du er sentrum i universet

[carenevo]

Der hvor der er et punkt, der er sentrum i universet.

Hvis dere ikke liker det så kan dere prøve å motbevise det.

Universet er åpent nok til prøving.

Både den logiske og den intuitive tenkning sier dette.

Mulig min logikk ikke er deres logikk, men menneskene er ikke like, slik taler rettferdigheten (nietzsche)

Den logiske bevisførselen er som følger: 

Et punkt er sentrum i en sirkel. 

Det er mulig å konstruere en sirkel rundt et punkt.(se Euklid)  

Definisjonen på en sirkel er at alle punkter er like langt fra dens sentrum og Euklid sier det selv, at rundt et hvert punkt  

kan man tegne en sirkel.

Dette er både logisk og intuitivt og den logiske delen av beviset kan følges opp med at dere observerer at galaksene flytter seg

vekk fra oss som om vi skulle være i sentrum. Dette forklarer dere med å si at slik ser det også ut fra de galaksene

vi observerer. 

Dere har ikke tenkt på at der finnes flere sentrum nei for dere vil ikke slikt for det er ikke logisk for logisk har dere dannet dere

et sikkert begrep om hva er.

La oss utelukke at der finnes flere sentrum men bare ett. 

Hvordan forklarer dere galaksenes oppførsel da  ?

Hvis universet oppstod i et punkt, ja da oppstod det alle steder.  

Alle steder finner vi jo et punkt.

 

Det intuitive bevis om noe skal kunne kalles noe slikt er at et individ fornemmer til alle tider at det er begivenhetenes sentrum (prøv å skyv til side all din erfaring og kom med sikker viten)

Med en gang den analytiske tenkning starter skyves en ut av dette sentrum. Fornuftens seier over hva da ???

Dette kan vi ikke ha noe av sier dere , ingenting skal jo ha noen betydning og ingenting er det noen mening i  !!!!!!

 

Å ???????

 

Er det slik at der ikke er noen mening og betydning eller er der slik at deres gode og rettferdige ikke tåler noen form for mening og betydning ???

Kutt vekk alt det overflødige skryter dere av å ha lært,men er dette kunnskap? 

Og siden det ikke finnes noen mening og betydning så kan dere tillate dere dette, men er dette rettferdig ???

Deres moral gjenspeiler deres metafysikk og deres metafysikk gjenspeiler deres egen grense og med en metafysikk uten noe sentrum eller en mening der hvor alt er betydningsløst hva betyr vel da verden og altet sitt punkt ???

Som har tegnet og danset sine sirkler til ende og gått under på dem og har gått over på dem. 

Står stille nå. 

I all evighet. som en dansende stjerne.

For denne sirkel overgår seg selv og bærer kaos i seg.

Hva betyr vel dette punkt for dere, dere gode og rettferdige dere skriftlærde og fariseere ?            

At dette punkt er sentrum i universet skal dere SE , og at intet vesen er dets like.

Om dette sentrum kretser alle ting for at deres lære skal gjøres til skamme og at sannheten skal bli gitt tilbake til jorda og allerede til himmelen... (nietsczhe)

Midt mellom der står vi alle og drages og slites i kamper og kriger og slik skal det også være...

for hvert punkt er et nytt univers og en ny evighet...

en ny himmel og en ny jord...

Endret 25. juli 2015 av carenevo

[rillto]

Ethvert individ oppfater seg som sentrum i universet. Men individets oppfatning om å være i sentrum er en illusjon.

All tid og all masse finnes i universet. Individets opplevelse av sin tid er kun en uendelig liten del av universets tid.

Universet kan når som helst ødelegge individet.

Universet er sitt eget sentrum.

[Gjest Bruker-95147]

På erfaringsplanet er det riktig å si at man er midtpunktet, men ser man nærmere på det "punktet", finner man intet der

 

så der er ett midtpunkt men ingen person å finne i det punktet

 

bare noe som ser

[carenevo]

Ethvert individ oppfater seg som sentrum i universet. Men individets oppfatning om å være i sentrum er en illusjon.

All tid og all masse finnes i universet. Individets opplevelse av sin tid er kun en uendelig liten del av universets tid.

Universet kan når som helst ødelegge individet.

Universet er sitt eget sentrum.

hvis universet er sitt eget sentrum hva er vi da ?

er vi på avstand og fremmede eller er vi også all tid og all masse ?

det blir ikke logisk om en skal fjerne deler av universet som er sitt eget sentrum vekk fra det for å si at se her, din erfaring er 

ingenting for du er ikke en del av universet lenger ?

hvor er da individet etter å ha blitt rykket ut av sin sammenheng?

jo da er det langt ut på fornuftens veier dypt inne i teorien om at alt er totalt uten mening.

og hva betyr egentlig mening ?

er det utenfra en skal definere dette eller er det innenfra ?

mange vil vel kanskje si at det som bestemmer om noe er med mening er at det har en verdi utenfor seg selv sett med objektive øyne, men her også er det et sett med øyne som betrakter det hele og da må jo også denne erkjennelsen være meningsløs?

mitt begrep om mening og bakgrunnen for dette begrep er at jeg oppfatter at jeg er i evigheten og at derfor  alle ting er evig betydninsfulle.

alt som har vært, som er og som kommer vil aldri ikke ha vært og derfor har alle ting prentet seg inn i evigheten som bokstaver i en bok.

øyeblikket her og nå er evig og det har aldri for noen vært annet enn øyeblikket ?

det hele kommer an på hvilket perspektiv man inntar.

i et perspektiv hvor individet forsvinner mens universet går videre er det noe som ikke stemmer for både jeg som skriver dette og dere som leser dette er nå i en strøm av energi hvor deres øyeblikk flyter fremover sammen med universets øyeblikk og det hadde vært veldig ubehagelig å sitte fast i tiden og rommet slik at alle ting bare forsvinner fra ens erfaring og en blir totalt fremmedgjort

bevisstheten blir i det meste av vitenskapen glemt mens en argumenterer for med den samme bevisstheten at all erfaring er intet ?

dette er en veldig omfattende drøfting hvor ord og begreper bør endevendes og kanskje en bør gå tilbake til metafysikken med hensyn til tid og rom.

pass bare da på og ikke forsvinn på baksiden av all erfaring.

tanken forteller oss at tingene er uendelig.

la oss oppleve at alle ting er evig.

[ChiaroScuro]

Jeg trodde ikke universet hadde noe entydig sentrum!

[rillto]

Universet er antakelig uendelig. Derfor er hele universet sitt eget sentrum fordi man skuer inn i det fra sitt utgangspunkt uansett hvor det måtte være.

Uansett hvor man er i universet er man altså en del av det. Vi er stjernestøv alle sammen.

 

Ingen filosofi eller annen informasjon kommer ut av universet. Alt blir inni til evig tid.

Derfor er det meningsløst å fundere over slikt som dette.