[Løst] Tvangssalg av bil

[Kameleona]

 

Tusen takk - dette hjelper langt på vei. 

Men – etter det jeg har forstått var det jo banken som solgte bilen. Og da var kanskje takstmannen bankens medhjelper..?

Så var det jo heller ikke noen budrunde - bilen ble bare taksert av og kjøpt av takstmannen...

 

Hovedregelen ved tvangssalg er at namsmannen selv skal stå for salget, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven § 8-12. Namsmannen kan imidlertid overlate til noen andre å selge gjenstanden på namsmannens vegne. Denne personen/dette firmaet kalles "medhjelper". Den personen som ber om tvangssalg (jeg antar at det er banken) kalles saksøker eller kreditor, og personen som eier bilen kalles saksøkte eller skyldner. Disse tre rollene (saksøker, saksøkte, og medhjelper) kan ikke blandes - kreditor kan f.eks. ikke være medhjelper.

 

Det er ikke et absolutt krav om budrunde eller auksjon - kravet i § 8-12 er at gjenstanden skal selges "på den måten som antas å gi størst utbytte". For biler vil det ofte si i alle fall offentlig annonsering over noe tid, vil jeg si. 

 

Som Herr Brun var ikke på vil man sjelden få markedsverdi ved et tvangssalg. Årsaken er at tvangsfullbyrdelsesloven §§ 8-20 og 8-21 gjør store begrensninger i hva kjøperen kan gjøre gjeldende av mangler, hvilke beføyelser han har, og hvordan beføyelsene kan gjøres gjeldende; for eksempel forbys kjøperen å heve kjøpet etter at kjøpesummen er betalt, prisavslag må gjøres gjeldende via søksmål, og motparten hvis man vil kreve erstatning er staten/medhjelperen, ikke den tidligere eieren av bilen. En takst for tvangssalg vil derfor nødvendigvis bli en del lavere enn en takst for salg på vanlige markedsvilkår. 

 

 

Klagefristen etter § 5-16 tredje ledd er én måned etter sakens avslutning, men bare hvis avgjørelsen går ut på å nekte å ta begjæringen til følge, å heve saken, eller avgjørelse om sakskostnader. Klager over alle andre avgjørelser må fremsettes før saken avsluttes, jfr. § 5-16 første ledd. I sak om tvangssalg av løsøre avsluttes saken når kjøpesummen utbetales til de berettigede, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven § 8-19 og Eidsivating lagmannsretts kjennelse 30. januar 1996 (LE-1996-34). 

 

 

Takk igjen, krikkert.

 

Jeg har sjekka fakta nærmere, og det viser seg at det er en bilforretning som har taksert og kjøpt bilen. Men dette forandrer kanskje ikke saken... For hvis bilforretningen selv har anslått verdien, og så kjøpt den – da sannsynligvis i håp om å tjene grovt, så vil vel dette fortsatt være lovstridig?

Men hvis bilforretningen har hatt en utenforstående takstmann, og så kjøpt bilen, så har det vel ikke skjedd noe feil..?

 

Er man, i tvangssaker, pålagt å få formell takst på gjenstanden som skal selges? Eller holder det med antatt markedsverdi?

 

Jeg er innforstått med at en tvangstakst vil være lavere enn ved annet salg, men jeg synes da taksten/verdien i dette tilfellet er satt urimelig lavt... 

 

Slik jeg forstår deg, krikkert, så vil de to scenarioene bli slik:

Hvis bilforretningen fikk takst fra en utenforstående, så er saken formelt grei.

Men hvis bilforretningen selv takserte/anslo verdien (og så kjøpte bilen), så er det noen som ikke har rent mel i posen.

 

Bilen ble jo hentet av namsmannen. Er det da banken som juridisk eier bilen? For i så fall kan vel de gjøre med den som de vil..?

Hvor går i så fall grensa for § 8-12 (selge på den måten som antas å gi størst utbytte)? Banken burde jo også være interessert i å få mest mulig penger igjen, for resterende lån vil jo fortsatt hefte ved saksøkte...

[Kameleona]

Du har en sterk sak dersom takstmannen spekulerer i dette og har taksert og kjøprt flere biler som han legger ut for salg igjen over takst.

 

Ja, hvis bilforretningen selv har taksert/verdisatt bilen for å videreselge den, så har du vel et godt poeng her.

Kanskje det, uansett hvordan man vrir og vrenger på saken, er bilforretningen som i gitt tilfelle er problemet her...

[krikkert]

Jeg har sjekka fakta nærmere, og det viser seg at det er en bilforretning som har taksert og kjøpt bilen. Men dette forandrer kanskje ikke saken... For hvis bilforretningen selv har anslått verdien, og så kjøpt den – da sannsynligvis i håp om å tjene grovt, så vil vel dette fortsatt være lovstridig?

