Er han gjerrig, eller er jeg kravstor?

[AnonymDiskusjon]

Hei. Jeg har vært i et forhold i 7mnd, men blir stadig usikker på om jeg har tatt det rette valget. Jeg har hatt veldig generøse eks-kjærester, så jeg er kanskje veldig vant til å bli skjemt bort..

 

Klarer ikke riste av meg tanken av at han her er en skikkelig gjerrigknark. Egentlig er han super på alle mulige måter, vi er veldig like (gjerrighet er selvsagt et unntak), har mye av de samme interessene, går aaaldri tom for ting å prate om, har fantastisk sex og alt er fint. Bortsett fra at jeg føler ofte på at han er veldig gjerrig. Jeg føler meg ussel som i det hele tatt tenker sånn, men jeg klarer ikke la være.

 

I løpet av disse 7 mnd kan jeg telle på 1 hånd hvor mange ganger han har spandert middag på meg. Normalt sett må jeg alltid betale neste gang.

For litt siden spanderte jeg middag på oss som kom på 600kr, og det var han sin tur neste gang. Da kom regninga på 800kr - da betalte han 600kr og jeg måtte punge ut de resterende 200kr. Jeg sa riktignok at jeg kunne gjøre det, ettersom jeg så han ble litt snurt av hvor dyrt det ble.

 

I starten betalte jeg hvertfall 80% av all maten vi handlet sammen, og jeg pratet med han om dette og spurte om vi kunne bli flinkere til å dele likt. Det var greit, men jeg syns ikke det er nødvendig å måtte ha lange samtaler og diskusjoner om dette.

 

Vi kjører alltid min bil og på drivstoff som jeg har betalt. Etter diskusjoner om dette har han betalt til sammen ca. 1000kr i diesel på bilen min, som er en brøkdel av hva vi har brukt. 

 

Hvis jeg låner penger av han blir det krangling med en gang. Hvis jeg har lånt 500kr og sier at han skal få de tilbake når jeg får lønn, har han spurt etter pengene hvert fall 5 ganger innen jeg får lønning. Om jeg ikke betaler tilbake på dagen så blir han sur, og mister lysten til å låne meg mer.

 

Hjullageret på bilen min hadde vært dårlig i flere måneder, før jeg endelig fikk overtalt han til å fikse det i forrige uke. Da var det konstant klaging på hvor mye jobb det var, og hvor lite han hadde lyst til å gjøre det. Jeg vet han var usikker på om han kom til å klare det, han er ikke utdanna mekaniker, men skrur mye til vanlig - for alle andre. Etter mye om og men fikk vi pressa hjullageret, men da ble det ødelagt. Jeg ble ganske lei meg ettersom jeg ikke hadde råd til nytt der og da, det kostet 900kr. Jeg måtte spørre han om å låne penger, men jeg merket at han ville unngå det. Heldigvis tilbød mamma seg å betale det. 

Nytt lager ble kjøpt og jeg betalte noen andre for å presse det. Alt ble skrudd på plass - men når jeg begynte å kjøre var noe galt. Drivakselen hadde gått, ettersom kjæresten og en annen brukte for mye varme på drivakselen etc. Delen koster 7000kr til bilen min, så jeg ble igjen veldig frustrert. I tillegg må jeg sette den på verksted, ettersom han ikke vil ta i bilen min igjen.

Jeg spurte om jeg kunne låne penger av han til reparasjonene, og betale han et fast beløp månedlig, som et lån. Ettersom han har en halv mill på sparekontoen trodde jeg ikke det kom til å være noe problem, men det var visst et stort problem og jeg måtte spørre noen andre. Har ingen fler å spørre, så jeg må ta opp et forbrukslån.

 

Jeg forventer egentlig ikke å få låne såpass mye penger av han. Men det var tross alt deres skyld at alt gikk til dundass, selv om jeg bebreider dem ikke for det, de prøvde jo bare å hjelpe meg. Jeg vet at jeg har virket utakknemlig for hjelpen, men når det kommer til å koste 10 ganger så mye for meg å fikse det etter at de har hjulpet meg, er det litt vanskelig å se lyst på det. Jeg har ikke den beste økonomien og har 2 barn, så det å få bilen fikset er av høy prioritet. Han har heller på ingen måte unnskyld seg for at lager og drivaksel gikk i stykker, han mener det ikke er nødvendig siden han prøvde å hjelpe. 

 

Ellers hjelper han alle med alt. Fikser biler til venner og familie, fikser ditt og datt. Han fikser sjelden ting for meg, selv om jeg hjelper han med ting støtt og stadig. Jeg lager alltid middag til han, vasker og rydder leiligheten hans, vasker klærne hans, hjalp han med å legge ut båt, alt han spør om egentlig. 

