjønnspoeng og gratis IT-camp. Det er mange år siden kjønnene ble likestilt, så denne type ordninger der man får særfordeler på bakgrunn av sitt kjønn bør avvikles. Det som setter grenser for hva en skal få til i livet er i all hovedsak ens egne ambisjoner (kanskje?).

 

Det aller verste er jo at det ikke blir likestilling, det blir priviligering. Likestilling er at de har like muligheter, nå er det helt klart at noe er galt i den norske skolen.

[GXT]

Det er noenlunde forståelig at man ønsker å vekke interesse for enkelte studier blant forskjellige kjønn, men problemet er at dette bare går en vei, og samtidig er dette et problem med rot i store deler av utdanningssystemet.

 

Den norske skolen er en jenteskole. Uansett hva man sier så viser resultatene gang på gang at jenter takler skolesystemet adskillig bedre enn gutter grunnet friere tøyler, mindre struktur andre lavere forventninger. Dårlig undervisning med et større ansvar for egen læring gjør at gutter til større grad lurer seg unna på ungdomsskolen/videregående. 

 

Ikke det at det er dumt at jenter gjør det bra, men fortsetter det slik kan vi si takk og farvel til mannlige leger, jurister, og til slutt i mange andre yrker hvor høyere utdannelse kreves.

http://www.nrk.no/norge/jentene-tar-over-prestisjestudiene-1.11866832

[Gjest medlem-141789]

Det er noenlunde forståelig at man ønsker å vekke interesse for enkelte studier blant forskjellige kjønn, men problemet er at dette bare går en vei, og samtidig er dette et problem med rot i store deler av utdanningssystemet.

 

Den norske skolen er en jenteskole. Uansett hva man sier så viser resultatene gang på gang at jenter takler skolesystemet adskillig bedre enn gutter grunnet friere tøyler, mindre struktur andre lavere forventninger. Dårlig undervisning med et større ansvar for egen læring gjør at gutter til større grad lurer seg unna på ungdomsskolen/videregående. 

 

Ikke det at det er dumt at jenter gjør det bra, men fortsetter det slik kan vi si takk og farvel til mannlige leger, jurister, og til slutt i mange andre yrker hvor høyere utdannelse kreves.

http://www.nrk.no/norge/jentene-tar-over-prestisjestudiene-1.11866832

 

I tillegg vil det føre til et samfunn der færre menn har en partner. Om ei kvinne har høyere status enn en mann, har hun mye mindre sjanse for å bli tiltrukket. Fertilitetsraten vil da mest sannsynligvis blir noe redusert.

[knopflerbruce]

Det er noenlunde forståelig at man ønsker å vekke interesse for enkelte studier blant forskjellige kjønn, men problemet er at dette bare går en vei, og samtidig er dette et problem med rot i store deler av utdanningssystemet.

 

Den norske skolen er en jenteskole. Uansett hva man sier så viser resultatene gang på gang at jenter takler skolesystemet adskillig bedre enn gutter grunnet friere tøyler, mindre struktur andre lavere forventninger. Dårlig undervisning med et større ansvar for egen læring gjør at gutter til større grad lurer seg unna på ungdomsskolen/videregående. 

 

Ikke det at det er dumt at jenter gjør det bra, men fortsetter det slik kan vi si takk og farvel til mannlige leger, jurister, og til slutt i mange andre yrker hvor høyere utdannelse kreves.

http://www.nrk.no/norge/jentene-tar-over-prestisjestudiene-1.11866832

 

Det kan være et poeng å finne frem en oversikt over f.eks. hvordan kjønnsfordelingen er blant de med f.eks. 4.5 og bedre i snitt ut fra vgs allmenfag, og kanskje også se hvor mange som går ut over mastergraden sin i studiene du nevner? Det er jo tross alt mange ulike sjebner for en som begynner på et studium.

