2-årig master ved NTNU (siv.ing) - Noen erfaringer?

[Peanøttsmørsyltetøy]

Hei! Er det noen her som har tatt veien via en høgskole for så å søke seg inn på NTNU? Ser at det på f.eks PoP var 190 søkere som konkurrerte om 25 skoleplasser, noe som gir meg ett inntrykk at det er svært vanskelig å komme seg inn på dette master programmet. Personlig har jeg store vansker med å bestemme om det vil være lettest å bare vente ett år, der jeg tar opp fag. For så å søke meg rett inn på et integrert master studie hos NTNU, eller bare ta veien via høgskolen.

[Ignorancus]

Ingen erfaring, men hvis du skal gå høyskoleveien, kan du jo kanskje også ta opp fag i tillegg, så kan du prøve deg på begge?

[Horrorbyte]

Det varierer mye fra år til år, og mellom de ulike studiene. De 2-årige tekniske masterprogrammene i teknologi som har 5-årig studie innen «akkurat det samme», har gjerne høyere poenggrense enn f.eks. internasjonale studier og de litt mer spesielle masterprogrammene. For øvrig kan du jo undersøke mulighetene for å ta ett til tre år på en høgskole, og så søke deg inn på 5-årig master og få godkjent en del av emnene du har tatt – eller å søke deg inn på et annet studie ved NTNU (trenger ikke være 5-årig teknisk master) og ta de samme emnene som på det studieprogrammet du senere skal søke deg inn på.

[Twinflower]

Hvilket studie tenker du å ta?

 

Jeg gikk elektroingeniør på høgskole og startet på 2-årig på NTNU etterpå. 

Det kan virkelig anbefales.

[Peanøttsmørsyltetøy]

Hvilket studie tenker du å ta?

 

Jeg gikk elektroingeniør på høgskole og startet på 2-årig på NTNU etterpå. 

Det kan virkelig anbefales.

Tenker å gå maskiningeniør! Fikk snakket med rådgivere som mente det gikk å søke seg inn på det 5-årige studiet via samordna opptak etter 3 år ved høgskole, og at man da ville starte på fjerde året. Så da har jeg en grei reserveplan hvis jeg ikke skulle komme meg inn på den 2-årige linja man vanligvis tar!

[Twinflower]

Om du søker deg inn på femårig etter å ha fullført høgskole så vil du konkurrere med alle fra VGS.

Min erfaring er at det er lettere å få gode karakterer på høgskolen og heller søke seg inn på toårig. Dessuten vektes karakterer i matematikk og statistikk dobbelt, slik at du kan sope opp en god del ekstrapoeng ved å score høyt i slike fag.

 

Husk også at du må ha minimum 30 studiepoeng med matematikk og statistikk for å kunne søke. Typisk fra høgskole er to mattefag med 10 poeng hver, et statistikkfag på 5 poeng og til slutt et valgfag med fordypning i matematikk på 5 poeng. Det siste er det som regel bare de som vil til NTNU som tar. 

 

 

Nederst er linker for opptakskrav til de ulike toårige masterprogrammene de siste årene.

Merk at poengrensene er ulike fra typiske karakterpoeng man samler sammen på vgs.

 

Følgende metode for konvertering og rangering benyttes:

1. Bokstavkarakterene erstattes med tallekvivalenter etter følgende skala:
A=5, B=4, C=3, D=2, E=1

2. Karakterene multipliseres med antall studiepoeng:
Karakter x studiepoeng = karakterpoeng.
Matematikk- og statistikkemner skal vektes dobbelt.
Eksempel: Du får B i et "vanlig" fag med 5 studiepoeng: 4*5 = 20 karakterpoeng. Også får du C i matematikk som hadde 10 studiepoeng: 3*10*2 = 60 karakterpoeng. (Det gir altså stor uttelling å få gode matte- og statistikkarakterer)

 

3. Karakterpoengene summeres og deles med det totale antall studiepoeng som inngår i utregningen (typisk 180 for en treårig bachelor). Emner som er vurdert med bestått og ikke med karakter, skal ikke inngå som del av utregningen. Det beregnes en snittkarakter (konkurransepoeng) med én desimal.

