NTNU Matematikk fagene/Sivil ingeniørstudie

[Skole?]

Hei, har noen spørsmål som jeg håper å få svar på

 

1. Hvilket av matematikk fagene( Mat 1, Mat 2, Mat, 3, og Mat 4) er tøffest? Og hvorfor?

 

2. Dette året har jeg friår og lurte på om det er fult mulig å lære TMA4100- Matematikk 1 på egenhånd altså uten foreleser? 

 

 

Til dere som studere/har studert Siv. ing. studiene på NTNU;

Hva synes dere var de tøffeste emnene? Og er Fysikk 2 veldig viktig å ha med seg til NTNU?

 

Grunnen til at jeg spør er at jeg skal ha et fri år, og har tenkt å studere siv. ing. neste år. Jeg tenker å låne Fysikk 2 boka og skum lese for å få et overblikk, og dersom det er super nødvendig så tenker jeg å sette meg dypt inn i pensum i det. I tillegg vil jeg gjerne ha et "forsprang" ved å kunne lære meg Matematikk 1  i år dersom jeg velger å søke til NTNU neste år. 

 

Jeg kan fortelle at jeg fikk 6 i Fysikk 1 og 6 i R2

 

Håper noen kan svare   

 

[Vardark]

Matte 2 og 4 har høyest strykprosent, hvis det er noe å gå etter. Matte 2 ligger på 30 % stryk. Enkelte av matte 4-variantene har over 30 % stryk (4D har over 40 %!). Til sammenligning ligger matte 1 på 25 % og matte 3 på under 20.

[potetfisk]

1. Matte1 hadde strykprosent på 31% da jeg hadde det for 2 år siden. Personlig så tror jeg egentlig denne er tøffest for de ferske studentene som hverken er vant med studenttilværelsen, eksamensperiode eller eksamen på universitet. Ellers så er matte2 det som "beryktes" å være vanskeligst, men mange ser også på matte2 som en naturlig utvidelse av matte1 med kalkulus i flere variabler. I løpet av mitt første semester så gikk jeg fra 6 i R2 til D i matte1 (har en B i det etter å ha tatt det opp), og fikk A i matte2 semesteret rett etterpå. Matte2 var helt klart et emne jeg brukte mye tid på fordi det er lett å "gjøre det" vanskelig ved å lage kompliserte oppgaver. Nå må det også nevnes at flere siv.ing-linjer som f.eks. datalinjene ikke har matte2.

 

Matte4  (4N, 4D, 4K og 4M) er betydelig lettere, de er alle ganske like, og eksamenene har ofte flere felles oppgaver. Det som er litt kjipt er at kun 4N og 4M gir fullstendig studiepoengreduksjon, så om du har 4K på planen din, kan du ikke ta en snarvei med 4N for eksempel. Jeg er uenig i at strykprosenten til 4D bidrar med noe nyttig info. Jeg hadde selv 4N og syns 4D så lettere ut, for selv om jeg ikke kan Python så skjønner jeg jo pseudokode. Mange sier også at 4K (den som fysmat har) er den mest hardcore. De fleste er enige om at matte3 er den letteste matten, og jeg syns 4N ligger like bak - begge er jo rett og slett bare puggematte.

 

2. Høres urealistisk ut, men fullt mulig dersom du aktivt benytter deg av de riktige læringsressursene, gjør mange eksamenssett og har god kontroll på matten fra før. Hvis du søker på TMA4100, finner du både videoforelesninger og pencasts som kan være nyttige for selvstudium. 

 

3. Det tøffeste emnet jeg har hatt ila mine 2 år sålangt er enten TFY4115 (1. semester) eller TKJ4215 (4. semester). TFY4115 fordi var fysikk beregnet for studenter som både har hatt matte1 og 2, noe nano ikke er ferdige med i 1. semester. Det er mange forskjellige fysikkemner, og TFY4115 er kun for nano, kyb og elektro sist jeg sjekket. TKJ4215 (statistisk termodynamikk for kjemi og biologi) har åpen-bok-eksamen, men er etter min mening et tøft emne siden det ikke har noe obligatorisk øvingsopplegg, er en reprise av matte2 og krever mye jobb. Men emnet er utrolig interessant og spennende, og gir en fin smakebit på bl.a. molekylmodellering. 

 

4. Hvor viktig fysikk2 er kommer litt an på hvilken siv.ing-linje du skal gå. Om du skal gå nano eller fysmat som har mekanisk fysikk allerede i 1. semester, vil du sannsynligvis være lost uten fysikk2. 

[Haakon1]

Personlig lærte jeg meg R2 og Tallteori parallellt i vg2 og vg3, og man må være klar over at å lære Matte 1 på egenhånd krever en grei mengde motivasjon og til tider en liten trang til å pine seg selv. Bare for å avklare det: Eksamenene er i bunn og grunn ganske lette og du skal vise at du forstår konseptene. Når folk bruker ett semester på å forstå det og 30% ender opp med stryk, da har de i realiteten ikke forstått en dritt. Når du driver selvstudium og møter på at A impliseer B, da er du avhengig av å forstå konseptet A for å forstå B. Sånn sett er selvstudium ekstremt lærerikt, men ikke nødvendigvis raskeste vei til en grei karanter.

[ATWindsor]

Personlig synes jeg fagene er slik sortert etter vanskligst til lettest:

 

Matte 2

Matte 1

Matte 4

Matte 3

 

AtW

[potetfisk]

Når jeg tenker over det så er egentlig matte1 til syvende å sist ganske avhengig av hvor stor innsats man gjør på egenhånd, så sånnsett kan 100% selvstudium gå helt fint. Kan aldri i verden se for meg at man med god sjanse vil bestå emnet ved å kun gå i forelesning og gjøre Maple TA (som er øvingsopplegget fom. 2013). Du må faktisk jobbe med tidligere eksamensoppgaver, helst gjøre så mange sett som mulig. Men det gjelder vel egentlig alle mattefagene. I matte2 gjorde jeg 16 eksamenssett. En jeg kjenner gjorde alle eksamenssettene i matte1 som var blitt lagt ut siden 1999 eller noe.

 

Forresten så er ikke 30% stryk noe nyttig info det heller, vil tippe at godt over halvparten som stryker, stryker taktisk (levere blankt) så de heller kan ta konteeksamen om sommeren og få bedre lesetid. Under matte1 ifjor høst var det så mange som konta at de på forhånd måtte gi beskjed om at de som skulle konte måtte komme frem puljevis. 

[KretiPleti]

Forresten så er ikke 30% stryk noe nyttig info det heller, vil tippe at godt over halvparten som stryker, stryker taktisk (levere blankt) så de heller kan ta konteeksamen om sommeren og få bedre lesetid. Under matte1 ifjor høst var det så mange som konta at de på forhånd måtte gi beskjed om at de som skulle konte måtte komme frem puljevis. 

Sitter med det samme inntrykket, svært mange "stryk" er i virkeligheten blanke besvarelser skrevet med vilje for å kunne få ta konten til sommeren. 

Akkurat Matte 1 forstår jeg ikke helt hvorfor man skulle konte taktisk, man må jo vente over et helt semester på å få ta eksamen igjen. Da risikerer man å ta seg vann over hodet med endå et (eller to - avhengig av linje) krevende mattefag utpå vårsemesteret. 

[ATWindsor]

Ofte er det vel ikke mer taktisk enn at man ikke har lært så mye i løpet av semesteret som man planla/håpte?

 

AtW

[potetfisk]

Matte1 er jo for mange det mest utfordrende emnet (har f.eks. aldri hørt at noen har konta ITGK taktisk) på det tidspunktet. Hvis eksamensdatoen i tillegg er midt i rushet så skjønner jeg det også. Det er også den eksamenen det er veldig lett å med en gang vite om går til helvete eller ikke. Sitter man der og er helt lost på 4 oppgaver uavhengig av om man har lest, skjønner jeg at man rekker opp hånda klokka 10. 

[ahpadt]

Skulle ønske det var mulig å 'konte' på universitet der jeg gikk...

[Skole?]

1. Matte1 hadde strykprosent på 31% da jeg hadde det for 2 år siden. Personlig så tror jeg egentlig denne er tøffest for de ferske studentene som hverken er vant med studenttilværelsen, eksamensperiode eller eksamen på universitet. Ellers så er matte2 det som "beryktes" å være vanskeligst, men mange ser også på matte2 som en naturlig utvidelse av matte1 med kalkulus i flere variabler. I løpet av mitt første semester så gikk jeg fra 6 i R2 til D i matte1 (har en B i det etter å ha tatt det opp), og fikk A i matte2 semesteret rett etterpå. Matte2 var helt klart et emne jeg brukte mye tid på fordi det er lett å "gjøre det" vanskelig ved å lage kompliserte oppgaver. Nå må det også nevnes at flere siv.ing-linjer som f.eks. datalinjene ikke har matte2.

 

Matte4  (4N, 4D, 4K og 4M) er betydelig lettere, de er alle ganske like, og eksamenene har ofte flere felles oppgaver. Det som er litt kjipt er at kun 4N og 4M gir fullstendig studiepoengreduksjon, så om du har 4K på planen din, kan du ikke ta en snarvei med 4N for eksempel. Jeg er uenig i at strykprosenten til 4D bidrar med noe nyttig info. Jeg hadde selv 4N og syns 4D så lettere ut, for selv om jeg ikke kan Python så skjønner jeg jo pseudokode. Mange sier også at 4K (den som fysmat har) er den mest hardcore. De fleste er enige om at matte3 er den letteste matten, og jeg syns 4N ligger like bak - begge er jo rett og slett bare puggematte.

 

2. Høres urealistisk ut, men fullt mulig dersom du aktivt benytter deg av de riktige læringsressursene, gjør mange eksamenssett og har god kontroll på matten fra før. Hvis du søker på TMA4100, finner du både videoforelesninger og pencasts som kan være nyttige for selvstudium. 

 

3. Det tøffeste emnet jeg har hatt ila mine 2 år sålangt er enten TFY4115 (1. semester) eller TKJ4215 (4. semester). TFY4115 fordi var fysikk beregnet for studenter som både har hatt matte1 og 2, noe nano ikke er ferdige med i 1. semester. Det er mange forskjellige fysikkemner, og TFY4115 er kun for nano, kyb og elektro sist jeg sjekket. TKJ4215 (statistisk termodynamikk for kjemi og biologi) har åpen-bok-eksamen, men er etter min mening et tøft emne siden det ikke har noe obligatorisk øvingsopplegg, er en reprise av matte2 og krever mye jobb. Men emnet er utrolig interessant og spennende, og gir en fin smakebit på bl.a. molekylmodellering. 

 

4. Hvor viktig fysikk2 er kommer litt an på hvilken siv.ing-linje du skal gå. Om du skal gå nano eller fysmat som har mekanisk fysikk allerede i 1. semester, vil du sannsynligvis være lost uten fysikk2. 

Tusen takk for utfyllende svar. 

Kan jeg spørre hvilken linje du går?

[potetfisk]

Jeg går MTNANO

[Gjest Bruker-239845]

Det er fint mulig å lære matematikk på egenhånd om du er ressurssterk og benytter deg av de rette ressursene (nettbasert læring, forum, flinke venner du kan spørre, etc).

 

Med 6 i R2 burde du ha gode forutsetninger.

 

Jeg synes ideen din er god. Bruk gjerne tid på fysikken også. Faktisk, om du ikke har hatt kjemi, så anbefale jeg deg å bruke litt tid på det også. Jeg synes det var rart at studiet vårt har inntakskrav på fysikk, men ikke kjemi, da jeg synes kjemien var langt mer krevende og med et bredere pensum enn fysikken vi har hatt.

 

PS: Jeg er IKKE student på NTNU, men studerer ingeniør på høyskole. Vil anta at Matematikk 1 kanskje er noe lignende MAT1000 som vi hadde i fjor. For øvrig har vel NTNU en god del videoforelesninger som ligger ute også.

[Skole?]

Jeg går MTNANO

Så intressant!

 

Siden du går på NTNU har jeg gjerne noen spørsmål om du kan svare på de?

 

Jeg stusset over linjene ved NTNU og synes 3 linjer hørtes veldig interessante ut; Industriell kjemi og bioteknologi, Bygg- og miljøteknikk og Energi og miljø.

Jeg lurte på om du har venner el. som går disse og hva de synes?

Vet du noe om jobb mulighetene for linjene etter studiene?

Tusen takk for at du tar deg tid!

[haarod]

Generelt på NTNU så er det mange linjer som krysser litt over i hverandre når du nærmer deg slutten av studiet. F.eks. så kan studenter fra nanoteknologi, elektronikk og kjemi ha mange like fag til slutt. Det samme gjelder f.eks. maskin, energi og miljø og marin teknikk.

 

Men de tre studiene du nevner er ganske forskjellige. Energi og miljø handler i stor grad om elektriske krefter, men du kan spesialisere deg innenfor litt mykere ting også. Bygg har en del om konstruksjon og materialer, men kan også velge og spesialisere seg innenfor f.eks. vannkraft (demninger o.l.). Kjemi og biotek derimot jobber mer på mikronivå (stoffers egenskaper, hvordan lage nye stoffer, prosessteknologi osv.)

 

Ikke la deg lure av de nye navnene på siv.ing-linjene. Energi og miljø het vel elkraft og varmeteknikk tidligere.

[potetfisk]

 

Jeg går MTNANO

Så intressant!

 

Siden du går på NTNU har jeg gjerne noen spørsmål om du kan svare på de?

 

Jeg stusset over linjene ved NTNU og synes 3 linjer hørtes veldig interessante ut; Industriell kjemi og bioteknologi, Bygg- og miljøteknikk og Energi og miljø.

Jeg lurte på om du har venner el. som går disse og hva de synes?

Vet du noe om jobb mulighetene for linjene etter studiene?

Tusen takk for at du tar deg tid!

 

Har vært bortreist i en uke, men for å fylle inn på det haarod allerede har sagt...

 

1. Jeg kjenner noen folk på Ind.kjemi og Bygg som virker veldig fornøyde. Har ikke hørt om noen som har byttet til andre siv.ing-linjer fra disse to, bortsett fra at det hender at noen få kjemikere bytter til bl.a. medisin. Kjemikerne (da mener jeg de som går ind.kjemi, ikke bachelor) har en kjempeflott og tradisjonsrik linjeforening som faktisk fylte 100 år i år, så det er ingen tvil om at det sosiale miljøet der er godt. Men godt sosialt miljø kjennertegner vel egentlig de aller fleste linjeforeningene på NTNU, så at studentene er fornøyde vil jeg absolutt tro også er tilfellet på Bygg. En venninne av meg på Bygg sa en gang at "Ingen begynner nødvendigvis på bygg fordi de har sykt lyst til å bygge ting, det er jo tross alt en safe relativt allsidig linje."

 

2. Et veldig kort svar er at ja, det er generelt gode jobbmuligheter for alle siv.ing-linjene, en master innenfor ingeniør/teknologifag er i Norge stort sett safe. Nærmere alle siv.ing-linjene åpner dører til fremtidig karriere innen brede bransjer/yrker som for eksempel konsulentyrket. Mitt inntrykk er at kjemikerne i stor grad rekrutteres til kjemisk industri, prosess(teknikk) er jo tross alt en fordypning de kan velge. Ellers kan de velge materialteknologi eller bioteknologi som spesialiseringer. På Kjemidagen som er karrieredagen for MTKJ og MTNANO er store bedrifter som Hydro, Elopak, Jotun, DNV GL og SINTEF å se.

Det er mange bedrifter som ønsker seg kompetanse om bygg og infrastruktur, så det er uten tvil gode jobbmuligheter også for byggstudentene. Mener å huske de har fast avtale med Jernbaneverket om sommerjobb for førsteklassinger. Vet dessverre lite om Emil annet enn at studiet går mye i elektrisk kretsteknikk, som er noe jeg har hørt. Ta en titt på  http://www.ntnu.no/energikontakten/bedrift så ser du oversikten over relevante bedrifter for Emils bedriftskontakt. 

[VegarE]

[...]

 

 

Til dere som studere/har studert Siv. ing. studiene på NTNU;

Hva synes dere var de tøffeste emnene? Og er Fysikk 2 veldig viktig å ha med seg til NTNU?

 

Grunnen til at jeg spør er at jeg skal ha et fri år, og har tenkt å studere siv. ing. neste år. Jeg tenker å låne Fysikk 2 boka og skum lese for å få et overblikk, og dersom det er super nødvendig så tenker jeg å sette meg dypt inn i pensum i det. I tillegg vil jeg gjerne ha et "forsprang" ved å kunne lære meg Matematikk 1  i år dersom jeg velger å søke til NTNU neste år. 

 

[...]

 

For å ta opp tråden her ang. TS' spørsmål om fysikk (mattefagene har jo allerede blitt grundig diskutert ovenfor):

 

Det er viktig å ha i bakhodet at opptakskravene til et siv.ing.-studie er sentralt bestemt av departementet, og du kan derfor oppleve at foreleserne vil forutsette at videregåendepensum i relevante realfag er kjent stoff selv om disse ikke er et formelt opptakskrav til studiet (det er faktisk ikke meningen at fag på siv.ing.-nivå skal bruke tid på å fylle hull fra videregående), derfor vil du få mye igjen for å lese deg opp på relevante emner i fysikk fra videregående på forhånd siden det kan være veldig krevende å fylle disse hullene parallelt med at du følger fag som bygger videre på disse emnene. Jeg husker selv at da jeg begynte på kjemi-linja for noen år siden, ble det tatt opp en del studenter som ikke hadde noen av kjemifagene fra videregående; Ingen av disse fullføre førsteåret....

 

Nå kjenner jeg ikke til Fysikk 2 i detalj siden dette faget er fra etter min tid på videregående, men dersom pensumet er omtrentlig lik gamle 3FY (fysikk for 3.-klasse vgs), vil nok tema som mekanikk (krefter, moment, vektoriell behandling av disse), elektriske & magnetiske felter, induksjon og elektromagnetisme være relevant kunnskap for de fleste siv.ing.-linjene, mens tema som astronomi og relativitetsteori er lite relevant.