 

Hvis mange av guttene ikke tåler de frie tøylene får tøylene isåfall begrenses for de som sliter med dette, og la de som behersker frie tøyler få styre ivei som før. Man bør ikke legge restriksjoner på en majoritet fordi en minoritet ikke greier å forholde seg til frihet.

[Gjest medlem-141789]

Så vil jeg bare legge til her. Grunnen til at jeg kan så mye om det her, er fordi jeg har hatt om statistikk og slikt på universitetet og har blitt oppfordret til å lese meg opp på ssb og andre sider.

[potetfisk]

Det som forundrer meg litt er at på tross av disse tallene så fortsetter jenter i mange tilfeller å få særbehandling i form av for eksempel kjønnspoeng og gratis IT-camp. Det er mange år siden kjønnene ble likestilt, så denne type ordninger der man får særfordeler på bakgrunn av sitt kjønn bør avvikles. Det som setter grenser for hva en skal få til i livet er i all hovedsak ens egne ambisjoner (kanskje?).

 

Ikke det at det er dumt at jenter gjør det bra, men fortsetter det slik kan vi si takk og farvel til mannlige leger, jurister, og til slutt i mange andre yrker hvor høyere utdannelse kreves.

http://www.nrk.no/norge/jentene-tar-over-prestisjestudiene-1.11866832

I Norge er kun 16% av uteksaminerte studenter innen realfag og teknologi kvinner. Til sammenlikning er kvinneandelen i Sverige på 24%, og Norge ligger også et stykke under det som er snittet for andre OECD-land. Gratis IT-camp og jentepoeng har bidratt til at kvinneandelen går opp, og på NTNU har de også avviklet jentepoengene der man ser at jente-gutte-andelene kommer i balanse. Med denne utviklingen forsvinner forhåpentligvis de dårlige holdningene til realfag mange har, og jenter som skal velge studie i fremtiden vil kanskje velge bort medisin og juss til fordel for teknologi og realfag. Hensikten bak jentepoeng er ikke at underkvalifiserte jenter skal få studieplass foran gutta, men at jentene i det hele tatt gidder å søke. 

 

 

 

Den norske skolen er en jenteskole. Uansett hva man sier så viser resultatene gang på gang at jenter takler skolesystemet adskillig bedre enn gutter grunnet friere tøyler, mindre struktur andre lavere forventninger. Dårlig undervisning med et større ansvar for egen læring gjør at gutter til større grad lurer seg unna på ungdomsskolen/videregående. 

 

En annen årsak til at jentene takler det bedre kan rett og slett handle om at jenter flest kommer tidligere i puberteten, modnes tidligere og griper dermed tidligere fatt i ansvaret for egen læring. 

Endret 29. juli 2015 av potetfisk

[GXT]

Det kan være et poeng å finne frem en oversikt over f.eks. hvordan kjønnsfordelingen er blant de med f.eks. 4.5 og bedre i snitt ut fra vgs allmenfag, og kanskje også se hvor mange som går ut over mastergraden sin i studiene du nevner? Det er jo tross alt mange ulike sjebner for en som begynner på et studium.

Jeg har dessverre ikke funnet en slik oversikt, men det jeg har funnet frem er tall fra samordna opptak om kjønnsfordeling og studier. Om jeg ikke tar feil sier den at flest kvinner har fått tilbud om studieplass, og skummer du kjapt gjennom vil du se at det er et overtall av kvinner i de fleste studiene. I teknologistudiene er det mange mannlige søkere, men det er også et betydelig antall kvinnelige søkere, og flere enn jeg forventet for å være ærlig.

 

http://samordnaopptak.no/tall/2015/hoved/so45/kjonn/

 

Hvis mange av guttene ikke tåler de frie tøylene får tøylene isåfall begrenses for de som sliter med dette, og la de som behersker frie tøyler få styre ivei som før. Man bør ikke legge restriksjoner på en majoritet fordi en minoritet ikke greier å forholde seg til frihet.