 

Opptaksstatistikk 2015

Opptaksstatistikk 2014
Opptaksstatistikk 2013
Opptaksstatistikk 2012
Opptaksstatistikk 2011
Opptaksstatistikk 2010
Opptaksstatistikk 2009

[bird and cloud]

Jeg tok bachelor på høyskole, og tok deretter master ved NTNU (kybernetikk). Ble uteksaminert fra NTNU for noen år siden. Jeg vet ikke om jeg vil anbefale det. Mange 2-årig masterstudenter sliter ved overgangen til NTNU, og en del bruker derfor tre år på masteren. Dette gjelder i alle fall for kyb som er veldig teoretisk. NTNU hadde et langt høyere nivå enn høyskolen, og man hadde ikke de beste forutsetningene for å begynne der. Det er mye teori de har på NTNU første årene, som de ikke har på høyskolen. Det blir sagt at personer som går høyskolen har mer praktisk erfaring, men dette gjaldt ikke for meg. Ved NTNU hadde de langt mer omfattende øvingsopplegg enn ved høyskolen. 

 

Hvis du har tenkt å ta master uansett, så ville jeg begynt rett på NTNU. Siving-programmene har egne linjeforeninger, og miljøet er utrolig bra. Trondheim er en veldig bra studentby. I tillegg er det et helt annet nivå på undervisningen, og medstudentene er mest sannsynlig flinke folk. Det er mye rart som søker seg inn på høyskolene. Jeg gikk selv i en klasse hvor halvparten hoppet av, og hvor det kun var 3-4 virkelig seriøse studenter. Mange som går på høyskolene er også ofte litt eldre. Jeg kommer ikke på

en eneste ting som var bra med høyskolen sammenlignet med NTNU. 

 

Når det gjelder det å få godkjent emner på NTNU, så tror jeg heller ikke det er så enkelt. Det er ikke sånn at du kan gå 3 år på høyskole, og deretter forvente å begynne i 4. klasse. Før jeg søkte meg over på master, så var jeg usikker på om jeg kom inn. Jeg forhørte meg derfor om dette alternativet å søke meg inn via samordna, for så å få godkjent fag. Hvis jeg skulle gjøre det på denne måten, så måtte jeg gått minst et år for å ta fag fra både 2. og 3. klasse. Det hadde blitt et forferdelig rot. Det er ikke sikkert at det gjelder alle linjer, men ikke regn med at dette går knirkefritt. 

 

Det er heller ikke gitt at det er enkelt å komme inn på 2-årig master. Da jeg søkte så hadde snittet økt enormt mye fra året før. I tillegg tror jeg de hadde et alderspoeng-system, så alle "oldisene" fra høyskolen kom foran meg i køen. Jeg vil tro at presset på 2-årig master vil øke pga arbeidsmarkedet for ingeniører og det at "alle" ønsker seg en master.

[ventle]

Jeg er halvveis i min toårige master i elektronikk, som jeg begynte på etter å ha jobbet i fem år etter at jeg tok bachelorgraden. Har man fast fulltidsjobb stiller man først i køen ved opptak (gitt at man har tatt de rette fagene og karaktersnitt på C eller bedre) ettersom man er avhengig av tidlig svar pga oppsigelsesfrist i jobben.

 

Denne veien er kanskje ikke noe som passer alle, når jeg er ferdig vil det jo ha gått ti år siden jeg begynte på høyskolen. Men for meg har det fungert bra, motivasjonen for å jobbe hardt og gjøre det bra er stor etter å ha hatt noen år pause fra skolen (karaktersnittet har gått opp en hel karakter på NTNU sammenlignet med det jeg hadde på høyskolen), jeg trenger ikke jobbe ved siden av studiene fordi jeg har spart opp penger fra da jeg jobbet, og med fem års relevant arbeidserfaring har det ikke vært noe problem å få relevant sommerjobb og etter hvert fast jobb.