Far som ikke bryr seg?

[anon12234]

hardt mot hardt, kutt kontakt. Ingen bursdagshilsen, ingen bursdagsgaver verken fra deg eller til deg. Han kommer nok krabbende skal du se

[Gjest Bruker-95147]

Det er ett nokså elendig råd du gir, Henrik2k .. har du barn og er far selv?

 

Å si masse rart fordi man er følelsemessing opprørt er veldig dumt, og kan skape mange "dørstokkmil"er .. som igjen kan medføre at man aldri får til å nærme seg hverandre igjen

[biscotti]

Jeg kommer hvertfall ikke til å kontakte han først denne gangen. Vil han ha kontakt, så får han ta initiativ selv og være åpen for en samtale angående alt som har skjedd, ellers er jeg ikke interessert. Jeg orker ikke samme sirkel igjen og igjen. 

[Gjest Bruker-95147]

Jeg valgte å for egen del avslutte kampen med min far, og ble bare en vanlig sønn igjen. Det vil si at jeg respekterer min far for å ha satt meg til verden (det kan ingen ta fra han), men liker ikke alt han har sagt og gjort. Jeg avsluttet fordi ingen av oss har godt av dette, men jeg kan ikke avvise min far på alle måter, for det betyr at jeg sannsynligvis kommer til å angre når den tid kommer at min far skal dø, for da er det i hvert fall for sent .. 

 

man må sørge for at det er en "åpning" inn til en selv, ellers er det BINGO og man kan da bare skylde seg selv etterpå ..

 

Dermed har eg hatt ett helt åpent forhold til han, har ikke besøkt han fordi jeg er sur, men fordi vi ikke får det til når vi møtes, så da har jeg holdt avstanden, sendt hyggelige meldinger i høytider og på bursdager, og ellers ikke forsøkt å ha kontakt, men heller ikke unndratt meg det samme ..

 

Etter ca 2,5 år begynte de første positive signalene å komme fra min far, og de var i begynnelsen ganske forsiktige, og jeg besvarte dem på en "forsiktig" måte selv, og så fortsatte jeg å bare bygge på den "forsiktigheten" frem til nå, og nå kan jeg si at forholdet er nesten der det "burde være", men skal være tålmodig og "forsiktig" en liten stund til-

 

Man går ofte i sirkel, så da kan man snu seg, og i hvert fall gå den andre veien, og da får man en annen vinkel å se fra, og det kan hende at det er det som skal til. Problemet er ikke andre steder enn i egen bevissthet for det meste .., så jeg tror det  handler om hvordan man VELGER å se, og være passe sta

[anon12234]

Det er ett nokså elendig råd du gir, Henrik2k .. har du barn og er far selv?

 

Å si masse rart fordi man er følelsemessing opprørt er veldig dumt, og kan skape mange "dørstokkmil"er .. som igjen kan medføre at man aldri får til å nærme seg hverandre igjen

det har jeg ikke. Hvorfor er rådet så elendig? han har jo kuttet kontakten til sønnen og det er kun sønnen som tar initiativ til kontakt, noe som får faren til å føle at han er inkludert i sønnens liv, først når han innser at han ikke er det vil det kanskje gå opp for han at han må delta mer aktivt?

[Civilix]

...han har jo kuttet kontakten til sønnen og det er kun sønnen som tar initiativ til kontakt...

 

 

Nå vet vi ingenting om hvor mye jobb sønnen legger i å ta kontakt heller da, når barn blir 15-16 er det naturlig at man ikke sjekker opp på de like mye som tidligere da de er stort sett selvgående på det tidspunktet. Og har man yngre barn er det naturlig at de får mesteparten av oppmerksomheten.

 

biscotti du burde kansje si noe om hva du har gjort for å holde kontakten mellom dere etter at han trappet ned på oppfølgingen av deg, selv om du ikke er voksen er du voksen nok til å ikke trenger konstant oppfølging.

 

I post #4 sier du at han hadde sagt "det var siste billetten", det får det til å høres ut som om det har vært mas over lengre tid inne i bildet her, ut i fra det jeg kan lese i tråden høres det ut som om det er mas fra deg om at han skal kontakte deg. Er dette riktig?

 

Du sier også at han ikke har tatt seg tid til deg, har dette vært når du har snakket om det du snakker om her i tråden, eller er det at han gir avslag hva enn det er du spør om? (hvis det er alt mulig kan du også gi oss noen eksempler hvor du mener at han skulle satt av litt tid til deg?)

 

Så langt i tråden høres dette ganske svart-hvitt ut, og det betyr vanligvis at man ikke har hele historien.

[Gjest Bruker-245639]

Hvordan står det til med dette far datterforholdet nå opp mot jul?

 

Ut fra det som står i tråden så virker det som om han har veldig dårlig samvittighet i forhold til deg og at han sliter med å forholde seg til dette. Det er nok noe med dama hans og hennes forhold til deg som plager han.

 

Hvis du er smart så dropper du alle anklager og alt som kan tolkes som en anklage og fokuserer heller på at du er glad i han og at du alltid gleder deg til å se han. joda, han er den voksne og burde klart å gjøre dette, men nå er ikke han i tråden så da er det kun deg jeg kan gi råd til.

[SailorMoon]

Har hatt et ganske dårlig forhold til min far jeg også i tillegg til en mer eller mindre sinnsyk stemor. Det eneste rådet er vel "get over it". Jeg vet at det ikke fungerer helt slik og kan virke litt slemt å si.

 

Jeg har i dag ikke noe kontakt med min far og var sur/ hatet ham i lang tid. Når jeg skjønte at han ikke var verdt en så sterk følelse så var det som en stor klump i magen ble vekk. Nå er jeg likegyldig  for alt som har skjedd, krangler, stygge ord, gjerrighet, forskjellsbehandling etc. Ble også mobbet av folk i firmaet hans når jeg hadde feriejobber der, det ble verre når jeg sa ifra til han. "Du får ta det som en mann, de bare tuller" etc. Jeg sa ikke ifra før det hadde gått nesten 2 år med jobbing i ferier etc.

 

Det som betyr noe er hvor lang tid du skal slite med dette. Jeg for min del brukte vel nesten 10 år på å "bli ferdig" med situasjonen.

 

Mulig dette ikke er sammenlignbart i det hele tatt, men "get over it" er fortsatt det beste rådet jeg kan gi.

 Enig get over it.