 

Det er velkjent at et slappere tak om elevene og mindre struktur i undervisningen har vært en utvikling innenfor skolesystemet de siste årene. 

Men hva skal man gjøre? Skal man gå tilbake til gutte/jenteklasser med tilpasset undervisning? Det hadde sannsynligvis trukket guttene opp på et bedre nivå, men det vil nok aldri bli aktuelt. Skal man presse elever gjennom ungdomsskolen og den videregående skolen med så mye urelevant og tullete stoff må man nesten ta tak i elvene om man ønsker resultater. 

Jeg kan selv si at det å ha struktur i undervisningen og lærere som aktivt lærer bort i stedet for "studietime"-lærere gir bedre resultater over hele brettet.

 

 

I Norge er kun 16% av uteksaminerte studenter innen realfag og teknologi kvinner. Til sammenlikning er kvinneandelen i Sverige på 24%, og Norge ligger også et stykke under det som er snittet for andre OECD-land. Gratis IT-camp og jentepoeng har bidratt til at kvinneandelen går opp, og på NTNU har de også avviklet jentepoengene der man ser at jente-gutte-andelene kommer i balanse. Med denne utviklingen forsvinner forhåpentligvis de dårlige holdningene til realfag mange har, og jenter som skal velge studie i fremtiden vil kanskje velge bort medisin og juss til fordel for teknologi og realfag. Hensikten bak jentepoeng er ikke at underkvalifiserte jenter skal få studieplass foran gutta, men at jentene i det hele tatt gidder å søke.

At jenteandelen har vært svært lav tidligere tviler jeg ikke på, men man har skapt det samme problemet på den andre siden når det skapes dårlige holdninger for jentetunge studier. 

 

Jentepoeng hjelper nok noenlunde på søkertallene, men det er fortsatt et faktum at noen som ikke fortjente en studieplass, får en studieplass. Det er fortsatt et faktum at det er en fordel som gis til kvinner på bekostning av mannlige søkere. Man kan kjøre på med IT-camp og jentedager så mye man vil, men kjønnspoeng er ikke en god idé dersom man ønsker seg motiverte og kvalifiserte studenter.

På helsefag og medisin kan man trekke liknende slutninger angående kjønnsfordeling. Gutter har en verre holdning til helsefag enn jenter har til teknologifagene skal vi trekke slutninger fra tallene, og det har i seg selv større konsekvenser for samfunnet.

 

Men det er ingen som bryr seg, og sannsynligvis vil det fortsette slik.

 

En annen årsak til at jentene takler det bedre kan rett og slett handle om at jenter flest kommer tidligere i puberteten, modnes tidligere og griper dermed tidligere fatt i ansvaret for egen læring. 

 

 

Det er godt mulig, men hva kan man gjøre med det med den nåværende skolen? Vi vet at struktur og undervisning fremfor "selvstudium" har mye å si for gode resultater på disse stadiene, men det er ikke slik det foregår over alt i dag.

 

Når vi når høyere utdanning jevner ting seg ut, så det er godt mulig at det tidlige forspranget som mesteparten av jentene får (som dermed danner et bedre grunnlag for læring) har mye å si.

Endret 29. juli 2015 av GXT

[potetfisk]

 

 

Hvis mange av guttene ikke tåler de frie tøylene får tøylene isåfall begrenses for de som sliter med dette, og la de som behersker frie tøyler få styre ivei som før. Man bør ikke legge restriksjoner på en majoritet fordi en minoritet ikke greier å forholde seg til frihet.

 

Det er velkjent at et slappere tak om elevene og mindre struktur i undervisningen har vært en utvikling innenfor skolesystemet de siste årene. 

Men hva skal man gjøre? Skal man gå tilbake til gutte/jenteklasser med tilpasset undervisning? Det hadde sannsynligvis trukket guttene opp på et bedre nivå, men det vil nok aldri bli aktuelt. Skal man presse elever gjennom ungdomsskolen og den videregående skolen med så mye urelevant og tullete stoff må man nesten ta tak i elvene om man ønsker resultater. 

Jeg kan selv si at det å ha struktur i undervisningen og lærere som aktivt lærer bort i stedet for "studietime"-lærere gir bedre resultater over hele brettet.

 

 

Du har et poeng når du sier "tilpasset undervisning", men det bør ikke være rammer bestemt av kjønn. Problemet med skolen i dag er at både svake og sterke elever plasseres i samme klasserom, med samme undervisning. Konsekvensen er at de svakeste går glipp av grunnende kunnskap og ferdigheter som er nødvendig for høyere nivå, samtidig som de skoleflinke ikke får nok utfordringer, opplever å bli "dummet ned" og i verste fall blir demotiverte. De generelle holdningene derimot, roper varsko overfor ethvert konsept som minner om eliteskoler. I år var karaktersnittet etter matematikkeksamen i 10. klasse 2,9, men det er få alarmbjeller som ringer.

 

Forresten så er jeg uenig i at studietimer nødvendigvis har negativ virkning. Jeg gikk på en vgs der alle fag som ble undervist 3+ timer i uka hadde en studietime. I klassen min fikk 25% karakteren 6 etter norskeksamen. Snittet i fysikk2-klassen min etter eksamen var 5,4. Riktig nok så er jo ikke denne elevmengden noe representativ, men friheten og forventningen til selvstendig læring passet for dette nivået. Vi var også skolen med lavest fraværsdager det året jeg sluttet. 

 

 

 

I Norge er kun 16% av uteksaminerte studenter innen realfag og teknologi kvinner. Til sammenlikning er kvinneandelen i Sverige på 24%, og Norge ligger også et stykke under det som er snittet for andre OECD-land. Gratis IT-camp og jentepoeng har bidratt til at kvinneandelen går opp, og på NTNU har de også avviklet jentepoengene der man ser at jente-gutte-andelene kommer i balanse. Med denne utviklingen forsvinner forhåpentligvis de dårlige holdningene til realfag mange har, og jenter som skal velge studie i fremtiden vil kanskje velge bort medisin og juss til fordel for teknologi og realfag. Hensikten bak jentepoeng er ikke at underkvalifiserte jenter skal få studieplass foran gutta, men at jentene i det hele tatt gidder å søke.

At jenteandelen har vært svært lav tidligere tviler jeg ikke på, men man har skapt det samme problemet på den andre siden når det skapes dårlige holdninger for jentetunge studier. 

 

Jentepoeng hjelper nok noenlunde på søkertallene, men det er fortsatt et faktum at noen som ikke fortjente en studieplass, får en studieplass. Det er fortsatt et faktum at det er en fordel som gis til kvinner på bekostning av mannlige søkere. Man kan kjøre på med IT-camp og jentedager så mye man vil, men kjønnspoeng er ikke en god idé dersom man ønsker seg motiverte og kvalifiserte studenter.

På helsefag og medisin kan man trekke liknende slutninger angående kjønnsfordeling. Gutter har en verre holdning til helsefag enn jenter har til teknologifagene skal vi trekke slutninger fra tallene, og det har i seg selv større konsekvenser for samfunnet.

 

Men det er ingen som bryr seg, og sannsynligvis vil det fortsette slik.

Argumentet ditt om at kjønnspoeng ikke henger på greipp med motiverte og kvalifiserte studenter kan også brukes mot alderspoeng. Man kan få inntil 8 alderspoeng, mot maksimalt 2 jentepoeng på siv.ing på NTNU. 

 

Jeg tror jentepoeng har en større tiltrekningskraft på teknologistudier enn det guttepoeng ville hatt på helsefag. Sistnevnte går mer på personlige interesser og egenskaper, så å innføre guttepoeng på helsefaglige studier tror jeg egentlig vil ha svært liten virkning. Dette er nesten utelukkende et spørsmål om holdninger. På teknologistudier, derimot, har man allerede sett at jentepoeng har hatt positiv effekt. Kvinnelige ingeniører har høyere status enn mannlige sykepleiere/jordfedre/helsebrødre. 

Endret 29. juli 2015 av potetfisk

[Gjest medlem-141789]

 

Det som forundrer meg litt er at på tross av disse tallene så fortsetter jenter i mange tilfeller å få særbehandling i form av for eksempel kjønnspoeng og gratis IT-camp. Det er mange år siden kjønnene ble likestilt, så denne type ordninger der man får særfordeler på bakgrunn av sitt kjønn bør avvikles. Det som setter grenser for hva en skal få til i livet er i all hovedsak ens egne ambisjoner (kanskje?).

 

Ikke det at det er dumt at jenter gjør det bra, men fortsetter det slik kan vi si takk og farvel til mannlige leger, jurister, og til slutt i mange andre yrker hvor høyere utdannelse kreves.

http://www.nrk.no/norge/jentene-tar-over-prestisjestudiene-1.11866832

I Norge er kun 16% av uteksaminerte studenter innen realfag og teknologi kvinner. Til sammenlikning er kvinneandelen i Sverige på 24%, og Norge ligger også et stykke under det som er snittet for andre OECD-land. Gratis IT-camp og jentepoeng har bidratt til at kvinneandelen går opp, og på NTNU har de også avviklet jentepoengene der man ser at jente-gutte-andelene kommer i balanse. Med denne utviklingen forsvinner forhåpentligvis de dårlige holdningene til realfag mange har, og jenter som skal velge studie i fremtiden vil kanskje velge bort medisin og juss til fordel for teknologi og realfag. Hensikten bak jentepoeng er ikke at underkvalifiserte jenter skal få studieplass foran gutta, men at jentene i det hele tatt gidder å søke. 

 

 

 

Den norske skolen er en jenteskole. Uansett hva man sier så viser resultatene gang på gang at jenter takler skolesystemet adskillig bedre enn gutter grunnet friere tøyler, mindre struktur andre lavere forventninger. Dårlig undervisning med et større ansvar for egen læring gjør at gutter til større grad lurer seg unna på ungdomsskolen/videregående. 

 

En annen årsak til at jentene takler det bedre kan rett og slett handle om at jenter flest kommer tidligere i puberteten, modnes tidligere og griper dermed tidligere fatt i ansvaret for egen læring. 

 

 

Men når jentene vet veldig godt at de kan komme inn på studiene gitt at de har gode karakterer, hva skal de egentlig med mer ekstrapoeng? Jentene ugjør 60% av studentene i høyere utdanning, de er mer enn 10% overrepresenterte. Så kommer vi til neste faktum; gutter og menn må gjøre det godt for å i det hele tatt bli akseptert av kvinner, det viser statistikk også.

[Gjest medlem-141789]

Ser forøvrig at jeg gjorde en regnefeil der, kvinner er ikke 10,65% overrepresenterte for dem som går ut av videregående. De er 14,65% overrepresenterte. Det betyr at kjønn er et av de viktigste faktorene for om du greier utdanning eller ikke.

 

Om ikke dette er en god indikator for at noe er galt med skolesektoren, kulturen, foreldre og holdningene i dag, vet ikke jeg.

Endret 29. juli 2015 av medlem-141789

[potetfisk]

Vel, når jeg skriver om jentepoeng så tar jeg utelukkende utgangspunkt i ordningen på siv.ing på NTNU siden det er der jeg har tall og ser studentmassen. Det er ikke nødvendigvis slik at jentene vet veldig godt at de kommer inn på studiene, og da kan de ekstra poengene være akkurat det som trengs for å få dem over kneika. Flere av siv.ing-linjene har poenggrenser på godt over 55 poeng på primær, og da er det ofte veldig få poeng som skiller de ulike søkerne når søkertallene er høye. Da gir det for så vidt heller ikke mening å snakke om at guttene nødvendigvis er mer kvalifiserte enn jentene. 