Men hvis bilforretningen har hatt en utenforstående takstmann, og så kjøpt bilen, så har det vel ikke skjedd noe feil..?

 

Er man, i tvangssaker, pålagt å få formell takst på gjenstanden som skal selges? Eller holder det med antatt markedsverdi?

 

Jeg er innforstått med at en tvangstakst vil være lavere enn ved annet salg, men jeg synes da taksten/verdien i dette tilfellet er satt urimelig lavt... 

 

Slik jeg forstår deg, krikkert, så vil de to scenarioene bli slik:

Hvis bilforretningen fikk takst fra en utenforstående, så er saken formelt grei.

Men hvis bilforretningen selv takserte/anslo verdien (og så kjøpte bilen), så er det noen som ikke har rent mel i posen.

 

Bilen ble jo hentet av namsmannen. Er det da banken som juridisk eier bilen? For i så fall kan vel de gjøre med den som de vil..?

Hvor går i så fall grensa for § 8-12 (selge på den måten som antas å gi størst utbytte)? Banken burde jo også være interessert i å få mest mulig penger igjen, for resterende lån vil jo fortsatt hefte ved saksøkte...

 

 

Hvis bilforretningen både har taksert og kjøpt bilen er vi utenfor medhjelpersalg etter § 2-11. Da fremstår det som om namsmannen selv har gjort et underhåndssalg. I et slikt tilfelle må du kunne påvise at taksten er satt for lavt, selv med de forbehold tvangsfullbyrdelsesloven §§ 8-20 og 8-21 legger opp til.

 

Takst/verdianslag/prisantydning er ikke et krav ved salg etter kapittel 8, men vil ofte være den eneste indikatoren namsmannen har på i hvilket sjikt markedsverdien på bilen ligger og derfor være påkrevd for å tilfredsstille plikten etter § 8-12 for å gjennomføre salget på den måten som gir størst gevinst. Overgangen mellom en (full) takst og en prisantydning kan være ganske flytende.

 

Hvis bilforretningen fikk en uavhengig takstmann til å taksere bilen vil saken antagelig være grei - da er det ingen vesentlig økonomisk binding mellom den som forteller namsmannen hva bilen er verdt og den som forteller namsmannen hva han er villig til å kjøpe bilen for.

 

Juridisk sett eier du bilen helt til den er (tvangs)solgt, men du får ikke utøve alle eierrettighetene til bilen. Hvis banken vil overta eierskapet av bilen må de kjøpe den. Banken har en del rettigheter i forbindelse med tvangsprosessen (blant annet har de samme rett som du har til å klage), men de kan ikke gjøre som de vil. Det er namsmyndighetene som styrer prosessen.

 

Det gir ikke veldig mye mening å snakke om "grenser" for § 8-12, i alle fall ikke hvis du snakker om grenser i kroner og øre. Bestemmelsen legger ikke opp til at man skal vurdere at en salgssum for kr X tilfredsstiller § 8-12, men kr Y gjør det ikke. Det gir mer mening å si at § 8-12 begrenser hvilke fremgangsmåter man kan bruke for å selge bilen. For eksempel vil auksjonssalg av billige gjenstander ofte være i strid med § 8-12 fordi auksjonssalg er dyrt (og gevinsten blir liten når salgsomkostningene skal dekkes). Underhåndssalg (direkte salg uten budrunde/annonsering) uten uavhengig verdivurdering/takst vil kunne være i strid med § 8-12 fordi gevinsten blir mindre enn den kunne ha vært.

 

Problemstillingen du nevner er et eksempel på saksøkers og saksøktes delvis motstridende interesser. Saksøkte er interessert i høyest mulig pris, fordi hvis ikke vil lånet fortsatt hefte ved ham - han har ingen bil og skylder fortsatt penger. Saksøker, derimot, har fortsatt et krav mot saksøkte uavhengig av hvor mye bilen går for, og har derfor ikke en like sterk interesse i at bilen går for høyest mulig pris. Saksøker vil derfor ofte være mer interessert i et raskt salg (med hurtig oppgjør), resten av pengene (med renter) skylder jo saksøkte ham likevel.

[Kameleona]

 

Jeg har sjekka fakta nærmere, og det viser seg at det er en bilforretning som har taksert og kjøpt bilen. Men dette forandrer kanskje ikke saken... For hvis bilforretningen selv har anslått verdien, og så kjøpt den – da sannsynligvis i håp om å tjene grovt, så vil vel dette fortsatt være lovstridig?

Men hvis bilforretningen har hatt en utenforstående takstmann, og så kjøpt bilen, så har det vel ikke skjedd noe feil..?

 

Er man, i tvangssaker, pålagt å få formell takst på gjenstanden som skal selges? Eller holder det med antatt markedsverdi?

 

Jeg er innforstått med at en tvangstakst vil være lavere enn ved annet salg, men jeg synes da taksten/verdien i dette tilfellet er satt urimelig lavt... 

 

Slik jeg forstår deg, krikkert, så vil de to scenarioene bli slik:

Hvis bilforretningen fikk takst fra en utenforstående, så er saken formelt grei.

Men hvis bilforretningen selv takserte/anslo verdien (og så kjøpte bilen), så er det noen som ikke har rent mel i posen.

 

Bilen ble jo hentet av namsmannen. Er det da banken som juridisk eier bilen? For i så fall kan vel de gjøre med den som de vil..?

Hvor går i så fall grensa for § 8-12 (selge på den måten som antas å gi størst utbytte)? Banken burde jo også være interessert i å få mest mulig penger igjen, for resterende lån vil jo fortsatt hefte ved saksøkte...

 

 

Hvis bilforretningen både har taksert og kjøpt bilen er vi utenfor medhjelpersalg etter § 2-11. Da fremstår det som om namsmannen selv har gjort et underhåndssalg. I et slikt tilfelle må du kunne påvise at taksten er satt for lavt, selv med de forbehold tvangsfullbyrdelsesloven §§ 8-20 og 8-21 legger opp til.

 

Takst/verdianslag/prisantydning er ikke et krav ved salg etter kapittel 8, men vil ofte være den eneste indikatoren namsmannen har på i hvilket sjikt markedsverdien på bilen ligger og derfor være påkrevd for å tilfredsstille plikten etter § 8-12 for å gjennomføre salget på den måten som gir størst gevinst. Overgangen mellom en (full) takst og en prisantydning kan være ganske flytende.

 

Hvis bilforretningen fikk en uavhengig takstmann til å taksere bilen vil saken antagelig være grei - da er det ingen vesentlig økonomisk binding mellom den som forteller namsmannen hva bilen er verdt og den som forteller namsmannen hva han er villig til å kjøpe bilen for.

 

Juridisk sett eier du bilen helt til den er (tvangs)solgt, men du får ikke utøve alle eierrettighetene til bilen. Hvis banken vil overta eierskapet av bilen må de kjøpe den. Banken har en del rettigheter i forbindelse med tvangsprosessen (blant annet har de samme rett som du har til å klage), men de kan ikke gjøre som de vil. Det er namsmyndighetene som styrer prosessen.

 

Det gir ikke veldig mye mening å snakke om "grenser" for § 8-12, i alle fall ikke hvis du snakker om grenser i kroner og øre. Bestemmelsen legger ikke opp til at man skal vurdere at en salgssum for kr X tilfredsstiller § 8-12, men kr Y gjør det ikke. Det gir mer mening å si at § 8-12 begrenser hvilke fremgangsmåter man kan bruke for å selge bilen. For eksempel vil auksjonssalg av billige gjenstander ofte være i strid med § 8-12 fordi auksjonssalg er dyrt (og gevinsten blir liten når salgsomkostningene skal dekkes). Underhåndssalg (direkte salg uten budrunde/annonsering) uten uavhengig verdivurdering/takst vil kunne være i strid med § 8-12 fordi gevinsten blir mindre enn den kunne ha vært.

 

Problemstillingen du nevner er et eksempel på saksøkers og saksøktes delvis motstridende interesser. Saksøkte er interessert i høyest mulig pris, fordi hvis ikke vil lånet fortsatt hefte ved ham - han har ingen bil og skylder fortsatt penger. Saksøker, derimot, har fortsatt et krav mot saksøkte uavhengig av hvor mye bilen går for, og har derfor ikke en like sterk interesse i at bilen går for høyest mulig pris. Saksøker vil derfor ofte være mer interessert i et raskt salg (med hurtig oppgjør), resten av pengene (med renter) skylder jo saksøkte ham likevel.

 

 

Jeg tror konklusjonen må være, som du skriver, at det enten ikke er noen økonomisk binding som gjør at saksgangen kan trekkes i tvil, eller at vedkommende får en bevisbyrde som nok blir for vanskelig (i hvert fall all den tid dette er en noe mindre ressurssterk person i utgangspunktet)...

Det ble visst hentet enda et motorisert kjøretøy samtidig med omtalte bil, noe namsmannen vel gjorde for å sikre seg at dette ikke ble solgt av saksøkte...

God info herfra er i alle fall overbrakt. Takk for fantastisk hjelp.