 

Jeg bare forestiller meg en fremtid med et evig pengemas. Han bruker alltid lang tid i butikken for å finne de billigste varene, han bruker kun 1 skinkeskive på brødskiva selv om den bare dekker halve skiva, han skal spare på alt. 

Jeg derimot har vokst opp ganske annerledes og er mer en livsnyter. Regninger kommer alltid først, har ingen økonomiske problemer sådan og har aldri fått en inkasso. Istedenfor å spare til den store gullmedaljen bruker jeg penger på at jeg, barna mine og kjæresten skal ha det gøy, spise god mat og kose oss. Jeg burde nok forandret meg på flere vis på det området jeg også.

 

Jeg føler at jeg sitter som en dust som klager over det her. Men jeg har bare en vond følelse det er vanskelig å riste av seg. Hvordan blir det hvis vi noen sinne flytter sammen? Jeg har prøvd å snakke med han om dette gjentatte ganger, men han går alltid i forsvarsmodus og vi kommer ingen vei. I går ble ting ganske oppheta og det endte vel med at jeg egentlig gjorde det slutt i går. Skal prate om det i kveld, men jeg sitter med blanda følelser. Er det jeg som er totalt dum her? Har dere noen råd?

Anonymous poster hash: 88dc6...d08

[Kikert]

Han er en skikkelig gjerrigknark som antagelig aldri vil forandre seg, det kommer alltid til å være bråk om økonomien slik du forklarer det. Han kommer til å daue med mange millioner på kontoen.

 

La det være slutt hvis du ikke vil fortsette slik, det er definitivt ikke verdt bryet og kranglingen dette medfører.

[gulpetter]

Sløsarar og sparsommelege (for å snu opp-ned på uttrykka du brukte) vil aldri kunne vere i lag i lengden, so det er kanskje like greitt at de slår opp no.

[BadCat]

Her er det TS som er ute og kjøre. Hun lever fra hånd til munn, null buffer. Hvis det oppstår noe er det praktisk talt game over. Du har mye å lære av denne sparsommelige mannen.

[AnonymDiskusjon]

Her er det TS som er ute og kjøre. Hun lever fra hånd til munn, null buffer. Hvis det oppstår noe er det praktisk talt game over. Du har mye å lære av denne sparsommelige mannen.

 

Det er helt sant, jeg har null buffer. Jeg er student og 2barnsmamma, og det blir høye utgifter. Jeg burde selvsagt vært 10 ganger flinkere til å spare. Men når jeg sitter igjen med omlag 4000kr i måneden etter alle regninger er betalt, er det fryktelig vanskelig. 

 

Det er sikkert dritkjipt å være sammen med en blakk alenemor, det har jeg full forståelse for. Men det er også dritkjipt å være sammen med en som teller hver eneste krone, og som aldri vil gi noe ekstra - verken av tid, penger eller tjenester.

 

Anonymous poster hash: 88dc6...d08

[anon12234]

En ting er å være gjerrig til det punktet at alt skal deles likt, slike folk er ofte veldig ryddige på at det skal være likt og ville selv tatt initiativ til å passe på å betale for diesel og slikt.

Men det at han krangler på slike utgifter! det er et dårlig tegn spør du meg.... husk, en bil bruker ikke bare drivstoff, den koster penger i måneden(like mye som en halv leilighet!), den synker i verdi og ellers er ikke noe småtteri å dele med sin kjæreste. 

[Kikert]

 Men det er også dritkjipt å være sammen med en som teller hver eneste krone, og som aldri vil gi noe ekstra - verken av tid, penger eller tjenester.

 

Hvis du tar bort pengene i likningen så høres det jeg tok i "fet tekst" ut som en grunn til å drite i ham i seg selv.

[8086]

Da jeg leste oversikriften trodde jeg det var snakk om at du ikke følte deg "skjemt bort nok" (noe jeg mener skal gå begge veier), men slik du beskriver det er dette noe helt annet: han er ikke bare gjerrig, han er egoistisk! Han må gjerne spare der det er mulig, men slik han oppfører seg er utrolig umodent og ikke egnet for en voksen mann. Utgangspunktet for et forhold bør være at man deler likt på fellesutgifter og felles goder, og man må være generøs overfor partneren sin uansett. Er det f.eks. grov forskjell i utgangspunktet, f.eks. at du tjener mye mer enn ham, kan man komme til avtaler seg imellom, som f.eks. skjevfordeling av arbeidet i husholdningen der du betaler mest av utgiftene mot at han tar mer av husarbeidet.

 

Det første jeg anbefaler alle som skal inn i et samboerforhold er å anskaffe en felleskonto der begge setter inn en god slump penger hver måned. All mat, bensin, restaurantbesøk, etc. går fra denne kontoen. Ingen vil føle på at de betaler mer eller mindre da, og man slipper å finregne på regninger. Det andre som er kjekt er et regneark på Google Docs, som begge har tilgang til å redigere, der alle større utgifter (sofakjøp, tv, ...) legges inn fra begge, slik at man ser det blir omtrent likt til slutt. 

 

Men slik jeg ser det er dere forbi dette punktet. Han er ikke verdt å spare på. Provoserende egoistisk tulling som ikke ser forbi sin egen nesetipp.

[G27]

 

Her er det TS som er ute og kjøre. Hun lever fra hånd til munn, null buffer. Hvis det oppstår noe er det praktisk talt game over. Du har mye å lære av denne sparsommelige mannen.

 

Det er helt sant, jeg har null buffer. Jeg er student og 2barnsmamma, og det blir høye utgifter. Jeg burde selvsagt vært 10 ganger flinkere til å spare. Men når jeg sitter igjen med omlag 4000kr i måneden etter alle regninger er betalt, er det fryktelig vanskelig. 

 

Det er sikkert dritkjipt å være sammen med en blakk alenemor, det har jeg full forståelse for. Men det er også dritkjipt å være sammen med en som teller hver eneste krone, og som aldri vil gi noe ekstra - verken av tid, penger eller tjenester.

 

Anonymous poster hash: 88dc6...d08

 

Hadde du klart deg økonomisk om du gjorde det slutt med han?

[AnonymDiskusjon]

 

 

Her er det TS som er ute og kjøre. Hun lever fra hånd til munn, null buffer. Hvis det oppstår noe er det praktisk talt game over. Du har mye å lære av denne sparsommelige mannen.

 

Det er helt sant, jeg har null buffer. Jeg er student og 2barnsmamma, og det blir høye utgifter. Jeg burde selvsagt vært 10 ganger flinkere til å spare. Men når jeg sitter igjen med omlag 4000kr i måneden etter alle regninger er betalt, er det fryktelig vanskelig. 

 

Det er sikkert dritkjipt å være sammen med en blakk alenemor, det har jeg full forståelse for. Men det er også dritkjipt å være sammen med en som teller hver eneste krone, og som aldri vil gi noe ekstra - verken av tid, penger eller tjenester.

 

Anonymous poster hash: 88dc6...d08

 

Hadde du klart deg økonomisk om du gjorde det slutt med han?

 

 

Selvsagt. Jeg bruker mer penger på han enn han bruker på meg. Jeg har lånt penger av han noen ganger, enten fordi jeg har glemt bankkortet mitt, eller fordi det har vært rett før lønn når vi har tatt sverigetur etc. 

 

Om jeg hadde gjort det slutt hadde jeg fått halvert drivstoffutgifter, matutgifter etc. Så det er iallfall ikke noe problem. Akkurat denne mnd fikk jeg halv lønn og derfor var det vanskelig å få råd til bildeler. 

 

Anonymous poster hash: 88dc6...d08

[AnonymDiskusjon]

Da jeg leste oversikriften trodde jeg det var snakk om at du ikke følte deg "skjemt bort nok" (noe jeg mener skal gå begge veier), men slik du beskriver det er dette noe helt annet: han er ikke bare gjerrig, han er egoistisk! Han må gjerne spare der det er mulig, men slik han oppfører seg er utrolig umodent og ikke egnet for en voksen mann. Utgangspunktet for et forhold bør være at man deler likt på fellesutgifter og felles goder, og man må være generøs overfor partneren sin uansett. Er det f.eks. grov forskjell i utgangspunktet, f.eks. at du tjener mye mer enn ham, kan man komme til avtaler seg imellom, som f.eks. skjevfordeling av arbeidet i husholdningen der du betaler mest av utgiftene mot at han tar mer av husarbeidet.

 

Det første jeg anbefaler alle som skal inn i et samboerforhold er å anskaffe en felleskonto der begge setter inn en god slump penger hver måned. All mat, bensin, restaurantbesøk, etc. går fra denne kontoen. Ingen vil føle på at de betaler mer eller mindre da, og man slipper å finregne på regninger. Det andre som er kjekt er et regneark på Google Docs, som begge har tilgang til å redigere, der alle større utgifter (sofakjøp, tv, ...) legges inn fra begge, slik at man ser det blir omtrent likt til slutt. 