 

Det er riktig at kvinner er overrepresentert innenfor høyere utdanning generelt, men nå snakker vi jo i hovedsak om realfag- og teknologistudier der dette absolutt ikke er tilfellet. Som tidligere påpekt ble jentepoeng innført for å få flere jenter til å søke. Dersom andelen menn på medisin og juss er lav grunnet få mannlige søkere ville jeg jo brukt samme argument for at det burde vært guttepoeng der. Forhåpentligvis så vil ikke den gadvise nedtrappingen av jentepoeng føre til færre kvinnelige søkere. Etterhvert vil kanskje flere jenter søke realfag og teknologi rett og slett fordi de allerede kjenner venninner som studerer det. Et mannsdominert studie kan jo virke avskrekkende for noen. 

Endret 29. juli 2015 av potetfisk

[Gjest medlem-141789]

Vel, når jeg skriver om jentepoeng så tar jeg utelukkende utgangspunkt i ordningen på siv.ing på NTNU siden det er der jeg har tall og ser studentmassen. Det er ikke nødvendigvis slik at jentene vet veldig godt at de kommer inn på studiene, og da kan de ekstra poengene være akkurat det som trengs for å få dem over kneika. Flere av siv.ing-linjene har poenggrenser på godt over 55 poeng på primær, og da er det ofte veldig få poeng som skiller de ulike søkerne når søkertallene er høye. Da gir det for så vidt heller ikke mening å snakke om at guttene nødvendigvis er mer kvalifiserte enn jentene. 

 

Det er riktig at kvinner er overrepresentert innenfor høyere utdanning generelt, men nå snakker vi jo i hovedsak om realfag- og teknologistudier der dette absolutt ikke er tilfellet. Som tidligere påpekt ble jentepoeng innført for å få flere jenter til å søke. Dersom andelen menn på medisin og juss er lav grunnet få mannlige søkere ville jeg jo brukt samme argument for at det burde vært guttepoeng der. Forhåpentligvis så vil ikke nedtrappingen av jentepoeng føre til færre kvinnelige søkere. 

 

Det burde aldri blitt innført noen jentepoeng. For jentene vet veldig godt at det er karakterene som er bakgrunnen for om de kommer inn eller ikke og karakterene er ikke noe problem for en så stor majoritet av jenter, at det faktisk er totalt overdrevet å diskriminere på den måten. Jentene søker på det de vil, og da velger de fort ingeniørstudiet om de finner ut av det.

 

For øvrig skjønner jeg ikke hva som er så fryktelig viktig med å ha like mange kvinner og menn i et gitt yrke. Det viktigste er vel at de har gode liv, eller? Jeg personlig ser at det holder på å gå fryktelig dårlig med neste generasjon gutter, både sosialt fordi ingen vil være med dem på grunn av deres lavere sosioøkonomiske status, og på mange andre måter. Det har i fremtiden like gale konsekvenser for samfunnet aggrigert.

Endret 29. juli 2015 av medlem-141789

[potetfisk]

Helt greit for meg at du er imot at ordningen med jentepoeng noensinne har eksistert. Jeg for min del ser ikke noen umiddelbare negative konsekvenser, og siden nedtrappingen uansett er et faktum, er vel "urettferdigheten" snart over. 

 

Mener ikke at det er så fryktelig viktig med 50/50-fordeling av menn og kvinner i samtlige yrker, men det er mange grunner til hvorfor andelen i større grad bør være i balanse spesielt innenfor teknologi og realfag. For det første så er det over hele verden er et stadig skrikende behov for realfaglig kompetanse. Hvis man i det hele tatt skal rekruttere flere folk, hvorfor ikke prøve litt ekstra for å rekruttere flere kvinner? Det er vel ingenting negativt med flere realfagsrollemodeller, og hvorfor skal ikke de være kvinner?

For det andre så er realfag og teknologi fagfelt preget av forskning og innovasjon. Veldig uheldig om kun menn skal være med på å forme fremtidens teknologi når vi lever i 2015. Da mister vi mange potensielt flinke kvinnelige entreprenører, forskere og rollemodeller, og det er vel ingenting som tilsier at menn er mer kreative enn kvinner? Sist vil jeg gjerne trekke frem problemet med holdninger. Mange kvinner opplever å bli diskriminert i de mannsdominerte fagmiljøene. For eksempel i USA, så melder flere kvinner innenfor IT-bransjen at de rett og slett blir ansett som innkompetente på grunn av deres kjønn. Når kvinnelige IT-ingeniører blir vanligere er det kanskje færre som opplever urettferdig behandling og i verste fall trakassering? 

 

Hvordan det går med den fremtidige guttegenerasjonen klarer jeg ikke helt se i sammenheng med akkurat disse tingene..

[GXT]

Du har et poeng når du sier "tilpasset undervisning", men det bør ikke være rammer bestemt av kjønn. Problemet med skolen i dag er at både svake og sterke elever plasseres i samme klasserom, med samme undervisning. Konsekvensen er at de svakeste går glipp av grunnende kunnskap og ferdigheter som er nødvendig for høyere nivå, samtidig som de skoleflinke ikke får nok utfordringer, opplever å bli "dummet ned" og i verste fall blir demotiverte. De generelle holdningene derimot, roper varsko overfor ethvert konsept som minner om eliteskoler. I år var karaktersnittet etter matematikkeksamen i 10. klasse 2,9, men det er få alarmbjeller som ringer.

 

Forresten så er jeg uenig i at studietimer nødvendigvis har negativ virkning. Jeg gikk på en vgs der alle fag som ble undervist 3+ timer i uka hadde en studietime. I klassen min fikk 25% karakteren 6 etter norskeksamen. Snittet i fysikk2-klassen min etter eksamen var 5,4. Riktig nok så er jo ikke denne elevmengden noe representativ, men friheten og forventningen til selvstendig læring passet for dette nivået. Vi var også skolen med lavest fraværsdager det året jeg sluttet.

 

Din klasse/skole var sannsynligvis et unntakstilfelle i forhold til hele situasjonen, og kan neppe brukes som et godt eksempel. Høye karakterer (altså en bedre forståelse for faget) og en større interesse for faget gjør det naturligvis lettere å studere på egenhånd, så valgfag faller sånn halvveis utenfor hvis man ikke skyter seg selv i foten og velger noe man ikke kan takle. I en klasse hvor det er større forskjeller på elevene og ikke like sterke karakterer ser man sannsynligvis andre tendenser.

For elever som ikke er like interessert i faget er studietimer en veldig dårlig idé, og nå snakker jeg for det meste obligatoriske fag som norsk, historie, RLE og andre liknende fag. Jeg husker spesielt godt norskfaget, som alt i alt var et eneste stort tullefag når det kom til pensumet, og interessen for faget var på et svært lavt nivå i klassen. Jeg kan med trygghet si at guttene drev mer dank enn jentene.

 

Dette med svake og sterke elever får bli et tema for en annen diskusjon.

 

Argumentet ditt om at kjønnspoeng ikke henger på greipp med motiverte og kvalifiserte studenter kan også brukes mot alderspoeng. Man kan få inntil 8 alderspoeng, mot maksimalt 2 jentepoeng på siv.ing på NTNU. 

 

 

Har jeg sagt at jeg er en tilhenger av alderspoeng?

Og når vi snakker om søkere som går på førstegangsvitnemål er to poeng relativt mye å få gratis uten at man fortjener dem. 

 

Jeg tror jentepoeng har en større tiltrekningskraft på teknologistudier enn det guttepoeng ville hatt på helsefag. Sistnevnte går mer på personlige interesser og egenskaper, så å innføre guttepoeng på helsefaglige studier tror jeg egentlig vil ha svært liten virkning. Dette er nesten utelukkende et spørsmål om holdninger. På teknologistudier, derimot, har man allerede sett at jentepoeng har hatt positiv effekt. Kvinnelige ingeniører har høyere status enn mannlige sykepleiere/jordfedre/helsebrødre. 

 

 

Når kvinner leder i utdanningssystemet, noe de har gjort en god stund nå, trenger de ikke jentepoeng. Hvor interessert er man egentlig hvis to gratispoeng er det som avgjør studievalget?

Da har man ikke vekket interessen hos noen, da er det bare den kvinnelige søkeren som har utnyttet muligheten til å ha en bedre sjanse til å komme inn på et studie. Kvinner med interesse for teknologifagene og realfagene har sannsynligvis nok poeng selv, og dem som ikke har det fortjener ikke å komme inn.

Hvem har forresten sagt at kjønnspoeng står for økningen av kvinner innenfor teknologi og realfag? De siste årene har de kjørt hardt på med kampanjer for å rekruttere kvinner med camper og jentedager på mange av universitetene og høyskolene, og jeg tror det har vært mer effektivt. Det er i det miste kortvarig diskriminering i motsetning til kjønnspoeng, for det ligger ingen reelle motivasjonsfaktorer bak jentepoeng.

 

En av trendene vi har sett er at menn til en viss grad flykter fra de kvinnedominerte studiene i stedet for å gjøre noen form for opprør slik som kvinner gjør når det blir skjevfordelinger ved studiene. Medisin og helsefag er studier som menn enten bortprioriterer eller hopper av til fordel for andre studier når en slik skjevfordeling blir tilfellet. 

[Tap_the_Apex]

"Hvem er felinkest til å følge ordre?"

 

Feil spørsmål.

 

https://www.google.no/search?client=opera&q=ken+robinson&sourceid=opera&ie=UTF-8&oe=UTF-8#q=ken+robinson&tbm=vid

https://www.google.no/search?client=opera&q=richard+grove&sourceid=opera&ie=UTF-8&oe=UTF-8#tbm=vid&q=richard+grove+learning+versus+schooling

www.johntaylorgatto.com

www.tragedyandhope.com

www.triviumeducation.com

www.gnosticmedia.com

 

https://www.youtube.com/watch?v=mLwtZdLedFc

 

http://mhkeehn.tripod.com/ughoae.pdf

 

[Gjest Slettet+2534]

Noe annet man jo kan stille spørsmål ved er om dagens offentlige skole har som mål å lære elevene å tenke selv, eller om den har som mål å lære de til å følge ordre.

[Rioter]

Noe annet man jo kan stille spørsmål ved er om dagens offentlige skole har som mål å lære elevene å tenke selv, eller om den har som mål å lære de til å følge ordre.

 

Dagens offentlige skole har som mål å gjenta fakta. Fakta er det eneste riktige og alt annet er feil. Det er et Nazi system. Barna skal egentlig starte på skolen i en alder av 13 år, men dette førte til at de begynte å tenke selv. Så derfor ble de hjernevasket inn i barnehagen og mer hjernevasking i 6 års alderen.

 

Asia, Europa, USA, Canada, Russland, Sør-Amerika bruker dette utdanningsystemet.

 

Her en forklaring på hvorfor så mange faller ut av skolen. De som faller ut av skolen er rebeller som ikke ønsker hjernevasking. Livet handler så mye mer enn å følge ordre og gjenta fakter til prøver/tester.

De har evnen til å tenke selv og begynner å arbeide mot systemet. Noam Chomsky er den beste mannen til å forklare. De som faller ut av skolen er ikke tapere. De er opplyste mennesker som arbeider mot systemet.

 

Endret 3. august 2015 av Rioter

[knopflerbruce]

Hvis de ikke er tapere regner jeg med at de i snitt har større inntekt enn de som ikke "ser lyset" og blir værende?