"Temme" katten

[Hvitetennposer]

Har 3 katter og 1 liten hund. Etter vi fikk hunden for ca. 2 år siden, skremte den en av kattene ut, slik at den sjeldent er inne fordi hunden alltid skal jage pusen når den er inne i huset. Katten kommer nå bare inn når den vil ha mat. Innimellom når den er inne vil den at vi skal kose henne, men når vi begynner å ta på og stryke den bare klorer og slår den meg plutselig, gjelder ikke bare meg men alle som prøver å ta i den. Hvordan kan jeg få den til å bli "normal" igjen, altså slutte å slå og klore, ville komme inn i huset igjen uten at vi nærmest må tvinge henne inn? Og hvordan skal jeg håndtere problemet med huden og pusen? Det er forresten er sterilisert hunnkatt. 

[Gjest Bruker-95147]

Har du sjekket katten hos vet? Det er litt pussig at den reagerer sånn hver gang, tyder på at den har vondt i det området

[rillto]

Bli kvitt hunden så katten blir trygg igjen.

[Gjest Bruker-95147]

Pass på at ikke dette skjer: " fordi hunden alltid skal jage pusen når den er inne i huset", helt til det virker!

 

Husk å være snill og vennlig bestemt, ikke stressa og full av hormoner

[gulpetter]

Det fyrste du må gjere er å trene opp hunden til å ikkje jage katten. Klart katten ikkje vil inn og blir stressa (noko som fører til at den klorer deg) dersom den ikkje har ein trygg plass å vere. Etter det er gjort kan du prøve å gradvis få kattens tillit igjen.

[Hvitetennposer]

Katten er ikke syk eller har vondt, er ikke derfor den trekker seg unna og ikke vil ha kos. Har prøvd å trene hunden så godt jeg kan, men det er kun den katten hunden reagerer på, de to andre kattene mine bryr ikke hunden seg om. Noen tips til hvordan jeg skal trene hunden til å ikke jage katten?

[Gjest Bruker-95147]

Vel da er det vel fordi katten er fornærmet og føler seg dårlig behandlet. Når det gjelder hunden og trening av den, så har jeg ingen andre forslag enn å være på den, hele tiden

 

samme som man gjør med barn når nye ting skal læres

[AllFather]

Nå er gjort gjort, og elg er elg, men synes det er utrolig dårlig gjort å la hunden jage katten ut i to år før dere reagerer.

Jeg hadde enten gitt fra meg bikkja med en gang eller tatt grep pasta pronto når det skjedde.

 

Jeg forslår å enten lese dere godt opp på dette, ligger sikkert en million guider på nett, eller adoptere bort det dyret som gir dere minst glede.

[Dragavon]

Problemet her er hunden, ikkje katten.

[Ursidae]

få styr på hunden og dine problemer er løst...

hunder er uansett lettere å "temme".

[oscrue10]

Problemet her er hunden, ikkje katten.

 

Det vet du nok ingenting om. Du vet ingenting om samspillet mellom denne hunden og denne katten, hvilke signaler katten sender ut eller hva som har skjedd mellom dem tidligere. Da blir det for lettvint å si at det er hunden som er problemet.

 

Men man må helt klart prøve å få en slutt på dette, og det burde la seg gjøre. Kanskje må man få inn noen med mer kompetanse.

Endret 28. juli 2015 av oscrue10

[gulpetter]

Problemet er ikkje hunden eller katten, men eigaren.

[Dragavon]

 

Problemet her er hunden, ikkje katten.

 

Det vet du nok ingenting om. Du vet ingenting om samspillet mellom denne hunden og denne katten, hvilke signaler katten sender ut eller hva som har skjedd mellom dem tidligere. Da blir det for lettvint å si at det er hunden som er problemet.

 

Men man må helt klart prøve å få en slutt på dette, og det burde la seg gjøre. Kanskje må man få inn noen med mer kompetanse.

 

 

Tullprat. Dette er som å si at det er sauene sin feil om hunder jager de......

[oscrue10]

 

 

Problemet her er hunden, ikkje katten.

 

 

Det vet du nok ingenting om. Du vet ingenting om samspillet mellom denne hunden og denne katten, hvilke signaler katten sender ut eller hva som har skjedd mellom dem tidligere. Da blir det for lettvint å si at det er hunden som er problemet.

 

Men man må helt klart prøve å få en slutt på dette, og det burde la seg gjøre. Kanskje må man få inn noen med mer kompetanse.

 

Tullprat. Dette er som å si at det er sauene sin feil om hunder jager de......

På ingen som helst måte. Du tenker fortsatt litt for lettvint.

[AdNauseam]

Etter min erfaring krever dette mye tid. Noen katter liker heller ikke at man tar dem på magen, så det kan vel være at den er litt beskyttende?

 

Ellers ville jeg ha prøvd å lokke katten inn, holde hunden borte (og samtidig gi den litt oppdragelse slik at den ikke forverrer situasjonen). En hund kan også trives med å være litt ute i løpet av en dag også, om dere bor en plass dette er mulig.

 

Tror det er viktig at dere ikke plager katten, dvs. at dere er for innpåslitne/pågående slik at den unngår dere. Jeg tror en god idè er å gi katten gjevnlig oppmerksomhet, gjerne løfte den opp av og til og generelt sett gjøre den vant til selskap igjen. Det er nok en tilvendingssak for katten å skulle føle seg trygg inne, og det kreves at hunden ikke vedlikeholder utryggheten katten føler.

 

*Jeg er bare en vanlig person som ikke er utdannet innen området. Tankene jeg gjør meg er basert på egne erfaringer og lesning og eventuell forståelse av dette.

 

 

Problemet er ikkje hunden eller katten, men eigaren.

Jada...

 

Hvorfor er det så forbanna viktig å finne syndebukken her? Kan vi ikke bare akseptere situasjonen og heller bidra konstruktivt? Det blir latterlig å laste folk for mangel på kunnskap og kompetanse, TS er her fordi hun ønsker å gjøre situasjonen bedre for dyrene sine.

Endret 28. juli 2015 av AdNauseam

[gulpetter]

Eg for min del tykkjer det er viktigare å beskytte dyrets velferd framfor å beskytte eigarens kjensler.

At ho vil gjere situasjonen betre er berømmeleg, men det ER hennar skuld at dyra ikkje går i lag, då ho ikkje har gjort nok forarbeid før ho skaffa seg hund for å sikre at overgangen gjekk so lite smertefullt som mogleg. 

Men gjort er gjort, og for å koma med eit nytt tips: klikkertrening. Veldig mykje brukt, og med god grunn, då det gjev gode resultat for det aller, aller meste, både for hund og katt. Krev mykje tålmod, men med tre katter og ein hund antar eg at TS ikkje har mangel på det.

[Hvitetennposer]

Jeg er ikke ute etter å finne ut hvem sin feil det er, enten det er min, hunden eller katten sin feil. Gjort er gjort, og nå prøver jeg å ordne situasjonen slik at pus skal bli komfortabel med å være inne igjen. 

 

Takk for mange gode forslag! Har tidligere prøvd med klikkertrening, men det å alltid måtte være på hugget når katten og hunden nærmer seg hverandre er ikke akkurat ideelt. Det funket bra fordi hunden blir distrahert og retter heller oppmerksomheten mot meg og ikke mot katten. Skal prøve dette videre og se hvordan det går.

 

Katten har vært slik i mange år før vi fikk hunden, men den var litt mer inne før vi hadde hund - ettersom hunden liker å plage alle kattene, bare at denne ene katten ikke er som de andre og lar seg provosere og blir skremt av hunden, i motsetning til de 2 andre kattene. Pusen liker ikke å bli tatt på, eneste den tåler er kanskje ett eller to stryk over ryggen, noe mer enn det så klapper den til meg... Har ikke prøvd å kose den på magen på mange år, fordi den er så hissig. Men det som er så rart er at den kommer bort til meg, vrir seg på ryggen og maler, som om den vil at jeg skal ta i den og kose den?

 

Hunden kan gå ut i hagen og inn så mye den vil i løpet av dagen + at den får tur minst 2 ganger daglig, så det er ikke hunden som kjeder seg eller er hovedproblemet her. Se bort i fra hunden - Hvordan skal jeg gjøre katten mer tolerant for kos og i det hele tatt å være rundt mennesker?

[AdNauseam]

Eg for min del tykkjer det er viktigare å beskytte dyrets velferd framfor å beskytte eigarens kjensler.

At ho vil gjere situasjonen betre er berømmeleg, men det ER hennar skuld at dyra ikkje går i lag, då ho ikkje har gjort nok forarbeid før ho skaffa seg hund for å sikre at overgangen gjekk so lite smertefullt som mogleg. 

Men gjort er gjort, og for å koma med eit nytt tips: klikkertrening. Veldig mykje brukt, og med god grunn, då det gjev gode resultat for det aller, aller meste, både for hund og katt. Krev mykje tålmod, men med tre katter og ein hund antar eg at TS ikkje har mangel på det.

Jeg er ikke uenig sånn sett, men slike uttalelser ser jeg på som lite konstruktivt, spesielt når det kanskje kan være andre forklaringer til det, eller at TS har prøvd uten hell. Det man ikke får til får man ikke til. Så lenge man har prøvd. Men det er noe med det å trekke slike konklusjoner uten at de verken er nyttige eller nødvendigvis korrekte. Endret 28. juli 2015 av AdNauseam

[Flying]

Pusen liker ikke å bli tatt på, eneste den tåler er kanskje ett eller to stryk over ryggen, noe mer enn det så klapper den til meg... Har ikke prøvd å kose den på magen på mange år, fordi den er så hissig. Men det som er så rart er at den kommer bort til meg, vrir seg på ryggen og maler, som om den vil at jeg skal ta i den og kose den?

Noen katter ønsker ikke å bli klappet, men de vil likevel ha oppmerksomhet og nærhet.

De koser vanligvis ved at de gnir seg på deg, men vil helst ikke bli tatt på. Noen må ha masse tid til å stole nok på deg eller like deg godt nok til at de lar seg bli klappet og andre liker rett og slett ikke å bli klappet.

Hvis du rekker ut en hånd, gnir katten kinnene og hodet sitt mot den? Da er det der den vil ha kos. Du trenger ikke å klø eller stryke i begynnelsen, men etterhvert vil katten vise deg hvor den vil ha kos.

Mange katter liker og å få koseprat og snakker gjerne tilbake.

Og hvis man ikke kan lese kattens kroppsspråk godt nok til å skjønne at den er misfornøyd før den klorer/biter eller man har en katt med adferdsproblemer som klorer/biter uten å gi forvarsel så, ville jeg ikke ha løftet eller holdt katten!