Monica Jansen Skrevet 26. juli 2015 Del Skrevet 26. juli 2015 I dag nettopp når jeg satt å såg på tv så begynte det å prikke å bli numment i venstre arm som gikk verst ut i lillefingeren og den fingeren som er vedsidenav lillefingeren. Jeg ble litt rar på venstre siden av kroppen også og hjertet slo litt fortere idet det pågikk. Det gikk like fort bort som det kom. Jeg var ikke redd i det heletatt. Vet dere hva dette kan ha vært? Ellers pleier jeg bare å få sånne "anfall" under oppvåkning om natta men det er lenge siden nå. Håper jeg ikke er den eneste med sånne rare merkelige og unormale "anfall". Lenke til kommentar
Monica Jansen Skrevet 26. juli 2015 Forfatter Del Skrevet 26. juli 2015 Gå til legen! Hvorfor det? Med en gang eller vente til i morgen når fastlegen er der? Lenke til kommentar
Salvesen. Skrevet 26. juli 2015 Del Skrevet 26. juli 2015 Det hender at jeg får prikninger i arm og andre plasser, etter det jeg forstår er det helt normalt. Mister du bevegelighet eller noe slikt ville jeg tatt en tur til legen, er det bare snakk om prilkking som om den "sover" som man ofte sier ville jeg ikke tenkt noe mer over det, såfremt det ikke blir en plage:) Lenke til kommentar
aklla Skrevet 26. juli 2015 Del Skrevet 26. juli 2015 Du kan vente til i morgen, men du må faktisk til legen, å spørre her om alt mulig rart galt du opplever hjelper lite... Lenke til kommentar
Sibirkatten Skrevet 28. juli 2015 Del Skrevet 28. juli 2015 Dette kan være alt fra trykk på ulinarisnerven i armen, til et mindre hjerneslag. Lurt å ta kontakt med en lege... Lenke til kommentar
kjekset Skrevet 28. juli 2015 Del Skrevet 28. juli 2015 Det kan være så enkelt som at de bare gikk i "dvale". At hjertet begynte å slå fortere kan være fordi du ble oppspilt av situasjonen der og da. Jeg synes at dersom du er frisk ellers og ikke har andre plager eller symptomer, så kan du se an dette i noen dager / uker. Dersom det blir verre mens du ser det an, istedet for bedre, så tar du kontakt med lege. Lenke til kommentar
G Skrevet 29. juli 2015 Del Skrevet 29. juli 2015 Sjekk følgende mulige svar på nummenheten: http://symptomchecker.webmd.com/multiple-symptoms?symptoms=numbness-or-tingling%7Cnumbness-or-tingling%7Csudden-numbness-or-weakness-on-one-side-of-body%7Cweakness&symptomids=164%7C164%7C225%7C6&locations=40%7C52%7C40%7C40 Lenke til kommentar
Gjest Slettet-376f9 Skrevet 29. juli 2015 Del Skrevet 29. juli 2015 (endret) Og når du har fått svar på dette, hva er det neste som feiler deg? Edit: men når du poster bekymringene dine i OT-baren blir du enten fleipa med, eller du får svar som gjør deg enda sykere. Ditt valg. Endret 29. juli 2015 av Slettet-376f9 Lenke til kommentar
Noxhaven Skrevet 29. juli 2015 Del Skrevet 29. juli 2015 Hypokondri Hypokondri er en angstlidelse. Hypokondri omtales ofte som ”helseangst”, det vil si angst for egen helse. Overbevisningen om at man har en alvorlig sykdom kan variere. Men overbevisningen om at man er syk holder seg gjerne til tross for gjentatte forsikringer av lege om at en er frisk. Symptomer: For at diagnosen skal stilles må en rekke symptomer ha vært tilstede i minst seks måneder. Mer eller mindre normale kroppslige symptomer, som for eksempel et ekstra hjerteslag, blir ofte feiltolket som symptomer på sykdom. Angsten for å være syk virker hemmende på utdanning, jobb, familieliv eller andre sosiale forhold. Forekomst: Om lag én prosent av Norges voksne befolkning lider av hypokondri. Det tilsvarer anslagsvis 39 000 mennesker, men det finnes trolig mørketall. De første symptomene på sykdommen vises som oftest i 20-30 årsalderen, og sykdommen rammer omtrent like mange kvinner som menn. Hypokondri opptrer ofte samtidig med andre psykiske lidelser. De vanligste sykdommene som opptrer samtidig med hypokondri er depresjon, generalisert angstlidelse, somatiseringslidelse, tvangslidelse og langt mer sjeldent, paranoid psykose. Årsak: Arsak til hypokondri kan være alvorlig sykdom eller dødsfall i nær familie eller ny livssituasjon, som for eksempel å få barn. Ved å være overdrevent oppmerksom på kroppen og sjekke kroppen for symptomer på sykdom, kan sykdommen opprettholdes. Forskning viser at sterk helseangst og overdreven oppmerksomhet på fysiske symptomer hos foreldre kan gjøre barna disponert for sykdommen. Behandling: Den best dokumenterte behandlingsformen for hypokondri er kognitiv terapi. Grunntanken i kognitiv terapi er at menneskers tanker i stor grad bestemmer dets følelser og handlinger. Hovedmålet er å få personen til å akseptere at det er frykten for å bli syk som er problemet. På den måten kan arbeidet med å bli kvitt helseangsten begynne. Deretter er det viktig å lære å tolke kroppens signaler på en realistisk måte, og godta at signalene ikke skyldes alvorlig sykdom. http://www.fhi.no/dokumenter/df6991b4f7.pdf Lenke til kommentar
