Smart Charger 8000 skaper orden i ladekaoset

Twinflower · 26. juli 2015

Failern:

Helt enig i første del, men kan du gjenta siste del vær så snill?

Selvfølgelig:

"Forskjellen på likestrøm og vekselstrøm kommer av reaktiv effekt som er neglisjerbar på omtrent alle områder i forbrukerutstyr."

Fra spøk til alvor: hva er uklart? Frekvensen i en vekselstrømsoverføring avgjør hvor mye reaktiv effekt som går til spille. TU hadde en artikkel om det for en stund siden: http://www.tu.no/kraft/2015/03/17/-lavere-frekvens-kan-gjore-vekselstrom-bedre-enn-likestrom-ogsa-pa-lange-avstander

Du blander epler og kameler

Jeg kan forklare senere når jeg er bak et tastatur og ikke en mobil.

Men kort fortalt så har ikke reaktiv effekt i kraftlinjer noe særlig til felles med reaktiv effekt i switchmode-forsyninger.

26. juli 2015

Nei, det er du som blander epler og kameler. Jeg snakker ikke om reaktiv effekt i smps. Reaktiv effekt var relatert til denne påstanden;

"Man har kanskje også andre tap. Likestrøm leder ikke like mye strøm som vekselstrøm, men dette er kanskje kun en aktuell problemstilling på høyspentmaster?"

Endret 26. juli 2015 av Slettet+45613274

Twinflower · 26. juli 2015

Nei, det er du som blander epler og kameler. Jeg snakker ikke om reaktiv effekt i smps. Reaktiv effekt var relatert til denne påstanden;

"Man har kanskje også andre tap. Likestrøm leder ikke like mye strøm som vekselstrøm, men dette er kanskje kun en aktuell problemstilling på høyspentmaster?"

Ah, ja da er du innenfor. Det var så mye svada i tråden at jeg skumleste.

Jeg kan forsåvidt utbrodere årsaken for deg siden dette ikke var et tema i TU-artikkelen som handler mest om overføringer på AC, men ved veldig lave frekvenser.

Ved AC har man altså frekvens, og i alle linjer og kabler har man frekvensavhengige motstander. For linjer er det nesten utelukkende induktivt, altså at man skal "sveive" igang et roterende magnetfelt rundt lederne. Og man skal i tillegg bremse og snu for så og akselerere opp igjen dette feltet i motsatt retning hundre ganger hvert sekund. Dette trekker induktiv strøm, som for nettselskapene opptar kapasiteten til linjene for noe de ikke får noe som helst igjen for.

Det er også kapasitive virkninger i linjer, men i langt mindre grad enn i kabler. Årsaken til at dette er mer aktuelt i kabler er fordi lederne ligger mye nærmere hverandre. Man får i praksis en veldig lang kondensator - og som i magnetfeltet til linjene så skal denne kondensatoren også lades opp og ut hundre ganger i sekundet.

Så tilbake til påstanden din: "Likestrøm leder ikke like mye strøm som vekselstrøm".

Det er faktisk omvendt. På samme kvadrat kan man føre mer strøm på likespenning enn på vekselspenning. Årsaken til dette er noe som heter skin-effekten. Det innebærer at økt frekvens får elektronene til å samle seg ytterst i lederen og ikke nyttegjøre seg av hele tverrsnittet. Dette medfører varmgang og reduksjonsfaktorer.

Et annet aspekt er at en likestrømskabel kan føre mer "nyttelast" enn en AC-overføring siden man ikke kaster bort kapasitet på reaktiv effekt til linjen. Problemet er at man må ha veksel- og likeretterstasjoner på hver ende av overføringen - og at dette er dyrt og medfører ledetap.

26. juli 2015

Flott skrevet, men jeg anbefaler deg å lese tråden først siden denne påstanden ikke er min:

"Så tilbake til påstanden din: "Likestrøm leder ikke like mye strøm som vekselstrøm". "

Jeg har selv god kontroll på dette.

Twinflower · 26. juli 2015

Å lese tråden gir meg eksem når jeg ser alle påstandene som ikke er forankret i noe som helst

26. juli 2015

Det kan jeg forstå... Men er man hobbyelektriker kan det nok være vanskelig å forstå det grunnleggende konseptet. Derfor krøller det seg for de.

Rusher · 26. juli 2015

Fullstendig uaktuelt produkt. Når den går på 220V kan de likegodt dimensjonere porten slik at alle kan levere 2,4A.

Da tror jeg du skal sette deg inn i ohms lov....

Kan du prøve å lese/tenke før du svarer? Når et produkt får strømmen sin fra stikkontakten har det tilgang til ganske mye strøm. Da blir det bare tullete å begrense strømmen på USB-ene på 2A.

Kanskje du skal tenke litt for deg selv, før du svarer? Spenningen er irelevant, siden det nok er effektbegrensninger i konstruksjonen til laderen.

Twinflower · 26. juli 2015

Fullstendig uaktuelt produkt. Når den går på 220V kan de likegodt dimensjonere porten slik at alle kan levere 2,4A.

Da tror jeg du skal sette deg inn i ohms lov....

Kan du prøve å lese/tenke før du svarer? Når et produkt får strømmen sin fra stikkontakten har det tilgang til ganske mye strøm. Da blir det bare tullete å begrense strømmen på USB-ene på 2A.

Kanskje du skal tenke litt for deg selv, før du svarer? Spenningen er irelevant, siden det nok er effektbegrensninger i konstruksjonen til laderen.

SELVSAGT er det effektbegrensninger som gjør at man outputter 2.0 og ikke 2.4 A.

Det opprinnelige poenget var jo at når man først lager en slik lader, så kan man like gjerne gå all-the-way for å få utnytte maks ladespenning og dermed lade mest mulig på kortest mulig tid.

Og du skylder meg fremdeles en forklaring på den ohmske loven du drasset med deg.

SweetDollarTee · 26. juli 2015

Fullstendig uaktuelt produkt. Når den går på 220V kan de likegodt dimensjonere porten slik at alle kan levere 2,4A.

Da tror jeg du skal sette deg inn i ohms lov....

Kan du prøve å lese/tenke før du svarer? Når et produkt får strømmen sin fra stikkontakten har det tilgang til ganske mye strøm. Da blir det bare tullete å begrense strømmen på USB-ene på 2A.

Kanskje du skal tenke litt for deg selv, før du svarer? Spenningen er irelevant, siden det nok er effektbegrensninger i konstruksjonen til laderen.

SELVSAGT er det effektbegrensninger som gjør at man outputter 2.0 og ikke 2.4 A.

Det opprinnelige poenget var jo at når man først lager en slik lader, så kan man like gjerne gå all-the-way for å få utnytte maks ladespenning og dermed lade mest mulig på kortest mulig tid.

Og du skylder meg fremdeles en forklaring på den ohmske loven du drasset med deg.

La nå stakkaren gå fri. Han hadde sikkert om ohm's lov på skolen nettopp og følte at han måtte vise frem sine nye kunnskaper!

Twinflower · 26. juli 2015

Dette er ikke stedet å vise frem kunnskaper man har hørt om, men ikke har

26. juli 2015

Alt jeg ønsket meg var 2,4 A i alle portene, og resultatet var at en mengde forumbrukere har revkjørt hverandre med ohms lov i over ett døgn. Resultatet kan bli at ingen seriøse produsenter ønsker produktomtale på tek.no heretter.

Kan alle som leser dette gi meg likes?

38 080 · 26. juli 2015

<snip>

Du bør ikke bare ta det til etteretning. Du bør avstå fra å spre din uvitenhet. Moderne ladere bruker switchmode convertere og har veldig lite tap. Forskjellen på likestrøm og vekselstrøm kommer av reaktiv effekt som er neglisjerbar på omtrent alle områder i forbrukerutstyr.

Har forøvrig korrigert trettiførsteinnlegget som det peses så mye over. Korreksjonen er tatt i mot med takk. Ikke jobber jeg som elektriker, og ikke har jeg elektrikerutdannelse heller for den saks skyld. Jeg har lært kun bittelitt om strøm. Men det med reaktiv effekt som du nevner har jeg hatt på skolen med karakter 5 i faget dette ble presentert så ikke prøv deg. Det var i 1994, og jeg er som sagt ikke elektrikerutdannet.

Jeg falt i fristelse og tok en snarvei som selvfølgelig var en blunder. Det var korttenkt, og ikke med overlegg. Ok?

Bra du skriver på omtrent alle områder for det finnes forbrukerutstyr som danner mer reaktiv effekt enn annet. Nå nevner jeg sikkert ikke alt slik utstyr en gang, men f.eks. motorer og avbruddsfrie strømforsyninger. Tror lysstoffrørlandskap også lager noe reaktiv effekt, og det finnes sikkert mye mer utstyr som lager mer eller også mindre av reaktiv effekt.

Om du har en stor maskinpark (derav mange motorer), så vil kanskje elektrisitetsverket reagere og ilegge ekstraavgift inntil du monterer f.eks. et kondensatorbatteri som fjerner denne reaktive effekten, som hvis latt bli vil lage problemer på strømnettet, eller for E-verket er uønsket. Noe sånn fortalte læreren oss elever.

Du opplyser om switchmode convertere som jo er et fint bidrag, men jeg sa: "Man har likevel forskjellige tap i en trafo alt etter konstruksjonen". Det er jo dekket inn der da?

"Den skal heller ikke levere mer energi på hver port enn utstyret du kobler til vil tåle. Det er derfor Artic kaller den for Smart Charge" Blir ikke dette som å kalle en stein smart, fordi den vet hvilken vei tyngdekraften drar den? Et batteri vil ikke dra mer enn det er laget for. Det er batteriet som drar amp fra laderen, ikke laderen som dytter amp inn i batteriet.

Kan tenkes det smarte ligger i en form for kortslutningsbeskyttelse og andre beskyttelsestiltak for å unngå potensiell brannfare. Selv om sikringsskapet nok fint vil slå av kursen ved kortslutning likevel, så kan det under ymse forhold likevel gå dødelig strøm. Har friskt i minne en Tek-artikkel om den kina iPhone-laderen, som drepte noen eller hva det var. Fikk vel aldri helt tak i årsakssammenhengen hundre prosent. Men ulykker skjer jo.

Uansett så tviler jeg litt på at det er ofret for mange ører (NOK) på beskyttelsestiltak, fordi det produseres så billig de kan få det til, som regel.

Men, man ser jo tiltak i PSU'er for entusiastene etc.

<snip>

Selvfølgelig:

"Forskjellen på likestrøm og vekselstrøm kommer av reaktiv effekt som er neglisjerbar på omtrent alle områder i forbrukerutstyr."

Fra spøk til alvor: hva er uklart? Frekvensen i en vekselstrømsoverføring avgjør hvor mye reaktiv effekt som går til spille. TU hadde en artikkel om det for en stund siden: http://www.tu.no/kraft/2015/03/17/-lavere-frekvens-kan-gjore-vekselstrom-bedre-enn-likestrom-ogsa-pa-lange-avstander

Trodde dette var dekket inn av Nikola Tesla sin vekselstrømsmodell i konkurranse med Thomas Edison sin likestrømsmodell for langdistanseoverføring, for flere mannsaldre siden.

l påstanden din: "Likestrøm leder ikke like mye strøm som vekselstrøm".

Det er faktisk omvendt. På samme kvadrat kan man føre mer strøm på likespenning enn på vekselspenning. Årsaken til dette er noe som heter skin-effekten. Det innebærer at økt frekvens får elektronene til å samle seg ytterst i lederen og ikke nyttegjøre seg av hele tverrsnittet. Dette medfører varmgang og reduksjonsfaktorer.

Et annet aspekt er at en likestrømskabel kan føre mer "nyttelast" enn en AC-overføring siden man ikke kaster bort kapasitet på reaktiv effekt til linjen. Problemet er at man må ha veksel- og likeretterstasjoner på hver ende av overføringen - og at dette er dyrt og medfører ledetap.

Ja jeg trodde også at påstanden var min. Og det går fint an å føre mer strøm med vekselstrøm i og med at det egner seg bedre for høyspent enn hva likestrøm gjør. Så helt utenfor var jeg vel ikke kunnskapsmessig.

EDIT:

Tok meg selv i en dyp skriveleif her. Og det var nødvendig å utbrodere med en edit i og med 3 brukere hang på tråden i det ting ble skrevet.

Endret 26. juli 2015 av G

26. juli 2015

@G, din signatur: jeg tror elektrisitet kommer på en god annenplass.

Toast Is Pimp! · 26. juli 2015

Vill ha en med mulig for hurtigladding av feks samsungstelefoner, 9v 12v.

Vi får en frammtid med laddere med USB C plugg som støtter opptil 19v og 100w. Da snakker vi! Da får vi sikkert laptop laddere med en fast usb c leding og noen ekstra utgangsporter med Usb C.

Får vente til USB C laddere.

Twinflower · 26. juli 2015

<snip>

Du bør ikke bare ta det til etteretning. Du bør avstå fra å spre din uvitenhet. Moderne ladere bruker switchmode convertere og har veldig lite tap. Forskjellen på likestrøm og vekselstrøm kommer av reaktiv effekt som er neglisjerbar på omtrent alle områder i forbrukerutstyr.

Har forøvrig korrigert trettiførsteinnlegget som det peses så mye over. Korreksjonen er tatt i mot med takk. Ikke jobber jeg som elektriker, og ikke har jeg elektrikerutdannelse heller for den saks skyld. Jeg har lært kun bittelitt om strøm. Men det med reaktiv effekt som du nevner har jeg hatt på skolen med karakter 5 i faget dette ble presentert så ikke prøv deg. Det var i 1994, og jeg er som sagt ikke elektrikerutdannet.

Jeg falt i fristelse og tok en snarvei som selvfølgelig var en blunder. Det var korttenkt, og ikke med overlegg. Ok?

Bra du skriver på omtrent alle områder for det finnes forbrukerutstyr som danner mer reaktiv effekt enn annet. Nå nevner jeg sikkert ikke alt slik utstyr en gang, men f.eks. motorer og avbruddsfrie strømforsyninger. Tror lysstoffrørlandskap også lager noe reaktiv effekt, og det finnes sikkert mye mer utstyr som lager mer eller også mindre av reaktiv effekt.

Om du har en stor maskinpark (derav mange motorer), så vil kanskje elektrisitetsverket reagere og ilegge ekstraavgift inntil du monterer f.eks. et kondensatorbatteri som fjerner denne reaktive effekten, som hvis latt bli vil lage problemer på strømnettet, eller for E-verket er uønsket. Noe sånn fortalte læreren oss elever.

Du opplyser om switchmode convertere som jo er et fint bidrag, men jeg sa: "Man har likevel forskjellige tap i en trafo alt etter konstruksjonen". Det er jo dekket inn der da?

"Den skal heller ikke levere mer energi på hver port enn utstyret du kobler til vil tåle. Det er derfor Artic kaller den for Smart Charge" Blir ikke dette som å kalle en stein smart, fordi den vet hvilken vei tyngdekraften drar den? Et batteri vil ikke dra mer enn det er laget for. Det er batteriet som drar amp fra laderen, ikke laderen som dytter amp inn i batteriet.

Kan tenkes det smarte ligger i en form for kortslutningsbeskyttelse og andre beskyttelsestiltak for å unngå potensiell brannfare. Selv om sikringsskapet nok fint vil slå av kursen ved kortslutning likevel, så kan det under ymse forhold likevel gå dødelig strøm. Har friskt i minne en Tek-artikkel om den kina iPhone-laderen, som drepte noen eller hva det var. Fikk vel aldri helt tak i årsakssammenhengen hundre prosent. Men ulykker skjer jo.

Uansett så tviler jeg litt på at det er ofret for mange ører (NOK) på beskyttelsestiltak, fordi det produseres så billig de kan få det til, som regel.

Men, man ser jo tiltak i PSU'er for entusiastene etc.

<snip>

Selvfølgelig:

"Forskjellen på likestrøm og vekselstrøm kommer av reaktiv effekt som er neglisjerbar på omtrent alle områder i forbrukerutstyr."

Fra spøk til alvor: hva er uklart? Frekvensen i en vekselstrømsoverføring avgjør hvor mye reaktiv effekt som går til spille. TU hadde en artikkel om det for en stund siden: http://www.tu.no/kraft/2015/03/17/-lavere-frekvens-kan-gjore-vekselstrom-bedre-enn-likestrom-ogsa-pa-lange-avstander

Trodde dette var dekket inn av Nikola Tesla sin vekselstrømsmodell i konkurranse med Thomas Edison sin likestrømsmodell for langdistanseoverføring, for flere mannsaldre siden.

l påstanden din: "Likestrøm leder ikke like mye strøm som vekselstrøm".

Det er faktisk omvendt. På samme kvadrat kan man føre mer strøm på likespenning enn på vekselspenning. Årsaken til dette er noe som heter skin-effekten. Det innebærer at økt frekvens får elektronene til å samle seg ytterst i lederen og ikke nyttegjøre seg av hele tverrsnittet. Dette medfører varmgang og reduksjonsfaktorer.

Et annet aspekt er at en likestrømskabel kan føre mer "nyttelast" enn en AC-overføring siden man ikke kaster bort kapasitet på reaktiv effekt til linjen. Problemet er at man må ha veksel- og likeretterstasjoner på hver ende av overføringen - og at dette er dyrt og medfører ledetap.

Ja jeg trodde også at påstanden var min. Og det går fint an å føre mer strøm med vekselstrøm i og med at det egner seg bedre for høyspent enn hva likestrøm gjør. Så helt utenfor var jeg vel ikke kunnskapsmessig.

EDIT:

Tok meg selv i en dyp skriveleif her. Og det var nødvendig å utbrodere med en edit i og med 3 brukere hang på tråden i det ting ble skrevet.

Det er ganske åpenbart at du ikke har en skikkelig utdannelse innenfor dette, men at du husker et par aspekter fra det faget du tok for... 21 år siden. Jeg lurer forøvrig på hvilket fag som dekker reaktiv effekt men som ikke undervises til elektrofagfolk/ingeniører.

Anyways,

Du skriver om "lager reaktiv effekt" i alle sammenhenger, men det finnes utstyr som lager og annet utstyr som trekker reaktiv effekt.

Den lysarmatur-parken du nevner er et eksempel på utstyr som skaper reaktiv effekt. Det kalles kapasitivt. Elektromotorer og annet utstyr med spoler konsumerer reaktiv effekt og kalles induktivt.

Du nevner også at fabrikker med stor motorpark vil skape trøbbel eller uønsket for e-verket. Også her scorer du med stang-inn. Altså ikke helt klokkerent, men du er inne på det.

Problemet til e-verket er at de tar betalt for watt. Altså aktiv effekt. Reaktiv effekt er gratis for kunden, men ikke for e-verket.

En generator som skal produsere effekt vil heller ikke øke momentet på akslingen for å produserer reaktiv effekt. Altså: Det koster ikke mer vann å produsere reaktiv effekt for et vannkraftverk.

MEN, reaktiv effekt tar opp plass i linjene i form av strøm. Hvilket betyr at e-verket ikke klarer å utnytte kapasiteten fullt ut til betalende kunder. Optimalt vil de kun overføre aktiv strøm, men den reaktive klarer man uansett aldri å bli kvitt.

Hvis denne fabrikken også har (mange nok) kapasitive lysarmaturer kan den fungerer som et kondensatorbatteri. Det som skjer i praksis er at den reaktive effekten blir dannet av lysstoffarmaturene istedenfor e-verkets generator som er flere titalls mil unna. Da kan den reaktive strømmen komme fra naborommet istedenfor og man har spart masse kapasitet i linjene. I tillegg kommer sparer man varmetapene fra linjene (husk at P_tap = I^2 * R)

=================

Så starter du å fable om strøm og jeg rynker litt på nesen.

Først nevner du at det trolig er en kortslutningsbeskyttelse i enheten, noe jeg er tilbøyelig til å være enig med deg i.

Så snakker du om kortslutningsvern i sikringsskapet. Husk nå at strøm på sekundærsiden av denne lade-enheten har et annet omsetningsforhold enn strømmen på primærsiden (i husnettet).

Typisk kortslutningsbeskyttelse i en bolig ligger fra 50A og oppover, da ved 230 V på en typisk 10A-kurs.

Dette er selvsagt ikke gjeldende på 5V-siden av denne enheten.

Når du snakker om dødelig strøm, så er denne ikke særlig høy. Typiske verdier som er dødelig er fra 50mA og oppover, sett at denne går gjennom hjertet (30mA er ofte brukt som øvre grense for jordfeilvern da denne strømmen er den laveste som er ansett skadelig).

50 mA høres fryktelig lite ut, og mange vil kanskje tenke at når en lader kan trykke ut 2400 mA så kan den drepe meg lett som en flue.

Problemet med dette resonnementet er at man trenger tilstrekkelig høy spenning for å trykke 50mA gjennom overgangsmotstanden til huden til et menneske. 5 V er faktisk ikke i nærheten av å kunne gjøre noen som helst skade.

Ikke 10V heller. På jobb så duller jeg ofte med 24V uten å noen gang føle ubehag (eller noe som helst).

At en iphonelader skal drepe et menneske er jeg i utgangspunktet skeptisk til. En switchmode som transformerer opp spenning (boost-converter) er en annen krets enn den typiske buck-converteren som finnes i strømforsyninger som transformerer ned spenning. (Det finnes buck-boost-convertere, men intet selskap i verden ønsker å kaste bort penger på å lage en mer avansert krets enn hva man har behov for).

Dog kan induktive jordfeil i kapasitive nett danne en resonans og gi forhøyet spenning på husnettet og en jordfeil nummer to kan bli svært skadelig. Dette gjelder dog kun IT-nett som nærmest kun brukes av Norge og Azerbadsjan pluss på skip.

============================

Når Tesla og Edison kranglet om nett-filosofiene sine så var det overhodet ikke reaktiv effekt som var the issue at stake.

Tesla sitt (overlegne) AC-system hadde én hovedegenskap som gjorde at det gruset Edison sitt DC-nett ned i støvlene.

AC kan transformereres opp. Og ned igjen.

Når Edison laget sitt første kraftnett i NY så måtte han ha en ny generator for ca hver kvadrat-mile. Dette på grunn av spenningsfallet. Lav spenning og høy strøm gir svært markante spenningstap, så han måtte pøse på med generatorer for å holde spenningen oppe.

Tesla derimot kunne transformere opp spenningen (og dermed senke strømmen) når han overførte energi, for så å transformere den ned igjen når den skulle distribueres til forbrukere.

Akkurat det samme gjøres i dag: Generatoren står gjerne ved en hydroelektrisk dam i en fjord i Norge. Den lager spenning på ca 10-12 kV og blir straks transformert opp til 120/300/420 kV for overføring.

Når den ankommer en region så distribueres det videre til byer på ca 120 kV og så igjen blir det transformert ned til 22 kV som distribueres til nabolag i byen.

Videre har vært nabolag (typisk 5-10 hus) en egen trafo som danner 230/400V.

Det er et helt genialt system.

Med DC måtte man hatt generatorer over alt. I all hovedsak betyr det at de generatorene måtte ha gått på kull eller diesel siden naturlig energi ikke er like lett å få tak i alle steder.

38 080 · 26. juli 2015

En BMI-avleser fortalte meg at kroppen min har en motstand på ca. 515 Ohm, målt kun på fotsålene. Ja, jeg er innforstått med at kroppen har høy nok motstand til å beskytte hjerte i de fleste tilfeller, med noen unntak selvfølgelig sett i forhold til størrelser og ting som fuktighet med mere.

Mulig jeg er upresis i forhold til kortslutning, men sikringen vil slå ut enten man snakker om kortslutning eller jordfeil. Ser ingen grunn til å pukke på dette mere. Men, hva gjelder jordfeil så kan det være forhold som gjør at situasjonen blir spesiell sårbar, uten at jeg kan alt om slikt. Det er dette jeg tenker at skjedde med den kinesiske iPhone-laderen for kvinnen som brukte den i Asia (kanskje det også var i Kina). Husker ikke helt lengre.

Typisk kortslutningsbeskyttelse i en bolig ligger fra 50A og oppover, da ved 230 V på en typisk 10A-kurs.
Dette er selvsagt ikke gjeldende på 5V-siden av denne enheten.

Men, vil ikke enheten utføre et overtrekk av strøm selv fra sekundærsiden, så lenge trafo følger med i svingene, gitt at enheten har null beskyttelse, og dårlig kretsdesign (f.eks. laget i Asia)?

Nå var det jo ikke jeg som spesifikkt dro inn reaktiv effekt da i denne tråden. Men siden tema er noe jeg kan ihvertfall bittelitt om på det utrekningsmessige, så kan jeg vise en huskeregel jeg laget meg den gang jeg gikk på skole. Den sitter som et skudd enda. PURI, QUXI og SUZI. Hvor første av de fire bokstavene P (f.eks. tatt fra PURI), er effekt, så U for spenning, R for motstand og I for strøm. Tilsvarende bokstavrekkefølge for QUXI som oftest er det korte katetet for det reaktive aspektet og SUZI som er hypotenusen for den tilsynelatende effekt-aspektet. Beklager at Microsoft Paint ikke greier å snu trekanten "riktige veien":

Kopier gjerne dette åndsverk helt fritt og uten noe krav om å yte meg noe som helst

På den reaktive effekt-katetsiden får tilleggsbetegnelsen XL på flere av bokstavene mener jeg å huske. F.eks. Q_XL.

Du forteller at du er spesiellt skeptisk til at noen kan dø av en falsk solgt iPhone-lader. Men om strømnettet ser slikt ut på utsiden, så kan jeg love deg at en hver ville vært småskeptisk på ferietur der nede, selv om lokalbefolkningen ikke vet bedre:

Det var dere som var så glad i reaktiv effekt. Hvorfor "stjeler" du argumentet mitt. Det er jo nettopp det jeg fortalte, var det ikke vel:

Jamfør ditt innlegg:

Når Tesla og Edison kranglet om nett-filosofiene sine så var det overhodet ikke reaktiv effekt som var the issue at stake.

Tesla sitt (overlegne) AC-system hadde én hovedegenskap som gjorde at det gruset Edison sitt DC-nett ned i støvlene.

AC kan transformereres opp. Og ned igjen.

Endret 26. juli 2015 av G

38 080 · 26. juli 2015

Jeg tok aldri fagbrev etter dette påbyggåret på grunnkurs Mekaniske fag. Vi hadde et fag som het elektrolære, men det gikk ikke særlig dypt. Noen vil nok kalle reaktiv effekt dypt, men det er en hel haug (verden) innen elektrofaget som jeg da ikke har noen kunnskaper om. Det påbyggåret hadde også et annet fag som gikk såvidt innom et par-tre komponenter. Da fordi de ønsket å lære oss hvordan man kunne lage en regulering av en vanntank f.eks. fra 0 % - 100 %. Det er derfor også nokså naturlig at det var bittelitt pneumatikk og hydraulikklære dette året.

Komponentene jeg sikter til er transistor, operasjonsforsterker og kondensator. Som jeg kan klare å huske. Selvfølgelig også motstand da. Faget eksisterer ikke lengre i den videregående skole, og er blitt spist opp av andre mer moderne sammensatte retninger.

Disse nyere retningene er nesten rene elektroutdannelsen i forhold til hva jeg fikk. Med fagbrev ville jeg vel kunne berørt en ca. 50 Volt i et arbeid. Noe som kanskje er likt som hva alle andre har lov å berøre?

Jeg vil også presisere at jeg driver svært svært lite med hobbyelektrikerarbeid. Jeg er langt langt i fra slike diskusjon.no-forumbrukere som DrHawkins eksempelvis, forteller rett ut at han har gjort litt av i sitt lange liv.

Jeg bestiller heller en elektriker jeg. Det er det tryggeste og også det beste grunnlaget man danner om man en gang selger leiligheten man bor i. Jeg kunne selvfølgelig ha gjort meg til en sleip jævel, og kjøpt forsikring fra Protector når jeg solgte. Det er faktisk utrolig mye faenskap som husselgere klarer å komme unna med. Det vet jeg fordi det var litt småfaenskap på det elektriske i leilighetene jeg kjøpte meg. Men det er utbedret for lengst av elektriker og uten at jeg har fått en krone i etterkant fra husselger eller fra Protector.

Det gikk på at: 1. forrige eier hadde montert spotlights 12 stykk selv i stuen. Så helt "mikkemus ut". Siden det var et 12 voltsanlegg, så gikk jeg for bytte til 230 Voltsanlegg da elektriker anbefalte det pga. mindre fare for varmgang.

2. Man fant en avklippet og strømførende kabel fra en takboks og ut i isolasjonen. Selvfølgelig ikke det farligste man kunne ha funnet gitt at kontaktflatene er svært små på enden av de strømførende kablene. Og at isolasjonen er tørr. Men, det forteller en forhistorie om mikkemusarbeider.

Resten er mindre prekært. Som:

3. Lysarmaturen ved inngangsdøren var tydelig koblet mikkemusaktig, ved at det var brukt feil type kabel, og at en elektriker ikke ville ha koblet det på den måten.

4. Det var en jordet stikkontakt på ujordet anlegg i et av barneværelsene. Typisk kjøpt på Clas Ohlsson/Biltema og liknende utsalg.

5. Det lå en skjøtekabel som fast opplegg utendørs. Hadde selger dratt ut støpsel så kunne jeg ikke sagt noe som helst på den tingen. Er vel den mest bagatellmessige tingen.

I dag er anlegget heljordet, og det var en investering jeg foretok for på den måten å få gått igjennom det meste, samtidig som jeg fikk noe igjen for arbeidstimene, i samme operasjon.

Endret 26. juli 2015 av G