 

Men slik jeg ser det er dere forbi dette punktet. Han er ikke verdt å spare på. Provoserende egoistisk tulling som ikke ser forbi sin egen nesetipp.

 

Ja, han er faktisk ganske egoistisk på visse områder. Han er oppvokst med strenge og kristne foreldre, og han har aldri engang fått en 50lapp til f.eks kino, uten å jobbe for det. Det har jo vært med på å skape han, men tydeligvis i alt for stor grad. Hvis vi hadde fått et felles barn kan jeg tenke meg det hadde vært krangler om hvor mye jeg skjemte bort den ungen. Når han var liten måtte han gaffa-teipe skoene sine om de gikk istykker, selv om han har rike foreldre. Jeg har vokst opp helt motsatt, og alltid fått det jeg trenger før jeg har trengt å spørre. 

 

Han har sagt at vi hadde betalt 50/50 om vi flyttet sammen, og det tror jeg nok han hadde holdt. Men jeg hadde satt litt pris på å bli litt skjemt bort en gang i blant. Ikke nødvendigvis med noe som koster, men med små tjenester etc. 

 

Men selv om han er egoistisk med pengebruker er han ikke egoistisk på andre områder, andre vesentlig viktige områder..

 

Anonymous poster hash: 88dc6...d08

[G27]

Det er synd han har en så stor negativ ting ved seg hvis alt annet i forholdet er bra. Jeg tror ikke han vil endre seg på det området heller. Som du sier har oppveksten vært med på å forme han, og da sitter det dypt. 

 

Du må nok ta en skikkelig seriøs prat med han om dette temaet. Du kan ikke holde på å betale "alt". Det går til slutt ut over dine barn, noe det kanskje gjør nå som du mangler bil. Hvis han ikke forstår det er han ikke klar til å bli hverken far eller stefar for dine barn. 

[Vox_populi]

Dere er for forskjellige, så gjør det slutt, først som sist Han har sine sider, som andre har skrevet om. Men du da?

Dårlig råd har du, men sløser man bort penger på middager til 3 og 4 hundre kroner, er det kanskje ikke så rart at det føles slik. Du må gjøre et alvorlig forsøk på å spare slik at du får en buffer på - forsiktig talt - 20 000. Plutselig en dag kommer en ubeleilig utgift, som du allerede har opplevd.

Det blir ikke enkelt å spare for deg, som har vært vant til å leve i rikdom, men det må til. Forbruket må ned.

[walnuts]

enig med g27, ta en seriøs prat om det, men før dette:

- sett opp ditt eget budsjett(og begynn med en gang å legge opp en buffer)

- en plan til å fjerne all evnt gjeld/lån

- regnskap

- et forslag på et felles budsjett og regnskap for felles utgifter. 

 

Anbefaller også her at du undersøker evnt gode apper som kan gjøre ting lettere, f.eks delregning.no, vipps, ha felles budsjett og regnskap i google drive eller onedrive så dere begge kan gå inn å gjøre endringer. 

 

Gjør det til noe han vil forstå, så vil det nok være enklere når du skal ta samtalen. 

 

Det er om du mener at forholdet er verdt å ta vare på. 

[AnonymDiskusjon]

Det er synd han har en så stor negativ ting ved seg hvis alt annet i forholdet er bra. Jeg tror ikke han vil endre seg på det området heller. Som du sier har oppveksten vært med på å forme han, og da sitter det dypt. 

 

Du må nok ta en skikkelig seriøs prat med han om dette temaet. Du kan ikke holde på å betale "alt". Det går til slutt ut over dine barn, noe det kanskje gjør nå som du mangler bil. Hvis han ikke forstår det er han ikke klar til å bli hverken far eller stefar for dine barn. 

 

Ja, det er veldig synd. Forholdet hadde uten tvil hatt mye færre hinder om det ikke var tilfelle at han er gjerrig. Han har allerede endret seg, før spleiset vi på svært lite, nå spleiser vi på det aller meste. Jeg betaler fortsatt litt mer diesel og lignende, men jeg kan jo overleve det. Det verste er at han blir så grinete når jeg har dårlig råd og hvis jeg spør om han kan legge ut hvis jeg har glemt bankkortet mitt. 

 

Jeg må prate med han ordentlig om det ja. Får prøve å gå veldig forsiktig frem, så han ikke hopper rett på defensen. 

 

Men det er en veldig vanskelig avgjørelse å gjøre det slutt også, spesielt når jeg var så dum å introdusere han til barna mine. De har blitt kjempe glad i han og maser om han hver bidige dag. Jeg har aldri introdusert dem til noen andre, men jeg følte meg så trygg på han at jeg valgte å gjøre det etterhvert. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 88dc6...d08

[The Avatar]

Korleis er inntektsfordelinga i forholdet? Ideelt sett skulle dere delt alt 50/50, men ofte er det meir fornuftig at ein betaler etter evne i eit forhold.

 

Uansett så er det forskjell på å være sparsommelig og være gjerrig.

 

På meg høyrest det ut som at han ikkje liker å bruke pengar unødvendige ting, men då synest eg at han burde være flinkare til å støtte opp når det er snakk om viktige utgifter.

 

Det er forskjell på å holde restaurantbesøka til eit minimum for å kunne ha nok pengar til å sørge for at familien har viktige ting som bil, hus og klær i orden. Det er i utgangspunktet fornuftig pengebruk.

Men dersom det er snakk om å bruke lite pengar kun for å ha ein stor bankkonto som skal stå ubrukt så heller han nok meir mot å være gjerrig.

 

 

Her kan det være lurt at dere tar praten om økonomi og framtidsplanar.

[Kikert]

Hvorfor ikke ta igjen med samme mynt. Som mange over sier så bør du spare så da tar du to fluer i en smekk. Hvis han begynner å klage hvis du ikke spanderer på ham, kjøper diesel fordi han "trenger det", etc så er han faktisk en gjerrig SNYLTER også. Bruk samme argumentene som han og bli irritert med vilje slik du sier han blir.

 

Kan du tenke deg å få barn med en mann som antagelig kommer til å be barnet gaffateipe sko slik han måtte gjøre eller la deg ta alt ansvaret med barnets kostnader?

 

Du må drite i om barna liker ham, barna tar mer skade av at moren deres er ulykkelig og stresset pga situasjonen enn de gjør hvis du dumper ham og de aldri får se ham mer.

[AnonymDiskusjon]

Korleis er inntektsfordelinga i forholdet? Ideelt sett skulle dere delt alt 50/50, men ofte er det meir fornuftig at ein betaler etter evne i eit forhold.

 

Uansett så er det forskjell på å være sparsommelig og være gjerrig.

 

På meg høyrest det ut som at han ikkje liker å bruke pengar unødvendige ting, men då synest eg at han burde være flinkare til å støtte opp når det er snakk om viktige utgifter.

 

Det er forskjell på å holde restaurantbesøka til eit minimum for å kunne ha nok pengar til å sørge for at familien har viktige ting som bil, hus og klær i orden. Det er i utgangspunktet fornuftig pengebruk.

Men dersom det er snakk om å bruke lite pengar kun for å ha ein stor bankkonto som skal stå ubrukt så heller han nok meir mot å være gjerrig.

 

 

Her kan det være lurt at dere tar praten om økonomi og framtidsplanar.

 

Inntekten er ganske lik, men jeg tror faktisk jeg har litt mer i mnd enn det han har. Han driver sitt eget enkeltmannsforetak som snekker, og jobber som det passer han. Derimot har han så å si ingen utgifter og en halv mill på sparekonto. Jeg har utgifter så det synger etter og veldig lite til overs. 

 

Nei, han er ikke spesielt glad i å bruke penger på noe. Og han er en racer til å prute, noen ganger prøver han til og med å prute i vanlig butikk.. Det syns jeg er temmelig flaut. 

 

Bankkontoen hans står ubrukt ja, han sparer til den store gullmedaljen..

 

Den praten kommer nok i kveld.

 

Anonymous poster hash: 88dc6...d08

[gulpetter]

Du må drite i om barna liker ham, barna tar mer skade av at moren deres er ulykkelig og stresset pga situasjonen enn de gjør hvis du dumper ham og de aldri får se ham mer.

 

Det var då voldsomt til overdramatisering frå di side, skal ho kutte all kontakt med fyren fordi han er gjerrig? 

[Kistesnekker]

Det er to forskjellige folk i verden når det kommer til penger. Noen (som heller er ikke langsiktige) ser på lønning som premie til å feste i helger, kjøpe absolutt det siste og beste på markedet innen klær og elektronikk. Andre har ambisjoner til å feks ta egenkapital på hus? Jeg syns selv det er bedre å eie hus enn å leie et fæl leilighet opptil 7.000kr i måneden i flere år med dårlig vedlikehold fra eierne.

 

Kommer ann på hvordan middagen er i hverdagen. Biff og hval på talerkenet annen hver dag er lite økonomisk også. Ofte ligger det en drøm bak sparinger  Er det en kless ny bil til en mill så er det lite fornuftig siden prisen raser ned etter par år..