G Skrevet 29. juli 2015 Del Skrevet 29. juli 2015 (endret) Jeg synes innlegg 8, 9 og 10 har en del interessante sider ved seg. Men, det vil jeg si at er helt sikkert, og det er at legevitenskapen ikke nødvendigvis alltid er noen nøyaktig vitenskap. Det hender at pasienter finner ut ved hjelp av google hva de feiler, før legen, eller også dersom legen er usikker på hva årsak til symptomene er. Leger har også en tendens til å kunne pushe en pille på deg, selv om den ikke gjør særlig mye mer enn å gi placebo og ekle bivirkninger. Jeg har likevel stor respekt for virkningen på mange piller, for den er ofte udiskutabel. Men, hvor ofte skriver ikke leger ut f.eks. antidepressiva uten å ta tak i hvor problemet virkelig trykker. Eller overmedisinering av eldre for at de skal være snille og greie pasienter. LES (litt overdrevent): katekoniske eldre pasienter. Leger er dessuten raske med å slakte alternativ medisin. Det er selvfølgelig forskjell mellom hver enkelt lege, på hvor negativ og kritiske de er. Vitaminpiller blir ofte sett på som penger ut vinduet. Og det er helt greit at legen forteller slikt, når man kan selvmedisinere seg. Men, enkelte ganger så synes jeg legestanden er svært svært konservative. Kreftsyke, dødssyke pasienter vil jo være i en helt annen kategori enn folk flest. Så som det å ofte måtte lete etter en desperat kur på egenhånd. Her burde legestanden være noe mer imøtekommende, men også svært ydmyke. For selv om det finnes mange apparater, under kniven og kurer for å forsøke å ta kreften, så stiller sykehuset ofte til kort. Før eller siden tar kreften deg som regel, og det er jo også den naturlige veien. Man skal alle dø en gang. Men, i noen land er de kommet lengre enn i Norge, og man burde vel satset litt mer enn man allerede gjør. PET-skannere har man hatt i USA siden 70-tallet, disse er såvidt kommet innenfor Norges grenser, og det er svært få av dem og tilgjengeligheten for å kunne bli skannet i en slik er svært lav. Kun spesiellt utvalgte får slik skanning. Man får et mye mer detaljert bilde av kreftspredningen med PET-skanning. Legeforeningen motarbeider også en del utvikling av sykehus-Norge, så der burde man vel fått "ristet litt på flasken". Endret 29. juli 2015 av G Lenke til kommentar
Gjest Slettet-376f9 Skrevet 29. juli 2015 Del Skrevet 29. juli 2015 @G og Noxhaven: det er godt tenkt og formulert det dere skriver, men vær obs på at trådstarter er en svært overvektig person (dvs disponert for det meste av lidelser) som poster lidelsene sine, av alle steder, i OT-baren. Slike problemer kan løses andre steder. Lenke til kommentar
nacario Skrevet 29. juli 2015 Del Skrevet 29. juli 2015 De med migrene kan oppleve lignende, har selv hatt dette noen ganger ila 3 år. Lenke til kommentar
G Skrevet 29. juli 2015 Del Skrevet 29. juli 2015 (endret) Ja Tom Bäcker. Det er vel gjerne slik det ofte blir med nyere medlemmer, at de feilposter i feil kategori. Her kan en moderator fint flytte tråden inn under helse, og komme med oppfordring om å lete eller spørre seg fram til riktig forumkategorier for framtiden. Endret 29. juli 2015 av G Lenke til kommentar
Noxhaven Skrevet 29. juli 2015 Del Skrevet 29. juli 2015 Absolutt Bäcker! Jeg presenterte det kun så Monica selv kan lese litt rundt det og ta det i betrakting, det er mange som lider av dette som er fult klar over det men fortsatt sitter med konstant angst over kropp og helse. Jeg kjenner ikke Monica og ønsker ikke å diagnosene henne. Lenke til kommentar
G Skrevet 29. juli 2015 Del Skrevet 29. juli 2015 Også har man en ved navn Ingvard Wilhelmsen som ser ut til å være motoren i Norge på fagfeltet: https://www.google.no/webhp?sourceid=chrome-instant&ion=1&espv=2&ie=UTF-8#q=ingvard%20wilhelmsen%20helseangst Lenke til kommentar
Monica Jansen Skrevet 29. juli 2015 Forfatter Del Skrevet 29. juli 2015 Jeg vil få en ting klart: jeg har ikke hypokonderi! Neste gang skal jeg poste helsespørsmål på helsenett.no. Lenke til kommentar
The Avatar Skrevet 29. juli 2015 Del Skrevet 29. juli 2015 Har du vært hos legen? Lenke til kommentar
Monica Jansen Skrevet 29. juli 2015 Forfatter Del Skrevet 29. juli 2015 Har du vært hos legen? Ikke ennå. Lenke til kommentar
The Avatar Skrevet 29. juli 2015 Del Skrevet 29. juli 2015 Har du vært hos legen? Ikke ennå. Då var det nok mest sannsynleg ikkje noke veldig alvorlig, sidan du hadde vært svært sjuk no om det var noke alvorleg. Men når det er sagt så er dette symptom som du skal ta på alvor. Slik kribbling kjem vanligvis av at blodgjennomstraumninga er begrensa. I beste fall så kjem dette av at arma har "sovna" etter ei yttre påvirkning som f.eks at du har hatt ei uheldig sitte eller liggestilling som har gitt eit ytre press på ei blodåre. Når ein då fjerner dette presset så vil arma etterkvart gå tilbake til normalt. Men i verste fall skyldes denne nummenheita at blodårene er begrensa frå innsida slik at blodet ikkje får sirkulere fritt, f.eks. pga blodpropp. Når blodproppa løsner så vil kribblinga forsvinne, men blodproppen kan forflytte seg og ende opp i hjerte, lunge eller hjerne der den vil gjere stor skade. Få sjekka dette. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå